Kategoriarkiv: Debatt

Fem gode grunner til å si nei til vindkraft i Nord-Troms

Fra: Forum for natur og friluftsliv Troms v/ Norges Jeger- og fiskerforbund Troms, Nordreisa Jeger-og fiskerforening, Naturvernforbundet Troms, Naturvernforbundet Nordreisa, Nordnorsk botanisk forening, Midt-Troms Naturlag og Birdlife avd. Troms. 

Slik ville det blitt i reinbeiteområdetv ieved Riehppejávre om ikke NVE hadde sagt nei til Troms Kraft sine planer i 2014. Illustrasjon: Troms Kraft.

Vindkraftplanene i kommunene Nordreisa, Storfjord, Kv√¶nangen og K√•fjord vekker sterk bekymring blant natur ‚Äď og friluftslivsorganisasjonene.

Fortsett å lese Fem gode grunner til å si nei til vindkraft i Nord-Troms

Vindkraftbransjens kyniske spill

Kartet viser vindkraftanlegg med en samlet produksjon p√• 5 TWh. Anleggene er tegnet med st√łysoner 45dB(A)Lden ‚Äď der det ikke er tillatt med bolig- eller fritidsbebyggelse ‚Äď og 40 dB(A)Lden som ikke er egnet til rekreasjon og friluftsliv. Det r√łde feltet i midten er det arealet som Troms Kraft oppgir de trenger for √• produsere 5 TWh.
Illustrasjon: Bård S. Solem

Av  Bård S. Solem

K√•fjord kommunestyre vedtok i desember 2020 et enstemmig nei til vindkraft: “K√•fjord kommune √łnsker ikke √• inng√• noen form for avtaler eller igangsetting av konsekvensutredning av vindkraft i K√•fjord. Etablering av vindindustri er ikke √łnsket i v√•r kommune.”

Fortsett å lese Vindkraftbransjens kyniske spill

Politikerbingo?

Av Solveig Sommerseth, kommunestyrerepresentant for TPL

Tverrpolitisk liste (TPL) vant kommunevalget 2019, men tapte allikevel! Da det er mange som har stilt sp√łrsm√•l om hvordan dette kunne skje, tenker jeg √• ta en liten gjennomgang fra valget og fram til dagens konstituering av nytt kommunestyre ‚Äď hvor det n√• er endelig avklart at TPL dessverre endte som et stort opposisjonsparti.

Solveig Sommerseth, kommunestyrerepresentant for TPL

TPL vant valget, i form at vi fikk flest stemmer (38.4%). Vi fikk ut fra det inn 7 medlemmer i kommunestyret, som fulltallig best√•r av 17 medlemmer. For √• ha et flertall av de 17, m√• man ha minst 9 representanter, vi mangler alts√• 2 stk for √• ha flertall.  De andre parti fikk inn f√łlgende antall: H√łyre = 6, AP = 2, SP og MDG 1 hver. Ettersom ingen hadde flertall, m√•tte alle parti ut i forhandlinger, for √• finne noen √• samarbeide med ‚Äď slik at det ble minst 9 til sammen. 

Alle parti snakket med alle, ogs√• TPL. Et av v√•re mulige flertall var samarbeid mellom TPL/SP/MDG = 9. Vi oppfattet SP som samarbeidsvillig, men det hjalp lite ettersom MDG viste oss ryggen. Med et nei fra sistnevnte hadde vi h√•p om at AP med sine to representanter ogs√• var et mulig flertall. TPL rakte ut h√•nda til AP og signaliserte at vi √łnsket √• gjenreise arbeiderpartiet, men fikk avslag. AP hadde i realiteten samme tilbud fra TPL og H√łyre om posisjoner, og var dermed det parti som kunne velge og vrake mellom TPL og H√łyre. Vi vet n√• at AP ikke var interessert i √• gjenoppbygge partiet, som en del fra TPL br√łt ut fra for noen √•r siden, s√• den d√łren har de dermed selv lukket. Om den er l√•st, f√•r framtiden vise. 

