Doning

Doning i Signaldalen i begynnelsen av 1950-tallet.

Da eg var liten gutt var det gårdsdrift hos så å si alle naboene i bygda mi. Å kalle det gårdsdrift er kanskje å ta sterkt i, iallfall når man sammenligner med dagens bruk. Men det var et par kyr, noen sauer, og kanskje noen høner eller geiter også.
De aller færreste hadde maskinell drift, så det var ljå og rive som gjaldt.

Fortsett å lese Doning

Utvikler tematurer for Lyngenfjordregionen

Maria Salamonsen. Foto: Visit Lyngenfjord.

Pressemelding fra Visit Lyngenfjord: Det slutter ikke med dårlige nyheter for reiselivet – nye nasjonale restriksjoner som skal sørge for at korona-pandemien ikke utvikler seg enda mer, sørger for at reiselivet ligger helt nede. Og dette i en tid som har utviklet seg som hovedsesong for mange aktører i Lyngenfjordregionen de siste årene.

Men, vi i Visit Lyngenfjord er optimistiske og satser på at folk får lov å reise igjen i framtida. Vi mener at de som ser framover og omstiller seg til en ny realitet, kommer best ut av denne krisa.

– Det er en ekstremt krevende situasjon for reiselivet, sier reiselivssjef Georg Sichelschmidt, og det krever mye innovativ tenkning og motivasjon for å se framover. Men vi vet at innovative og framoverlente bedrifter kommer best ut av denne krisa.

Visit Lyngenfjord har derfor satt i gang et nytt prosjekt, som er delvis finansiert av Troms og Finnmark Fylkeskommune, for å utvikle tematurer i regionen.
Tematurer er kommersielle og ikke kommersielle ruteforslag for tilreisende, som kan hjelpe til med å tiltrekke og stoppe gjester i regionen. Slike tematurer er vel kjent fra andre regioner i verden, hvor man for eksempel har fokus på matopplevelser i noen regioner. Norge i et nøtteskall® er et annet eksempel fra vårt eget land.

Slike tematurer tiltrekker gjester med sin egenart og ei god historie. Det gir en destinasjon en konkurransefordel. Med disse tematurene er det også mulig for en destinasjon å styre besøkstrafikken bedre, og å involvere mindre kjente severdigheter til fordel for hele regionen.

For å sette i gang har vi ansatt en ny medarbeider, som vil være prosjektleder for dette prosjektet. Prosjektet strekker seg over ett år, og skal gi effekt allerede fra sommeren.

Maria Salamonsen er opprinnelig fra Birtavarre, men har vokst opp i Oslo-området. Maria har en bachelor i reiseliv og opplevelsesproduksjon, og mange års erfaring fra ulike reisebyråer i Norge. Med sin varierte reiselivsbakgrunn og kunnskap om opplevelsesdesign, skal hun utvikle attraktive produkter fra vår region, som skal tiltrekke de gjestene Lyngenfjordregionen ønsker seg.
– Jeg gleder meg til å komme tilbake til Nord-Troms, og til å bidra til å utvikle Lyngenfjordregionen på en bærekraftig måte, sier Maria Salamonsen.

Reiselivet i Nord-Troms trenger gode vilkår for å overleve

Visit Lyngenfjord er lettet over at regjeringen endelig har fått på plass en kompensasjonsordning for reiselivet. Men forslaget er ikke godt nok og økt overnattingsmoms fører til at reiselivet får det ekstra vanskelig.

Visit Lyngenfjord frykter at bedrifter som har brukt opp en god del av sin kapital kommer til å slite enda mer. Koronakrisen er ikke over, dette må alle skjønne!

Da koronakrisen traff oss, ble redusert moms raskt pekt på som et virkemiddel og den lave momssatsen ble senket fra 12 til 6 prosent. Regjeringen foreslår nå å gjeninnføre nivået fra før koronapandemien i mars. Men, vi er ikke tilbake til en normalsituasjon. Omsetningstapet de siste månedene er betydelig og prognosene for vinteren 2020-2021 er dystre. Dette er stikk i strid med hva reiselivet trenger nå, og vil øke avgiftsbelastningen på en bransje i krise.

