Sandørneset friluftsområde

Maja Sjöskog Kvalvik, Roar Nyheim, Birger Larsen og Kåre Eriksen på befaring.

Sandørneset på Vestersida blei oppkjøpt med hjelp av statlige midler og sikra for friluftslivsformål i 2017. Hensikten var å ta vare på et populært og mye brukt friluftslivsområde.

Nå har området gjennomgått ei oppgradering og er tilrettelagt med p-plass, turveg tilpassa rullestolbruker, bålplasser og info-tavler.

I videoen under forteller Maja Sjöskog Kvalvik, Kåre Eriksen og Roar Nyheim om hva som har skjedd i området og hva som planlegges videre.

Pøser på med kloakk

Harald Olsborg er leder i Signaldalelvas grunneierlag.

Storfjord kommune slipper ut tre ganger så mye kloakk i Storfjordbotnen som det er gitt tillatelse til.

Det hevder Harald Olsborg i Signaldalelvas grunneierlag i et klagebrev til kommunen.

– Vårt overslag viser at renseanlegget per i dag er tilknyttet omlag 780 personekvivalenter (PE). Utslippstillatelsen for Hatteng rensedistrikt tillater etter hva vi forstår en kapasitet opp til 270 PE. Om våre anslag er riktige, innebærer det at utslippsmengden fra Hatteng rensedistrikt er mer enn tre ganger høyere enn tillatt, heter det i brevet.

– Vi får fra tid til annen tilbakemeldinger om illeluktende slimlag på redskaper i sjøen, om usmak på fiskefangster og at det lukter kloakk ved koking av fisk fanget innerst i fjorden. Vi forstår også at fjordfiskerne unngår å fiske innerst i fjorden på grunn av kloakkutslippene, som vi antar akkumulerer i det langsomme vannskiftet innenfor i tersklene i fjorden, skriver grunneierlaget.

I brevet vises det til at Signaldalvassdraget nå er i en fase med reetablering av fiskestammen etter rotenonbehandlinga i 2015 og 2016. Signaldalelvas Grunneierlag medvirker i dette arbeidet, og mener Storfjord kommunes forurensende utslipp i fjordbotn er kritikkverdig med tanke på oppvekstsvilkårene for fiskeslagene i fjordbassenget generelt og for de anadrome fiskeslagene spesielt. 

– Storsamfunnet har brukt og bruker nå betydelige midler for å gjenskape et livskraftig vassdrag, og vi er av den oppfatning at Storfjord kommune må gjøre sitt for at dette arbeidet skal lykkes, skriver grunneierlaget, som ønsker en rein fjord fri for kloakkinnblanding og andre forurensinger.

Nå ber laget om tilbakemelding, og spør hva kommunen vil gjøre for å gjenvinne kontrollen med utslippene til storfjordbotnen. 

Driftssjef Trond-Arne Hoe i Storfjord kommune sier til iStorfjord at kommunen holder på å gå igjennom hele saken om klokkrenseanlegget, og at man holder på med et prosjekt for å oppgradere det i forbindelse med et planlagt nytt boligfelt på Hatteng. Ifølge Hoe står renseanlegget på Oteren, som begynner å bli gammelt, også på planen for oppgraderinger.

For Skibotns del er kloakkrenseanlegg vedtatt utbygd, men er satt på vent på grunn av usikkerheta rundt lakseslakteriet, ifølge Hoe.

I mer enn 20 år har kloakkutslipet innerst i fjordbotn blitt kritisert.

29. mai 2001 hadde iStorfjord denne saka:

Avfallsservice har igjen tømt kloakk fra private septiktanker i kloakkanlegget på Hatteng. Da selskapet gjorde det samme for to år siden, ble det reist sterk kritikk mot selskapet fordi man mente kloakkanlegget bare var dimensjonert for bebyggelsen på Hatteng, og at kloakken havnet rett i sjøen på grunn av overbelastning.
Rolf Bjørklund, som sitter i hovedutvalg for teknikk og miljø, forteller at han tilfeldigvis ble oppmerksom på at det igjen pågikk slik tømming onsdag i forrige uke. Han kaller det miljøkriminalitet, og viser til reaksjonen forrige gang. – Dette er bare snakk om tømming fra tre -fire husstander i indre del av fjorden, husstander som har hatt problemer med at kloakken er frosset, for eksempel, sier driftssjef Steinar Engstad. Han kaller det ei nødløsning.
Driftssjefen opplyser at den ordinære tømminga starter i Skibotn om 14 dager. Da skjer det på samme måten som i fjor, ved at vannet skilles ut i Avfallsservice sitt anlegg, og slippes ut i kloakken ved renseanlegget på Oteren, og havner i sjøen. Slammet skal deponeres i Skibotndalen.
Ifølge driftssjefen arbeides det nå med ei løsning hvor rejektvannet infiltreres i grunnen, slik at det ikke skal forurense elv og sjø.