Da to av tre sm√•parti vendte TPL ryggen, forsto vi at ordf√łrer var tapt for TPL. I v√•re forhandlinger med H√łyre, var dermed tilbudet at de kunne f√• ordf√łrer, mot at jeg ble varaordf√łrer. Vi dr√łftet om TPL muligens kunne ha flertall i et av utvalgene, uten at det var et krav fra oss. S√• i utgangspunktet kunne TPL/H ha samarbeidet, og ved opprettholdelse av 7 medlemmer i alle 3 utvalg, s√• ville b√•de TPL og H√łyre hatt 3 stk hver i alle, og sm√•partiene 1, noe som ogs√• ville v√¶rt mer riktig sammensatt ut fra valgresultatet.  

TPL og H hadde nesten til sammen 70% av alle stemmer, og et slik storsamarbeid ville uten tvil v√¶rt styringsdyktig, forutsigbart og stabilt.  TPL/H har samarbeidet godt tidligere, og vi hadde ingen konfliktsaker i forhandlingene som krevdes nedfelt i noen plattform.  Et samarbeid mellom TPL og H√łyre hadde alts√• v√¶rt sv√¶rt kurant √• f√• til.  Helt til slutt satt alts√• H√łyre med valget ‚Äď de hadde ordf√łrer uansett ‚Äď om m√•tte velge mellom TPL og AP/MDG.  Oppsiktsvekkende valgte de, etter mitt syn, en litt mer kronglete vei til m√•l og frasa seg samtidig makt via f√¶rre posisjoner til seg selv! Samarbeidet med de sm√• kostet 4 posisjoner, og om alliansen vil st√• seg i alle typer saker, f√•r tiden vise. Jeg kan ikke se for meg at MDG og H√łyre skal st√• sammen i kamp om for eksempel scooterl√łyper. 

I media leser vi at H/AP/MDG har laget politisk plattform, MDG er forn√łyd pga god milj√łplattform, mens AP har v√¶rt opptatt av strategi for de saker de ikke er enig i. H√łyre som selv kunne hatt 9 stk i utvalg via TPL, sitter ribbet igjen med to i formannskapet, to i drift og en i levek√•r. De ga alts√• bort 4 posisjoner til AP og MDG, for √• f√• til samarbeidet med de to, som hadde hhv. 13.4% og 7.3% oppslutning. Og hva de ellers har krevd i den politiske avtalen, det gjenst√•r √• se. AP og MDG skal selvsagt sette spor i kommende budsjett, s√• her har H√łyre laget merarbeid til seg selv. TPL sitter om ikke annet som vinner i utvalgene, for der er vi fortsatt representert med 3 i alle, s√• i bunn og grunn er det kanskje TPL som allikevel m√• inn √• redde H√łyre, n√•r/dersom en av de to sm√• utk√•rede sl√•r seg vrang. 

TPL har aldri f√•tt noen god begrunnelse for at ogs√• H√łyre dumpet oss. Vi fors√łkte √• argumentere for at 7 av 10 velgere har svart at enten TPL eller H burde styre, og at vi ved samarbeid samlet sett ville representere hele kommunen. H√łyre mente tydeligvis ikke det samme, og flere har etter dette tatt til ordet for at det nok dessverre er stedstilh√łrighet som har veid tyngst. H/AP/MDG har alle sterk tilknytning til Skibotn, via sine medlemsmasser ‚Äď og da kan vi kanskje forst√• valget til H√łyre?

S√• til overskriften ‚Äď det ble som i vanlig bingo; man vet ikke hvem som vinner og alle har like sjanser, uavhengig av om man sitter med 7 spillebrett eller 1. Og til slutt f√•r jeg si som et nesten kjent sitat; kommunevalg er som en eske konfekt ‚Äď du vet aldri hva du f√•r!

Blant de beste

Av Bente Bech,  listekandidat TPL                                                                                                                                

Bente Bech, Tverrpolitisk liste.

Fraflytting, urbanisering og for lite attraktive jobbmuligheter. 

