På øving med «The Highlighters»

Bandet: Emma-Eugine (Slagverk), Linnea (bass), Benedicte (piano) og Johanne (sang) 

Det nærmer seg skoleavslutning og avslutningskonsert for kulturskolen. iStorfjord fikk være med da jentene i «The Highlighters» øvde i musikkbingen på Hatteng her om dagen.

– Bandet er satt sammen for anledninga og er altså ikke et fast band. De går på eneundervisning på de enkelte instrumentene ellers i året. De spilte også sammen på UKM. Det forteller kulturskolerektor Line Sørum.

Kulturskolen har dette skoleåret 62 elever og fire lærere inkludert rektor, som også underviser. Det er elever på venteliste, så det vil bli flere elever fra høsten.  

– Vi har mest elever på de tradisjonelle musikktilbudene, piano, sang, gitar, bass og slagverk. Noen har også fast bandtilbud i kulturskolen imens andre går på eneundervisning og blir satt sammen i band eller andre samspillgrupper i perioder fram mot konserter og forestillinger, opplyser Line, og føyer til:

– I tillegg til musikk gir vi tilbud i visuell kunst, kreativ skriving samt korte introduksjonskurs innen alle uttrykk. Vi har også ute en utlysning på dans/teater- lærere og håper å kunne tilby dette fra høsten. 

– Det er ledige plasser på alle introduksjonskursene (breddetilbud) og på sang, visuell kunst, kreativ skriving og blåseinstrumenter. Det går an å søke hele året selv om den årlige fristen er 1. mai. Vi tar inn elever fortløpende om det er ledige plasser.

– Havner plast levert i blå poser på havet?

Sigleif Pedersen. (Arkivfoto)

I det siste har det kommet fram opplysninger om at plastavfall som er kildesortert og levert i blå poster havner i land Asia og mye etter hvert på havet. Dette på grunn av manglende kapasitet for handtering. Bedre å brenne plasten heime, sier noen.

iStorfjord har spurt daglig leder ved Avfallsservice, Sigleif Pedersen, om hvilke garantier man har for at dette ikke skjer med plast man leverer i blå poser til Avfallsservice.

I en post svarer han slik:

– Når det gjelder plast fra husholdninger og næring, så sendes alt gjennom returordningen framforhandla av  Grønt punkt. Sehttps://www.grontpunkt.no/gjenvinning/plastemballasje-fra-husholdninger/

– Landbruksplast sliter vi litt med å få solgt, fordi Kina har stoppet mottak. Her er vi i dialog med et norsk firma i Kristiansand som snart åpner for mottak av denne type fraksjon. En del plast fra oppdrettsnæringa kan nå sendes til et firma i Alta for pelletsprodiskjon.

Bøndene har ikke mye å gå på når det ser slik ut etter dem år etter år.

– All plast fra husholdninger gjenvinnes, og det er Grønt Punkt som fremforhandler disse avtalene. En del plast fra f.eks landbruket og oppdrettsnæringa må vi jobbe noe mer med for å finne bedrifter som gjenvinner dette, men det gått til gjenvinning, skriver Pedersen, og føyer til:

– Usikkerheten i plastmarkedet har medført at Avfallsservice har utreda mulighet for å etablere en fabrikk på Furuflaten som skal gjenvinne plast som samles inn i vår region. Vedtak om  gjennomføring av prosjektet vil trolig bli avgjort i løpet av høsten.

Folk reagerer også på at de nå må betale for å levere søppel i Skibotndalen. Det er nytt. Vi har fått bekymringsmeldinger til nettavisa om saken, og mange frykter at noen nå begynner å brenne søpla, eller kaster det på sjøen eller i skogen. Hva er din kommentar til dette?

