«Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon.» 

Sitatet ovenfor er henta fra Lov  om jord (jordlova), som gir klare kjøreregler for hvordan dyrkajord skal brukes. I loven slås det klart fast at jordbruksareal skal drives, og at eieren har plikt til å drive jorda. Det er det som kalles driveplikt. Den kan oppfylles ved at arealet leies bort til annen landbrukseiendom. Det slås også fast at driveplikta ikke er oppfylt dersom det ikke er oppretta en skriftlig leieavtale for minimum 10 år. Og det skal ikke være anledning til å si opp denne avtalen i avtaleperioden.

I Storfjord er etterspørselen etter fôrarealer stort. Mange bønder kjører milevis for å høste inn det fôret de trenger. Det er «selgers» marked. Jordeierne er lite villig til å inngå langsiktige avtaler slik loven krever, og foretrekker muntlige avtaler. Det framgår av et notat til siste kommunestyremøte. Og det kan de gjøre uten å frykte for å «bli tatt». Det er ingen i Storfjord kommune som passer på at jordeierne følger loven. Resultatet for bøndene blir derfor at framtida blir uforutsigbar.

I saka om reguleringsplan for Strandbu camping har bøndene sendt inn klage på et vedtak som innebærer at verdifull matjord blir campingplass.  I denne saka har jordeieres lovbrudd fått til følge at bøndenes klagerett er avvist. Begrunnelsen er at de ikke har skriftlig leieavtale.  Men som sauebonde Finn Hugo Karvonen har påpekt, er det jordeieren, og ikke bonden,  som er pålagt å kunne framvise skriftlig avtale for 10 år. Dersom jordeieren ikke har inngått slik kontrakt, er ikke driveplikten oppfylt. Av et notat Joakim Stensrud Nilsen i Storfjord kommune har laga i forbindelse med denne saken, framgår det at ingen av fire jordeiere som er spurt om leieforholdet, har skriftlig avtale.

Paradoksalt nok får ikke dette konsekvenser for jordeieren, men derimot jordleieren, bonden, som nektes å klage på at dyrkajorda han vil høste, blir tatt til campingformål.

Rådmannnen viser i si saksframstilling til kommunestyret til et rundskriv om leieavtalens innhold: Det er krav til skriftlighet. Det er ikke tilstrekkelig å godtgjøre at det er inngått en muntlig avtale om bortleie. … Denne informasjonen mener rådmannen  gir begrunnelse for at klagen skal avvises.

Det er ifølge jordloven fylkesmannen og kommunen som på vegne av staten skal se til at loven etterleves.

I Strandbusaken har verken fylkesmannen eller Storfjord kommune sørga for at dyrka jord «ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon.»