Dette er noen av de utfordringene vi m√• l√łse. Men, det finnes ett men. Er vi gode nok til √• fortelle hva vi lykkes med? Stiller vi sterkt p√• noen viktige omr√•der i Storfjord kommune?

Helse og omsorg er viktig for alle innbyggere i Storfjord kommune.                                             De ansatte i helse- og omsorg har v√¶rt gjennom mye, det har v√¶rt trange k√•r med tanke p√• b√•de arbeidsforhold, tilholdssted og √łkonomi. Nye krav og reformer fra sentralt hold utfordrer kommunen og helse og omsorgs etaten ganske s√• kraftig ‚Äď noe som f√łrer til at det m√• tenkes nytt, og til tider spenstig, av v√•re etatsledere. De har strukket seg langt, gang p√• gang, for √• f√• ¬ęendene til √• m√łtes¬Ľ og √łnsket har hele tiden v√¶rt at l√łsningene er s√• bra som overhodet mulig for de syke og eldre i kommunen v√•r. 

All √¶re til de som sitter, og har sittet, i kommunestyret hvor p√•fyll av nye ideer og nytt tankesett har styrket oss. Selve mottoet til kommunen understrekes i valglistene med ¬ęMangfold styrker¬Ľ. 

Vet vi hvor dyktige etatslederne og ansatte i helse og omsorg i Storfjord kommune har v√¶rt- og hvor flinke de er, til √• gj√łre det beste utav situasjonene som har oppst√•tt og som oppst√•r underveis i hverdagen?  Vet vi:  

  • At alle stillingene i helse- og omsorg er besatt av faglig, utdannede personer? Og at det har blitt innvilget rekrutteringsl√łnn for sykepleiere?
  • At helse- og omsorg hvert √•r har l√¶rlinger?
  • At hjemmetjenesten har investert i velferdsteknologi og blitt mye mer effektive?
  • At for √• beholde fagfolk har ledelsen ved √Ösen sykehjem jobbet intenst med, og langt p√• vei lyktes med √• lage attraktive turnuser, bl.a med langvakter?
  • At noe av det de fleste eldre vil er √• bo hjemme lengst mulig?  Det har blitt gjennomf√łrt forebyggende hjemmebes√łk hos alle over 80+ i kommunen for √• kunne tilrettelegge og forebygge.
  • At det samarbeides godt med n√¶rliggende kommuner- blant annet med m√•l om √• styrke og utvikle helse- og omsorgs tjeneste? F.eks ved etablering av interkommunalt fagnettverk for kommunepsykologer som er under etablering.
  • At Valmuen arbeids- og aktivitetssenter er gjenoppbygget.
  • At det er oppretta en 4 √•rig prosjektstilling som ungdomskontakt, som arbeider med og for ungdom i og utenfor kommunen.

Er ikke dette noe vi har f√•tt godt til i kommunen?                                                                         Har vi p√• noen m√•te kommunisert dette ut? Nei.                                                          Kanskje spesielt interesserte vet det, men ingen andre.                                                      Vi kan bli bedre til √• markedsf√łre oss. Det er lov til √• v√¶re stolt over det vi lykkes med og gjerne fortelle det til omverden.                                                                                        Litt selvskryt er lov.

Vi har aldri tidligere vært i nærheten av å tilby innbyggerne så gode tilbud:

  • Omsorgsboliger bygges p√• Skibotn og Hatteng.
  • Det er investert i ny buss tilpasset funksjonshemmede.
  • Avdelinga for psykisk helse og rusomsorgen f√•r endelig et eget bygg hvor de kan tilby held√łgnsomsorg og akutt hjelp.
  • Utbygginga p√• Helsehuset er ferdig og bygging av carport for hjemmetjenesten er satt i gang.
  • Avlastningsbolig for barn- og ungdom bygges p√• Skibotn.
  • Kommunepsykolog er ansatt.
  • Det har v√¶rt satset p√• hverdagsrehabilitering med utrolig gode resultat. Ergoterapeut er tilsatt og kommer hjem til brukere som trenger trening og hjelp etter sykdom for √• kunne klare seg sj√łl mest og best mulig. Egenmestring er i fokus.
  • El-sykler er anskaffet for √• kunne ta de eldre med ut p√• korte sykkelturer, med stor hjelp av Storfjord Pensjonist forening som har samlet inn penger.
  • Det er bygget en ny demensavdeling med 9 plasser og laget en flott sansehage.

