Om Signaldalelvas Grunneierlag SA og rotenonbehandlingen av Signaldalsvassdraget

Uttalelse fra styret i Signaldalelvas Grunneierlag SA v/Harald Olsborg, Geir Figenschau, Kåre Dreyer, Widar Figenschau og Øystein Aspenes  

Viser til iStorfjords dekning av fylkesmannens åpne gyromøte på Otertun tirsdag 25. august, der skribenten Tore Figenschau mener å vite at ledelsen i Signaldalelvas Grunneierlag SA (SG SA) har et annet mål med sykdomsbehandlingen av Signaldalsvassdraget enn det besluttende og utførende myndigheter har.

Figenschaus oppsummeringer fra møtet kan gi inntrykk av at det er grunneierlagets målsettinger som har ledet til årets aksjon, noe som ikke er tilfelle. SG SA har hverken hatt som mål at Signaldalsvassdraget skulle behandles eller fastsatt at «målet er å tjene store penger når laksen engang er tilbake». 

Fra det ble påvist Gyrodactylus salaris i vassdraget for 15 år siden og frem til årets behandling, har lagets drøftinger i medlems- og styremøter vært preget av skepsis til rotenonbehandling. Etter vår oppfatning har majoriteten av lagets medlemmer gitt uttrykk for at vi, som rettighetshavere og lokalbefolkning, isolert sett kunne være bedre tjent med å leve med gyroen enn å behandle vassdraget med rotenon og alt det medfører. Dette er noe Figenschau som selv er medlem i laget må kjenne til.

Når det er sagt, så mener styret at det er i pakt med lagets formål å fremme grunneiernes interesser i et konstruktivt samarbeid med myndighetene.

Nå er rotenonbehandlingen et faktum. Det er også et faktum at det er fanget stedegen fisk i et omfang som vil sikre fremtidig fiske i vassdraget. I følge Veterinærinstituttets representanter har genbankene aldri vært så fulle som nå. Dette er gjort mulig bl.a. takket være de av grunneierne som tross blandede følelser for behandlingsmetoden, har bidratt med en betydelig innsats i stamfiske og drift av fiskestall de siste tre årene.

Om behandlingen lykkes har vi grunn for å tro på en mulig fremtidig levedyktig laksestamme i Signaldalelva. Ei elv som i tidligere tider tiltrakk seg engelske lakselorder, og der man frem til 70- tallet kunne dra laks på over 20 kg.