– Når det gjelder drifta av våre miljøstasjoner i regionen, så er ordninga slik at alle husstander kan levere husholdningsavfall kostnadsfritt hele året. I den kommunale forskriften for renovasjon og slamtømming står følgende :

§ 19.Ekstra avfall – «grovavfall»

Inventar o.l. fra husholdninger leveres på miljøstasjonen i kommunen uten tilleggskostnader. Gjenstander som omfattes av bransjeavtaler og lignende skal leveres på mottakssteder iht. den enkelte avtale. Annet avfall som ikke er generert i husholdning, f.eks. faste innredninger, belegg og annet rivningsavfall, motorer, rydding av dødsbo, o.l. kan også leveres på samme mottak mot betaling iht. prisregulativ.

– Miljøstasjonen finansieres gjennom den avgifta som jeg og du betaler hvert år. Det er derfor ikke rimelig at rivningsavfall o.l skal leveres gratis av kunder. Dette betyr at bedrifter som leverer avfall skal betale for dette, svarer Pedersen.

Blant de beste…

Av Daniel Nilsen Takvannsbukt, listekandidat TPL

Daniel Nilsen Takvannsbukt.

Fraflytting, urbanisering og for lite attraktive jobbmuligheter. Dette er noen av de utfordringene vi må løse. Men det finnes et men. Er vi gode nok til å fortelle hva vi lykkes med? Stiller vi sterkt på noen andre viktige områder i Storfjord kommune?

Til høsten er det valg og svært gledelig er det at det stiller mange relativt unge kandidater til valg. Alle ære til de som sitter og har sittet i kommunestyret, men påfyll av nye ideer og nytt tankesett vil styrke oss. Selve mottoet til kommunen understrekes i valglistene med «Mangfold styrker» 

Vi blir stadig eldre i kommunen (i utgangspungpunktet bra), men elevtallene på begge skolene går også stadig nedover. Dessverre. Hva kan vi så gjøre for å snu denne utviklingen? Kan vi i det hele tatt gjøre noe? Vi kan starte med noe så enkelt som å si JA og markedsføre oss bedre. Ja det er lov til å være stolt over det vi lykkes med og gjerne fortelle det til omverden. Litt selvskryt er lov.

Hvor mange vet at vi er nest best på skolepoeng i Troms? (kilde ssb – gjennomsnitt avgangselever i 2018). Er ikke dette noe vi har fått godt til i kommunen? Har vi på noen måte kommunisert dette ut?  Det har vi ikke. Kanskje spesielt interessert vet det, men ingen andre.  Ja, dette er et punkt som vil variere mye fra årskull til årskull og svingningene vil være store. Men dette sier noe om ungdommene som finnes i kommunen og kanskje litt om skolene.  Nettopp derfor må vi høre på de unge og involvere de unge mye i fremtidens Storfjord. De skal dra ut for å utdanne seg for så å komme tilbake. Intet mindre kan være målet. Selvsagt skal de komme tilbake.

Etter 11 år i Storfjordskolen vet jeg med sikkerhet at vi aldri tidligere har vært i nærheten av å tilby elevene våre et så godt tilbud. Mye handlere om det psykososiale tilbudet som er: Nå har vi vi ungdomskontakt, psykolog, helsesøster, sosialpedagog og lærere på plass i skolen. Alt dette for å gjøre hverdagen til Storfjordelevene bedre. Forteller vi det til noen? Nei, det gjør vi dessverre ikke. Burde vi gjøre det? JA!

Forsøket med skolefrokost har vært en dundrende suksess. Oppmøte på mellom 92-96 prosent av elevene. Dette forteller noe om behovet og den sosiale arenaen dette skaper. Praten og smilene sitter løst på disse frokostene. Behovet er der selv om det i utgangspunktet er foreldre/foresatte sitt ansvar. Likevel kan vi ikke se bort fra behovet som er der. Forhåpentligvis er dette også en ordning som kan fortsette til høsten. Mulighetene er mange. Om det er frokost eller lunsj og hvor ofte og for hvem kan selvsagt diskuteres. Det fremstår likevel klart at dette ikke er en oppgave som kan løses uten ekstra ressurser.

