Blant de beste

Av Bente Bech,  listekandidat TPL                                                                                                                                

Bente Bech, Tverrpolitisk liste.

Fraflytting, urbanisering og for lite attraktive jobbmuligheter. 

Dette er noen av de utfordringene vi må løse. Men, det finnes ett men. Er vi gode nok til å fortelle hva vi lykkes med? Stiller vi sterkt på noen viktige områder i Storfjord kommune?

Helse og omsorg er viktig for alle innbyggere i Storfjord kommune.                                             De ansatte i helse- og omsorg har vært gjennom mye, det har vært trange kår med tanke på både arbeidsforhold, tilholdssted og økonomi. Nye krav og reformer fra sentralt hold utfordrer kommunen og helse og omsorgs etaten ganske så kraftig – noe som fører til at det må tenkes nytt, og til tider spenstig, av våre etatsledere. De har strukket seg langt, gang på gang, for å få «endene til å møtes» og ønsket har hele tiden vært at løsningene er så bra som overhodet mulig for de syke og eldre i kommunen vår. 

All ære til de som sitter, og har sittet, i kommunestyret hvor påfyll av nye ideer og nytt tankesett har styrket oss. Selve mottoet til kommunen understrekes i valglistene med «Mangfold styrker». 

Vet vi hvor dyktige etatslederne og ansatte i helse og omsorg i Storfjord kommune har vært- og hvor flinke de er, til å gjøre det beste utav situasjonene som har oppstått og som oppstår underveis i hverdagen?  Vet vi:  

  • At alle stillingene i helse- og omsorg er besatt av faglig, utdannede personer? Og at det har blitt innvilget rekrutteringslønn for sykepleiere?
  • At helse- og omsorg hvert år har lærlinger?
  • At hjemmetjenesten har investert i velferdsteknologi og blitt mye mer effektive?
  • At for å beholde fagfolk har ledelsen ved Åsen sykehjem jobbet intenst med, og langt på vei lyktes med å lage attraktive turnuser, bl.a med langvakter?
  • At noe av det de fleste eldre vil er å bo hjemme lengst mulig?  Det har blitt gjennomført forebyggende hjemmebesøk hos alle over 80+ i kommunen for å kunne tilrettelegge og forebygge.
  • At det samarbeides godt med nærliggende kommuner- blant annet med mål om å styrke og utvikle helse- og omsorgs tjeneste? F.eks ved etablering av interkommunalt fagnettverk for kommunepsykologer som er under etablering.
  • At Valmuen arbeids- og aktivitetssenter er gjenoppbygget.
  • At det er oppretta en 4 årig prosjektstilling som ungdomskontakt, som arbeider med og for ungdom i og utenfor kommunen.

Er ikke dette noe vi har fått godt til i kommunen?                                                                         Har vi på noen måte kommunisert dette ut? Nei.                                                          Kanskje spesielt interesserte vet det, men ingen andre.                                                      Vi kan bli bedre til å markedsføre oss. Det er lov til å være stolt over det vi lykkes med og gjerne fortelle det til omverden.                                                                                        Litt selvskryt er lov.

Vi har aldri tidligere vært i nærheten av å tilby innbyggerne så gode tilbud:

  • Omsorgsboliger bygges på Skibotn og Hatteng.
  • Det er investert i ny buss tilpasset funksjonshemmede.
  • Avdelinga for psykisk helse og rusomsorgen får endelig et eget bygg hvor de kan tilby heldøgnsomsorg og akutt hjelp.
  • Utbygginga på Helsehuset er ferdig og bygging av carport for hjemmetjenesten er satt i gang.
  • Avlastningsbolig for barn- og ungdom bygges på Skibotn.
  • Kommunepsykolog er ansatt.
  • Det har vært satset på hverdagsrehabilitering med utrolig gode resultat. Ergoterapeut er tilsatt og kommer hjem til brukere som trenger trening og hjelp etter sykdom for å kunne klare seg sjøl mest og best mulig. Egenmestring er i fokus.
  • El-sykler er anskaffet for å kunne ta de eldre med ut på korte sykkelturer, med stor hjelp av Storfjord Pensjonist forening som har samlet inn penger.
  • Det er bygget en ny demensavdeling med 9 plasser og laget en flott sansehage.