Snorklipping på kunstgressbanen

Den nye kunstgressbanen på Hatteng har vært i bruk noen uker allerede, men i dag fant den offisielle åpninga sted.

Etter mer enn 10 år med planlegging, motbakker, skuffelser, finansieringsproblemer, medgang, politisk uenighet og -enighet, gåpåhumør og dugnadsinnsats, kunne den nye kunstgressbanen på Hatteng åpnes i formiddag.

Den nye banen har kosta seks millioner, og er en del av et større kulturanlegg som i tillegg omfatter skolen, flerbrukshallen, svømmehallen, lysløypa og skytebanen.

Seks fødsler, 24 dødsfall

Kommunestyrerepresentant Solveig Sommerseth (TPL): Virkemidler: Boligtomter, nmæringstomter, Nord-Tromstiltak,

Innbyggertallet i Storfjord fortsetter å stupe.

Folketallet i Storfjord har hittil i år gått ned med 17 personer. Ved inngangen til 2019 var det 1856 innbyggere i Storfjord. Ved utgangen av siste kvartal var det 1839.

Det blei født bare seks barn i denne perioden. Hele 24 personer døde. Det gir et fødselsoverkudd på –18.

Mens 109 personer flytta til kommunen, flytta 108 ut. Det gir en tilvekst på én person.

Det igjen skulle gi en nedgang i folketallet på 17, til 1839.

(Det ser ut som om det er en feil i SSB sin tabell, som opererer med en nedgang på 15, til 1841).

Nå er Storfjord kommune i gang med folkemøter i forbindelse med samfunnsplanen, som skal rulleres. Ett av hovedspørsmålene som stilles er hvordan folketallet i kommunen kan økes.

iStorfjord redaktørens stadige misbruk av statistikk

Av Frode E. Rydningen 

Redaktøren av iStorfjord har i lengre tid publisert NATO- og USA-kritiske kommentarer. Han er i sin fulle rett til dette – men som nevnt i andre kommentarer, en lokalavis for Storfjord burde vært spart for slikt og holdt seg til lokalt innhold. 

Spesielt kritikkverdig er det at redaktøren gir blaffen i Vær Varsom plakaten og presenterer ensidig propaganda som rettferdiggjør hans syn. Ved å kamuflere dette som «kommentarer» forbigår han hva som ellers tillegger en journalist hva gjelder publisering av faktabasert innhold. Innleggene er gjennomsyret av de fleste klassiske hersketeknikker for å vinne opinionen. 

Jeg vil gjøre det klart at jeg ikke kommer til å besvare motsvar fra redaktøren – dette blir eneste «kommentar-innlegget» fra meg angående dette. Jeg har bedre ting å benytte tiden min på fremover.  

Statistikk er farlig. Her kan man stort sett finne hva som helst som rettferdiggjør egne meninger – spesielt dersom man lar være å si noe om statistikker som gå imot ens egne tall. Noe redaktøren har gjort i flere innlegg/kommentarer. Jeg benytter også utdrag av statistikker i denne kommentaren – for å synliggjøre dette.

Det kan virke som redaktøren av iStorfjord synes at Russland er den stakkars lille gutten i klassen som blir mobbet av de andre større guttene. Fy deg NATO og USA. Statistikker og tall presenteres for å få det til å fremstå som Russland er den som ikke gjør noe galt. 

Redaktøren sier ikke noe om at fra 1998 har Russland jevnt og trutt økt forsvarsbudsjettet sitt – helt til de siste par årene, da økonomiske problemer har ført til at de har måttet kutte. I 2013 var Russlands bruk av forsvarspenger større enn USA. Dette til tross av at Russland er under halvparten av USA i antall innbyggere. Da blir det lite igjen til Russlands innbyggere, til f.eks vei, lokalsykehus nav-kontor og slikt. 