Det skjer noe med elevene når de får spise sammen akkurat som det skjer noe med alle som møtes for å spise. Dette går rett inn i skolenes satsing på inkluderende skole og barnehage. Utfordringen blir selvsagt penger, for dette er ikke gratis. Så her må det jobbes aktivt mot de som styrer pengesekken. Enten det er i kommune eller regjering.  Jeg må ta utgangspunkt i Hatteng skole hvor 100% av elevene vil at dette tilbudet skal fortsette. Det fine med ordningen er at elevrådet ble involvert og gladelig ofret ti minutter av friminuttet for å kunne gjennomføre frokosten. Ungdommene er hørt og tatt på alvor og JA det skal vi fortsette med. Altså sosialt og mett når dagen begynner, og ingen faglige tap. Igjen skryt til løsningsorientert ungdom. JA!, dette kan vi skryte av.

IPAD: har vært sagt om dette. Kanskje gikk prosessen med anskaffelsene litt fort og alle som skulle ha blitt hørt ble ikke spurt. Likevel må vi ikke glemme noe av det mest sentrale – er dette noe som er fremtidsrettet og kan brukes på en god måte. Svaret på dette er utvilsomt- JA.  Så får vi heller leve med litt dårlig brukermedvirkning og at infrastrukturen ikke var helt på plass.  Hvem vet at elevene nå kan gjøre leseleksen på IPAD og læreren får den innlevert i «skyen». Bør vi skryte til andre av dette? JA!

Er vi god på markedsføring? Nei, og det gjelder oss alle. Hvor mange vet om Nord-Troms fordelene (utgjør ca. 100 000 for en familie på fire), en fenomenal kulturskole, full barnehagedekning og en god skole. Forteller vi dette ofte nok? Svaret på det er nok nei igjen, dessverre. Bør vi fortelle dette oftere? Utvilsomt: JA!

Så hva handler egentlig dette innlegget om? Jo, vi gjør en masse bra i Storfjord, og selvfølgelig finnes det mange utfordringer som må løses enda. Dette leserinnlegget har handlet mye om barn og unge, men selvsagt skal vi ønske alle velkommen til kommunen, men satsningen vår på barn og unge er ett steg i riktig retning og fortjener positiv omtale.

Vi må bare alle bli flinkere til å fortelle det og vi må fortelle ungdommene våre at: «Selvsagt skal du reise bort å ta en utdannelse på noen år, men så skal vi i Storfjord være her for deg og ønske deg hjertelig velkommen tilbake». Ordfører kan si dette, posisjon og opposisjon kan si dette, foreldre, lærere, butikkekspeditrisa, bilmekanikere, ingeniører og mange flere yrkesgrupper kan si dette. Alle kan si dette. Vi skal si det og mene det: «Storfjord ønsker deg og trenger deg».

Vi skal være en JA- kommune, og JA «Mangfold styrker» og JA vi ønsker deg kjære ungdom tilbake til Storfjord.

Dan

Sandørneset friluftsområde

Maja Sjöskog Kvalvik, Roar Nyheim, Birger Larsen og Kåre Eriksen på befaring.

Sandørneset på Vestersida blei oppkjøpt med hjelp av statlige midler og sikra for friluftslivsformål i 2017. Hensikten var å ta vare på et populært og mye brukt friluftslivsområde.

Nå har området gjennomgått ei oppgradering og er tilrettelagt med p-plass, turveg tilpassa rullestolbruker, bålplasser og info-tavler.

I videoen under forteller Maja Sjöskog Kvalvik, Kåre Eriksen og Roar Nyheim om hva som har skjedd i området og hva som planlegges videre.

Pøser på med kloakk

Harald Olsborg er leder i Signaldalelvas grunneierlag.

Storfjord kommune slipper ut tre ganger så mye kloakk i Storfjordbotnen som det er gitt tillatelse til.

Det hevder Harald Olsborg i Signaldalelvas grunneierlag i et klagebrev til kommunen.

– Vårt overslag viser at renseanlegget per i dag er tilknyttet omlag 780 personekvivalenter (PE). Utslippstillatelsen for Hatteng rensedistrikt tillater etter hva vi forstår en kapasitet opp til 270 PE. Om våre anslag er riktige, innebærer det at utslippsmengden fra Hatteng rensedistrikt er mer enn tre ganger høyere enn tillatt, heter det i brevet.

