Kommunens postjournal har sia 1. januar 2021 vært ført sporadisk, viser det seg. Stikk i strid med offentlighetsloven og arkivloven.

Fortsett å lese “Hemmelige” dokumenter →

Kommentar av Tore Figenschau

Etter kommunevalget i 2019 sikra konstellasjonen Høyre og Arbeiderpartiet seg fleirtall i Storfjord kommune og dermed både ordføreren og varaordføreren ved å inngå samarbeidsavtale med Miljøpartiet de grønne.

Fortsett å lese Friluftsinteressene må vike →

(Dette er en kommentar)

Fortsett å lese Blymangel →

Peter Rudling er en svensk atomkraftekspert og meiner at om verden skal ha nok el-kraft som er uavhengig av vær og vind, må man satse på atomkraftverk. Hvordan kan man da si at sol- og vindkraft er grønn, spør han.

Han viser til en undersøkelse som svenske Vattenfall har gjort, og som viser at CO2-utslippet er fem ganger større for vind og 10 ganger større for sol enn ved atomkraft, når man ser det i et livsløpsperspektiv. Hvordan kan man da si at sol- og vindkraft er grønn, spør han. Rudling hevder at kjernekraft er mye sikrere i dag enn da Tjernobyl-ulykka fant sted. Slike ulykker kan ikke skje i dag, meiner han. Han avviser også at avfall er et problem ved kjernekraftverk, fordi dette kan brukes om igjen sammen med anna uran. En uranbit stor som en tommelnegl kan produsere like mye strøm som hundre tonn kull, sier han i et intervju med nettstedet Samtal med samhället. I et kjernekraftverk går en tredel av energien til strøm, og resten av energien er i form av varmt vann, som med fordel kan brukes som fjernvarme. Et kjernekraftverk har dessuten fleire ganger lengre levetid enn sol og vind.

– Vi sitter på et hurtigtog i full fart mot avgrunnen, og ingen gjør noe, sier han.
Han peker på at EU satser på sol og vind, samtidig som de avvikler den stabile kjernekrafta. Samtidig som vi satser på stadig større strømforbruk, satser man utelukkende på strømkilder som ikke fungerer når behovet er størst, nemlig når det er kaldt og vindstille og sola ikke skinner.

Han spår et kraftunderskudd i nær framtid om ikke noe gjøres, og frykter at det som kommer til å skje er at kraftkrevende industri må stenge ned og soner utkobles.
– Det kan bli katastrofe, og folk kan komme til å fryse ihjel, frykter han, og viser til hva som skjedde i Texas for et par år sia.

Han trur at politikerne aldri kommer til å erkjenne at de tar feil, og håper at velgerne etter hvert velger fornuftige folk inn i politiske verv.

De finske politikerne ser ut til å være enige med Rudling. Finland satte nylig i gang sitt nye kjernekraftverk Olkiluoto 3 og har nå to i drift. Et tredje planlegges ved Oulu.

Men i Norge vinner ikke Rudlings tanker gehør. I spørretimen i Stortinget 8. desember sa statsminister Jonas Gahr Støre at «vi må bygge ut havvind, vi må bygge ut mer vind på land, og vi må også se på vannkrafta. Vi trenger mer fornybar kraft, og det må vi ha politisk vilje til å gjennomføre».

Så hva skjer dersom Rudlings spådommer slår til, og kraftsituasjonen blir «anstrengt»?
Nyhetstjenesten Europower har tatt en gjennomgang av Energiloven, Kraftforsyningsforskriften og rapporter fra NVE og Statnett for å undersøke hva Norge kan gjøre hvis vi kommer i det som kalles en svært anstrengt kraftsituasjon (SAKS).
– Det viser seg å være fint lite, skriver Europower.
– Norge kan ikke bremse strømeksporten, vi har ikke lengre reservekraft som kan settes inn, og tilgjengelige tiltak er begrensa til å håndtere regionalt avgrensede situasjoner. Norges forsyningssikkerhet står og faller på at vi kan betale meir for strømmen enn våre naboland, for på den måten å sikre strømforbruket vårt gjennom strømimport.

Norge mangler 7000 sykepleiere, ifølge sykepleierforbundet. Nå er mange sykepleiere så slitne at de klarer ikke å stå i jobben, og finner seg mindre belastende og bedre betalte jobber.

Koronapandemien har ført til at sjukehusene kneler. Aftenposten skriver om ei varsla krise. Antall senger er redusert kraftig siden 2015. I 2019 var det knapt 100 000 fleire pasienter og 600 færre senger enn i 2015, ifølge SSB. Det mangler intensivsykepleiere og intensivplasser. Det er NPM, New Public Mangement, som gjelder. Offentlig virksomhet skal styres etter forretningmessige prinsipper. Sykehusene blir butikker.

Fastlegeordninga er i ferd med å kollapse. Fastlegene meiner at det må opprettes flere utdannelsesstillinger. Det må flere unge leger inn i ordninga. Arbeidstida må ned både for unge og eldre fastleger. Sosiale rettigheter må innføres på lik linje med befolkninga for øvrig.
Men det koster penger.

I Sverige har kommunene har spandert skolemåltidet siden 1940-tallet. Kostnaden er beregnet til 23 kroner dagen inkludert lønn, reingjøring og alt annet, leser vi.
I Finland har skoleelevene fått gratis skolemat siden 1948. Varmt måltid. Tilleggsmåltid ved lang dag. Kostnad: 16 kroner pr. dag.
I Norge har elevene med seg matpakke heimefra på skolen.
Vi har ikke penger til gratis skolemat.