Er vi god på markedsføring? Nei. Hvor mange vet om Nord-Troms fordelene (utgjør ca. 100 000 for en familie på fire) og en utrolig god helse- og omsorg satsning i Storfjord kommune?  Forteller vi dette ofte nok? Svaret på det er nok nei igjen, dessverre. 

Bør vi fortelle dette oftere? Utvilsomt: JA!

Vi gjør en masse bra i Storfjord, og selvfølgelig finnes det mange utfordringer som må enda må løses. Satsningen vår på helse og omsorg er ett steg i riktig retning og fortjener positiv omtale.

Det er mange lyse skyer over Storfjord!

Hverdagshelt og måltider i skolen

Av Daniel Nilsen Takvannsbukt, listekandidat TPL

Daniel Nilsen Takvannsbukt.

Forrige lørdag møtte jeg en Storfjord-pensjonist på butikken. Vi småpratet litt. Jeg spør selvsagt hva mannen gjør i Skibotn så tidlig på en lørdagsmorgen.

Mannen svarer da at han skal male på skolen i Skibotn sånn at klasserommet blir klart til mandag. Vi tuller litt videre om helgearbeid og overtid, men så sier pensjonisten det utrolig flotte og viktige: «Jeg er nok heller litt for glad i folk og vil at det skal være i orden»

Mine tanker omkring dette er at dette er en sann hverdagshelt og akkurat slike initiativ vi må takke og hylle i hverdagene våre. Etter min mening er noe av det mer geniale som er gjort av ordfører og driftsetaten å «børste støvet» av pensjonerte vaktmestere/snekkere. I løper av mine år i Storfjordskolen og samfunnet oppleves det som utfordringer innen deres fagfelt blir raskt og godt løst. Dette er noe jeg applaudere og hyller alle dager i uka.  Dette er en kompetanse som vi må utnytte om det er mulig. Dette er selvsagt ikke noe som bare gjelder innen driftsetaten, men kompetanse fra tidligere arbeidstakere i og rundt kommunen. En stor ressurs for lokalsamfunnet. 

Dette bringer meg elegant over på et annet punkt. I vår hadde jeg æren av å dele ett måltid med tre stykker i denne arbeidsstokken. De ble invitert på frokost av Lars Ingvald som nettopp hadde servert skolefrokost. Dette var en frokost som var sterkt preget av ymse røverhistorier og godt humør. Kanskje runger latterbrølene enda i flerbrukshallen. Frokosten ble et godt minne både med tanke på vennligheten, maten og samtalene. En stor takk til «pensjonistbanden». Det inkluderer både Lars Ingvald og vaktmestere. Slike pensjonister vil Storfjord ha !

Mye av det samme opplevede jeg blant ungdommene på skolen. Det skjer noe når man deler et måltid. Latteren og samtalene sitter løst. Forskjellen på seniorer og ungdommer er minimal på dette området. God stemning preget møtene. Så jeg vil si at flere av målene med forsøket er oppnådd allerede her. Så er dette selvsagt en oppgave for hjemmet å sørge for at det spises før skolestart eller underveis, men så var det da dette med å spise i lag med andre da. Positivt? Definitivt! Og kanskje betyr akkurat dette måltidet så uendelig mye mer for noen elever. Har vi råd til å si nei? Utvilsomt ikke. 

Jeg jobber som lærer på Hatteng skole og i løpet av den korte tiden skolen har vart i år (to uker) har flere elever og voksne henvendt seg til meg og lurt på om ikke ordningen skal fortsette. Et savn allerede nå. Sier ikke også dette noe om behovet? Ja, mener jeg. La oss gi dem muligheten for dette fellesskapet og den gode opplevelsen av et felles måltid. På denne arenaen skjer det læring på det sosiale området. Betydelig og viktig læring.

Selvsagt er det mange utfordringer med dette. Tapt undervisning, tapt friminutt, frokost eller lunsj, lokaler, catering, hvem gjør hva, hvem skal ha mat, økonomi, osv. Utfordringene er mange, men de kan løses. I vår/vinter løste alt dette seg i et utmerket samarbeid mellom elevråd, matleverandør, skolen og vaktmester – som var til uvurderlig hjelp. Så egentlig er dette et stort takk til elever, vaktmester Kurt, Lars Ingvald, kommunestyret, renhold, skolens ledelse og ansatte. Fra alle har det bare vært en beundringsverdig velvilje og positivitet. Sammen fikk vi det til!