– Vi får fra tid til annen tilbakemeldinger om illeluktende slimlag på redskaper i sjøen, om usmak på fiskefangster og at det lukter kloakk ved koking av fisk fanget innerst i fjorden. Vi forstår også at fjordfiskerne unngår å fiske innerst i fjorden på grunn av kloakkutslippene, som vi antar akkumulerer i det langsomme vannskiftet innenfor i tersklene i fjorden, skriver grunneierlaget.

I brevet vises det til at Signaldalvassdraget nå er i en fase med reetablering av fiskestammen etter rotenonbehandlinga i 2015 og 2016. Signaldalelvas Grunneierlag medvirker i dette arbeidet, og mener Storfjord kommunes forurensende utslipp i fjordbotn er kritikkverdig med tanke på oppvekstsvilkårene for fiskeslagene i fjordbassenget generelt og for de anadrome fiskeslagene spesielt. 

– Storsamfunnet har brukt og bruker nå betydelige midler for å gjenskape et livskraftig vassdrag, og vi er av den oppfatning at Storfjord kommune må gjøre sitt for at dette arbeidet skal lykkes, skriver grunneierlaget, som ønsker en rein fjord fri for kloakkinnblanding og andre forurensinger.

Nå ber laget om tilbakemelding, og spør hva kommunen vil gjøre for å gjenvinne kontrollen med utslippene til storfjordbotnen. 

Driftssjef Trond-Arne Hoe i Storfjord kommune sier til iStorfjord at kommunen holder på å gå igjennom hele saken om klokkrenseanlegget, og at man holder på med et prosjekt for å oppgradere det i forbindelse med et planlagt nytt boligfelt på Hatteng. Ifølge Hoe står renseanlegget på Oteren, som begynner å bli gammelt, også på planen for oppgraderinger.

For Skibotns del er kloakkrenseanlegg vedtatt utbygd, men er satt på vent på grunn av usikkerheta rundt lakseslakteriet, ifølge Hoe.

I mer enn 20 år har kloakkutslipet innerst i fjordbotn blitt kritisert.

29. mai 2001 hadde iStorfjord denne saka:

Avfallsservice har igjen tømt kloakk fra private septiktanker i kloakkanlegget på Hatteng. Da selskapet gjorde det samme for to år siden, ble det reist sterk kritikk mot selskapet fordi man mente kloakkanlegget bare var dimensjonert for bebyggelsen på Hatteng, og at kloakken havnet rett i sjøen på grunn av overbelastning.
Rolf Bjørklund, som sitter i hovedutvalg for teknikk og miljø, forteller at han tilfeldigvis ble oppmerksom på at det igjen pågikk slik tømming onsdag i forrige uke. Han kaller det miljøkriminalitet, og viser til reaksjonen forrige gang. – Dette er bare snakk om tømming fra tre -fire husstander i indre del av fjorden, husstander som har hatt problemer med at kloakken er frosset, for eksempel, sier driftssjef Steinar Engstad. Han kaller det ei nødløsning.
Driftssjefen opplyser at den ordinære tømminga starter i Skibotn om 14 dager. Da skjer det på samme måten som i fjor, ved at vannet skilles ut i Avfallsservice sitt anlegg, og slippes ut i kloakken ved renseanlegget på Oteren, og havner i sjøen. Slammet skal deponeres i Skibotndalen.
Ifølge driftssjefen arbeides det nå med ei løsning hvor rejektvannet infiltreres i grunnen, slik at det ikke skal forurense elv og sjø.


Snorklipping på kunstgressbanen

Den nye kunstgressbanen på Hatteng har vært i bruk noen uker allerede, men i dag fant den offisielle åpninga sted.

Etter mer enn 10 år med planlegging, motbakker, skuffelser, finansieringsproblemer, medgang, politisk uenighet og -enighet, gåpåhumør og dugnadsinnsats, kunne den nye kunstgressbanen på Hatteng åpnes i formiddag.

