Kategoriarkiv: Kronikk

Skole er ikke en quick fix ‚Äď i hvert fall ikke under en pandemi


Av Kai Arne Ulriksen, lektor og pedagogisk-psykologisk rådgiver i Vestland Fylkeskommune

Assisterende helsedirekt√łr Espen Nakstad √łnsker √• √•pne skolene for vanlig drift. Det er fullt forst√•elig, men √• samle elever i allerede overfylte klasserom med √©n meter avstand er ikke s√• lett.

F√łr vi g√•r videre, s√• er jeg smertelig klar over at bakgrunnen min som l√¶rer b√•de gj√łr meg noenlunde inhabil og subjektiv i kritikken av uttalene hans. Jeg har verken de rette svarene eller besitter en allmektig kunnskap om hvordan det hele egentlig skal fungere. Dette er kun basert p√• tanker som har dukket opp i mitt eget lille, enfoldige sinn ‚Äď alts√• hvordan jeg har tolket ham – og de erfaringene jeg har gjort meg etter flere √•r i skoleverket. Jeg er ogs√• klar over at jeg kun tar utgangspunkt i noen f√• uttalelser som er gjengitt i media. Hvem vet? Det kan jo hende at han har et mer reflektert syn p√• saken enn det som kommer frem i NRK. I denne sammenheng er det ogs√• verdt √• p√•peke at jeg respekt for han som fagmann innenfor helse og medisin, samt den rollen han har hatt under den n√•v√¶rende koronapandemien. Der har han virket st√łdig, kompetent og tydelig. Fokuset i denne teksten ligger derimot p√• uttalelser om noe som ligger utenfor hans eget fagfelt: skole og skoleorganisering.

Ok, nok forbehold og videre til sakens kjerne.

  1. mai leste jeg en uttalelse fra assisterende helsedirekt√łr Espen Nakstad i Helsedirektoratet p√• NRK sine nettsider. Uttalelsen gikk i bunn og grunn ut p√• at skolene burde √•pne for mer normal drift, og at det fantes tydelige retningslinjer p√• dette i den nasjonale smittevernveilederen. Vel, jeg kan saktens si meg enig i det f√łrstnevnte. Vi √łnsker alle at skolene skal kunne driftes p√• en mer eller mindre normal m√•te. M√•let er jo at hverdagen til elevene skal v√¶re s√• str√łmlinjeformet og forutsigbar som overhodet mulig. For det er jo akkurat det l√¶rerne og skolelederne fors√łker √• f√• til – og her er poenget mitt – ut fra de ressursene skolene har til r√•dighet. Det er her jeg f√łler Nakstad ikke treffer blink.

Nakstad uttrykker for det f√łrste overraskelse over at skolene har ulik praktisering av skolehverdagen. Dette burde strengt tatt ikke ha kommet som en overraskelse. Dette ville skjedd uavhengig av om vi hadde hatt en pandemi √• stri med eller ei. I Norge opererer vi blant annet noe som kalles for lokal l√¶replan. Alts√• at l√¶replanene tilpasses etter lokale forhold. Skolehverdagen vil n√łdvendigvis praktiseres ulikt basert p√• hvor man oppholder seg. En sentrumsskole i Oslo organiserer ikke elevaktiviteten p√• lik m√•te som en grendeskole i Troms og Finnmark. Det lar seg simpelthen ikke gjennomf√łre, og b√łr heller ikke gj√łres. Til det er rammefaktorene altfor forskjellige. Uansett om vi snakker om geografi, elevmasse eller √łkonomi. Ulik praktisering er, takk og lov, allerede normen. Slik jeg ser det, er variasjonen en berikelse for Norge. Ulik bakgrunn fordrer ulik kunnskap. I et lite fiskev√¶r er det mer naturlig √• vinkle enkle kompetansem√•l mot kulturelle og √łkonomiske aspekter ved fiskeyrket enn hva det kanskje ville v√¶rt p√• M√łllergata skole i Oslo. Det handler rett og slett om de mulighetene enhver skole r√•der over, og d√©t leder meg til neste punkt.