Trenger støtte til langt utover neste år
Regjeringen presenterte nylig en justert kompensasjonsordning for reiselivet. I den nye ordningen foreslår regjeringen å kompensere 60 prosent av bedriftens faste kostnader. Ordningen skal nå til behandling i Stortinget, og vi håper at Stortinget øker kompensasjonsgraden i regjeringens forslag. Basert på hvor alvorlig situasjonen er for reiselivet, bør den økes til 80 prosent og ordningen bør forlenges til sommeren 2021. For veldig mange reiselivsbedrifter i Nord-Troms er januar til mars en hovedsesong. Med et rødt Europakart, et stengt Finland, en videreføring av smittevernrestriksjoner på drift og et nesten fraværende kurs- og konferansemarked har vi få bookinger i vår destinasjon frem mot jul og utover vinteren. Vi kommer til å lide et stort omsetningstap i denne perioden, og det er behov for støtte til langt utover neste år. Vi fortsetter å ha de samme kostnadene, samtidig som gjestene fortsetter å utebli.

Lavere moms vil gjøre det rimeligere å bruke norsk reiseliv
Kompensasjon er viktig og nødvendig, men kompensasjon vil ikke føre til økt omsetning. Skal vi klare å øke inntjeningen må vi ha flere gjester. Lavere moms gir lavere pris for gjestene. Vi vet at dette er et effektivt tiltak for å tiltrekke seg flere gjester, og det er det bedriftene trenger nå. Vi deltar alle i dugnaden og jobber med omstillingen for å rette oss mot den norske marked. Og vi har skjønt at det blir ingen storinnrykk av utenlandske gjester i nordlyssesongen. Vi har altså kun de norske gjester vi kan satse på, for å redde reiselivet i distriktet.
Skal vi tiltrekke oss nordmenn denne vinteren kan vi ikke skru opp prisene. Og det vil bli beinhard konkurranse om det europeiske nærmarkedet de neste årene. Blir det enda dyrere å feriere i Norge blir terskelen for å velge hotell fremfor å bo hos venner eller dra på hytta enda høyere. I dagens situasjon med lavere etterspørsel og innsnevret kundegrunnlag, er det å øke prisene ikke et alternativ. Momsøkningen går dermed rett på bunnlinje til våre reiselivsbedrifter og gjør at de sitter igjen med mindre penger i en situasjon hvor utgiftene til smittevern og ny markedsføring er økende.

Skal reise oss igjen med lokalpolitikernes hjelp
Senterpartiet har allerede tydelig sagt at lavmomssats på 6 prosent er fornuftig politikk også i 2021. Nå trenger vi at stortingsflertallet kommer etter og vedtar dette. Vi vet at både lokale og nasjonale politikere ser verdien av en kraftfull reiselivsnæring i vår region. Nå håper vi at hele det politiske spekteret kommer sammen og gir oss vilkårene vi trenger for å holde hjulene i gang gjennom krisen. Med treffsikre tiltak og rammebetingelser kan vi reise oss igjen. Reiselivsnæring er en distriktsnæring som sørger for bolyst, sysselsetting og liv i vår lokalsamfunn. Hvis vi ikke tar de riktige grepene nå, vil reiselivet blir satt tilbake i mange år og alt arbeid og investerte ressurser fra de siste arene blir borte.

Må bygge på lokal kultur og verdi

Glenn Sæstad (t.v.) og Nikolai Sabel. Foto: Tore Figenschau.

Denne uka arrangerer mastergradsstudentene Nikolai Sabel, Ørjan Laxaa, Glenn Sæstad og Einar Lukerstuen det de kaller visjonsverksteder på Hatteng og i Skibotn.

Å bidra til å skape sterke og selvstendige lokalsamfunn. Det er hensikten med visjonsverkstedene, forklarer de, og tror at distriktet spiller en viktig rolle i Norges fremtid og at svarene ligger i å bygge på lokal kultur og verdi.

Se og hør to av dem forklare hvordan det fungerer her:

… bare pluss-saker