Den nye banen har kosta seks millioner, og er en del av et større kulturanlegg som i tillegg omfatter skolen, flerbrukshallen, svømmehallen, lysløypa og skytebanen.

Seks fødsler, 24 dødsfall

Kommunestyrerepresentant Solveig Sommerseth (TPL): Virkemidler: Boligtomter, nmæringstomter, Nord-Tromstiltak,

Innbyggertallet i Storfjord fortsetter å stupe.

Folketallet i Storfjord har hittil i år gått ned med 17 personer. Ved inngangen til 2019 var det 1856 innbyggere i Storfjord. Ved utgangen av siste kvartal var det 1839.

Det blei født bare seks barn i denne perioden. Hele 24 personer døde. Det gir et fødselsoverkudd på –18.

Mens 109 personer flytta til kommunen, flytta 108 ut. Det gir en tilvekst på én person.

Det igjen skulle gi en nedgang i folketallet på 17, til 1839.

(Det ser ut som om det er en feil i SSB sin tabell, som opererer med en nedgang på 15, til 1841).

Nå er Storfjord kommune i gang med folkemøter i forbindelse med samfunnsplanen, som skal rulleres. Ett av hovedspørsmålene som stilles er hvordan folketallet i kommunen kan økes.

iStorfjord redaktørens stadige misbruk av statistikk

Av Frode E. Rydningen 

Redaktøren av iStorfjord har i lengre tid publisert NATO- og USA-kritiske kommentarer. Han er i sin fulle rett til dette – men som nevnt i andre kommentarer, en lokalavis for Storfjord burde vært spart for slikt og holdt seg til lokalt innhold. 

Spesielt kritikkverdig er det at redaktøren gir blaffen i Vær Varsom plakaten og presenterer ensidig propaganda som rettferdiggjør hans syn. Ved å kamuflere dette som «kommentarer» forbigår han hva som ellers tillegger en journalist hva gjelder publisering av faktabasert innhold. Innleggene er gjennomsyret av de fleste klassiske hersketeknikker for å vinne opinionen. 

Jeg vil gjøre det klart at jeg ikke kommer til å besvare motsvar fra redaktøren – dette blir eneste «kommentar-innlegget» fra meg angående dette. Jeg har bedre ting å benytte tiden min på fremover.  

Statistikk er farlig. Her kan man stort sett finne hva som helst som rettferdiggjør egne meninger – spesielt dersom man lar være å si noe om statistikker som gå imot ens egne tall. Noe redaktøren har gjort i flere innlegg/kommentarer. Jeg benytter også utdrag av statistikker i denne kommentaren – for å synliggjøre dette.

Det kan virke som redaktøren av iStorfjord synes at Russland er den stakkars lille gutten i klassen som blir mobbet av de andre større guttene. Fy deg NATO og USA. Statistikker og tall presenteres for å få det til å fremstå som Russland er den som ikke gjør noe galt. 

Redaktøren sier ikke noe om at fra 1998 har Russland jevnt og trutt økt forsvarsbudsjettet sitt – helt til de siste par årene, da økonomiske problemer har ført til at de har måttet kutte. I 2013 var Russlands bruk av forsvarspenger større enn USA. Dette til tross av at Russland er under halvparten av USA i antall innbyggere. Da blir det lite igjen til Russlands innbyggere, til f.eks vei, lokalsykehus nav-kontor og slikt. 

I våpeneksport er Russland nr.2 i verden – slått av slemme USA. 22% vs 34%. Men Russland har under halvparten av USA sine innbyggere – da Russland en større våpeneksportør enn USA pr innbygger! Slik kan man vri statistikk slik at det passer egen fasit. 

Målet for NATO er at 2% av BNP skal benytte på forsvar. Dette er det kun 5 NATO land som oppfyller, ikke Norge. Russland benytter for tiden ca 4,3% av BNP på Forsvar. USA 3,6%. Den snille gutten i klassen har kanskje noen mørke sider redaktøren glemmer å ta med? 