I samme artikkel sier han at skolene godt kunne klart √• ha over 20 (sm√•skole)elever i samme klasserom uten at det hadde utgjort noen stor fare. Greit nok. Enkelte skoler kunne saktens klart dette, men i samme √•ndedrag kommer det ogs√• fram at det skal v√¶re √©n meter mellom elevene. Det er her undertegnende f√•r en harmdirrende kognitiv dissonans. For, jeg mener, har han satt sine ben i en norsk skole etter egen skolegang? Klasserommene i norske skoler er allerede sprengt til bristepunktet. I normal drift sitter elevene ofte som sild i t√łnne, eller som russ i en russebuss. Hvis en l√¶rer b√łyer seg for √• hjelpe √©n elev st√•r en annen elev i fare for √• f√• rumpa til l√¶reren i √łyeblikkelig ansiktsn√¶rhet. Da sier det seg selv at garantier om √©n meters avstand vanskelig lar seg gjennomf√łre. P√• de store skolene er klasserommene fylt opp. Greit nok, i et grisgrendt land som Norge finnes det selvf√łlgelig skoler med lave elevtall. De kan ha god boltreplass og kan muligens √•pne opp for normal drift, men denne variasjonen er ogs√• grunnen til at skolehverdagen praktiseres ulikt fra skole til skole. Alle har ikke tilgang til det forjette, smittevernvennlige land. P√• mange store (og en del sm√•) skoler er det rett og slett ikke mulig √• gjennomf√łre det den assisterende helsedirekt√łren foresl√•r. Stikkordet, herr Nakstad, er plassmangel, plassmangel, plassmangel. For en byskole er det heller ikke s√• lett √• finne ekstra lokaler. Ikke nok med at det koster √• leie dem, men det er ogs√• kamp om beitet. I sm√• lokalsamfunn kan skolene kanskje f√•r mer hjelp. Ungdomsklubben, idrettshuset og husflidslagets lokaler kan lettere bli l√•nt ut ‚Äď kanskje til og med vederlagsfritt.

Det skal ogs√• sies at undertegnende reagerer p√• at Nakstad ber kommuner, kommuneleger og skoler om √• lese smittevernveilederen grundig. Slik jeg tolker det, antyder han at vi verken har lest eller forst√•tt veilederen. Dette er √• undervurdere personene som har ansvaret for liv, helse og utdanning i kommunene. Hvis myndighetene vil at skolene skal √•pne opp for fullstendig normal drift, s√• burde de i hvert fall presisere det. √Ö henvise til en vagt formulert og et tolknings√•pent dokument er ikke veien √• g√•. Det gir i hvert fall ikke grobunn for √• kritisere lokalmyndighetene, kommunelegene og skolene. Hadde vi snakket om sv√¶rt tydelige anvisninger, s√• ville saken v√¶rt en annen. Slik det kommer frem n√•, s√• har Nakstad glemt √• ta p√• seg broddene idet han dristet seg ut p√• glattisen. Jeg ber√łmmer alle som er engasjerer seg i norsk skole, men i dette tilfellet snakker vi i beste fall om skivebom. Hvis han i det hele tatt skal rette skyts mot noen, m√• det bli mot de h√łye herrer og kvinner som ikke s√łrger for at skolene har gode nok rammevilk√•r for √• drive med smittevernvennlig, normal drift. Vilk√•r som m√• v√¶re til stede dersom smittevern og god plass plutselig blir til en del av hverdagen i norsk skole – og det er slettes ikke usannsynlig.

Assisterende helsedirekt√łr legger frem saken som en quick fix: les veilederen, normal drift, √©n meter avstand ‚Äď easy peasy. Tja. Det er ikke fullt s√• enkelt. Han m√• mer enn gjerne troppe opp p√• en skole med 700 elever og plassmangel, og predikere om normal drift og avstand mellom elevene. Jeg har en mistanke om at det vil resultere i at l√¶rerne m√• vaske munnen og ikke hendene med antibac, og at Nakstad vil forlate √•stedet en anelse klokere om hvordan ting egentlig er. Skole er ikke quick fix ‚Äď og i hvert fall ikke under en pandemi.

Hva må til for å unngå ei ny beitekrise?