I våpeneksport er Russland nr.2 i verden – slått av slemme USA. 22% vs 34%. Men Russland har under halvparten av USA sine innbyggere – da Russland en større våpeneksportør enn USA pr innbygger! Slik kan man vri statistikk slik at det passer egen fasit. 

Målet for NATO er at 2% av BNP skal benytte på forsvar. Dette er det kun 5 NATO land som oppfyller, ikke Norge. Russland benytter for tiden ca 4,3% av BNP på Forsvar. USA 3,6%. Den snille gutten i klassen har kanskje noen mørke sider redaktøren glemmer å ta med? 

Kanskje har USA 800 militærbaser rundt omkring i verden, noe redaktøren hevder – jeg orker bruke tid på å ikke telle, og mange er kanskje tett oppi Russlands grenser – men hvor er det Russland bedriver sin militære aktivitet og øvelser? 2017 «Zapad» øvelsen, simulerte angrep på Norge, Finland, Baltikum, Polen og Tyskland. Snille Russland… Det ville være ett taktisk selvmål å ha personell/utstyr langt vekke fra det som er en trussel. Nei, offentlig kan man ikke si at Russland er fienden – politisk korrekthet må vite. Men, dersom man ikke har dyppet hodet for langt ned i rødmalingen og tatt på de røde skylappene så ser man hvordan ting ligger ann. 

Det er nok kun tilfeldig at GPS signalene i Norge og Finland forstyrres og at forstyrrelsen måles til å komme østfra. Hvilket land ligger øst for Norge og Finland igjen…? Det er nok kun tilfeldig at kritikere til regimet i Russland forsvinner, fengsles eller dør under merkelige omstendigheter. 

Snille Russland har neppe like slem ammunisjon som andre land. De eksporterer neppe annet enn ufarlige paintball kuler… Man må være ganske rød og naiv for å tro at Russland ikke benytter samme type militær effektiv ammunisjon som NATO land. 

Det er nok helt tilfeldig at antall russiske «turister» øker i Finland hver gang det er militærøvelse der, og at antall drone observasjoner i forbindelse med øvelser har økt de siste årene. Hvor naiv skal man være? Bruker man Klassekampen som sin militære kilde – er det vel kanskje ikke uventet…?

De siste årene har de (Russland) vært involvert i mange kriger, noen som ikke får omtale her hjemme. Russland har annektert store deler av andre land, og driter i at andre land protesterer. De vet at NATO ikke kommer til å gripe inn. Siden Afghanistan har Russland gått inn i bl.a Georgia, Abkhasia, Transnistria, Nord-Ossetia, Tsjetsjenia, Dagestan, Tsjetsjenia igjen (fikk ikke viljen første gang), Georgia igjen, Sør-Ossetia, Abkhasia, Nord Kaukasus, Ukraina, Krim og Syria. 

For å benytte redaktørens egne ord; «Hvor er det Russland kommer til å gå inn neste gang? Baltikum? Finland? Norge?» 

Krig er ikke hyggelig, uansett hvor det skjer. En følge av krig er at sivile dessverre ofte blir rammet – noen steder fordi de bevist blir benyttet som menneskelige skjold av en eller begge parter. Norsk motstandsbevegelse tok under krigen livet av uskyldige nordmenn, for å oppnå sine mål. Her er vel de fleste enige om at målet helliget middelet. Slik kan det også være andre steder. Det er dog en vesentlig forskjell på de som bedriver tilfeldig terror for å spre frykt og redsel for å oppnå sine mål.

Subjektive skildringer av opplevelser fra noen som har vært til stede, blir ofte benyttet i propaganda – f.eks av redaktøren av iStorfjord. Igjen, man må være ganske naiv for å tro at ikke det samme skjer fra den andre parten. 

Innkjøpene av nye norske jagerfly – eller «krigsfly» som redaktøren kaller det… – er blitt dyrere. 16 milliarder er visst ett ufattelig beløp for redaktøren. Hvor er grensen for beløp som redaktøren forstår seg på mon tro? Ved å bruke statistikk og sammenligne det med «svake grupper» får man det til å virke enda verre enn det er. 

