Kategoriarkiv: Nyheter

Etablerer historisk destinasjonsforum i nord

Destinasjonsselskapene i Nord-Norge vil jobbe tettere og mer strukturert for å møte behovene i fremtidens reiseliv, og etablerer derfor et offisielt destinasjonsforum.

– Et tett og formalisert samarbeid i nord er viktig for å sikre en mer helhetlig reiselivsutvikling, på tvers av kommuner, destinasjoner og fylker. Kravene fra gjestene blir større i fremtiden, på alt fra opplevelser, kvalitet og sikkerhet, til bærekraft. Vi har et ansvar for også å hensynta lokalsamfunnene der vi driver turismen, sier Ronny Brunvoll i Visit Svalbard.

– Tida er moden

Destinasjonsselskapene i Nord-Norge har besluttet å samle seg i et felles nettverk – Destinasjonsforum Nord, og denne uken har de 14 reiselivssjefene, fra Helgeland i sør til Svalbard i nord, signert på et felles mandat som Destinasjonsforum Nord skal jobbe for.

– Tida er moden, kanskje overmoden, for å ta et steg i den retningen vi gjør nå. Vi tar tak i egen situasjon og utfordringer, ser fremover, tenker nytt, og utvikler den delen av norsk reiseliv som vi representerer. Det gjør at vi vil stå bedre rustet i fremtiden, sier Line Renate Samuelsen, reiselivssjef i Destination Lofoten.

Forumet har følgende mandat: Destinasjonsforum Nord skal

  • gjennom felles strategisk arbeid, kunnskapsdeling og samarbeid sikre økt kraft i destinasjonsselskapene i Nord-Norge.
  • bidra til destinasjonsselskapenes relevans og profesjonalitet overfor reiselivsnæringen og lokalsamfunnene.
  • være et talerør for saker som berører reiselivsnæringens og destinasjonsselskapenes interesseområder. Felles uttalelser fordrer enighet om saksformuleringene.- Vi er sultne på å utvikle nordnorsk reiseliv for morgendagens reiseliv sammen, og vil møte utfordringer med innovative løsninger. Destinasjonsledelsen i nord innehar mye kompetanse som nå forenes i et sterkt og nytenkende nettverk, sier Lise Janita Hansen, reiselivssjef i Visit Narvik.

    Bærekraftig forretningsmodell

    – I Destinasjonsforum Nord skal vi sammen styrke destinasjonsselskapenes posisjon, løse felles utfordringer og bevege oss mot bærekraftige strukturer. Forumet er starten på et etterlengtet og viktig samarbeid på destinasjonsnivå, sier Marianne Berg, reiselivssjef i Visit Nordkapp.

    Gjennom å etablere nettverket ønsker destinasjonsselskapene å utvikle destinasjonsleddet i en mer bærekraftig retning, samt effektivisere reiselivsutviklingen i nord.

    – Det gjøres mye godt arbeid på destinasjonsnivå over hele landsdelen. At vi tenker og jobber mer strategisk sammen, gjør at vi står sterkere i møtet med fremtiden og i arbeidet med å utvikle bærekraftige reisemål, sier Lone Helle, reiselivssjef i Visit Tromsø-region.

    En av utfordringene destinasjonsforumet vil jobbe med er å utvikle bærekraftige forretningsmodeller for fremtidens destinasjonsselskap.

    – Oppgavene til destinasjonsselskapene har endret seg fra primært å markedsføre destinasjoner til å bli viktige aktører innen reisemåls- og samfunnsutvikling. Forumet gjør at arbeidet som legges ned profesjonaliseres, sier Georg Sichelschmidt, reiselivssjef i Visit Lyngenfjord.

 

Utvikler tematurer for Lyngenfjordregionen

Maria Salamonsen. Foto: Visit Lyngenfjord.

Pressemelding fra Visit Lyngenfjord: Det slutter ikke med dårlige nyheter for reiselivet – nye nasjonale restriksjoner som skal sørge for at korona-pandemien ikke utvikler seg enda mer, sørger for at reiselivet ligger helt nede. Og dette i en tid som har utviklet seg som hovedsesong for mange aktører i Lyngenfjordregionen de siste årene.

