Valg 2019 – slik stryker du kandidater!

Av Solveig Sommerseth

Solveig Sommerseth.

Nei, nå tøver du – tenker nok mange av overskriften. Muligheten til å stryke kandidater ble jo fjernet for flere valg siden – eller ble den no egentlig det? I dag kan man endre rekkefølgen på stemmeseddelen man velger å bruke, ved å gi ekstrastemmer til kandidater man vi vil løfte fram.  Man kan også gi inntil 5 personstemmer til kandidater fra andre lister. 

Nøkkelen ligger i å gi personstemmer 

I et forsøk på å skape større engasjement rundt valget, en høyere valgdeltakelse og for å styrke lokaldemokratiet, så skal jeg gi oppskriften for hvordan man i realiteten stryker kandidater: 

Ved å gi personstemmer, enten på listen man bruker og/eller ved å overføre fra andre lister (såkalt slengere), er det faktisk mulig å snu opp ned på en valgliste. Hvis man for eksempel setter kryss ved 22 personer på en liste med 23 stk, vil personen uten kryss havne bak alle de andre. Det er i realiteten å stryke den ene. De uten eller med færrest personstemmer havner nederst, og blir dermed ikke innvalgt. Så enkelt er det, og så vanskelig…..?

Din stemme teller: 

I Storfjord har det de siste kommunevalg vært utstrakt bruk av personstemmer. Når det avgjort hvor mange stemmer en liste får, og dermed hvor mange kandidater som skal velges fra lista, er det rett og slett de med flest personstemmer som blir innvalgt til kommunestyret. Vi har flere eksempler på at det er små marginer når det gjelder utfallet for de enkelte lister. Noen parti manglet bare få stemmer for at de kunne fått inn en kandidat til, mens andre akkurat har fått inn en kandidat med for eksempel 4 stemmers margin. Det er altså snakk om at en håndfull stemmer kan være avgjørende enten den ene eller andre vei, når plass i kommunestyret skal tildeles. Personstemmer har eksempelvis også gjort at personer langt nede på lister, har blitt innvalgt og motsatt. En forholdsvis sikker plass på en liste, er lite verdt uten personstemmer, dersom de bak på lista får flere og rykker fram. 

Så min oppfordring er dermed; bruk stemmeretten og benytt muligheten til å gi personstemmer til de du mener bør være folkevalgt. Din stemme teller og kan faktisk være avgjørende for hvor mange som innvelges fra et parti, og hvem.  

Godt valg!

Samtalekveld om bærekraftig reiseliv

Miljøpartiet de Grønnes lokallag i Lyngen, Storfjord og Kåfjord arrangerte en samtalekveld om bærekraftig reiseliv i Skibotn 23.8.

Av Miljøpartiet de Grønnes lokallag i Storfjord, Kåfjord og Lyngen

Kvelden var lagt opp som en sofasamtale mellom publikum, nasjonal talsperson for MDG Arild Hermstad og reiselivssjef i Visit Lyngenfjord Georg Sichelschmidt. 

Visit Lyngenfjord har blitt merket som et bærekraftig reisemål etter Innovasjon Norges merkeordning. I merkeordningen skal reiselivet blant annet ha fokus på natur, lokalkultur og miljø. Innovasjon Norges bærekraft-definisjon har likevel møtt kritikk fra flere hold, blant annet for å ha et snevert fokus på reiselivets klimaavtrykk. Dette reiselivsparadokset ble diskutert grundig under sofasamtalen. Flere og flere turister kommer til Nord-Norge med fly og cruisebåter, og de kommer langveisfra. De oppholder seg her i korte perioder og klimautslippene per turist er vanvittige. 

Norge blir markedsført med sin uberørte natur og sine muligheter for naturopplevelser. Men med økt besøksmengde øker også slitasjen på naturen og lokalsamfunnene.  Dette er temaer som engasjerer. Vi ønsker en reiselivssatsing og lokal verdiskapning, men vi mangler en god infrastruktur for å ta i mot store mengder tilreisende.  
25 personer deltok i sofasamtalen med Arild Hermstad og Georg Sichelschmidt. Samtalen klarte på sine knappe to timer å dreie seg om en mengde temaer, -fra friluftsliv, allemannsretten, manglende toalettløsninger, fisketurisme, økoturisme, turistskatt, nordnorgebanen, landeveissykling til cruisetrafikk.  