16 milliarder – det er under halvparten av hva Staten fikk i utbytte fra ETT ENKELT norsk selskap i 2018. Utbytte fra Equinor i 2018 var 35 milliarder. Kun utbytte. Overskuddet på oljefondet – kun overskuddet i 2018 var på 738 milliarder kroner. Men selvfølgelig, når man setter 16 milliarder opp mot svake grupper og andre utfordringer – virker det ille. Det er kanskje det redaktøren prøver på…? 

Når det gjelder valg av nye jagerfly, så den beslutningen tatt på bakgrunn av flere kriterier. Penger er ett av dem, men man må også se hva man får for pengene. Ekspertisen til USA sine flyprodusenter utkonkurrerer glatt de svenske. USA har mye mer erfaring i bygging og praktisk bruk av slike fly. En viktig funksjon som stealt teknologi – den finnes ikke i de svenske flyene. Noe er sikkert Jas Gripen bedre på, men her er det gjort en totalvurdering basert på mange forhold. At taperen og de som støttet den i ettertid klager er vel ikke annet enn forventet. Skal jeg valgt, så kjøper jeg heller noe velprøvd og funksjonelt – i stedet for noe eksperimentelt og uprøvd i krig, bare for å være snill med naboen. Vi husker vel da Norge ville bytte oljeaksjer med Sveriges Volvoaksjer – og svenskene avslo. Takk for sist! 

Etter å la lest dette, så får hver og en gjøre seg opp en mening om verden er så sort/hvitt som redaktøren av iStorfjord har prøvd å få den til å være.  

Kjære redaktør, jeg gjentar min oppfordring; hold lokalavisa for seg selv og opprett din egen blogg eller liknende hvor du kan publisere dine meninger for de som ønsker å følge deg der.


Når blir det nok?

Skjermdump fra Euronews.

Noen bøker sliter du med fordi de de er tungleste eller fordi de er tjukke som mursteiner. Som Jostein Gaarders Sofies verden.

Noen bøker er sånn at du kan ikke legge dem fra deg før du har lest dem fra begynnelse til slutt. Det kan være fordi de er så spennende. Eller fordi de er så artige. Et forargelsens hus av Garbriel Chevallier hører til den siste typen.  

For noen dager siden kom det ei bok i postkassa mi som ikke hører til noen av de nevnte gruppene. Eg klarte bare å lese bruddstykker av den hver gang. Og likevel blei eg rett og slett kvalm og ville spy. 

Forfatteren heter Hans Husum, og tittelen på boka er Skjult ny krigsmaskin. Forfatteren anbefaler da også å lese boka «på tvers» istedenfor side for side.

Om seg sjøl skriver han:

«Jeg er Hans. Jeg er en gammel kirurg. I førti år har jeg vært på veien, i minefelta og krigene i Sør. Alltid i nedslagsfeltet, skrekkslagen men stridig. Når jeg er utenfor rekkevidde, lader jeg opp batteriene i taigaen i Finnmark, skriver lærebøker i livreddende kirurgi, og bygger rugekasser for kvinendene langs Lakselva.»

Hans Husum er der nede, på bakken, hvor de dødbringene bombene dreper og lemlester folk, ødelegger bygninger og infrastruktur. Han ser de sønderrevne kroppene og kjenner lukta av blod. De døde kan han ikke hjelpe. Men Hassan, han som  så lillebroren sin bli sprengt i filler av en israelsk F16-jager, og blei sjøl truffet av splinter fra jager nummer to da han forsøkte å skjerme den døde lillebroren sin, han fikk hjelp.  

Det var i juni 1982. 

Israel hadde starta «Operasjon Fred i Galilea», og jagerflya feide inn over Hashbaya i Sør-Libanon.

– Ambulansefolkene måtte rive ham vekk. Igjen og igjen forsøkte vi å reparere skadene etter piloten. Hassans høyre albue var knust og nervene ned til handa ødelagt. Etter måneder med kirurgi og fortvilelse greide Hassan og gjenreise seg sjøl som menneske, skriver Husum.

Han har sett tarmer fra døde mennesker klistra til husvegger etter bombinger. Han har sett hvilke skader nye våpensystemer gjør på mennesker. Som DIME-raketten. DIME-raketten blei ifølge Husum testa første gang under Israels invasjon i Libanon i juli 2006, og brukt i stort omfang under julekrigen i Gaza i 2008.  