Av Fylkesmann Elisabeth Vik Aspaker og reindriftsdirekt√łr Sunna Marie Pentha

Illustrasjonsfoto.

Den sn√łrike vinteren har v√¶rt krevende for reindriftsn√¶ringa. Reinen kommer ikke ned til maten og reindrifta har f√•tt helt n√łdvendig krisest√łtte for √• kj√łpe inn og frakte f√īr.

Vi er n√• i mai, og det er fortsatt mye sn√ł p√• vidda. P√• kalvingsomr√•dene ved kysten ligger sn√łen ned til fj√¶resteinene. V√¶rdata fra de siste tjue √•rene, viser at det blir mer v√¶r og mer sn√ł p√• vinterbeiteomr√•dene. Det vil med stor sikkerhet komme flere vintre som i √•r.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad kommer denne uka til Finnmark for √• m√łte reindriftsn√¶ringa og bli oppdatert p√• situasjonen og hvordan beitekrisa har satt spor.

Fylkesmannen i Troms og Finnmark vil fortsette den viktige dialogen med nasjonale myndigheter om hvordan driftsvilk√•rene i reindriftsn√¶ringa kan tilpasses et klima i endring. Erfaringer denne vinteren og v√•ren gir et godt utgangspunkt for √• finne l√łsninger som gj√łr at reindrifta kan st√• best mulig rustet til √• m√łte nye sn√łrike vintre og l√•ste beiter.

Krisest√łtte

Finnmarksvidda er i utgangspunktet fantastisk godt egnet som vinterbeiteomr√•de for rein. Det er lite sn√ł og stabile v√¶rforhold. I √•r ble det dessverre ikke slik. Unormalt mye sn√ł hindret reinen i √• n√• ned til maten.

Mange reineiere begynte √• f√īre dyrene allerede i januar og februar. Heldigvis var avtalepartene, Staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), forutseende og fremforhandlet 10 millioner i ekstra krisest√łtte til reindrifta under de ordin√¶re avtaleforhandlingene i februar.

I mars √łkte beitekrisa i omfang, og myndighetene s√• da at n√¶ringa trengte mer st√łtte til √• kj√łpe mat og til √• frakte den ut til flokkene. Avtalepartene forhandlet frem ekstra st√łtte p√• 20 millioner kroner rett f√łr p√•ske.

Disse midlene har v√¶rt brukt til √• holde liv i sulten rein og til √• berge h√łstens produksjon. Dette er en l√łnnsom investering for √• sikre n√¶ringa fremover.


Helikoptertransport
Reindrifta i Finnmark har ikke infrastruktur til √• frakte ut s√• mye f√īr som har v√¶rt n√łdvendig denne vinteren. Reindrifta har heller ikke √łkonomi til √• investere i det som kreves for √• transportere maten effektivt. Det var derfor v√¶rt en reell fare for sult, lidelse hos dyrene og tap av produksjonsdyr og kalv ‚Äď selv om de allerede fikk st√łtte til √• kj√łpe f√īr til dyrene.

Helikopter har vist seg √• v√¶re en god l√łsning for √• frakte ut f√īret p√• en effektiv og sikker m√•te over de enorme avstandene p√• vinterbeiteomr√•det. Det har ogs√• v√¶rt viktig √• bruke helikoptre til frakt av f√īr under flytting, og til sommerbeiteomr√•der med bratt og ulendt terreng ved kysten.

Det er n√• fraktet over 600 tonn f√īr over tusenvis av kilometer ved hjelp av helikoptre. Hvis reineierne skulle gjort denne jobben selv, hadde det krevd om lag to √•rsverk. Helikoptrene gj√łr jobben p√• noen uker.

Transportst√łtta har ogs√• v√¶rt viktig og riktig med tanke p√• √• ivareta reineiernes liv og helse. Mange reineiere har opplevd nestenulykker og noen har skadet seg alvorlig i forbindelse med frakt av 800 kilos f√īrsekker p√• slede med sn√łskuter. Vi er derfor meget forn√łyd med at avtalepartene har bevilget st√łtte til b√•de innkj√łp og frakt av f√īr til flokkene.