Kanskje har USA 800 militærbaser rundt omkring i verden, noe redaktøren hevder – jeg orker bruke tid på å ikke telle, og mange er kanskje tett oppi Russlands grenser – men hvor er det Russland bedriver sin militære aktivitet og øvelser? 2017 «Zapad» øvelsen, simulerte angrep på Norge, Finland, Baltikum, Polen og Tyskland. Snille Russland… Det ville være ett taktisk selvmål å ha personell/utstyr langt vekke fra det som er en trussel. Nei, offentlig kan man ikke si at Russland er fienden – politisk korrekthet må vite. Men, dersom man ikke har dyppet hodet for langt ned i rødmalingen og tatt på de røde skylappene så ser man hvordan ting ligger ann. 

Det er nok kun tilfeldig at GPS signalene i Norge og Finland forstyrres og at forstyrrelsen måles til å komme østfra. Hvilket land ligger øst for Norge og Finland igjen…? Det er nok kun tilfeldig at kritikere til regimet i Russland forsvinner, fengsles eller dør under merkelige omstendigheter. 

Snille Russland har neppe like slem ammunisjon som andre land. De eksporterer neppe annet enn ufarlige paintball kuler… Man må være ganske rød og naiv for å tro at Russland ikke benytter samme type militær effektiv ammunisjon som NATO land. 

Det er nok helt tilfeldig at antall russiske «turister» øker i Finland hver gang det er militærøvelse der, og at antall drone observasjoner i forbindelse med øvelser har økt de siste årene. Hvor naiv skal man være? Bruker man Klassekampen som sin militære kilde – er det vel kanskje ikke uventet…?

De siste årene har de (Russland) vært involvert i mange kriger, noen som ikke får omtale her hjemme. Russland har annektert store deler av andre land, og driter i at andre land protesterer. De vet at NATO ikke kommer til å gripe inn. Siden Afghanistan har Russland gått inn i bl.a Georgia, Abkhasia, Transnistria, Nord-Ossetia, Tsjetsjenia, Dagestan, Tsjetsjenia igjen (fikk ikke viljen første gang), Georgia igjen, Sør-Ossetia, Abkhasia, Nord Kaukasus, Ukraina, Krim og Syria. 

For å benytte redaktørens egne ord; «Hvor er det Russland kommer til å gå inn neste gang? Baltikum? Finland? Norge?» 

Krig er ikke hyggelig, uansett hvor det skjer. En følge av krig er at sivile dessverre ofte blir rammet – noen steder fordi de bevist blir benyttet som menneskelige skjold av en eller begge parter. Norsk motstandsbevegelse tok under krigen livet av uskyldige nordmenn, for å oppnå sine mål. Her er vel de fleste enige om at målet helliget middelet. Slik kan det også være andre steder. Det er dog en vesentlig forskjell på de som bedriver tilfeldig terror for å spre frykt og redsel for å oppnå sine mål.

Subjektive skildringer av opplevelser fra noen som har vært til stede, blir ofte benyttet i propaganda – f.eks av redaktøren av iStorfjord. Igjen, man må være ganske naiv for å tro at ikke det samme skjer fra den andre parten. 

Innkjøpene av nye norske jagerfly – eller «krigsfly» som redaktøren kaller det… – er blitt dyrere. 16 milliarder er visst ett ufattelig beløp for redaktøren. Hvor er grensen for beløp som redaktøren forstår seg på mon tro? Ved å bruke statistikk og sammenligne det med «svake grupper» får man det til å virke enda verre enn det er. 

16 milliarder – det er under halvparten av hva Staten fikk i utbytte fra ETT ENKELT norsk selskap i 2018. Utbytte fra Equinor i 2018 var 35 milliarder. Kun utbytte. Overskuddet på oljefondet – kun overskuddet i 2018 var på 738 milliarder kroner. Men selvfølgelig, når man setter 16 milliarder opp mot svake grupper og andre utfordringer – virker det ille. Det er kanskje det redaktøren prøver på…? 