I DIME-raketten brukes wolfram, som skaper en trykkbølge som inneholder tunge mikropartikler.  Husum har sett hvordan trykkbølgen knuser muskler, blodårer og nerver i mennesker til en eneste pudding innvendig.  

Hassan såg ikke hvem som drepte broren hans. Morderen satt trygt i en cockpit høyt over guttene. Andre drapsmenn kan sitte bak  dataskjermer hvor som helst i verden og styre dronene sine. Et hus kan være pekt ut som målet fordi det antas å være tilholdssted til en antatt terrorist.

Rune Ottosen er professor emeritus ved OsloMet. I en artikkel i Dagbladet  skriver han at siden 2003 er det utført over 4000 amerikanske droneangrep i Afghanistan, Pakistan, Somalia, Jemen, Libya og Syria, og at det antas at minst 7000 mennesker er drept i disse landene i USAs «krig mot terror».

Også det norske, statseide NAMMO er dyktig på våpen. Våpen som ifølge Hans Husum er snikskytternes favoritt. NAMMO produserer blant anna en serie kaliber 12.7-skudd. 

-– De røde brenner opp folk, de blå brenner opp hus og kjøretøy og de svarte bryter inn i bomberom. Men det er de umalte skudda som har blitt den norske bestselgeren. De eksploder ved anslag og sprenger både deg og de omkring deg med ei sky av tunge zirkonium-partikler, skriver Husum i boka si.

NAMMO  er hovedsponsor for det norske hopplandslaget, og utøverne har latt seg avbilde når de poserer med NAMMOs raketter

Norske bedrifter tjener dessuten flere hundre millioner på militære droner. Deler av teknologien brukes også i krig.

Ifølge Hans Husum er resultatet av å bombe babyer med metall totalt uforutsigelig, uansett type og dose, og skadene er arvelige.

– En vedvarende kjemisk krig som dreper, deformerer og sårer babyer, skriver Hans Husum.

 Men nå er det altså slik at vi angivelig trenger flere slike våpen.  Den amerikanske presidenten Donald Trump krever at NATO-landene øker sine forsvarsbudsjetter til minst to prosent av brutto nasjonalprodukt. Det vil nok være bra for våpenindustrien i USA (og Norge), for NATO-landene kjøper jo amerikanske våpen. (Et unntak er jo Tyrkia, som vil kjøpe russiske S-400-raketter.) 

Trump har satt sin lydige tjener, generalsekretæren  i NATO, til å sørge for at NATO-landene gjør som de får beskjed om. 

Begrunnelsen for denne økninga er det angivelige agressive Russland.

I en rapport fra Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) framgår det imidlertid at Russlands militærutgifter var 66,3 milliarder dollar i 2017, nesten tre milliarder dollar mindre enn året før.

Til sammenligning brukte USA alene nesten ti ganger så mye: 610 milliarder dollar. 

Samla militærutgifter for alle 29 NATO-landa var 900 milliarder dollar i 2017, og utgjorde i henhold til SIPRI 52 prosent av alle  verdens utgifter, som er på ufattelige 1739 milliarder dollar (15102 mrd. kroner). 

De siste talla fra SIPRI (april 2019) viser at verdens totale militære utgifter økte til 1822 milliarder dollar i 2018. De fem største forbrukerne i 2018 var USA, Kina, Saudi-Arabia, India og Frankrike, som sammen utgjorde 60 prosent av de globale militære utgiftene.

NATO bruker altså 13-14 ganger så mye penger på militære formål som Russland. I tillegg har USA 800 militærbaser spredt over store deler av kloden. Mange ligger tett opp til Russlands grenser. 

Det holder åpenbart ikke mot Russlands agressivitet. Det må brukes mer penger på våpen.

Det er lett å se galskapen i denne opprustinga. For den som vil se. 

Men Donald Trump driver butikk. Han selger våpen. Uten fiender og kriger går butikken hans ad undas. 

Blir det Iran neste gang? Eller Venezuela? Nord-Korea, kanskje?

Fint skal det være om halve ræva henger ute

F-35, 16 milliarder dyrere enn forutsatt.

I april avslørte Bergens Tidende at krigsflyene Norge har vedtatt å kjøpe, blir 16 milliarder kroner dyrere enn forutsatt. 

Nå nærmer innkjøpsprisen seg visstnok 100 milliarder totalt. 

