Kategoriarkiv: Nyheter

Reiselivet i Nord-Troms trenger gode vilkår for å overleve

Visit Lyngenfjord er lettet over at regjeringen endelig har fått på plass en kompensasjonsordning for reiselivet. Men forslaget er ikke godt nok og økt overnattingsmoms fører til at reiselivet får det ekstra vanskelig.

Visit Lyngenfjord frykter at bedrifter som har brukt opp en god del av sin kapital kommer til å slite enda mer. Koronakrisen er ikke over, dette må alle skjønne!

Da koronakrisen traff oss, ble redusert moms raskt pekt på som et virkemiddel og den lave momssatsen ble senket fra 12 til 6 prosent. Regjeringen foreslår nå å gjeninnføre nivået fra før koronapandemien i mars. Men, vi er ikke tilbake til en normalsituasjon. Omsetningstapet de siste månedene er betydelig og prognosene for vinteren 2020-2021 er dystre. Dette er stikk i strid med hva reiselivet trenger nå, og vil øke avgiftsbelastningen på en bransje i krise.

Trenger støtte til langt utover neste år
Regjeringen presenterte nylig en justert kompensasjonsordning for reiselivet. I den nye ordningen foreslår regjeringen å kompensere 60 prosent av bedriftens faste kostnader. Ordningen skal nå til behandling i Stortinget, og vi håper at Stortinget øker kompensasjonsgraden i regjeringens forslag. Basert på hvor alvorlig situasjonen er for reiselivet, bør den økes til 80 prosent og ordningen bør forlenges til sommeren 2021. For veldig mange reiselivsbedrifter i Nord-Troms er januar til mars en hovedsesong. Med et rødt Europakart, et stengt Finland, en videreføring av smittevernrestriksjoner på drift og et nesten fraværende kurs- og konferansemarked har vi få bookinger i vår destinasjon frem mot jul og utover vinteren. Vi kommer til å lide et stort omsetningstap i denne perioden, og det er behov for støtte til langt utover neste år. Vi fortsetter å ha de samme kostnadene, samtidig som gjestene fortsetter å utebli.

Lavere moms vil gjøre det rimeligere å bruke norsk reiseliv
Kompensasjon er viktig og nødvendig, men kompensasjon vil ikke føre til økt omsetning. Skal vi klare å øke inntjeningen må vi ha flere gjester. Lavere moms gir lavere pris for gjestene. Vi vet at dette er et effektivt tiltak for å tiltrekke seg flere gjester, og det er det bedriftene trenger nå. Vi deltar alle i dugnaden og jobber med omstillingen for å rette oss mot den norske marked. Og vi har skjønt at det blir ingen storinnrykk av utenlandske gjester i nordlyssesongen. Vi har altså kun de norske gjester vi kan satse på, for å redde reiselivet i distriktet.
Skal vi tiltrekke oss nordmenn denne vinteren kan vi ikke skru opp prisene. Og det vil bli beinhard konkurranse om det europeiske nærmarkedet de neste årene. Blir det enda dyrere å feriere i Norge blir terskelen for å velge hotell fremfor å bo hos venner eller dra på hytta enda høyere. I dagens situasjon med lavere etterspørsel og innsnevret kundegrunnlag, er det å øke prisene ikke et alternativ. Momsøkningen går dermed rett på bunnlinje til våre reiselivsbedrifter og gjør at de sitter igjen med mindre penger i en situasjon hvor utgiftene til smittevern og ny markedsføring er økende.

Skal reise oss igjen med lokalpolitikernes hjelp
Senterpartiet har allerede tydelig sagt at lavmomssats på 6 prosent er fornuftig politikk også i 2021. Nå trenger vi at stortingsflertallet kommer etter og vedtar dette. Vi vet at både lokale og nasjonale politikere ser verdien av en kraftfull reiselivsnæring i vår region. Nå håper vi at hele det politiske spekteret kommer sammen og gir oss vilkårene vi trenger for å holde hjulene i gang gjennom krisen. Med treffsikre tiltak og rammebetingelser kan vi reise oss igjen. Reiselivsnæring er en distriktsnæring som sørger for bolyst, sysselsetting og liv i vår lokalsamfunn. Hvis vi ikke tar de riktige grepene nå, vil reiselivet blir satt tilbake i mange år og alt arbeid og investerte ressurser fra de siste arene blir borte.

