Friluftområdene i Storfjorder er svært utsatt for aktivitet som forringer dem som områder frie for støy og tekniske installasjoner. Det politiske fleirtalet i Storfjord har liten forståelse for verdien av disse områdene. 

Fortsett å lese Viktige friluftsområder forringes →

Kommunens postjournal har sia 1. januar 2021 vært ført sporadisk, viser det seg. Stikk i strid med offentlighetsloven og arkivloven.

Fortsett å lese “Hemmelige” dokumenter →

Kommentar av Tore Figenschau

Etter kommunevalget i 2019 sikra konstellasjonen Høyre og Arbeiderpartiet seg fleirtall i Storfjord kommune og dermed både ordføreren og varaordføreren ved å inngå samarbeidsavtale med Miljøpartiet de grønne.

Fortsett å lese Friluftsinteressene må vike →

(Dette er en kommentar)

Fortsett å lese Blymangel →

Peter Rudling er en svensk atomkraftekspert og meiner at om verden skal ha nok el-kraft som er uavhengig av vær og vind, må man satse på atomkraftverk. Hvordan kan man da si at sol- og vindkraft er grønn, spør han.

Han viser til en undersøkelse som svenske Vattenfall har gjort, og som viser at CO2-utslippet er fem ganger større for vind og 10 ganger større for sol enn ved atomkraft, når man ser det i et livsløpsperspektiv. Hvordan kan man da si at sol- og vindkraft er grønn, spør han. Rudling hevder at kjernekraft er mye sikrere i dag enn da Tjernobyl-ulykka fant sted. Slike ulykker kan ikke skje i dag, meiner han. Han avviser også at avfall er et problem ved kjernekraftverk, fordi dette kan brukes om igjen sammen med anna uran. En uranbit stor som en tommelnegl kan produsere like mye strøm som hundre tonn kull, sier han i et intervju med nettstedet Samtal med samhället. I et kjernekraftverk går en tredel av energien til strøm, og resten av energien er i form av varmt vann, som med fordel kan brukes som fjernvarme. Et kjernekraftverk har dessuten fleire ganger lengre levetid enn sol og vind.

– Vi sitter på et hurtigtog i full fart mot avgrunnen, og ingen gjør noe, sier han.
Han peker på at EU satser på sol og vind, samtidig som de avvikler den stabile kjernekrafta. Samtidig som vi satser på stadig større strømforbruk, satser man utelukkende på strømkilder som ikke fungerer når behovet er størst, nemlig når det er kaldt og vindstille og sola ikke skinner.

Han spår et kraftunderskudd i nær framtid om ikke noe gjøres, og frykter at det som kommer til å skje er at kraftkrevende industri må stenge ned og soner utkobles.
– Det kan bli katastrofe, og folk kan komme til å fryse ihjel, frykter han, og viser til hva som skjedde i Texas for et par år sia.

Han trur at politikerne aldri kommer til å erkjenne at de tar feil, og håper at velgerne etter hvert velger fornuftige folk inn i politiske verv.

De finske politikerne ser ut til å være enige med Rudling. Finland satte nylig i gang sitt nye kjernekraftverk Olkiluoto 3 og har nå to i drift. Et tredje planlegges ved Oulu.

Men i Norge vinner ikke Rudlings tanker gehør. I spørretimen i Stortinget 8. desember sa statsminister Jonas Gahr Støre at «vi må bygge ut havvind, vi må bygge ut mer vind på land, og vi må også se på vannkrafta. Vi trenger mer fornybar kraft, og det må vi ha politisk vilje til å gjennomføre».

Så hva skjer dersom Rudlings spådommer slår til, og kraftsituasjonen blir «anstrengt»?
Nyhetstjenesten Europower har tatt en gjennomgang av Energiloven, Kraftforsyningsforskriften og rapporter fra NVE og Statnett for å undersøke hva Norge kan gjøre hvis vi kommer i det som kalles en svært anstrengt kraftsituasjon (SAKS).
– Det viser seg å være fint lite, skriver Europower.
– Norge kan ikke bremse strømeksporten, vi har ikke lengre reservekraft som kan settes inn, og tilgjengelige tiltak er begrensa til å håndtere regionalt avgrensede situasjoner. Norges forsyningssikkerhet står og faller på at vi kan betale meir for strømmen enn våre naboland, for på den måten å sikre strømforbruket vårt gjennom strømimport.