16 milliarder!  Et ufattbart beløp. 

Men fylkesråd for samferdsel i Troms, Ivar B. Prestbakmo, hjelper oss litt med å forstå hvor mye det er. Han sier at etterslepet på fylkesvegene i Troms beløper seg til 8 milliarder. Så hvis man hadde brukt halvparten av prisstigninga på krigsflyene, ville etterslepet vært innhenta. Og hvis man hadde brukt de resterende 8 milliardene av prisstigninga på å oppgradere vegene ytterligere, hadde nok resultatet blitt en vegstandard man kan forvente i 2019.

Mens prisen på flykjøpet bare stiger, sentraliseres det i stor stil i distriktene. For å spare penger.

Det siste er at Statens vegvesen (heter det virkelig det fremdeles??) har fått beskjed om å spare penger. Resultat: en rekke trafikkstasjoner skal legges ned.

Nærpolitiformen raserte en rekke lensmanskontorer.

Posten skal gå med overskudd og ikke med posten lenger. Iallfall bare maksimalt tre dager uka. 

Passkontor er sentralisert slik at folk må ta fri fra jobb og  reise milevis for å få pass. 

NAV-kontor er slått sammen og sentralisert. 

Nå kjemper folk i distriktene for sine lokalsykehus og fødestuer. De skal også legges ned. 

Noe av de siste er at Nord universitet sine avdelinger i Namsos, Nesna og Sandnessjøen skal legges ned.

16 milliarder.  Klassekampen har kommet til at 16 milliarder kunne opprettholdt 941 fødestuer som den som nå skal legges ned i Kristiansund. Eller lønn til 40920 reinholdsarbeidere, eller 34480 håndverkere.

I USA regner man ifølge Aftenposten med at det koster 400.000 kroner i timen å ha F-35- flyene i lufta. Regjeringa insisterer  på at det «bare» koster 110.000 kroner. 

Stortinget har vedtatt å kjøpe 52 krigsfly av typen F-35, produsert av amerikanske Lockheed Martin. Fly som sikkert passer som hånd i hanske for USA og NATOs krigseventyr, hvor det skulle være i verden. Det gjorde ikke svenske Jas Gripen, som det var (skinn)forhandlinger om i starten.

– Om vi hadde gitt flyene til Norge, ville de kjøpt amerikansk alikevel, sa svenskene etter at avgjørelsen var tatt.

Et gammelt ordtak sier: Fint skal det være om halve ræva henger ute. 

Om vi ikke kan holde oss med ordentlige veger, utdanningsinstitusjoner og sykehus der folk bor, har vi iallfall fine fly.

Vi trenger mindre, ikke mer motorisert ferdsel


Ikke uventa har saken om nasjonalpark ved Treriksrøysa brakt særlig snøskuterentusiastene i harnisk. Det er ikke merkelig. For en nasjonalpark vil sannsynligvis ramme den motoriserte ferdselen i omådet. 

En eventuell nasjonalpark ved Treriksrøysa vil ramme den motoriserte ferdselen i området. Arkivbilde: Fra skuterløypa i Kitdalen.

Og stort sett bare den. 

Ellers kan området brukes som i dag.

Store Norske Leksikon skriver: 

«Hensikten med å opprette nasjonalparker i Norge er å bevare større naturområder, med planteliv, dyreliv og geologiske forekomster i en mest mulig opprinnelig tilstand, og gi allmenheten muligheter til å oppleve slik natur, samt å bevare naturverdiene for våre etterkommere. Nasjonalparkene gir videre muligheter for undervisning og forskning i urørt eller nær urørt natur. Det er vedtatt alminnelige regler for ferdsel i og bruk av nasjonalparker. Blant tekniske inngrep som ikke må forekomme, er vei- og jernbanebygging, oppføring av kraft- og telefonlinjer, vassdragsregulering, taubaner og bygninger av alle slag. Pattedyr og fugler er generelt fredet, men det kan gis unntak for småviltjakt som har vært drevet fra gammel tid. Alle planter, også levende og døde trær, skal være fredet. Bærplukking er likevel tillatt, og det skal være adgang til å drive sportsfiske etter gjeldende regler. Motorisert trafikk til lands, til vanns og i luften er forbudt med mindre det skjer i politi- eller sikringsøyemed.»

