Alle innlegg av istorfjord

Vindkraftbransjens kyniske spill

Kartet viser vindkraftanlegg med en samlet produksjon på 5 TWh. Anleggene er tegnet med støysoner 45dB(A)Lden – der det ikke er tillatt med bolig- eller fritidsbebyggelse – og 40 dB(A)Lden som ikke er egnet til rekreasjon og friluftsliv. Det røde feltet i midten er det arealet som Troms Kraft oppgir de trenger for å produsere 5 TWh.
Illustrasjon: Bård S. Solem

Av  Bård S. Solem

Kåfjord kommunestyre vedtok i desember 2020 et enstemmig nei til vindkraft: “Kåfjord kommune ønsker ikke å inngå noen form for avtaler eller igangsetting av konsekvensutredning av vindkraft i Kåfjord. Etablering av vindindustri er ikke ønsket i vår kommune.”

Fortsett å lese Vindkraftbransjens kyniske spill

Oppgulp og svada om snøscooter i Storfjord

… snøscooterbrukere er av myndighetene og lovverket bevist utelatt fra å omtales som friluftsliv, skriver Frode E. Rydningen i dette innlegget.

Av Frode E, Rydningen, storfjording og nestleder Snøscooterklubbenes fellesråd

Svar til Tore Figenschaus kommentar «Friluftsinteressene må vike» 

Like sikkert som at det våres (selv om det ikke virker slik…) er det at Tore Figenschau har noe oppgulp og svada å komme med om snøscooter og bruk av denne. 

Fortsett å lese Oppgulp og svada om snøscooter i Storfjord

Friluftsinteressene må vike

Det alt vesentligste av godkjente skuterløyper i Storfjord går i viktige (lyserøde) eller svært viktige (mørkerøde) frilufsområder, i strid med lovgiverens hensikt.


Kommentar av Tore Figenschau

Etter kommunevalget i 2019 sikra konstellasjonen Høyre og Arbeiderpartiet seg fleirtall i Storfjord kommune og dermed både ordføreren og varaordføreren ved å inngå samarbeidsavtale med Miljøpartiet de grønne.

Fortsett å lese Friluftsinteressene må vike

Usmakelig historieløs akevitt fra Lyngen


Av Per Kristian Olsen, journalist og forfatter
I et oppslag i iTromsø leser jeg om Aurora spirit i Lyngen som har laget en akevitt de kaller Lyngenlinjen med en militarisert etikett. De nazi-tyske assosiasjonene tilsier at etiketten bør skiftes før akevitten kommer i salg. Slik etiketten fremstår bør Vinmonopolet la være å ta inn akevitten for salg.
Bare det å kalle akevitten for Lyngenlinjen er en hån over minnet til de minst 1500 russiske krigsfangene som døde den mest grusomme død, pint i hjel av tyskerne under de mest ekstreme forhold da de fra november 1944 til mai 1945 ble tvunget til å bygge ut forsvarsverkene.
Det finnes ikke noe heroisk over Lyngenlinjen. Historien om Lyngenlinjen er todelt. Den har en militær operasjonell side, men hovedhistorien om Lyngenlinjen handler om ufattelige menneskelige lidelser. Lyngenlinjen var i 1944 og 1945 åsted for grusomme krigsforbrytelser som de om lag 10.000 russiske krigsfangene som bygde ut linja ble utsatt for. Disse krigsforbrytelsene er godt dokumentert. Lokalhistoriker i Storfjord Tore Figenschau har i sin bok «Mord, mytteri og krigsforbrytelser» bl.a. lagt fram konklusjonen til den internasjonale kommisjonen bestående av representanter for både England, Sovjet, Norge, Sverige, og flere andre land som like etter krigens slutt påvise hvordan krigsfangene i Kitdalen ble tvunget til slavearbeid til de stupte av utmattelse. Den påviste også hvordan matmangelen blant fangene førte til tilfeller av kannibalisme.
Utbyggingen av Lyngenlinjen foregikk fra november 1944 til mai 1945. Den skjedde opp mot 1100 meters høyde med tidvis flere titalls kuldegrader. Bare i Kitdalen og Norddalen i Storfjord ble det anlagt åtte fangeleire. Med bisarr form for humor oppkalte tyskerne disse leirene etter de mest kjente og luksuriøse vintersportsstedene i Østerrike som Kitzbühl. Mallnitz var et annet kjent vintersportssted. Denne leiren med det fasjonable navnet var en ren dødsleir. Da frigjøringen kom var flere av Mallnitz-fangene så utmattet at friheten ikke ga dem noen lindring. De var så ødelagte av sult og utpining at de ikke kunne reddes til tross for pleie. Mens alle andre feiret freden fortsatte de å dø.
Lyngenlinjen var et ett hundre prosent nazistisk tiltak. Den ble bygd som følge av det tyske tilbaketoget høsten 1944 fra Finnmark, Finland og Litsa-fronten. Den var Hitlers siste lenke i de grusomme og irrasjonelle tiltakene i kjølvannet av retretten som startet med nedbrenningen og tvangsevakueringen som gjorde nærmere 60.000 mennesker fra Finnmark og Nord-Troms til flyktninger.
Som om det ikke er ille nok av Aurora spirit å kalle akevitten sin for Lyngenlinjen, har de designet etiketten i en lummer militarisert stil. Enhver som har lest seg opp på historiske symboler vil legge merke til valg av skrifttype, en modernisert versjon av gotisk skrift som kun er egnet til å vekke entydige assosiasjoner til Nazi-Tyskland. Soldaten som er avbildet i sentrum av etiketten har et kaldt, følelsesløst, offensivt uttrykk. En kriger som vekker frykt, slik de tyske soldatene gjorde det. Det gjør ikke saken bedre at soldaten avbildet har et tvetydig uttrykk, at han også kan tolkes som en kald russisk soldat, noe daglig leder av Aurora spirit også gjør et poeng av i reportasjen med å trekke parallellen at Lyngenlinja ble etablert for å stanse russisk fremrykning, og nå lanseres akevitten mens Ukraina invaderes. Denne tvilsomme hjemmesnekrede parallellen er dessuten søkt. Tyskerne visste på dette tidspunktet i 1944 at russerne ikke ville følge etter. Opphusingen av russerfrykt i nord som del av en markedsføring er særlig uheldig nå som krigen raser i Ukraina etter den russiske brutale invasjonen. Etiketten opplyser videre at akevitten er «bunker matured», lagret på fat fra bunkere ved Lyngenlinjen. Det gir en ekkel dobbeltbetydning. I Kitdalen ble flere av fangene tvunget til å grave sine egne jordhuler for å sove i. Slike jordhuler ble også kalt for bunkere under krigen.
Flere steder i Lyngen har både enkeltpersoner, lokale og statlige myndigheter engasjert seg for å spre kunnskap om Lyngenlinjen. Turløyper er oppmerket og gjort tilgjengelig, og brukes flittig. Det er en fin måte å formidle Lyngenlinjens grusomme historie på. Jeg forstår at Aurora spirit vil markere sitt lokale opphav med sin nye akevitt. Men første steg er å kjenne sin historie. Jeg har ikke smakt akevitten. Den er sikkert laget med omhu og nyskapende entusiasme som Aurora spirit står for. Men med en metallisk etikett med en symbolikk som fremkaller nazistiske assosiasjoner og russerfrykt så fremstår den mest av alt som en lummer minneplakett over tyskernes forbryterske utbygging av Lyngenlinjen. Hvor er empatien med de 1500 døde russiske krigsfangene og de tusenvis av overlevende som mirakuløst reddet livene sine etter det opphold i helvete som Lyngenlinja representerer. Aurora spirit har sovet i historietimen. Det er på tide å våkne opp og trekke etiketten tilbake.
Per Kristian Olsens siste bok er «Jevnet med jorden, (Aschehoug 2019) om tvangsevakueringen og brenningen av Finnmark og Nord-Troms.