Er vi god p√• markedsf√łring? Nei. Hvor mange vet om Nord-Troms fordelene (utgj√łr ca. 100 000 for en familie p√• fire) og en utrolig god helse- og omsorg satsning i Storfjord kommune?  Forteller vi dette ofte nok? Svaret p√• det er nok nei igjen, dessverre. 

B√łr vi fortelle dette oftere? Utvilsomt: JA!

Vi gj√łr en masse bra i Storfjord, og selvf√łlgelig finnes det mange utfordringer som m√• enda m√• l√łses. Satsningen v√•r p√• helse og omsorg er ett steg i riktig retning og fortjener positiv omtale.

Det er mange lyse skyer over Storfjord!

Samtalekveld om bærekraftig reiseliv

Milj√łpartiet de Gr√łnnes lokallag i Lyngen, Storfjord og K√•fjord arrangerte en samtalekveld om b√¶rekraftig reiseliv i Skibotn 23.8.

Av Milj√łpartiet de Gr√łnnes lokallag i Storfjord, K√•fjord og Lyngen

Kvelden var lagt opp som en sofasamtale mellom publikum, nasjonal talsperson for MDG Arild Hermstad og reiselivssjef i Visit Lyngenfjord Georg Sichelschmidt. 

Visit Lyngenfjord har blitt merket som et b√¶rekraftig reisem√•l etter Innovasjon Norges merkeordning. I merkeordningen skal reiselivet blant annet ha fokus p√• natur, lokalkultur og milj√ł. Innovasjon Norges b√¶rekraft-definisjon har likevel m√łtt kritikk fra flere hold, blant annet for √• ha et snevert fokus p√• reiselivets klimaavtrykk. Dette reiselivsparadokset ble diskutert grundig under sofasamtalen. Flere og flere turister kommer til Nord-Norge med fly og cruiseb√•ter, og de kommer langveisfra. De oppholder seg her i korte perioder og klimautslippene per turist er vanvittige. 

Norge blir markedsf√łrt med sin uber√łrte natur og sine muligheter for naturopplevelser. Men med √łkt bes√łksmengde √łker ogs√• slitasjen p√• naturen og lokalsamfunnene.  Dette er temaer som engasjerer. Vi √łnsker en reiselivssatsing og lokal verdiskapning, men vi mangler en god infrastruktur for √• ta i mot store mengder tilreisende.  
25 personer deltok i sofasamtalen med Arild Hermstad og Georg Sichelschmidt. Samtalen klarte p√• sine knappe to timer √• dreie seg om en mengde temaer, -fra friluftsliv, allemannsretten, manglende toalettl√łsninger, fisketurisme, √łkoturisme, turistskatt, nordnorgebanen, landeveissykling til cruisetrafikk.  

Samtalekvelden resulterte i noen konkrete tiltak som kan dreie reiselivet i en mer klimavennlig retning:

– Turister m√• kunne komme til regionen p√• en mer klimavennlig m√•te, for eksempel med tog og buss, samt elektriske fly og nullutslippsferger. 
– Visit Lyngenfjord b√łr dreie fokus mot en mer spesifikk markedsf√łring p√• turister fra n√¶rmere omr√•der. 
– Turistene m√• bli i Nord-Troms lenger. Vi √łnsker oss heller langstidsferierende enn tusenvis av dropinn-turister. 
– Kortreist ferie m√• bli kult. 

Henger det m√łrke skyer over Storfjord kommune?

Av Geir Varvik, H√łyres ordf√łrerkandidat i Storfjord

Geir Varvik. Arkivfoto.