Kan vi få dette til igjen og mer permanent? For å sitere en kjent byggmester: «Klart vi kan!»

Valg 2019 – slik stryker du kandidater!

Av Solveig Sommerseth

Solveig Sommerseth.

Nei, nå tøver du – tenker nok mange av overskriften. Muligheten til å stryke kandidater ble jo fjernet for flere valg siden – eller ble den no egentlig det? I dag kan man endre rekkefølgen på stemmeseddelen man velger å bruke, ved å gi ekstrastemmer til kandidater man vi vil løfte fram.  Man kan også gi inntil 5 personstemmer til kandidater fra andre lister. 

Nøkkelen ligger i å gi personstemmer 

I et forsøk på å skape større engasjement rundt valget, en høyere valgdeltakelse og for å styrke lokaldemokratiet, så skal jeg gi oppskriften for hvordan man i realiteten stryker kandidater: 

Ved å gi personstemmer, enten på listen man bruker og/eller ved å overføre fra andre lister (såkalt slengere), er det faktisk mulig å snu opp ned på en valgliste. Hvis man for eksempel setter kryss ved 22 personer på en liste med 23 stk, vil personen uten kryss havne bak alle de andre. Det er i realiteten å stryke den ene. De uten eller med færrest personstemmer havner nederst, og blir dermed ikke innvalgt. Så enkelt er det, og så vanskelig…..?

Din stemme teller: 

I Storfjord har det de siste kommunevalg vært utstrakt bruk av personstemmer. Når det avgjort hvor mange stemmer en liste får, og dermed hvor mange kandidater som skal velges fra lista, er det rett og slett de med flest personstemmer som blir innvalgt til kommunestyret. Vi har flere eksempler på at det er små marginer når det gjelder utfallet for de enkelte lister. Noen parti manglet bare få stemmer for at de kunne fått inn en kandidat til, mens andre akkurat har fått inn en kandidat med for eksempel 4 stemmers margin. Det er altså snakk om at en håndfull stemmer kan være avgjørende enten den ene eller andre vei, når plass i kommunestyret skal tildeles. Personstemmer har eksempelvis også gjort at personer langt nede på lister, har blitt innvalgt og motsatt. En forholdsvis sikker plass på en liste, er lite verdt uten personstemmer, dersom de bak på lista får flere og rykker fram. 

Så min oppfordring er dermed; bruk stemmeretten og benytt muligheten til å gi personstemmer til de du mener bør være folkevalgt. Din stemme teller og kan faktisk være avgjørende for hvor mange som innvelges fra et parti, og hvem.  

Godt valg!

Samtalekveld om bærekraftig reiseliv

Miljøpartiet de Grønnes lokallag i Lyngen, Storfjord og Kåfjord arrangerte en samtalekveld om bærekraftig reiseliv i Skibotn 23.8.

Av Miljøpartiet de Grønnes lokallag i Storfjord, Kåfjord og Lyngen

Kvelden var lagt opp som en sofasamtale mellom publikum, nasjonal talsperson for MDG Arild Hermstad og reiselivssjef i Visit Lyngenfjord Georg Sichelschmidt. 

Visit Lyngenfjord har blitt merket som et bærekraftig reisemål etter Innovasjon Norges merkeordning. I merkeordningen skal reiselivet blant annet ha fokus på natur, lokalkultur og miljø. Innovasjon Norges bærekraft-definisjon har likevel møtt kritikk fra flere hold, blant annet for å ha et snevert fokus på reiselivets klimaavtrykk. Dette reiselivsparadokset ble diskutert grundig under sofasamtalen. Flere og flere turister kommer til Nord-Norge med fly og cruisebåter, og de kommer langveisfra. De oppholder seg her i korte perioder og klimautslippene per turist er vanvittige. 

Norge blir markedsført med sin uberørte natur og sine muligheter for naturopplevelser. Men med økt besøksmengde øker også slitasjen på naturen og lokalsamfunnene.  Dette er temaer som engasjerer. Vi ønsker en reiselivssatsing og lokal verdiskapning, men vi mangler en god infrastruktur for å ta i mot store mengder tilreisende.  
25 personer deltok i sofasamtalen med Arild Hermstad og Georg Sichelschmidt. Samtalen klarte på sine knappe to timer å dreie seg om en mengde temaer, -fra friluftsliv, allemannsretten, manglende toalettløsninger, fisketurisme, økoturisme, turistskatt, nordnorgebanen, landeveissykling til cruisetrafikk.  