Verdens galskap

Eg besøker med ujamne mellomrom en snart 90 år gammel senior i nabokommunen. For meg er han et kroneksempel på at man slett ikke behøver å ha universitetsutdanning for å tenke kloke tanker. Han har minimalt med skolegang, sier han sjøl.
Nesten hver gang eg besøker han, spør han meg: Har du filosofert over denne verdens galskap? Det har iallfall han.
Eg ser på han og slenger ut et stikkord. Den her gangen blir det: Afghanistan?

Afghanistan. 20 års krig etter «nine eleven», med USA i hovedrollen. Og Norge som en lydig tjener. Den beste i NATO-klassen. Som alltid. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide soler seg i stjerneglansen fra USA. Den varmer. Og får synet av krigens lemlestede kropper av kvinner og barn, unge og gamle, til å svinne i det sterke lyset. 175.000 liv, av dem minst 47.000 sivile.

Hva har skjedd i Afghanistan de siste 20 åra? Tja, USA har brukt 18.850 milliarder kroner, cirka 12 norske statsbudsjett, på krigen. Penger de ikke hadde. Penger de måtte låne. Rentene beløper seg til 4500 milliarder kroner. Og Norge? Ifølge det regjeringsoppnevnte Godal-utvalg, oppnådde Norge lite i Afghanistan. Bortsett fra å vise seg som en trofast USA-venn.
Den militære innsatsen hadde, bare til 2016,  kosta norske skattebetalere 11,5 milliarder kroner.
For de pengene og livene slo de tilbake Taliban. Det tok nesten 20 år.

Så tok Taliban landet tilbake, på 10 dager. USA, – og Norge– måtte rømme landet hals over hode.
Det var vel verdt anvendte penger? Og tapte liv?

Cost of War har estimert at antall mennesker drept direkte i de amerikanske krigene etter 9/11 i Afghanistan, Pakistan, Irak, Syria, Jemen og andre steder er rundt 900.000. Mange ganger så mange har dødd som en følge av krigene, for eksempel på grunn av mangel på vann, kloakk og andre infrastrukturelle problemer og krigsrelaterte sykdommer. Gjennom NATO-medlemsskapet har Norge støtta denne galskapen.
Når vi legger stemmeseddelen i urna ved dette valget, gir vi kanskje fortsatt ryggdekning til politikere som syns dette er greit.