Svaret p√• dette sp√łrsm√•let er utvilsomt JA.
Spesielt n√•r en ser p√• befolkningsutviklingen og den kommunale √łkonomien er det flere utfordringer som kommunen vil st√• overfor de neste fire √•rene.
Jeg √łnsker √• begrunne dette litt n√¶rmere med f√łlgende opplysninger. I 2014 hadde kommunen 1941 innbyggere, n√• i 2019 er vi g√•tt ned til 1841, mao vi har i denne korte perioden ¬ęmistet¬Ľ 100 Storfjordinger.

Dersom en tar en litt n√¶rmere studie av tallene fra SSB(Statistisk sentral byr√•) er situasjonen enn√• litt m√łrkere, i og med at aldersgruppen 0 – 39 er g√•tt tilbake med ca 130 personer , og gruppen 40 – 66 er redusert med ca 71.

Det betyr mao at personer i arbeidsdyktig alder er redusert med til sammen 200 personer. Den eneste √łkningen vi har er i gruppen 67+ her er det en √łkning med 100 personer.

Dette er meget dramatiske tall for Storfjord kommune og det er en utvikling vi må stoppe snarest.

SSB driver ogs√• √• fremskriver befolkningsutviklingen i alle landets kommuner, for Storfjord sin del er vi n√• p√• det niv√• de mener vi vil v√¶re p√• i 2035…

Flere sentrale politiker i dagens kommunestyre har flere ganger drevet ap med SSB sine spådommer om hvordan befolkningsutviklingen vil bli.
Det viser seg nå ganske så klart at det burde en ikke gjort. Noen ganger kan det være lurt å lytte til feks SSB eller politikere fra andre partier Рde kan også ha rett..

√Ö stoppe denne utviklingen er et av H√łyres aller viktigste omr√•der de neste fire √•rene, og med hjelp av velgerne er vi klare til √• p√•ta oss denne oppgaven.

Vi kan feks begynne med √• kontakte alle de som har forlatt kommunen de siste to – tre √•rene og finne ut hvorfor de valgte √• flytte fra v√•r kommune. Resultatene fra en slik unders√łkelse vil kanskje komme opp med noen svar som vi kan jobbe videre med.

Hva kan vi ellers gj√łre, vil nevne noen andre punkter.
Jobb nr 1 er å skaffe flere arbeidsplasser samt ta godt vare på alle de vi har i dag.

  • –  Vi m√• ha ferdig regulerte og byggeklare n√¶ringsarealer flere steder i kommunen.
  • –  Vi m√• ha byggeklare tomter, flere steder i kommunen.
  • –  Vi m√• intensivere jobben med √• f√• lakseslakteri til kommunen.
  • –  Vi m√• videref√łre st√łtten til de under 40 som bygger egen bolig, samt se p√• andre muligheter for st√łtte
  • –  og hjelp til boligbyggere.

Storfjord m√• bli en JA kommune. Det betyr at holdningene i alle ledd m√• v√¶re im√łtekommende og bidra

  • –  til at innbyggerne f√•r realisert sine planer s√• raskt som mulig.
  • –  Vi m√• ha en offensiv n√¶ringsmedarbeiderVi m√• lage en Storfjord kalkulator som vil vise bedrifter og personer hva det betyr √• bo i den s√łrligste kommunen som kommer inn under virkemiddel omr√•det for N Troms og FinnmarkDette er noen av mange punkter som vi i H√łyre √łnsker √• jobbe med for √• f√• flere til √• komme for √• etablere bedrifter i v√•r kommune ,og andre for √• bosette seg i Storfjord.Vi i H√łyre er klare for √• ta fatt p√• denne jobben

Blant de beste…

Av Daniel Nilsen Takvannsbukt, listekandidat TPL

Daniel Nilsen Takvannsbukt.

Fraflytting, urbanisering og for lite attraktive jobbmuligheter. Dette er noen av de utfordringene vi m√• l√łse. Men det finnes et men. Er vi gode nok til √• fortelle hva vi lykkes med? Stiller vi sterkt p√• noen andre viktige omr√•der i Storfjord kommune?

