Brøyteføljetongen III

Av Wiggo Hansen

Wiggo Hansen.

I et tidligere innlegg av maskinentreprenør Hans N. Ryeng, kommer det fram ganske oppsiktsvekkende uttalelser vedrørende anbud vintervedlikehold. Det påstås at bare i vinter har kommunen brukt ca. en million mer enn nødvendig. Dette ved å anta høyeste anbud, til tross for at det eneste kriteriet for konkurransen var pris. Bortsett fra det siste som omhandler mars-april.

Og hvor er våre politikere? De må jo synes at dette er helt ok siden det er så stille. Har de nå så mye penger å rutte med at en million ikke betyr noe fra eller til? Hvorfor kuttes det i så fall ned på tilbud både til unge og gamle?

Kun ordføreren har latt høre fra seg. Og han mener at dette har han ikke noe med. Dette er administrasjonens ansvar, og han har full tillit til at de gjør jobben, og følger både anbudsregler og etiske retningslinjer. 

Men når det nå påstås at dette ikke er tilfelle, har ikke da ordføreren, som folkets øverste ombudsmann, plikt til å undersøke saken, og sørge for at relevante opplysninger legges fram, slik at øvrige tilbydere og kommunens innbyggere får fakta i saken.

I stedet forsvarer han at tallene må holdes hemmelig av hensyn til forretningshemmeligheter. Hvor i anbudsreglene finner han dekning for det? Dersom anbudet inneholder forretningshemmeligheter så er det kun disse opplysningene som skal sladdes, ikke dokumentet i sin helhet.

Anskaffelsesforskriften § 7-3 fastsetter at ” for allmennhetens innsyn i dokumentene knyttet til en offentlig anskaffelse gjelder offentleglova. Med allmennheten menes både leverandører samt politikere, pressen, privatperson og eventuelt andre. Hensynet bak reglene om innsyn er i likhet med prinsippet om etterprøvbarhet å øke gjennomsiktigheten i forvaltningens saksbehandling og sikre effektiv ressursbruk. Allmennheten kan gjennom innsynsretten etterprøve at det ikke blir tatt utenforliggende hensyn når det offentliges midler disponeres. Innsynsretten kan dermed bidra til å hindre og avdekke alvorlige forhold som korrupsjon og lignende. Innsynsretten styrker også leverandørenes mulighet til å etterprøve om anskaffelsesprosessen har skjedd i tråd med anskaffelsesregelverket.”

Men i stedet for å gjøre det etter boka, så foretrekker altså kommunen å bruke ennå mer penger på advokat for om mulig å finne en mulighet til å unngå offentliggjøring.

Dette er dårlig offentlig forvaltning.. Det gir selv den mest godtroende en grunn til å anta at her er det noe som ikke tåler dagslys. Vel, det er nå opp til politisk ledelse å rydde bordet og vise oss oppsittere at de fortsatt fortjener vår tillit.

Storfjord kommune som innkjøper

Hans Normann Ryeng, daglig leder, Ryeng Anlegg AS

Av Hans Normann Ryeng, daglig leder, Ryeng Anlegg AS

Som vi har belyst i tidligere leserinnlegg i lokalavisa iStorfjord, så har det over tid vært registrert flere anskaffelser gjennomført av Storfjord kommune som er i strid med anskaffelsesregelverket og som innehar så vesentlige brudd på de grunnleggende prinsippene at vi har vært nødt til å reagere.

Fortsett å lese Storfjord kommune som innkjøper

Hjemmetjenesten stadig på flyttefot

Hanne Braathen 2015.

HEIMETJENESTEN i Storfjord har vært på flyttefot flere ganger.

Men nå har tjenesten kommet heim igjen. Det blei feira med kaffe og kaker fredag. Det var i mai 2015.

Den gangen fikk iStorfjord være med på kaffeslabberas og laga denne reportasjen:

Men så bestemte administrasjonen i helse og omsorgstjenesten at heimetjenesten igjen skulle flytte, nå fra helsehuset på Oteren til omsorgssenteretet på Åsen.

Ifølge kommunestyrerepresentant Hanne Braathen skjedde flyttinga mot de ansattes vilje, fordi lokalene på Oteren var tilpassa deres bruk. Det var bygd carport til tjenesten, slik at det skulle være bedre arbeidsforhold spesielt på vinterstid.

I kommunestyremøtet onsdag fremma Hanne Braathen en interpellasjon til ordføreren om saka.

I interpellasjonen skriver ho at verken de ansatte i heimetjenesten eller politikerne blei involvert i saka.
– Åsen sykehjem var ikke lagt tilrette for å huse heimetjenesten, så der måtte det bygges om for å få plass, og bilene til heimetjenesten måtte stå ute uten carport, skriver Hanne Braathen, og viser til fleire ulemper for tjenesten i de nye lokalene.

Til iStorfjord sier Hanne Braathen at en følge av flyttinga er at det har blitt færre pasientrom, noe som er uheldig ettersom det blir stadig fleire eldre og følgelig større behov for omsorgsplasser.

I interpellasjonen spør ho om heimetjenesten igjen kan flytte tilbake til sine tidligere lokaler på Oteren.


I et tre sider langt skriftlig svar til Hanne Braathen skriver ordfører Geir Varvik blant anna:
Det er ikke tenkt eller planlagt at hjemmetjenesten skal flytte tilbake til tidligere lokaler på Oteren, og dette vil ikke bli effektuert.

I svaret skriver han videre at man anser at tjenesten igjen har
fått gode arbeidsforhold, samt at ivaretakelse med stedlig ledelse er forsterka med lokasjonen som er i dag.

– Dette er et avgjørende punkt for å beholde heimetjenesten på Åsen, for å slik bedre kunne ivareta nærværsarbeidet, personalet, daglig drift samt utnytte fagressurser på tvers langt bedre. Jeg har inntrykk av at tjenesten er fornøyd med situasjonen slik den er pr dato, som ordfører har jeg ikke fått signaler om noe annet, skriver ordføreren mellom anna i svaret,