Må bygge på lokal kultur og verdi

Glenn Sæstad (t.v.) og Nikolai Sabel. Foto: Tore Figenschau.

Denne uka arrangerer mastergradsstudentene Nikolai Sabel, Ørjan Laxaa, Glenn Sæstad og Einar Lukerstuen det de kaller visjonsverksteder på Hatteng og i Skibotn.

Å bidra til å skape sterke og selvstendige lokalsamfunn. Det er hensikten med visjonsverkstedene, forklarer de, og tror at distriktet spiller en viktig rolle i Norges fremtid og at svarene ligger i å bygge på lokal kultur og verdi.

Se og hør to av dem forklare hvordan det fungerer her:

Kirsti Lervoll ny styreleder i Stiftelsen Lásságámmi

Kirsti Lervoll. Foto: Osvald Grønmo.

Årsmøtet i Stiftelsen Lásságámmi har valgt Kirsti Lervoll til ny styreleder. Hun representerer Troms og Finnmark fylkeskommune i stiftelsesstyret.

Lervoll (41) er fra Gáivuona / Kåfjord og er bosatt i Tromsø. Hun er tidligere festivalsjef for Riddu Riđđu festivalen, og har hatt en rekke styreverv innenfor kultur og næring.

Til daglig jobber hun som programleder i Nordnorsk Lederutvikling. Hun overtar etter Anne Dalheim som har vært stiftelsens styreleder i mer enn 10 år. 

– Det er stas å bli valgt som styreleder for Stiftelsen Lásságámmi. Áillohaš sin kunst har tydelig samisk klangbunn, samtidig som det inspirerer meg at hans livsfilosofi, kunst og samarbeidsprosjekter var grenseoverskridende – både i sjanger og geografi. Dette ønsker jeg at Stiftelsen Lásságámmi skal reflektere i vårt arbeid med å ta hand om og fremme den kulturelle og åndelige arven etter Nils-Aslak Valkeapää, sier nyvalgt styreleder Lervoll. 

I tillegg til å ta hand om og fremme Áillohaš kulturelle og åndelige arv, er det stiftelsen Lásságámmi sin oppgave å drive kunstner- og forskerboligen Lásságámmi i Skibotn. Lásságámmi betyr «Svarberggammen», som speiler boligens arkitektur og beliggenhet. Gjennom tidene har et stort antall produksjoner blitt formet og født i den spesielle kunstnerboligen som ligger ytterst på et svaberg i Skibotn.

– Vi tar årlig imot et titalls utvalgte kunstnere og forskere som bruker boligen for et kreativt opphold, og vi er stolte av at kunstner- og forskerboligen er veletablert og at mange dyktige kunstnere og forskere fra hele verden søker om opphold, sier Lervoll.

Valkeapääs evne til å inspirere kunstnere og forskere i hele verden gjør styrets oppgave stor og mangfoldig. Med seg i styret har hun Niko Valkeapää (Samerådet), Joar Nango (Sametinget), Lena Arekol (UiT Norges arktiske universitet) og Anne-Maret Labba (arvingene) sammen med nyvalgt representant og nestleder Lars Einar Garden (Storfjord kommune).

              -Jeg gleder meg til å samarbeide med styret og stiftere for å videreføre det viktige arbeidet med å gjøre Stiftelsen Lásságámmi kjent i nye format og for stadig flere, sier Lervoll.

Mer informasjon om kunstner- og forskerboligen Lásságámmi, multikunstneren Nils-Aslak Valkeapää og Stiftelsen Lásságámmi finnes på stiftelsens hjemmesider www.lassagammi.no.