Men, vi i Visit Lyngenfjord er optimistiske og satser på at folk får lov å reise igjen i framtida. Vi mener at de som ser framover og omstiller seg til en ny realitet, kommer best ut av denne krisa.

– Det er en ekstremt krevende situasjon for reiselivet, sier reiselivssjef Georg Sichelschmidt, og det krever mye innovativ tenkning og motivasjon for å se framover. Men vi vet at innovative og framoverlente bedrifter kommer best ut av denne krisa.

Visit Lyngenfjord har derfor satt i gang et nytt prosjekt, som er delvis finansiert av Troms og Finnmark Fylkeskommune, for å utvikle tematurer i regionen.
Tematurer er kommersielle og ikke kommersielle ruteforslag for tilreisende, som kan hjelpe til med å tiltrekke og stoppe gjester i regionen. Slike tematurer er vel kjent fra andre regioner i verden, hvor man for eksempel har fokus på matopplevelser i noen regioner. Norge i et nøtteskall® er et annet eksempel fra vårt eget land.

Slike tematurer tiltrekker gjester med sin egenart og ei god historie. Det gir en destinasjon en konkurransefordel. Med disse tematurene er det også mulig for en destinasjon å styre besøkstrafikken bedre, og å involvere mindre kjente severdigheter til fordel for hele regionen.

For å sette i gang har vi ansatt en ny medarbeider, som vil være prosjektleder for dette prosjektet. Prosjektet strekker seg over ett år, og skal gi effekt allerede fra sommeren.

Maria Salamonsen er opprinnelig fra Birtavarre, men har vokst opp i Oslo-området. Maria har en bachelor i reiseliv og opplevelsesproduksjon, og mange års erfaring fra ulike reisebyråer i Norge. Med sin varierte reiselivsbakgrunn og kunnskap om opplevelsesdesign, skal hun utvikle attraktive produkter fra vår region, som skal tiltrekke de gjestene Lyngenfjordregionen ønsker seg.
– Jeg gleder meg til å komme tilbake til Nord-Troms, og til å bidra til å utvikle Lyngenfjordregionen på en bærekraftig måte, sier Maria Salamonsen.

Reiselivet i Nord-Troms trenger gode vilkår for å overleve

Visit Lyngenfjord er lettet over at regjeringen endelig har fått på plass en kompensasjonsordning for reiselivet. Men forslaget er ikke godt nok og økt overnattingsmoms fører til at reiselivet får det ekstra vanskelig.

Visit Lyngenfjord frykter at bedrifter som har brukt opp en god del av sin kapital kommer til å slite enda mer. Koronakrisen er ikke over, dette må alle skjønne!

Da koronakrisen traff oss, ble redusert moms raskt pekt på som et virkemiddel og den lave momssatsen ble senket fra 12 til 6 prosent. Regjeringen foreslår nå å gjeninnføre nivået fra før koronapandemien i mars. Men, vi er ikke tilbake til en normalsituasjon. Omsetningstapet de siste månedene er betydelig og prognosene for vinteren 2020-2021 er dystre. Dette er stikk i strid med hva reiselivet trenger nå, og vil øke avgiftsbelastningen på en bransje i krise.

Trenger støtte til langt utover neste år
Regjeringen presenterte nylig en justert kompensasjonsordning for reiselivet. I den nye ordningen foreslår regjeringen å kompensere 60 prosent av bedriftens faste kostnader. Ordningen skal nå til behandling i Stortinget, og vi håper at Stortinget øker kompensasjonsgraden i regjeringens forslag. Basert på hvor alvorlig situasjonen er for reiselivet, bør den økes til 80 prosent og ordningen bør forlenges til sommeren 2021. For veldig mange reiselivsbedrifter i Nord-Troms er januar til mars en hovedsesong. Med et rødt Europakart, et stengt Finland, en videreføring av smittevernrestriksjoner på drift og et nesten fraværende kurs- og konferansemarked har vi få bookinger i vår destinasjon frem mot jul og utover vinteren. Vi kommer til å lide et stort omsetningstap i denne perioden, og det er behov for støtte til langt utover neste år. Vi fortsetter å ha de samme kostnadene, samtidig som gjestene fortsetter å utebli.