Samtalekvelden resulterte i noen konkrete tiltak som kan dreie reiselivet i en mer klimavennlig retning:

– Turister må kunne komme til regionen på en mer klimavennlig måte, for eksempel med tog og buss, samt elektriske fly og nullutslippsferger. 
– Visit Lyngenfjord bør dreie fokus mot en mer spesifikk markedsføring på turister fra nærmere områder. 
– Turistene må bli i Nord-Troms lenger. Vi ønsker oss heller langstidsferierende enn tusenvis av dropinn-turister. 
– Kortreist ferie må bli kult. 

Henger det mørke skyer over Storfjord kommune?

Av Geir Varvik, Høyres ordførerkandidat i Storfjord

Geir Varvik. Arkivfoto.

Svaret på dette spørsmålet er utvilsomt JA.
Spesielt når en ser på befolkningsutviklingen og den kommunale økonomien er det flere utfordringer som kommunen vil stå overfor de neste fire årene.
Jeg ønsker å begrunne dette litt nærmere med følgende opplysninger. I 2014 hadde kommunen 1941 innbyggere, nå i 2019 er vi gått ned til 1841, mao vi har i denne korte perioden «mistet» 100 Storfjordinger.

Dersom en tar en litt nærmere studie av tallene fra SSB(Statistisk sentral byrå) er situasjonen ennå litt mørkere, i og med at aldersgruppen 0 – 39 er gått tilbake med ca 130 personer , og gruppen 40 – 66 er redusert med ca 71.

Det betyr mao at personer i arbeidsdyktig alder er redusert med til sammen 200 personer. Den eneste økningen vi har er i gruppen 67+ her er det en økning med 100 personer.

Dette er meget dramatiske tall for Storfjord kommune og det er en utvikling vi må stoppe snarest.

SSB driver også å fremskriver befolkningsutviklingen i alle landets kommuner, for Storfjord sin del er vi nå på det nivå de mener vi vil være på i 2035…

Flere sentrale politiker i dagens kommunestyre har flere ganger drevet ap med SSB sine spådommer om hvordan befolkningsutviklingen vil bli.
Det viser seg nå ganske så klart at det burde en ikke gjort. Noen ganger kan det være lurt å lytte til feks SSB eller politikere fra andre partier – de kan også ha rett..

Å stoppe denne utviklingen er et av Høyres aller viktigste områder de neste fire årene, og med hjelp av velgerne er vi klare til å påta oss denne oppgaven.

Vi kan feks begynne med å kontakte alle de som har forlatt kommunen de siste to – tre årene og finne ut hvorfor de valgte å flytte fra vår kommune. Resultatene fra en slik undersøkelse vil kanskje komme opp med noen svar som vi kan jobbe videre med.

Hva kan vi ellers gjøre, vil nevne noen andre punkter.
Jobb nr 1 er å skaffe flere arbeidsplasser samt ta godt vare på alle de vi har i dag.

  • –  Vi må ha ferdig regulerte og byggeklare næringsarealer flere steder i kommunen.
  • –  Vi må ha byggeklare tomter, flere steder i kommunen.
  • –  Vi må intensivere jobben med å få lakseslakteri til kommunen.
  • –  Vi må videreføre støtten til de under 40 som bygger egen bolig, samt se på andre muligheter for støtte
  • –  og hjelp til boligbyggere.

Storfjord må bli en JA kommune. Det betyr at holdningene i alle ledd må være imøtekommende og bidra

  • –  til at innbyggerne får realisert sine planer så raskt som mulig.
  • –  Vi må ha en offensiv næringsmedarbeiderVi må lage en Storfjord kalkulator som vil vise bedrifter og personer hva det betyr å bo i den sørligste kommunen som kommer inn under virkemiddel området for N Troms og FinnmarkDette er noen av mange punkter som vi i Høyre ønsker å jobbe med for å få flere til å komme for å etablere bedrifter i vår kommune ,og andre for å bosette seg i Storfjord.Vi i Høyre er klare for å ta fatt på denne jobben