Støtteerklæring fra Storfjord TPL

Storfjord Tverrpolitisk Liste (TPL) støtter Lyngen kommunes kamp om å få en skredsikring for Pollfjelltunellen realisert så snart som mulig før liv går tapt.

– Vi støtter Lyngen kommunes kamp om å opprettholde tidligere vedtak i fylkeskommunen om skredsikring. Etter forslag fra TPL i møtet 3. juni, stiller Formannskapet i Storfjord seg fullt og helt bak dette kravet, opplyser Bente Bech i TPL

Storfjord TPL mener at trygg veg er relevant og viktig for kommunenes innbyggere og næringsliv, men også mange storfjordinger har dette som sin reisevei.

Planlegger nytt boligområde

Planlagt nytt boligområde ved Borgen.

Forslagstiller Nikolai Sabel og grunneier Kristen-Are Figenschau ønsker å regulere et område ved UIO Borgen for boligformål i tråd med Storfjord kommunes arealplan for området.

I et brev til Storfjord kommune skriver Sabel at planforslaget dekker to deler av området, hvor det ene området vil utvikles i tilknytning til UIO Borgen, mens det andre som et eget boligfelt.

Planen omfatter 14 boligtomter.

– Bakgrunnen til at vi sender deg denne mailen er at vår familie har et ønske om å flytte tilbake til Storfjord. Vi har ønsket å bygge og etablere oss her, og har etter en prosess kommet frem til en enighet med grunneier av naboeiendommen til våre svigerforeldre, Kristen-Are Figenschau, om kjøp av en del av et område (områdenavn B18) som ligger inne i kommunens arealplan som fremtidig boligbebyggelse. En del av avtalen er at vi skal besørge detaljregulering av hele området. Vi har både arkitekt i familien og selv er jeg under utdanning ved Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo. Nå har vi kommet langt nok i prosessen til at vi ønsker et oppstartsmøte med kommunen for å diskutere vårt planinitiativ, skriver Nikolai Sabel i brevet til kommunen.

Skisse til planområdet.

75 år sia fredsvåren

Laura Larsen (1921-2017)

FRIGJØRINGSDAG 8. MAI 1945: I år er det 75 år sia frigjøringa. Det er ikke mange lenger som kan forelle om egne opplevelser fra maidagene i 1945.

For noen år sia intervjua iStorfjord to som kunne fortelle.

Rasmus Engstad (1928-2016) var en av dem som var evakuert og opplevde frigjøringa i mai 1945.

Naboen hans, Laura Larsen (1921-2017), var også evakuert sammen med familien sin.

Her foreller de om opplevelsene sine våren 1945.

Skibotn helse og rehabilitering stenges

Stine Jakobsson Strømsø. Arkivfoto.

-Skibotn helse og rehabilitering stenges midlertidig frem til 13. april 2020, forteller direktør ved virksomheten, Stine Jakobsson Strømsø.