Samtalekvelden resulterte i noen konkrete tiltak som kan dreie reiselivet i en mer klimavennlig retning:

– Turister må kunne komme til regionen på en mer klimavennlig måte, for eksempel med tog og buss, samt elektriske fly og nullutslippsferger. 
– Visit Lyngenfjord bør dreie fokus mot en mer spesifikk markedsføring på turister fra nærmere områder. 
– Turistene må bli i Nord-Troms lenger. Vi ønsker oss heller langstidsferierende enn tusenvis av dropinn-turister. 
– Kortreist ferie må bli kult. 

Henger det mørke skyer over Storfjord kommune?

Av Geir Varvik, Høyres ordførerkandidat i Storfjord

Geir Varvik. Arkivfoto.

Svaret på dette spørsmålet er utvilsomt JA.
Spesielt når en ser på befolkningsutviklingen og den kommunale økonomien er det flere utfordringer som kommunen vil stå overfor de neste fire årene.
Jeg ønsker å begrunne dette litt nærmere med følgende opplysninger. I 2014 hadde kommunen 1941 innbyggere, nå i 2019 er vi gått ned til 1841, mao vi har i denne korte perioden «mistet» 100 Storfjordinger.

Dersom en tar en litt nærmere studie av tallene fra SSB(Statistisk sentral byrå) er situasjonen ennå litt mørkere, i og med at aldersgruppen 0 – 39 er gått tilbake med ca 130 personer , og gruppen 40 – 66 er redusert med ca 71.

Det betyr mao at personer i arbeidsdyktig alder er redusert med til sammen 200 personer. Den eneste økningen vi har er i gruppen 67+ her er det en økning med 100 personer.

Dette er meget dramatiske tall for Storfjord kommune og det er en utvikling vi må stoppe snarest.

SSB driver også å fremskriver befolkningsutviklingen i alle landets kommuner, for Storfjord sin del er vi nå på det nivå de mener vi vil være på i 2035…

Flere sentrale politiker i dagens kommunestyre har flere ganger drevet ap med SSB sine spådommer om hvordan befolkningsutviklingen vil bli.
Det viser seg nå ganske så klart at det burde en ikke gjort. Noen ganger kan det være lurt å lytte til feks SSB eller politikere fra andre partier – de kan også ha rett..

Å stoppe denne utviklingen er et av Høyres aller viktigste områder de neste fire årene, og med hjelp av velgerne er vi klare til å påta oss denne oppgaven.

Vi kan feks begynne med å kontakte alle de som har forlatt kommunen de siste to – tre årene og finne ut hvorfor de valgte å flytte fra vår kommune. Resultatene fra en slik undersøkelse vil kanskje komme opp med noen svar som vi kan jobbe videre med.

Hva kan vi ellers gjøre, vil nevne noen andre punkter.
Jobb nr 1 er å skaffe flere arbeidsplasser samt ta godt vare på alle de vi har i dag.

  • –  Vi må ha ferdig regulerte og byggeklare næringsarealer flere steder i kommunen.
  • –  Vi må ha byggeklare tomter, flere steder i kommunen.
  • –  Vi må intensivere jobben med å få lakseslakteri til kommunen.
  • –  Vi må videreføre støtten til de under 40 som bygger egen bolig, samt se på andre muligheter for støtte
  • –  og hjelp til boligbyggere.

Storfjord må bli en JA kommune. Det betyr at holdningene i alle ledd må være imøtekommende og bidra

  • –  til at innbyggerne får realisert sine planer så raskt som mulig.
  • –  Vi må ha en offensiv næringsmedarbeiderVi må lage en Storfjord kalkulator som vil vise bedrifter og personer hva det betyr å bo i den sørligste kommunen som kommer inn under virkemiddel området for N Troms og FinnmarkDette er noen av mange punkter som vi i Høyre ønsker å jobbe med for å få flere til å komme for å etablere bedrifter i vår kommune ,og andre for å bosette seg i Storfjord.Vi i Høyre er klare for å ta fatt på denne jobben

Juniorer på to hjul

Litt instruksjon før start.

Det har vært full rulle i skogen i Skibotn sentrum i dag.

Den første økta var det de yngste, de mellom åtte og ti år, som fikk teste sine ferdigheter på sykkel.

Seinere på dagen var det de fra 11 år og opp sin tur.

De unge syklistene fikk instruksjon i diverse teknikker brukt i terrengsykling, og fikk prøve seg på oppsatte hinder for trening på teknikkene.

Det heile blei avslutta med grilling på Strandbu Camping på kveldsparten.