Fylkesvegene i Norge trenger 70 milliarder om de skal få akseptabel standard, viser beregninger. Men pengene mangler.

Hvis man leser seg opp på saka om tannbehandling for voksne, finner man at det i 1914 blei framsatt forslag i Stortinget om stønad til konserverende tannbehandling. Det vil si fyllinger i tennene. Forslaget hadde flertall i Stortinget, men det ble utsatt på grunn av første verdenskrig. Nå har vi hatt ytterligere en verdenskrig, og minst en kald krig sia da, og de voksnes tenner er fremdeles ikke en del av kroppen hos voksne. Trenger du legebehandling for halsbetennelse for eksempel, betaler du bare en egenandel. Ikke slik hvis du trenger ei tannfylling.
Det blir for dyrt for staten.

VG skriver at både den forrige og tidligere regjeringer har sagt at de vil prioritere psykisk helsevern. Fremdeles er det åpenbart behov for en kraftig opptrapping.
I 2020 ble nesten en av fire henvisninger til psykisk helsevern avvist. Det betyr at 32 000 barn, unge og voksne, som av sine fastleger ble henvist til behandling for psykiske problemer, ikke fikk innpass i spesialisthelsetjenesten. Det er mange som ikke får den hjelpa de trenger.
Det blir nok for dyrt.

Det var en elendighetsbeskrivelse med noen få eksempler.

Men vi har råd til noe iallfall:
Norge har kjøpt 52 kampfly av typen F35. Ifølge regjeringa har de en levetidskostnad på 17 milliarder – for hvert fly. Totale anskaffelseskostnader er ifølge regjeringa 71,5 milliarder (2017-kroner). Andre beregninger viser mye høyere tall. Disse flyene bruker 5600 liter drivstoff – hver flytime, og kostnaden pr. flytime er 360.000 kroner, ifølge Dagens Næringsliv. Beregninger DN har gjort, viser at en pilot med 1000 timer i cockpit, eller fem år med jevn flyvning, ville alene koste rundt 350 millioner kroner. Én pilot. 52 piloter koster 52 ganger meir.
Det er visst slik at et fleirtall på Stortinget syns at dette er ei fornuftig investering, som vi må ha råd til.

I nyhetene i dag fikk vi vite at barn i Jemen sulter. FN har ikke de pengene lenger som trengs for å sørge for at uskyldige barn sulter i hjel på grunn av at voksne mennesker fører krig.

De totale militærbudsjettene i verden er på ufattelige 2000 milliarder US-dollar. Jens Stoltenberg og NATO synes endog at det er lite, og vil øke forsvarsbudsjettene! Var det ikke han som var ansvarlig for innføringa av NPM i helsevesenet? Og som nå vil bli sentralbanksjef.

TFF – Den Transnationale Stiftelse for Freds- og Fremtidsforskning i Lund – foreslår at alle land omgående reduserer militærutgiftene med 50 prosent. Det vil frigjøre 1000 milliarder dollar – et beløp som ville kunne løst de globale problemene – som klimaendringene, fattigdommen og sulte.
I en sivilisert verden burde dette være sunn fornuft, skriver TFF.

Men: det kommer ALDRi til å skje!

Så hva skal man ønske seg til jul? Kanskje at fornuften skal spre seg blant ansvarlige politikere verden over like raskt som Omikron?

(Dette er en kommentar og gir uttrykk for skribentens meininger)

Henry Kissinger var nasjonal sikkerhetsrådgiver i president Nixons administrasjon på 1970-tallet. Han var medansvarlige for teppebombinga av Vietnam, Laos og Kambodsja. Millioner av mennesker blei drept og lemlesta.
Henry Kissinger fikk fredsprisen i 1973.

Barrack Obama var USAs president i to perioder fra 2008. Han førte krig i fleire land i heile si presidenttid, og i hans tid blei antall utenomrettslig dronedrap på sivile trappa dramatisk opp. Ingen veit med sikkerhet hvor mange som er drept i hundrevis av amerikanske droneangrep.
Obama fikk fredsprisen i 2009.

Julian Assange har gjennom Wikileaks bidratt til å gjøre USA og NATO-landene sine krigsforbrytelser kjent.

I sju år satt han i Ecuadors ambassade i London. Han frykta at britiske myndigheter skulle utlevere ham til Sverige og deretter videre til USA. Sia 2019 har han sittet i høysikkerhetsfengselet Belmarsh utafor London. 10. desember avgjorde avgjorde en britisk ankedomstol at han kan utleveres til USA, der han risikerer 175 år fengsel.

Ett er sikkert:
Julian Assange får aldri fredsprisen. Tenk hvordan USA ville reagert!

Fra Nobels testamente om fredsprisen:
… og en del til den personen som har gjort mest eller best for å fremme fellesskap mellom nasjoner, avskaffelse eller reduksjon av stående hærer, og etablering og fremme av fredskongresser.

(Dette er en kommentar, og innholdet representerer skribentens meininger.)

Hurra for F-35! De lager skikkelig god-lyd. Det er noe anna enn F-16. Fortsett å lese Artig med med god-lyd – og tall →