Vi må sikre matproduksjonen for framtida

Det kan selvsagt stilles sp√łrsm√•l ved at en n√¶ring f√•r s√• mye hjelp, s√¶rlig en liten n√¶ring som samisk reindrift. Vi mener hjelpen s√• absolutt kan forsvares. Dette er en unik driftsform med lange tradisjoner for flytting mellom √•rstidsbeiter over store avstander i Nord-Norge.

N√¶ringa driver hel√•rs matproduksjon i omr√•der som ikke benyttes av andre og produserer noe av det fineste kj√łttet i landsdelen. I tillegg tilbyr reindrifta flotte opplevelser og tjenester til sine lokalsamfunn og til reiselivet i landsdelen.

V√•rt √łnske er at avtalepartene n√• kommer til enighet om fremtidsrettede l√łsninger som sikrer at Norge beholder sin reindriftsn√¶ring og denne delen av v√•r egen matproduksjon.

Fylkesmannen kjenner n√¶ringa og beiteomr√•dene godt og √łnsker √• bidra med v√•r kunnskap i dette viktige arbeidet.

Slik skal vi arbeide strategisk med reiselivet i lyngenfjordregionen

Av Georg Sichelschmidt, reiselisvssjef Visit Lyngenfjord AS

Georg Sichelschmidt, reiselisvssjef Visit Lyngenfjord AS. 

I 2013 ble Visit Lyngenfjord dannet på grunnlag av en reiselivsplan for Lyngenfjordregionen, som den gang omfattet Lyngen, Kåfjord og Storfjord kommune. Arkitektene bak planen hadde allerede da fokus på at reisemålsutviklingen måtte skje bærekraftig. Visit Lyngenfjord har derfor, helt siden selskapets begynnelse, arbeidet med å utvikle regionen på en bærekraftig måte.

Ved utgangen av 2017 fikk vi beviset p√• at region v√•r, som n√• er utvidet til Nordreisa og Skjerv√ły, er et b√¶rekraftig reisem√•l etter standardene til Innovasjon Norge. Dette er vi veldig stolte over, da det er lagt ned mye arbeid, b√•de internt og eksternt, for √• komme dit. 

Hva betyr et b√¶rekraftig reiseliv for Lyngenfjordregionen? 

B√¶rekraftighet betyr ikke kun at man skal verne om naturen, men det betyr ogs√• vern av kultur og milj√ł, styrking av sosiale verdier og √• sikre √łkonomisk levedyktighet. Selv om vi i dag har merket for ¬ęb√¶rekraftig reisem√•l¬Ľ, betyr det ikke at vi kan hvile n√•. Snarere tvert imot. Vi er kun i starten av et arbeid og har opparbeidet oss en forst√•else av at b√¶rekraftighet skal ligge til grunn for alt det vi gj√łr. 

Er det riktig av oss √• invitere flere og flere turister hit? Er det riktig √• la disse f√• bruke naturen v√•r til vandring, sykling eller andre naturbaserte aktiviteter? Hvis vi svarer ¬ęja¬Ľ p√• disse sp√łrsm√•lene, hvordan skal vi da tilrettelegge slik at ikke den verdifulle naturen og lokalsamfunnet v√•rt overbelastes og forringes? 

Et eksempel p√• en diskusjon rundt hva som er et b√¶rekraftig reiseliv, er om man b√łr bygge en gondolbane i Lyngen. Dette er i utgangspunktet en spennende id√©, men hvordan kan vi gj√łre dette b√¶rekraftig? Om den skal bygges for skiturister, vil driftssesongen bli veldig kort og dermed ikke b√¶rekraftig. Satser man derimot p√• en driftsmodell som tilsier at gondolbanen kan brukes p√• hel√•rsbasis, vil dette v√¶re et mer b√¶rekraftig tiltak for utviklingen av reiselivet. 

Reiselivsnæringa er verdifull for Lyngenfjordregionen

Visit Lyngenfjord ble etablert av kommunene og f√•r √•rlig √łkonomisk st√łtte til √• utvikle reiselivsn√¶ringa. I v√•r region er det anslagsvis 333 personer ansatt i reiselivet og omsetningen i 2017 ligger p√• 173 millioner kroner. 