Det er Kristoffer Bruvold og Trond Nilsen i Skibotn stisykling som har fått i stand arrangementet. Men de har hatt god hjelp av syklistenes foreldre og besteforeldre, som i dag sørga for påfyll av mat og drikke til alle.

– Også har vi sponsorer som har gitt godtepose til barna, Tromsø ski og sykkel, Skibotn stiforening og Shimano, føyer Kristoffer Bruvold til.

Å kjøpe-kjøpe har blitt en sykdom

Ja, det er heilt vilt. Sjukt! (Skjermdump fra avisannonse).

Menneskelig aktivitet på kloden er årsaken til at én million arter står foran utryddelse.

Det framgår av Naturpanelets rapport (IPBES – Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services) som blei lagt fram i mai i år. 

Ifølge rapporten har menneskelig aktivitet medført omfattende endringer i tre firedeler av miljøet på landområdene på kloden. Halvparten av elvene og 66 prosent av det marine miljøet er også utsatt for store endringer og påvirkes i stadig sterkere grad. 85 prosent av verdens våtmarker er tapt.

Flere arter er truet av utryddelse nå enn noen gang tidligere i menneskets historie, ifølge rapporten, og tapet av naturmangfold akselererer. Av alle jordas arter, anslagsvis åtte millioner, er altså én million trua av utryddelse.

Tidligere i sommer fikk eg være med å se på Signaldalelvas grunneierlag sitt arbeid med å reetablere de anadrome fiskeslagene i elva etter rotenonbehanding to år på rad i 2015-16.

I mange år var den stedegne laksen i elva å betrakte som utrydda som en følge av parasitten gyrodactylus salaris. Den eineste laksen man kunne få i elva, var rømt oppdrettslaks.

Det er villaksens år i år. Norge har et spesielt ansvar for å bevare atlanterhavslaksen. Men  det er et ansvar regjeringa later til å ha glemt. For langs kysten vrimler det av oppdrettsanlegg, anlegg som fungerer som en nærmest ugjennomtrengelig hindring for laksen i elvene, både når den skal ut og når den skal tilbake igjen for å gyte. Få er det som klarer det.

Å bruke mange hundre millioner på å utrydde lakseparasitten, men ikke ta seriøset de problemene oppdrettsanleggene skaper, kan virke meiningsløst. Men her er det er nok storkapitalen som styrer, og regjeringa satser på ei fem-dobling innen næringa i åra som kommer. 

Lakseparasitten kom til Norge med import av smolt fra Sverige.

Det er altså menneskelig aktivitet som er årsaken til at også denne arten no er trua, og oppdrettsnæringa har et spesielt ansvar.

Men næringa slipper billig. Laksebaronene trives best med å se at formuen bare vokser og vokser.  Det er grunneierne og skattebetalerne som må ta regninga for kostnadene med forsøkene på å redde arten. Og sjansen for å lykkes er heller liten.

Det var om laksen. Så kunne man fortsatt med stæren. Rypa. Orrfuglen. Snøspurven. Gaupa. Og én million flere. Det blir færre og færre av dem. I Norge er mer enn 2000 arter i faresonen.

Naturpanelet konstaterer at leveområdene for klodens millioner arter ødelegges av menneskelig aktivitet. 

Naturen  vil etter hvert ikke klare å levere alt ei økende befolkning trenger når økosystemene ødelegges, frykter Naturpanelet.

Og hva er det så menneskene trenger?

Jo, i vår del av verden trenger de et hus å bo i, en villa helst, hytte på fjellet eller ved sjøen. Eller begge steder. En SUV, og én eller to litt mindre biler i tillegg. Bobil eller campingvogn. Og gjerne en motorsykkel i tillegg, til sommerbruk. Snøskuter til vinterbruk. Størst mulig TV, og siste modell av mobil-telefon. Og tid til å ta to-tre sydenturer i året. Vietnam har jo blitt det nye Thailand. Vi vil gjerne dit. 

Nå kan du fly fra Tromsø til Kreta for under 300 kroner. Helt vilt! heter det i en avisannonse. Ja, presis!

Og så trenger vi klær, masse klær. Klær fra lavprisland i Østen er bra.

Ja, og så trenger vi sjølsagt kjøpekraft. Økt kjøpekraft! Hører dere? Vi må ha økt kjøpekraft! Vi hører det hver vår når det er lønnsoppgjør. Vi vil kjøpe-kjøpe!