Når det gjelder valg av nye jagerfly, så den beslutningen tatt på bakgrunn av flere kriterier. Penger er ett av dem, men man må også se hva man får for pengene. Ekspertisen til USA sine flyprodusenter utkonkurrerer glatt de svenske. USA har mye mer erfaring i bygging og praktisk bruk av slike fly. En viktig funksjon som stealt teknologi – den finnes ikke i de svenske flyene. Noe er sikkert Jas Gripen bedre på, men her er det gjort en totalvurdering basert på mange forhold. At taperen og de som støttet den i ettertid klager er vel ikke annet enn forventet. Skal jeg valgt, så kjøper jeg heller noe velprøvd og funksjonelt – i stedet for noe eksperimentelt og uprøvd i krig, bare for å være snill med naboen. Vi husker vel da Norge ville bytte oljeaksjer med Sveriges Volvoaksjer – og svenskene avslo. Takk for sist! 

Etter å la lest dette, så får hver og en gjøre seg opp en mening om verden er så sort/hvitt som redaktøren av iStorfjord har prøvd å få den til å være.  

Kjære redaktør, jeg gjentar min oppfordring; hold lokalavisa for seg selv og opprett din egen blogg eller liknende hvor du kan publisere dine meninger for de som ønsker å følge deg der.


Når blir det nok?

Skjermdump fra Euronews.

Noen bøker sliter du med fordi de de er tungleste eller fordi de er tjukke som mursteiner. Som Jostein Gaarders Sofies verden.

Noen bøker er sånn at du kan ikke legge dem fra deg før du har lest dem fra begynnelse til slutt. Det kan være fordi de er så spennende. Eller fordi de er så artige. Et forargelsens hus av Garbriel Chevallier hører til den siste typen.  

For noen dager siden kom det ei bok i postkassa mi som ikke hører til noen av de nevnte gruppene. Eg klarte bare å lese bruddstykker av den hver gang. Og likevel blei eg rett og slett kvalm og ville spy. 

Forfatteren heter Hans Husum, og tittelen på boka er Skjult ny krigsmaskin. Forfatteren anbefaler da også å lese boka «på tvers» istedenfor side for side.

Om seg sjøl skriver han:

«Jeg er Hans. Jeg er en gammel kirurg. I førti år har jeg vært på veien, i minefelta og krigene i Sør. Alltid i nedslagsfeltet, skrekkslagen men stridig. Når jeg er utenfor rekkevidde, lader jeg opp batteriene i taigaen i Finnmark, skriver lærebøker i livreddende kirurgi, og bygger rugekasser for kvinendene langs Lakselva.»

Hans Husum er der nede, på bakken, hvor de dødbringene bombene dreper og lemlester folk, ødelegger bygninger og infrastruktur. Han ser de sønderrevne kroppene og kjenner lukta av blod. De døde kan han ikke hjelpe. Men Hassan, han som  så lillebroren sin bli sprengt i filler av en israelsk F16-jager, og blei sjøl truffet av splinter fra jager nummer to da han forsøkte å skjerme den døde lillebroren sin, han fikk hjelp.  

Det var i juni 1982. 

Israel hadde starta «Operasjon Fred i Galilea», og jagerflya feide inn over Hashbaya i Sør-Libanon.

– Ambulansefolkene måtte rive ham vekk. Igjen og igjen forsøkte vi å reparere skadene etter piloten. Hassans høyre albue var knust og nervene ned til handa ødelagt. Etter måneder med kirurgi og fortvilelse greide Hassan og gjenreise seg sjøl som menneske, skriver Husum.

Han har sett tarmer fra døde mennesker klistra til husvegger etter bombinger. Han har sett hvilke skader nye våpensystemer gjør på mennesker. Som DIME-raketten. DIME-raketten blei ifølge Husum testa første gang under Israels invasjon i Libanon i juli 2006, og brukt i stort omfang under julekrigen i Gaza i 2008.  