Reiselivet er ei viktig distriktsn√¶ring som skaper arbeidsplasser og if√łlge NHO har sysselsettingen vokst med 30 % de siste 10 √•rene. Tallene viser ogs√• at reiselivsn√¶ringa gir viktige skatteinntekter til kommunene, nesten tre ganger s√• mye som sj√łmatindustrien p√• nasjonalt niv√•. Derfor er dette ei n√¶ring de fleste kommuner velger √• satse p√•.¬†

I det arbeidet vi gj√łr st√łter vi stadig p√• viktige sp√łrsm√•l og veivalg. V√•re viktigste oppgaver i Visit Lyngenfjord er √• utvikle, markedsf√łre og salg, men kan vi gj√łre det p√• enhver m√•te? Nei, disse oppgavene krever at vi hele tiden fokuserer p√• b√¶rekraftighet og hvordan vi fremdeles kan v√¶re et b√¶rekraftig reisem√•l. Dette legger viktige f√łringer p√• arbeidet v√•rt og de valgene vi tar. 

Dette er v√•r reiselivsstrategi 

For √• s√łrge for at reisem√•lsutviklingen skjer p√• en god og forutsigbar m√•te, har vi i √•r utarbeidet en ny reiselivsstrategi og handlingsplan for Lyngenfjordregionen. Som en del av prosessen arbeidet vi sammen med medlemmene v√•re for √• skape et riktig bilde av n√•tiden, men ogs√• for √• finne veien videre. Vi h√•per s√• mange som mulig f√•r kjennskap til og leser strategien. Vi inviterer deg til √• komme innspill og delta i diskusjonen med tanker og ideer for det framtidige reiselivet. 

Det er ikke sikkert at det vi har kommet fram til er det riktige og vi vet at det finnes mange veier til m√•let. Fordi reiselivet er i konstant endring, m√• man v√¶re b√•de godt forberedt og fleksibel. 

Derfor er vi ogs√• veldig opptatte av at hverken strategien eller handlingsplanen er fastl√•ste, men understreker at dette er levende dokumenter som kan endres og tilpasses. 

V√•rt m√•l er √łkt l√łnnsomhet

V√•r visjon er at Lyngenfjord skal v√¶re mest foretrukket i Nord-Norge innen b√¶rekraftige opplevelser! Vi mener dette er en god visjon, fordi den sier noe om hvilken posisjon vi √łnsker oss i framtiden. Lyngenfjordregionen er ikke der enn√•, men vi arbeider for √• komme dit. 

Hovedm√•let i den nye strategien er √• √łke l√łnnsomheten til v√•re medlemsbedrifter p√• en b√¶rekraftig m√•te. Flere konkrete tiltak og prosjekter vi arbeider med, eller √łnsker √• gjennomf√łre, for √• n√• visjonen og m√•lene finnes detaljert beskrevet i v√•r handlingsplan. 

Et eksempel er prosjektet for b√¶rekraftig utvikling av stisyklingssegmentet i Lyngenfjordregionen. Stisykling kan gi flere overnattingsd√łgn og √łkt behov for guider og servicetilbud. Videre vil det f√łre til at man tiltrekker seg nye gjester som blir lengre og legger igjen mer penger i regionen, enn turister som for eksempel er p√• gjennomreise til Nordkapp. 

Tiltak, som stisykkelprosjektet, √łker l√łnnsomheten til bedrifter ved at man forlenger sesongen og p√• sikt kan det bidra til √• sikre hel√•rsarbeidsplasser og mindre sesongbasert arbeid i reiselivsn√¶ringa. 

Engasjer deg! 

Visit Lyngenfjord er veldig takknemlige for √• for lov til √• arbeide med den spennende og omfattende oppgaven det er √• skulle videreutvikle og tilrettelegge for reiselivsn√¶ringa. For √• lykkes, m√• vi ha en god dialog og samarbeid med lokalbefolkningen og politikerne ‚Äď og derfor oppfordrer vi alle til √• engasjere seg og st√łtte opp om utviklingen av reiselivet!