Brøyteføljetongen III

Av Wiggo Hansen

Wiggo Hansen.

I et tidligere innlegg av maskinentreprenør Hans N. Ryeng, kommer det fram ganske oppsiktsvekkende uttalelser vedrørende anbud vintervedlikehold. Det påstås at bare i vinter har kommunen brukt ca. en million mer enn nødvendig. Dette ved å anta høyeste anbud, til tross for at det eneste kriteriet for konkurransen var pris. Bortsett fra det siste som omhandler mars-april.

Og hvor er våre politikere? De må jo synes at dette er helt ok siden det er så stille. Har de nå så mye penger å rutte med at en million ikke betyr noe fra eller til? Hvorfor kuttes det i så fall ned på tilbud både til unge og gamle?

Kun ordføreren har latt høre fra seg. Og han mener at dette har han ikke noe med. Dette er administrasjonens ansvar, og han har full tillit til at de gjør jobben, og følger bÃ¥de anbudsregler og etiske retningslinjer. 

Men når det nå påstås at dette ikke er tilfelle, har ikke da ordføreren, som folkets øverste ombudsmann, plikt til å undersøke saken, og sørge for at relevante opplysninger legges fram, slik at øvrige tilbydere og kommunens innbyggere får fakta i saken.

I stedet forsvarer han at tallene må holdes hemmelig av hensyn til forretningshemmeligheter. Hvor i anbudsreglene finner han dekning for det? Dersom anbudet inneholder forretningshemmeligheter så er det kun disse opplysningene som skal sladdes, ikke dokumentet i sin helhet.

Anskaffelsesforskriften § 7-3 fastsetter at ” for allmennhetens innsyn i dokumentene knyttet til en offentlig anskaffelse gjelder offentleglova. Med allmennheten menes både leverandører samt politikere, pressen, privatperson og eventuelt andre. Hensynet bak reglene om innsyn er i likhet med prinsippet om etterprøvbarhet å øke gjennomsiktigheten i forvaltningens saksbehandling og sikre effektiv ressursbruk. Allmennheten kan gjennom innsynsretten etterprøve at det ikke blir tatt utenforliggende hensyn når det offentliges midler disponeres. Innsynsretten kan dermed bidra til å hindre og avdekke alvorlige forhold som korrupsjon og lignende. Innsynsretten styrker også leverandørenes mulighet til å etterprøve om anskaffelsesprosessen har skjedd i tråd med anskaffelsesregelverket.”

Men i stedet for å gjøre det etter boka, så foretrekker altså kommunen å bruke ennå mer penger på advokat for om mulig å finne en mulighet til å unngå offentliggjøring.

Dette er dårlig offentlig forvaltning.. Det gir selv den mest godtroende en grunn til å anta at her er det noe som ikke tåler dagslys. Vel, det er nå opp til politisk ledelse å rydde bordet og vise oss oppsittere at de fortsatt fortjener vår tillit.