I DIME-raketten brukes wolfram, som skaper en trykkbølge som inneholder tunge mikropartikler.  Husum har sett hvordan trykkbølgen knuser muskler, blodårer og nerver i mennesker til en eneste pudding innvendig.  

Hassan såg ikke hvem som drepte broren hans. Morderen satt trygt i en cockpit høyt over guttene. Andre drapsmenn kan sitte bak  dataskjermer hvor som helst i verden og styre dronene sine. Et hus kan være pekt ut som målet fordi det antas å være tilholdssted til en antatt terrorist.

Rune Ottosen er professor emeritus ved OsloMet. I en artikkel i Dagbladet  skriver han at siden 2003 er det utført over 4000 amerikanske droneangrep i Afghanistan, Pakistan, Somalia, Jemen, Libya og Syria, og at det antas at minst 7000 mennesker er drept i disse landene i USAs «krig mot terror».

Også det norske, statseide NAMMO er dyktig på våpen. Våpen som ifølge Hans Husum er snikskytternes favoritt. NAMMO produserer blant anna en serie kaliber 12.7-skudd. 

-– De røde brenner opp folk, de blå brenner opp hus og kjøretøy og de svarte bryter inn i bomberom. Men det er de umalte skudda som har blitt den norske bestselgeren. De eksploder ved anslag og sprenger både deg og de omkring deg med ei sky av tunge zirkonium-partikler, skriver Husum i boka si.

NAMMO  er hovedsponsor for det norske hopplandslaget, og utøverne har latt seg avbilde når de poserer med NAMMOs raketter

Norske bedrifter tjener dessuten flere hundre millioner på militære droner. Deler av teknologien brukes også i krig.

Ifølge Hans Husum er resultatet av å bombe babyer med metall totalt uforutsigelig, uansett type og dose, og skadene er arvelige.

– En vedvarende kjemisk krig som dreper, deformerer og sårer babyer, skriver Hans Husum.

 Men nå er det altså slik at vi angivelig trenger flere slike våpen.  Den amerikanske presidenten Donald Trump krever at NATO-landene øker sine forsvarsbudsjetter til minst to prosent av brutto nasjonalprodukt. Det vil nok være bra for våpenindustrien i USA (og Norge), for NATO-landene kjøper jo amerikanske våpen. (Et unntak er jo Tyrkia, som vil kjøpe russiske S-400-raketter.) 

Trump har satt sin lydige tjener, generalsekretæren  i NATO, til å sørge for at NATO-landene gjør som de får beskjed om. 

Begrunnelsen for denne økninga er det angivelige agressive Russland.

I en rapport fra Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) framgår det imidlertid at Russlands militærutgifter var 66,3 milliarder dollar i 2017, nesten tre milliarder dollar mindre enn året før.

Til sammenligning brukte USA alene nesten ti ganger så mye: 610 milliarder dollar. 

Samla militærutgifter for alle 29 NATO-landa var 900 milliarder dollar i 2017, og utgjorde i henhold til SIPRI 52 prosent av alle  verdens utgifter, som er på ufattelige 1739 milliarder dollar (15102 mrd. kroner). 

De siste talla fra SIPRI (april 2019) viser at verdens totale militære utgifter økte til 1822 milliarder dollar i 2018. De fem største forbrukerne i 2018 var USA, Kina, Saudi-Arabia, India og Frankrike, som sammen utgjorde 60 prosent av de globale militære utgiftene.

NATO bruker altså 13-14 ganger så mye penger på militære formål som Russland. I tillegg har USA 800 militærbaser spredt over store deler av kloden. Mange ligger tett opp til Russlands grenser. 

Det holder åpenbart ikke mot Russlands agressivitet. Det må brukes mer penger på våpen.

Det er lett å se galskapen i denne opprustinga. For den som vil se. 

Men Donald Trump driver butikk. Han selger våpen. Uten fiender og kriger går butikken hans ad undas. 

Blir det Iran neste gang? Eller Venezuela? Nord-Korea, kanskje?

… bare pluss-saker

Facebook