Til h√łsten er det valg og sv√¶rt gledelig er det at det stiller mange relativt unge kandidater til valg. Alle √¶re til de som sitter og har sittet i kommunestyret, men p√•fyll av nye ideer og nytt tankesett vil styrke oss. Selve mottoet til kommunen understrekes i valglistene med ¬ęMangfold styrker¬Ľ 

Vi blir stadig eldre i kommunen (i utgangspungpunktet bra), men elevtallene p√• begge skolene g√•r ogs√• stadig nedover. Dessverre. Hva kan vi s√• gj√łre for √• snu denne utviklingen? Kan vi i det hele tatt gj√łre noe? Vi kan starte med noe s√• enkelt som √• si JA og markedsf√łre oss bedre. Ja det er lov til √• v√¶re stolt over det vi lykkes med og gjerne fortelle det til omverden. Litt selvskryt er lov.

Hvor mange vet at vi er nest best p√• skolepoeng i Troms? (kilde ssb ‚Äď gjennomsnitt avgangselever i 2018). Er ikke dette noe vi har f√•tt godt til i kommunen? Har vi p√• noen m√•te kommunisert dette ut?  Det har vi ikke. Kanskje spesielt interessert vet det, men ingen andre.  Ja, dette er et punkt som vil variere mye fra √•rskull til √•rskull og svingningene vil v√¶re store. Men dette sier noe om ungdommene som finnes i kommunen og kanskje litt om skolene.  Nettopp derfor m√• vi h√łre p√• de unge og involvere de unge mye i fremtidens Storfjord. De skal dra ut for √• utdanne seg for s√• √• komme tilbake. Intet mindre kan v√¶re m√•let. Selvsagt skal de komme tilbake.

Etter 11 √•r i Storfjordskolen vet jeg med sikkerhet at vi aldri tidligere har v√¶rt i n√¶rheten av √• tilby elevene v√•re et s√• godt tilbud. Mye handlere om det psykososiale tilbudet som er: N√• har vi vi ungdomskontakt, psykolog, helses√łster, sosialpedagog og l√¶rere p√• plass i skolen. Alt dette for √• gj√łre hverdagen til Storfjordelevene bedre. Forteller vi det til noen? Nei, det gj√łr vi dessverre ikke. Burde vi gj√łre det? JA!

Fors√łket med skolefrokost har v√¶rt en dundrende suksess. Oppm√łte p√• mellom 92-96 prosent av elevene. Dette forteller noe om behovet og den sosiale arenaen dette skaper. Praten og smilene sitter l√łst p√• disse frokostene. Behovet er der selv om det i utgangspunktet er foreldre/foresatte sitt ansvar. Likevel kan vi ikke se bort fra behovet som er der. Forh√•pentligvis er dette ogs√• en ordning som kan fortsette til h√łsten. Mulighetene er mange. Om det er frokost eller lunsj og hvor ofte og for hvem kan selvsagt diskuteres. Det fremst√•r likevel klart at dette ikke er en oppgave som kan l√łses uten ekstra ressurser.

Det skjer noe med elevene n√•r de f√•r spise sammen akkurat som det skjer noe med alle som m√łtes for √• spise. Dette g√•r rett inn i skolenes satsing p√• inkluderende skole og barnehage. Utfordringen blir selvsagt penger, for dette er ikke gratis. S√• her m√• det jobbes aktivt mot de som styrer pengesekken. Enten det er i kommune eller regjering.  Jeg m√• ta utgangspunkt i Hatteng skole hvor 100% av elevene vil at dette tilbudet skal fortsette. Det fine med ordningen er at elevr√•det ble involvert og gladelig ofret ti minutter av friminuttet for √• kunne gjennomf√łre frokosten. Ungdommene er h√łrt og tatt p√• alvor og JA det skal vi fortsette med. Alts√• sosialt og mett n√•r dagen begynner, og ingen faglige tap. Igjen skryt til l√łsningsorientert ungdom. JA!, dette kan vi skryte av.