Lavere moms vil gjøre det rimeligere å bruke norsk reiseliv
Kompensasjon er viktig og nødvendig, men kompensasjon vil ikke føre til økt omsetning. Skal vi klare å øke inntjeningen må vi ha flere gjester. Lavere moms gir lavere pris for gjestene. Vi vet at dette er et effektivt tiltak for å tiltrekke seg flere gjester, og det er det bedriftene trenger nå. Vi deltar alle i dugnaden og jobber med omstillingen for å rette oss mot den norske marked. Og vi har skjønt at det blir ingen storinnrykk av utenlandske gjester i nordlyssesongen. Vi har altså kun de norske gjester vi kan satse på, for å redde reiselivet i distriktet.
Skal vi tiltrekke oss nordmenn denne vinteren kan vi ikke skru opp prisene. Og det vil bli beinhard konkurranse om det europeiske nærmarkedet de neste årene. Blir det enda dyrere å feriere i Norge blir terskelen for å velge hotell fremfor å bo hos venner eller dra på hytta enda høyere. I dagens situasjon med lavere etterspørsel og innsnevret kundegrunnlag, er det å øke prisene ikke et alternativ. Momsøkningen går dermed rett på bunnlinje til våre reiselivsbedrifter og gjør at de sitter igjen med mindre penger i en situasjon hvor utgiftene til smittevern og ny markedsføring er økende.

Skal reise oss igjen med lokalpolitikernes hjelp
Senterpartiet har allerede tydelig sagt at lavmomssats på 6 prosent er fornuftig politikk også i 2021. Nå trenger vi at stortingsflertallet kommer etter og vedtar dette. Vi vet at både lokale og nasjonale politikere ser verdien av en kraftfull reiselivsnæring i vår region. Nå håper vi at hele det politiske spekteret kommer sammen og gir oss vilkårene vi trenger for å holde hjulene i gang gjennom krisen. Med treffsikre tiltak og rammebetingelser kan vi reise oss igjen. Reiselivsnæring er en distriktsnæring som sørger for bolyst, sysselsetting og liv i vår lokalsamfunn. Hvis vi ikke tar de riktige grepene nå, vil reiselivet blir satt tilbake i mange år og alt arbeid og investerte ressurser fra de siste arene blir borte.

Må bygge på lokal kultur og verdi

Glenn Sæstad (t.v.) og Nikolai Sabel. Foto: Tore Figenschau.

Denne uka arrangerer mastergradsstudentene Nikolai Sabel, Ørjan Laxaa, Glenn Sæstad og Einar Lukerstuen det de kaller visjonsverksteder på Hatteng og i Skibotn.

Å bidra til å skape sterke og selvstendige lokalsamfunn. Det er hensikten med visjonsverkstedene, forklarer de, og tror at distriktet spiller en viktig rolle i Norges fremtid og at svarene ligger i å bygge på lokal kultur og verdi.

Se og hør to av dem forklare hvordan det fungerer her:

Kirsti Lervoll ny styreleder i Stiftelsen Lásságámmi

Kirsti Lervoll. Foto: Osvald Grønmo.

Årsmøtet i Stiftelsen Lásságámmi har valgt Kirsti Lervoll til ny styreleder. Hun representerer Troms og Finnmark fylkeskommune i stiftelsesstyret.

Lervoll (41) er fra Gáivuona / Kåfjord og er bosatt i Tromsø. Hun er tidligere festivalsjef for Riddu Riđđu festivalen, og har hatt en rekke styreverv innenfor kultur og næring.

Til daglig jobber hun som programleder i Nordnorsk Lederutvikling. Hun overtar etter Anne Dalheim som har vært stiftelsens styreleder i mer enn 10 år. 

– Det er stas å bli valgt som styreleder for Stiftelsen Lásságámmi. Áillohaš sin kunst har tydelig samisk klangbunn, samtidig som det inspirerer meg at hans livsfilosofi, kunst og samarbeidsprosjekter var grenseoverskridende – både i sjanger og geografi. Dette ønsker jeg at Stiftelsen Lásságámmi skal reflektere i vårt arbeid med å ta hand om og fremme den kulturelle og åndelige arven etter Nils-Aslak Valkeapää, sier nyvalgt styreleder Lervoll. 

