Barnas beste – en kontinuerlig utfordring

Fylkesmann Bård M. Pedersen.
Fylkesmann Bård M. Pedersen. Foto: Marius Fiskum.

Av Bård M. Pedersen, fylkesmann i Troms

Det er gjort mye godt arbeid for barn og unge i Troms de seinere åra. Men vi er ikke i mål. 

I for mange saker er det avdekket svikt i barnevernet, mobbesaker i skolen, eller mangelfull oppfølging av barn i institusjoner. En ny utfordring er et stort antall enslig mindreårige asylsøkere, som alle har rettigheter og behov for støtte og hjelp. Det er utfordrende å bosette og integrere barna, men det er så viktig at vi lykkes med det!

20. november 1989 ble konvensjonen om barns rettigheter vedtatt av FNs generalforsamling. Barnekonvensjonen er nå den den internasjonale avtalen med størst oppslutning i hele verden.

I Troms ble Barnekonvensjonens 20-årsdag starten på et arbeid som skulle konsentrere seg om barn og unge, og i særdeleshet om barn og unges rettigheter.

Sjumilssteget ble navnet på Fylkesmannens arbeid for barnets beste. Vi valgte ut sju av de mest aktuelle artiklene, og samlet dem rundt sju steg. Deretter ble kommunene i Troms utfordret til å svare på i hvilken grad kommunale tjenester for barn og unge var i samsvar med Barnekonvensjonen.

De sju stegene handler om medbestemmelse, god omsorg, særskilt vern og støtte, vern mot overgrep, fullverdig liv, god helse og god utdanning.

Mye bra er gjort, men …

Har vi nå klart å ta bedre vare på barna? Sju år med økt innsats for barn og unge, med spørreundersøkelser, rapporter, møter og konferanser skulle gjøre hverdagen bedre for dem. Dette var vår ambisjon, og vårt mål.

Kommunene i Troms reagerte konstruktivt på utfordringen, og har prioritert tiltak for å oppnå sterkere fokus på barn og unges rettigheter. Et eksempel er at alle kommuner nå har et ungdomsråd. Det har økt barn- og unges medvirkning og medbestemmelse. Noen kommuner gjennomfører også ungdommens kommunestyremøter. Og alle har utpekt en koordinator som samordner barn- og unges interesser.

Mitt inntrykk er at mange kommuner er blitt mer bevisst. Utfordringene er møtt med både kreativitet og velvillighet, og målsettingen er å bli bedre. Det gjenstår likevel utfordringer. En av disse er at vi har for mange små og sårbare barnevernstjenester i fylket. Ny barnevernlov skjerper kravene. Kommuneledelsen og politisk ledelse bør oftere følge opp og be om rapport fra barneverntjenesten. Særlig gjelder dette for de interkommunale barnevernstjenestene. For flere nyheter: Følg med på Fylkesmannens nettsider, og følg oss gjerne på Facebook.

Forpliktelsene som ligger i Barnekonvensjonen er ikke til å misforstå! Det må være åpenbart at det er viktig å ta vare på «arvesølvet»! Mitt inntrykk er at vi med større åpenhet og krav til tjenestene er blitt mer klar over hvilken verdi det har å legge til rette for gode barnehager, skoler og fritidstilbud.

– Vi må fortsatt ha en målsetting om å bli bedre.

Byggesteiner for et godt liv 

Sjumilssteget startet som et prosjekt. Nå er modellen spredt til et stort antall av fylkene, og er blitt et oppdrag for alle fylkesmenn. Vår modell er blitt et mønster for andre og det er vi stolte av.

Om få dager arrangeres årets Sjumilsstegkonferanse i Troms, med deltakere fra nord til sør. Årets hovedtema handler om flyktninger og asylsøkere, om hvordan vi kan legge til rette for et godt og trygt liv.

Programmet handler om livets byggesteiner for barn. Asylsøkere kan sikkert føle at de står på bar bakke, spesielt de enslige, mindreårige. I fjor fikk vi mange nye, også i Troms. Vi må lykkes med å gi våre nye innbyggere trygghet i hverdagen, i oppveksten, helsehjelp, skole og utdanning.

Vi må lykkes med arbeidet! 

De mindreårige asylsøkerne som kom til Troms i 2015/16 har gitt oss nye utfordringer, men faktisk også enda flere muligheter! Vi har ikke råd til å mislykkes i arbeidet med å integrere og bosette dem.

Befolkningsveksten i Troms er lav, og i løpet av noen år vil enkelte kommuner oppleve en tilbakegang.

Den veksten som er nå skyldes hovedsakelig innvandring fra utlandet. I distriktene blir det stadig færre unge. Folk flytter til tettstedene og byene, og nedlegging av skoler i distriktene er ofte på dagsorden i kommunestyret. Vi må lykkes med «livets byggesteiner». Bygger vi riktig, er hver stein en suksess.

Ungdom vet hva de vil trenger 

Statsministeren har talt om «hverdagsintegrering». I Troms kan vi bygge videre på Sjumilssteg-erfaringene, og satse enda mer på barn og unge.

Ungdommer som deltok i Barne- ungdoms- og familiedirektoratet og Redd Barna sin ungdomshøring i nov 2015 satte selv ord på det de vil ha mer av, og hva som må bli bedre. Noe av det de de trakk frem var:

  •  Trygge læringsmiljø.
  •  Mer samiskundervisning.
  •  Mer reell medvirkning.
  •  Raskere svar i asylsaker.
  •  Økt bevissthet om mobbing.
  •  Bedre opplæring i nettbruk.
  • Mye av dette var utgangspunktet for vårt Sjumilssteg.
  • Rapporter til FN

Norge rapporterer hvert 5. år til FN om sin oppfølging av barnekonvensjonen. Sist Norge møtte i FNs barnekomité(2010) ble Sjumilssteget i Troms nevnt spesielt. Norge har nylig sendt sine rapporter til FN, der også arbeidet med Sjumilssteget beskrives.

Fylkesmannen i Troms var til stede når FNs barnekomité hadde sesjon i Genève i september. I den anledning ble det utarbeidet en egen barnerapport fra Norge der elever fra skoler i Skibotn, Hatteng og Rossfjord har laget tegningene.

Vi er stolte av å ha satt barn og unges interesser mer på dagsordenen i Troms. Nå ser vi fram til konferansen den 9. og 10. november – til beste for barn og unge. Vi trenger fortsatt å ta vare på og pusse vårt arvesølv!