IPAD: har v√¶rt sagt om dette. Kanskje gikk prosessen med anskaffelsene litt fort og alle som skulle ha blitt h√łrt ble ikke spurt. Likevel m√• vi ikke glemme noe av det mest sentrale ‚Äď er dette noe som er fremtidsrettet og kan brukes p√• en god m√•te. Svaret p√• dette er utvilsomt- JA.  S√• f√•r vi heller leve med litt d√•rlig brukermedvirkning og at infrastrukturen ikke var helt p√• plass.  Hvem vet at elevene n√• kan gj√łre leseleksen p√• IPAD og l√¶reren f√•r den innlevert i ¬ęskyen¬Ľ. B√łr vi skryte til andre av dette? JA!

Er vi god p√• markedsf√łring? Nei, og det gjelder oss alle. Hvor mange vet om Nord-Troms fordelene (utgj√łr ca. 100 000 for en familie p√• fire), en fenomenal kulturskole, full barnehagedekning og en god skole. Forteller vi dette ofte nok? Svaret p√• det er nok nei igjen, dessverre. B√łr vi fortelle dette oftere? Utvilsomt: JA!

S√• hva handler egentlig dette innlegget om? Jo, vi gj√łr en masse bra i Storfjord, og selvf√łlgelig finnes det mange utfordringer som m√• l√łses enda. Dette leserinnlegget har handlet mye om barn og unge, men selvsagt skal vi √łnske alle velkommen til kommunen, men satsningen v√•r p√• barn og unge er ett steg i riktig retning og fortjener positiv omtale.

Vi m√• bare alle bli flinkere til √• fortelle det og vi m√• fortelle ungdommene v√•re at: ¬ęSelvsagt skal du reise bort √• ta en utdannelse p√• noen √•r, men s√• skal vi i Storfjord v√¶re her for deg og √łnske deg hjertelig velkommen tilbake¬Ľ. Ordf√łrer kan si dette, posisjon og opposisjon kan si dette, foreldre, l√¶rere, butikkekspeditrisa, bilmekanikere, ingeni√łrer og mange flere yrkesgrupper kan si dette. Alle kan si dette. Vi skal si det og mene det: ¬ęStorfjord √łnsker deg og trenger deg¬Ľ.

Vi skal v√¶re en JA- kommune, og JA ¬ęMangfold styrker¬Ľ og JA vi √łnsker deg kj√¶re ungdom tilbake til Storfjord.

Dan

Treriksr√łysa nasjonalpark i Troms ‚Äď anmodning som haster!

Treriksr√łysa.

Av Solveig Sommerseth, kommunestyrerepresentant i Storfjord

Som lokalpolitiker har jeg blitt engasjert i saken om supplerende naturvern, dette opptar flere og enkelte frykter at verneprosessene allerede er startet. Jeg h√•per mitt innlegg og avsluttende henstilling kan forelegges og medtas i vurderingen som Milj√łdirektoratet skal gj√łre innen 1. mai. 

Historikk: 

I desember 2015 har Klima- og milj√łdepartementet i nyhetssak p√• regjeringens nettsider opplyst at de blant annet ikke videref√łrer forslaget om Treriksr√łysa nasjonalpark i Troms. Dette var begrunnet ut fra en helhetlig vurdering av verneverdiene, andre brukerinteresser og betydningen av lokal forankring. 

Kommunestyrerepresentant Solveig Sommerseth (TPL).

I mai 2016 har energi- og milj√łkomiteen om natur for livet i sin innstilling til Stortinget, et eget punkt om nasjonalparker. Det fremkommer av komiteens merknader at H√łyre, Frp og SP viser til ovennevnte historikk fra 2015. Disse partiene mener at dersom det finnes naturtyper som ikke er representert i dagens verneomr√•der, s√• m√• det gjennomf√łres et suppleringsvern for √• dekke opp manglene. 