Å kjøpe isdress og danseskøyter 

og kjøpe plastski og slalåmdrakt, 

det er en sykdom å kjøpe-kjøpe 

og sporte-sporte med pomp og prakt. 

Å kjøpe-kjøpe er blitt en sykdom 

og den er farlig fordi vi tror 

at det bestandig er nok å ta av 

og evig rikdom på moder jord.

(Sissel Mørck)

Vi bruker nå nesten dobbelt så mye av jordas ressurser hvert år som i 1980, og hver av oss forbruker 15 prosent mer materielle goder nå enn den gangen. 

Det er mer enn naturen tåler.

For å tilfredsstille menneskenes stadig økende behov for materielle goder, må vi blant anna ta i bruk store uberørte naturområder til vindmøller. Fugler og dyrs leveområder. Så kaller vi dem parker, for det høres så flott ut. 

I jakten på metaller etableres nye gruver. Som i Repparfjord, hvor gruveavfallet skal deponeres i den nasjonale laksefjorden.

Vi ødelegger naturen i stadig økende tempo. Og begrunner det med «DET GRØNNE SKIFTET». Verden vil bedras!

Skal vi så tru på disse ekspertene og deres rapporter?

Tja, mange er skeptiske. Og det skal visst fremdeles være noen som nekter å tru at Jorda er rund, som ei kule. 

For noen holder det ikke med all verdens dokumentasjon. Slik er det bare.

Spør om overtid

Av Geir Varvik, Storfjord Høyre

Geir Varvik (H) spør om overtid i Storfjord kommune.

I de siste ukene har vi gjennom media blitt kjent at det i enkelte kommuner som feks Tromsø har vært en utstrakt bruk av overtid. En del av denne overtiden viser seg å ikke skulle være nødvendig samt at en også kunne lese at at en har brutt arbeidsmiljøloven når det gjelder bruk av overtid.
Hvilke rutiner har vi i kommunen når det gjelder bruk av overtid?
Hvem i kommunen er det som skal godkjenne dersom en ønsker å løse enkelte saker- situasjoner ved bruk av overtid
Har kommunen en detaljert oversikt over bruk av overtid i de forskjellige etater, ned på person nivå.
Kan kommunens ledelse forsikre meg som politiker at en har fulgt de bestemmelsene som er nedfelt i arbeidsmiljøloven når det gjelder dette.

Vet at jeg stiller disse spørsmålene på et litt ugunstig tidspunkt i og med at det er ferie, håper at dere kan komme med svar når ferietiden er over.

Mangelfull info om kokepåbud

– Mangelfull informasjon om kokepåbud, mener Gaute Østeggen(H).

Gaute Østeggen i Storfjord Høyre reagerer på det han mener er mangelfull informasjon om kokepåbud i indre deler av Storfjord.

I en epost til kommunen skriver han:

«Viser til utlagt melding om kokepåbud fredag 28 .juni, gjeldende Hattengområdet. Samme dag pågikk et større arrangement i flerbrukshallen, med 50 ungdommer. (Startet torsdag 27. juni kl 18, avsluttet lørdag 29.juni kl 12.) Dette arrangementet som var delvis i kommunal regi, ble ikke varslet om kokepåbudet.

Forventer at Storfjord kommune iverksetter bøtende tiltak umiddelbart, slik at varsel treffer alle som blir berørt.

Vannsikkerhet er særdeles viktig for en kommune, og den siste tiden har det vært avdekket flere særdeles graverende tilfeller i Norge. Storfjord kommune må ta dette alvorlig, og innarbeide gode rutiner ved slike tilfeller for god og sikker håndtering, som proaktivt ivaretar innbyggernes helse.

Dette kan ikke sies å ha vært tilfellet vedrørende Storfjord LAN, som ble varslet av pårørende til en deltager på LAN-treffet. Vedkommende hadde tilfeldigvis kommet over varslet om kokepåbud på facebook. Tilfeldigheter kan ikke være det som er avgjørende hvorvidt innbyggernes sikkerhet blir ivaretatt. 

Det bør som et minimum komme oppslag på offentlige bygg som er rammet av kokepåbud. Storfjord IL spilte hjemmekamp lørdag 29. juni. Ingen av spillerne på hjemmelaget hadde fått med seg påbudet, bortelaget hadde ingen forutsetninger for å ha mottatt informasjon om kokepåbud. Alle spillerne fyller drikkeflaskene i garderoben.» 

… bare pluss-saker

Facebook