Sikres for friluftsliv

Fra friluftsskolen på Sandørneset sommeren 2016.
Fra friluftsskolen på Sandørneset sommeren 2016.

Sandørneset skal nå bli Storfjord kommunes første statlig sikra friluftsområde.

–Målet med et statlig sikra friluftsområde er at det skal sikres til friluftsliv for allmennheten, og det er viktig at bevare området samtidig som man tilrettelegger for at friluftsområdet skal være tilgjengelig for alle. Området vil bli tilrettelagt med hjelp av statlige midler, mens drift og tilsyn er kommunens ansvar. Det er vanlig at kommunen overfører deler av drifts- og tilsynet til et lag eller forening, som utfører oppgavene på dugnadsbasis mot en årlig godtgjørelse. Det skriver Maja Sjöskog Kvalvik,  fungerende daglig leder i Ishavskysten friluftsråd, i et brev til bygdeutvalget og lysløypelaget på Vestersida.

Ishavskysten friluftsråd skal på vegne av Storfjord kommune skrive en forvaltningsplan for Sandørneset, og ønsker sammen med  kommunen, bygdeutvalget og lysløypelaget å befare området  for å kunne utarbeide tiltaksplanen – en av de viktigste delene av forvaltningsplanen.

Ifølge Maja Sjöskog Kvalvik skal det  i tiltaksplanen listes opp ønskelige tiltak/tilrettelegging i området, hva dette vil koste, hvilket år tiltaket skal utføres og hvem som er ansvarlig. Det skal også legges ved en driftsplan, som redegjør for hvem som har ansvar for de ulike tiltakene, hvor ofte de skal utføres, samt gir en estimert årlig kostnad.

Befaringa er lagt til  mandag 17. oktober klokka  0930.

 

Én kommentar til “Sikres for friluftsliv”

  1. Greier ikke helt å slippe denne. Skrev den som et lederinnlegg på nettsidene til Indre Storfjord Bygdeutviklingslag for en del år siden. Er minst like aktuell idag. Skibotn har så vidt begynt. La oss andre komme etter. Den åpner nemlig for uante muligheter i strandsonen, spesielt for grunneiere som har utbygningsvisjoner.

    Vannkanten

    Her sitter man og fabulerer om det ene og det andre som kunne bli til i Storfjord, i fred og ro for seg selv og aner ingen fare, surfer litt på
    nettet, innom Nettopp:Storfjord og skvetter plutselig til. Her er det jo
    plutselig en annen som har «stjålet» den gode ideen og lansert
    den! Yr av skarp glede over at det er andre som tenker i samme bane, tar man kontakt med redaktøren for å få tak i mennesket. To bløte hoder må da tenke bedre enn ett, og når det finnes to, er der fort flere ute… Men så finner man at det er kanskje best å skrive eventyret ferdig først..

    Tenk hvordan et hadde vært om vi hadde fått med oss grunneierne og gått mann av huse for å bygge en strandpromemenade, en gangsti, som strakk seg rundt hele fjorden fra Kabelbukta ved Rasteby til Røykenesbukta eller Larsvollen (til tunnelen) – kort sagt fra Lyngen-Storfjord grense til Storfjord-Lyngen grense.

    Bare det ville føre oss rett inn i Guinness rekordbok!!!! Hvor ellers i
    verden finner en noe slikt – en fem mil lang strandpromenade?

    Så kunne vi dra på spasertur eller sykkeltur, jeg til «din» strand du til «min» strand. Vannkanten kunne bli et møtested ikke bare for sportsfiskere, men for alle som synes sjøen er et trivelig sted, både innbyggere og og tilreisende kunne treffes her, fiske, spasere, prate og kose seg.

    I bukter eller på nes kunne det lages små oaser hvor vi kunne dra på
    piknik og spise medbragt mat og drikke, eller grille fiske vi nettopp
    hadde fanget og kose oss. Kanskje med tak over slik at de kunne brukes selv i litt ruskete vær. Her og der kanskje en gapahuk til å overnatte i…

    På egnede steder kunne det lages småbåthavner, kanskje mudres små laguner for marinaer, opplags- og ankringssplass for dem som har en jolle eller annenfritidsbåt. Hvis vi laget vannkantveien et par meter bred så den kunne brøytes med traktor, ville stranda kunne være et utfartssted hele året. Det kunne også være en trafikksikker sykkelsti rundt fjorden. Det ville være enestående ikke bare her i landet, men på hele globusen.

    Det kreves bare en to meter bred stripe rett over høyeste flomål, akkurat så mye at springfloen surkler under skosålene våre. Materialene ligger der, det er jo bare å stable stein til en kant mot sjøen, og skrape jord og grus inn til, her og der må det selvsagt friseres litt skog og kratt, men det er ikke mye. Noen strekninger krever litt andre byggverk; trebroer eller kanskje flytebrygger utenfor bergskrenten…Falsnes, feks. men det er jo bare småbiter av hele strekningen. Det kreves ikke så mye, egentlig bare litt lagånd og samhainnling – dugnad er et felles ord for det. Det behøver ikke å koste så mye, mest svette, og den er fornybar.

Det er stengt for kommentarer.