At Finland og Sverige har søkt om medlemskap i NATO, har ført til at jernbane fra Kolari i Finland til Skibotn igjen er aktuelt.

Storfjord-ordfører Geir Varvik har i et brev til Forsvarsdepartementet pekt på viktigheten av en slik jernbane. Han viser til at Tornedalsrådet gjennom sine kanaler, spesielt i Finland, fortsatt jobber for denne jernbanen, og at interessen for banen er økende i Finland.
– Det vil være den eineste måte en kan sikre landet forsyninger på om noe skulle skje mot nabolandet. Som eineste kommune i Norge med felles grense til begge landene, ser vi fram til at dette går i orden, skriver ordføreren i brevet.

Tornedalsrådet har lenge arbeidet for en jernbane fra Kolari i Finland til Skibotn, da med et sidespor til Tromsø, Ishavsbanen.

Geir Varvik opplyser at kommunen snart skal starte opp med planlegging av et nytt, stort industriområde i Skibotn, med utfylling i sjøen, slik det kan bygges ei kai.
– I den forbindelse tenker jeg at dere kanskje kan ha interesse av å se på eller høre om våre planer. Her kan vi sammen sørge for å etablere ei NATO-kai som kan ta imot det utstyr som en måtte trenge i en gitt situasjon, skriver han i brevet, og føyer til at området ligger slik til at det bare 200-300 meter unna kan etableres et lager i fjell.

Ifølge Varvik har kommunen påpekt viktigheta av denne jernbanestrekninga overfor Jernbaneforum, som har møte i Oslo i dag. Saka blir også tatt opp på KVU-verksted Nord-Norgebanen som Jernbanedirektoratet holder i Tromsø 21. juni.

Ishavsbanen

I Storfjord var det daværende ordfører Hanne Braathen som var frontfigur for Ishavsbanen, som var navnet den gikk under den gangen i 2010-2011. Hanne presenterte rapporten som var utarbeidd for daværende samferdselsminister Signe Navarsete da ho med følge var på besøk i Storfjord.

Den 312 kilometer lange banens primære funksjon var den gangen tenkt å være godstransport, og særlig jernmalm fra de enorme forekomstene som var funnet i Tornedalen, til isfri havn i Skibotn. I Skibotn ville det da bli behov for store arealer for håndtering av store containerskip.

Selskapet Norhtland Recourses gjorde imidlertid avtale med Narvik om utskiping, og planene om Ishavsbanen blei lagt bort.

Investeringskostnadene på finsk side var den gangen beregna til13 mrd. mens den på norsk side ville være 5,5 mrd. I tillegg kom elektrifisering med 1,3 mrd.