13. mars vurderte Skibotn helse og rehabilitering det dithen at det ikke lenger er forsvarlig å drifte spesialisert rehabilitering i lys av tiltakene som iverksettes og henstillingen om minst mulig reiser på tvers av fylkes- og kommunegrenser.
-Allerede i februar implementerte i en rekke tiltak for å redusere risiko for smittespredning og for å trygge deltakere og ansatte. Vi har satt ned et eget beredskapsutvalg som har hatt daglige møter for å vurdere tiltak fortløpende. Mange ulike tiltak ble besluttet og iverksatt, og vi er stolte over jobben vi gjorde for å redusere risiko for smittespredning, sier Strømsø.
Spesialisert rehabilitering som vi driver med på Skibotn helse og rehabilitering innebærer ansamling av relativt store grupper, i tillegg til at nye rehabiliteringsdeltakere kommer og går i forbindelse med inn- og utskriving. -For å kunne drifte god og tverrfaglig rehabilitering er vi avhengig av å samles og drive med fysisk aktivitet, forelesninger og andre tiltak, forteller Strømsø.
-Vi bruker å si at vi hjelper mennesker å ta livet tilbake etter alvorlig sykdom eller skade. Fokuset i Norge i dag er på å forhindre ytterligere smittespredning, og i lys av den situasjonen vi nå står i, ser vi at vi ikke kan drifte rehabilitering på en forsvarlig måte i tråd med avtalene våre med Helse Nord og NAV. -Dette er fryktelig leit på vegner av rehabiliteringsdeltakere som har ventet lenge med å få et tilbud hos oss, samt våre ansatte som blir permittert fra sin jobb.
Vi gjennomfører derfor en midlertidig stenging og planlagt gjenåpning 13.04.20. Vi har gitt beskjed til Helse Nord og Storfjord kommune at vi er tilgjengelig dersom det blir behov for vår bistand på andre områder. Dersom dette skulle skje, vil virksomheten åpne opp igjen for slik aktivitet før 13.04.20.
-Vi gleder oss til å kunne starte opp igjen med rehabilitering som vi er flinke på og glad i og som vi vet har god effekt for mennesker med kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser, avslutter Strømsø
Kontaktinformasjon:
Stine Jakobsson Strømsø, direktør Skibotn helse og rehabilitering, 916 39 041, stine.stromso@skibotnhr.no www.skibotn.org

Innfører tiltak mot koronaspredning

Storfjord rådhus, skolene, barnehagene, SFO og fritidstilbud i regi av kommunen stenges foreløpig inntil 26. mars.

Pressemelding Storfjord kommune 12. mars

Storfjord kommune har ingen som er smittet, og vil gjøre sitt for at dette skal fortsette. I henhold til nasjonale retningslinjer vil Storfjord gjøre en rekke tiltak for å bidra til å forebygge spredning av koronavirus. 

En rekke tiltak iverksettes fra og med fredag 13. mars 2020 og i første omgang to uker fremover til torsdag 26. mars. Det mest innvirkende tiltaket er at alle skoler, barnehager, SFO og fritidstilbud i regi av kommunen stenges. Ved behov skal skole, SFO og barnehage likevel gi et begrenset tilbud til barn med spesielle behov, og barn av ansatte i de kritiske samfunnsfunksjoner som Regjeringen har definert, for eksempel helsepersonell, redningspersonell etc.   

Rådhuset og Nordkalottsenteret må stenges for publikum, og vi ber om at kontakt skjer per telefon, e-post eller via Facebook. Det er innført besøksforbud på sykehjemmet, men døende pasienter kan få besøk dersom besøkende ikke er syk. En rekke andre tilbud vil også berøres, slik som bibliotekene, Valmuen bruktbutikk, kino, haller og treningssentre. Kirken vil også ha reduserte tilbud og prioritere begravelser. I begravelser skal det ikke være flere enn 50 tilstede, og det anmodes om å holde avstand på en meter.

Alle arrangementer er naturlig nok avlyst eller utsatt. Det samme gjelder politiske møter, med unntak av Formannskapets møter.

Kriseledelsen i kommunen har daglige møter for å ivareta alle innbyggere, og ikke minst de mest utsatte befolkningsgruppene. Derfor vil kommunens helse- og omsorgstjenester måtte gjøre strenge prioriteringer i tiden fremover for å ta vare på de svakeste og mest pleietrengende i samfunnet. Konsekvenser og effekter følges tett, og disse blir vurdert av kommunens ledelse kontinuerlig. Situasjonen er såpass alvorlig at vi nå må påberegne at tiltakene kan vare over en lengre periode.

Sjekk Storfjord kommunes hjemmeside, www.storfjord.kommune.nofor oppdatert informasjon.   

Vi har full forståelse for at tiltakene kan virke inngripende, men vi ber om at familie og nettverk stiller opp, foreksempel ved pass av mindreårige barn som trenger tilsyn når skoler og barnehager er stengt.