Komiteens flertall besto av AP, Krf, V, SV og MDG, hvor de 4 sistnevnte viser til vedtatt nasjonalparkplan fra 1992, og at blant annet Treriksr√łysa pr. 1. mars 2016 fortsatt ikke er opprettet.  De kan jo ikke ha f√•tt med seg at Regjeringen noen m√•neder f√łr ikke √łnsket √• g√• videre med nasjonalparkforslaget for Treriksr√łysa i Troms. 

Bekymringsfullt nevnes og at V, SV og MDG mente at regjeringen burde unders√łke mulighetene for √• etablere et mer ambisi√łst verneregime i enkelte st√łrre nasjonalparker. De nevner eksempelvis sterkere vern av rovdyr eller strengere regulering av aktiviteter som p√•virker dyrelivet og √łkosystemene. Jeg knytter sistnevnte til Treriksr√łysa, fordi dette var innledningen til deres forslag om √• etablere store sammenhengende nasjonalparker p√• tvers av landegrensene. 

Stortinget behandlet komiteens innstilling og en rekke forslag knyttet til nasjonalpark/vern, og ved hjelp av stemmene til H√łyre, Frp og SP ble det 23.05.2016 ikke vedtatt noe som tilsier opprettelse av Treriksr√łysa nasjonalpark i Troms. 

Supplerende vern, fase 1:

I oktober 2018 f√•r Fylkesmennene i oppdrag fra Milj√łdirektoratet √• starte arbeidet med supplerende vern. I stortingsmeldingen ¬ęnatur for livet¬Ľ beskrives et behov for en begrenset supplering av verneomr√•der med naturtyper som i dag er mangelfull dekket. I f√łrste fase skal konkrete omr√•der identifiseres etter visse kriterier. Blant annet skal omr√•dene bidra til at alle naturtyper er tilstrekkelig representert i norske verneomr√•der og sikre truet natur. 

Til tross for at det er mye aktivitet i omr√•det rundt treriksr√łysa i Troms, med etablerte scooterl√łyper, reindrift, jakt, hytter, rovdyrproblematikk og politisk motvilje mot opprettelse av nasjonalpark (b√•de lokalt og sentralt), velger Fylkesmannen i Troms √• p√• nytt igjen √• dra fram omr√•det rundt treriksr√łysa i Troms som Nasjonalpark. Det fremkommer ikke av nett hvordan Fylkesmannen har vektlagt kriteriene som gjelder for supplerende vern. Mon tro hvilken naturtype eller truet natur som finnes der, som ikke allerede finnes i et etablert vernet omr√•de i Norge i dag? 

Henstilling, f√łr fase 2 – verneplanprosesser

P√• bakgrunn av alt ovennevnte, henstiller jeg Milj√łdirektoratet til √• se bort fra innspillet fra Fylkesmannen i Troms om opprettelse av Treriksr√łysa nasjonalpark. For det tilfellet at Milj√łdirektoratet ogs√• mener Treriksr√łysa er aktuell som verneomr√•de, ber jeg om √• f√• tilsendt fullstendig vurdering og begrunnelse for valg av omr√•det. Dette slik at vi lokalpolitikere har et godt nok grunnlag til √• im√łteg√• og argumentere overfor Klima- og milj√łdepartementet, n√•r de i fase 2 skal ta stilling til hvilke omr√•der det skal jobbes videre med og startes verneprosess for. 


Det mangler kommunale tomter p√• Oteren ‚Äď d√®j√† vu!

Null boligtomter på Oteren, konstaterer innsenderen.

Av Solveig Sommerseth

Oteren, november 1987: utskrift fra m√łte i Oteren bygdeutvalg sendes Storfjord kommune. En av sakene gjaldt formannskapets vedtak av 02.11.1987 om boligfelt i Oterbakken, hvor bygdeutvalget mente at formannskapet hadde satt urimelige vilk√•r for utbyggerne. Fortsett √• lese Det mangler kommunale tomter p√• Oteren ‚Äď d√®j√† vu!