Protestene som kommer mot forslaget og medienes behandling av saka, kan få det til å se ut som om «alle» er mot opprettelsen av en nasjonalpark her. Slik er det ikke. 

– Jeg er for nasjonalpark, men å legge meg ut for hogg av skuterfolket, det orker eg ikke, skriver en nasjonalparktilhenger som vil være anonym. 

Vedkommende er ikke alene. Der er mange som har resignert. De blir ikk hørt når det gjelder motorisert ferdsel i utmark. For det er egentlig det protestene i denne saka handler om.

Det var i juni 2015 at nåværende regjering vedtok å la kommunene sjøl opprette skuterløyper i sine områder. Ei ordning Nord-Troms og Finnmark har hatt lenge. Her planlegges det stadig nye løyper.

Det skjedde uten at det var gjort nødvendige analyser av konsekvensene. Og det skjedde til tross for en rekke protester. Blant anna fra Den Norske Turistforening, Naturvernforbundet, Friluftslivets Fellesorganisasjon, Norskog og Norges jeger- og fiskeforbund, med til sammen  750000 medlemmer.

Regjeringa brydde seg heller ikke om at Miljødirektoratet, Klima- og miljødepartementets nærmeste faglige rådgiver og iverksetter av miljøpolitiske vedtak, advarte mot konsekvensene av å tillate fornøyelseskjøring med snøskuter. I sin høringsuttalelse skriver de at økt snøskuterkjøring vil gi negative konsekvenser for friluftslivet og muligheten til å oppleve stillhet og ro i naturen. Økt motorisert ferdsel kan ifølge direktoratet også gi negative effekter på naturmangfoldet.

Regjeringa hadde heller ikke støtte for vedtaket hos sine egne velgere!

En  landsdekkende undersøkelse, utført av Ipsos MMI for Norsk Friluftsliv i 2014, viste at i Høyre var 51 mot og 30 for, mens tallene var henholdvis 48 og 32 i FrP. 

På spørsmålet «Er du for eller i mot at det skal bli lov med fornøyelseskjøring med snøscooter i norsk natur, eller har du ikke noe standpunkt til dette?» blei resultatet for øvrig slik: Ap 71 prosent mot, Sp 61 prosent mot, MDG 81 prosent mot, KrF 62 prosent mot, Venstre 71 prosent  mot og SV 90 prosent mot. 

Det er altså ikke flertall for loven i noen partier!

De fleste andre undersøkelser viser også at folk ikke ønsker mer motorisert ferdsel i utmarka.

Ifølge en rapport fra Vista Analyse (VA) kan regjeringas lovforslag om snøskutere føre til nær en dobling av snøskutertrafikken i løpet av åtte år, noe som vil gjøre det vanskelig å ivareta friluftslivet.

Av rapporten framgår det at det var 73400 snøskutere i Norge i 2013. Det vil ifølge VA si framskriving øke til 137700 i 2021 som en følge av lovendringa. I tillegg vil antallet kunne øke med 50200 i 2021. 

Dette representerer ei økning på 85 prosent fra 2013 til 2021. 

Antallet kjørte kilometer vil øke fra 87 millioner til 138 millioner kilometer, ifølge framskrivinga. 

Ulovlig kjøring utenfor løyper skjer i stort omfang.

I tillegg kommer omfattende ulovlig kjøring. Risikoen for å bli tatt er forsvinnende.

Antallet skadde og døde vil øke som en følge av lovendringa, og skadekostnadene i 2021 vil nesten dobles fra 2013-nivået og øke til 1,5 milliarder, ifølge framskrivinga.

Regjeringa legger altså opp til et frislipp for motorisert ferdsel i utmark.

Det skjer i ei tid da ungdommer og andre tar til gatene i protest mot myndighetenes handlingslammelse i klimaspørsmålet. Den ene rapporten etter den andre viser at det trenges drastiske tiltak om verden skal unngå et økologisk inferno. 

At halvparten av verdens dyr de siste ti-åra er forsvunnet og at insektene dør i hopetall, og kan være helt borte i løpet av 100 år, gjør visst ikke inntrykk, og får ikke konsekvenser for regjeringas politikk.

I stedet for å legge opp til økt motorisert ferdsel, er det nødvendig å begrense den i størst mulig grad. 

Både til lands, til vanns og i luften.