Storfjord er god på dugnad, og nå vil dette komme til sin rett i en krevende tid!

Mediekontakt

Ordfører Geir Varvik, mobil 911 65 017, geir.varvik@storfjord.kommune.no

Rådmann Willy Ørnebakk, mobil 911 74 752, willy.ornebakk@storfjord.kommune.no

Forventer folkefest

Fra folkemøte om ARN 2020 på rådhuset i Storfjord onsdag. F.v.: Odd Geir Fagerli, Petter Ytterstad, Maria Figenschau, Frode Kongsro, Solveig Sommerseth, Monica Aho, Marja Kivenmäki, Thomas Seppola og Willy Ørnebakk. Foto: Tore Figenschau

Når andre etappe av Arctic Race of Norway (ARN) 2020 er  gang 7. august i år, vil TV-bilder fra Storfjord kunne sees i 190 land over store deler av verden.

– 10 TV-stasjoner sender direkte. Det kunne prosjektleder i ARN, Petter Ytterstad, opplyse da han orienterte om arrangementet på folkemøtet på rådhuset på Hatteng onsdag kveld. Tirsdag var det et tilsvarende møte i Skibotn.

Til tross for at odeltakelsen på folkemøtene ikke var imponerende akkurat, er ARN-koordinator i Storfjord, Frode Kongsro, ikke bekymra. 

– Vi er først i slutten av februar. Jeg er sikker på at interessen tar seg opp i god tid før 7. august, sier han, og er sikker på at det kommer til å bli en folkefest med mye publikum langs traseen. Han har oppretta ei Facebook-gruppe der folk kan komme med innspill. 

– Alle innspill vi får, vil vi formidle videre til ledelsen, sier han.

Krysser en landegrense for første gang

Det er den andre etappen av ARN 2020 som går igjennom Storfjord. Starten er i Nordkjosbotn, og fortsetter til Storsteinnes, Heia, Øverbygd, Tamokdalen, Oteren, Hatteng og opp Skibotndalen før etappen avsluttes i Kilpisjärvi. Det er første gangen Arctic Race of Norway krysser en landegrense. 

På denne etappen er det lagt opp til fire-fem stoppesteder, der karavanen av følgebiler stopper opp for 10-12 minutter. Her får publikum anledning til nærkontakt med folkene som følger rytterne.

Petter Ytterstad understreker imidlertid at det ikke er slik at man må troppe opp på et stoppested for å få oppmerksomhet.

– Kanskje heller tvert imot, sier han og viser bilde  fra et tidligere arrangement der ei bunadskledd jente sitter på et buss-skurtak ved vegen og venter på syklistene. Et anna bilde viser to koftekledde samejenter som vinker med et reingevir.

Økt arrangementskompetanse

Rådmann Willy Ørnebakk sier at noe av de viktigste kommunen sitter igjen med etter ARN, er økt arrangementskompetanse, en kompetanse man vil ha nytte av i årevis, og lenge etter at syklistene har sust forbi. 

Han trekker også fram det at folk går sammen om å finne på «sprø ting», er noe som styrker samholdet i lokalsamfunnet og stimulerer til økt bolyst. Han trur også at TV-bildene har stor markedsføringverdig, og at man i ettertid vil merke en økt tilstrømming av gjester. Han ser heller ikke bort fra at bildene kan føre til at noen flere vil bosette seg i kommunen.

At målgangen for andre eappe er i Kilpisjärvi, bidrar ifølge Ørnebakk til at det flere tiår gamle samarbeidet med vennskapskommunen Enontekiö kan få en tiltrengt vitamininnsprøyting.

ARN i tall (2019)

Mer enn 1300 er direkte involvert i arrangementet. Av disse er 240 i arrangørstaben, 260 fra sykkellagene og 800 frivillige.

Det deltar mer en 200 kjøretøyer, og man satser på størst mulig andel el-biler. I tillegg er fire fly og tre helikoptre med i arrangementet, som krever 3600 hotellovernattinger.