Vil bruke 25000 liter gift i elver og bekker

TENONBEHANDLING Fylkesmannen har nå søkt Miljødirektoratet om tillatelse til å bruke ei rotenonløsning (CFT- Legumin ) til å bekjempe lakseparasitten G. salaris  i vassdrag i Skibotnregionen.

Det er planlagt å behandle aktuelle elver og bekker i Skibotnregionen både i 2015 og 2016, og det vil bli brukt inntil 25000 liter rotenon (CFT-Legumin) i forbindelse med behandlinga i de to åra.

I 2015 er aksjonen planlagt gjennomført over en 10 dagers periode i månedsskiftet august/september.

– Av løsninger med akseptable miljøeffekter vil trolig behandling med rotenon i en meget begrenset periode vil være det beste og mest effektive mottiltaket mot spredning av parasitten Gyrodactylus salaris, heter det i søknaden.

pastedGraphic.png

Om rotenon/CFT-Legumin fra Miljødirektoratets nettsider / PIB (Produktinformasjonsbasen).

Fylkesmannen søker om å få behandle alle elvestrekninger og bekker hvor det kan gå opp laks, sjøørret og sjørøye innafor et område avgrensa av Kvalvikelva på vestsiden av fjorden og området ved utløpet av Sandnes/Krokelva østsiden av fjorden.

Disse elvene innafor behandlingsområdet vil bli behandla (tall i parentes er ca. lengde på behandlingsstrekninga):Skibotnelva (24 km), Storelva (Elsneselva) (1,2 km), Kitdalselva (16 km), Signaldalelva m/sidegreiner (32km), Paraselva, sidegrein Signaldalselva (3,3 km), Balsfjordelva, sidegrein Signaldalselva (10 km), Langdalselva/Elvevollelva (1,1 km), Steindalselva (0,9 km), Lyngsdalselva (5,4 km), Kvalvikelva (2,6 km)

I tillegg vil det være nødvendig med ei kjemisk behandling av mindre elver og bekker i smitteregionen hvor det kan stå potensiell vertsfisk.

Ifølge søknaden vil de etter at behandlingen er gjennomført, bli iverksatt aktive reetableringstiltak for raskest mulig å bygge opp bestandene av laks, sjøørret og sjørøye i de berørte i vassdragene. Det utarbeides en egen plan for bevarings- og reetableringstiltak.

Vi har forsøkt å få rede på hva rotenonbehandlinga vil koste, og har bedt Knut Nergård hos Fylkesmannen i Troms svare. Han henviser til prosjektleder Pål Adolfsen i Veterinærinsthituttet.

Adolfsen svarer i en epost: – Informasjon om økonomi og budsjetter i prosjektet synes jeg det er riktigst  at vår oppdragsgiver Miljødirektoratet gir info om.

Vi har derfor sendt forespørselen videre til Miljødirektoratet, ved Helge Axel Dyrendal og Jarle Steinkjer, men ingen av dem har svart på henvendelsen til nå.

Gyrodactylus salaris ble første gang påvist i Skibotnelva i 1979. Man trur at parasitten ble introdusert til vassdraget i forbindelse med en smolttransport fra Sverige i 1976. Til tross for to behandlinger med rotenon, i 1988 og 1995, har det ikke lyktes å utrydde parasitten fra vassdraget.

I 2000 ble parasitten også påvist i Signaldalelva. Det er ikke endelig fastslått hvordan parasitten har spredd seg til hit, men undersøkelser av vandringene til sjøørret og sjørøye i Lyngenfjorden har sannsynliggjort at parasitten har overlevd på anadrom fisk som har vandra mellom Skibotnelva og Signaldalelva.