I tillegg til å ta hand om og fremme Áillohaš kulturelle og åndelige arv, er det stiftelsen Lásságámmi sin oppgave å drive kunstner- og forskerboligen Lásságámmi i Skibotn. Lásságámmi betyr «Svarberggammen», som speiler boligens arkitektur og beliggenhet. Gjennom tidene har et stort antall produksjoner blitt formet og født i den spesielle kunstnerboligen som ligger ytterst på et svaberg i Skibotn.

– Vi tar årlig imot et titalls utvalgte kunstnere og forskere som bruker boligen for et kreativt opphold, og vi er stolte av at kunstner- og forskerboligen er veletablert og at mange dyktige kunstnere og forskere fra hele verden søker om opphold, sier Lervoll.

Valkeapääs evne til å inspirere kunstnere og forskere i hele verden gjør styrets oppgave stor og mangfoldig. Med seg i styret har hun Niko Valkeapää (Samerådet), Joar Nango (Sametinget), Lena Arekol (UiT Norges arktiske universitet) og Anne-Maret Labba (arvingene) sammen med nyvalgt representant og nestleder Lars Einar Garden (Storfjord kommune).

              -Jeg gleder meg til å samarbeide med styret og stiftere for å videreføre det viktige arbeidet med å gjøre Stiftelsen Lásságámmi kjent i nye format og for stadig flere, sier Lervoll.

Mer informasjon om kunstner- og forskerboligen Lásságámmi, multikunstneren Nils-Aslak Valkeapää og Stiftelsen Lásságámmi finnes på stiftelsens hjemmesider www.lassagammi.no.

Støtteerklæring fra Storfjord TPL

Storfjord Tverrpolitisk Liste (TPL) støtter Lyngen kommunes kamp om å få en skredsikring for Pollfjelltunellen realisert så snart som mulig før liv går tapt.

– Vi støtter Lyngen kommunes kamp om å opprettholde tidligere vedtak i fylkeskommunen om skredsikring. Etter forslag fra TPL i møtet 3. juni, stiller Formannskapet i Storfjord seg fullt og helt bak dette kravet, opplyser Bente Bech i TPL

Storfjord TPL mener at trygg veg er relevant og viktig for kommunenes innbyggere og næringsliv, men også mange storfjordinger har dette som sin reisevei.

Planlegger nytt boligområde

Planlagt nytt boligområde ved Borgen.

Forslagstiller Nikolai Sabel og grunneier Kristen-Are Figenschau ønsker å regulere et område ved UIO Borgen for boligformål i tråd med Storfjord kommunes arealplan for området.

I et brev til Storfjord kommune skriver Sabel at planforslaget dekker to deler av området, hvor det ene området vil utvikles i tilknytning til UIO Borgen, mens det andre som et eget boligfelt.

Planen omfatter 14 boligtomter.

– Bakgrunnen til at vi sender deg denne mailen er at vår familie har et ønske om å flytte tilbake til Storfjord. Vi har ønsket å bygge og etablere oss her, og har etter en prosess kommet frem til en enighet med grunneier av naboeiendommen til våre svigerforeldre, Kristen-Are Figenschau, om kjøp av en del av et område (områdenavn B18) som ligger inne i kommunens arealplan som fremtidig boligbebyggelse. En del av avtalen er at vi skal besørge detaljregulering av hele området. Vi har både arkitekt i familien og selv er jeg under utdanning ved Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo. Nå har vi kommet langt nok i prosessen til at vi ønsker et oppstartsmøte med kommunen for å diskutere vårt planinitiativ, skriver Nikolai Sabel i brevet til kommunen.

Skisse til planområdet.

75 år sia fredsvåren

Laura Larsen (1921-2017)

FRIGJØRINGSDAG 8. MAI 1945: I år er det 75 år sia frigjøringa. Det er ikke mange lenger som kan forelle om egne opplevelser fra maidagene i 1945.

For noen år sia intervjua iStorfjord to som kunne fortelle.

Rasmus Engstad (1928-2016) var en av dem som var evakuert og opplevde frigjøringa i mai 1945.

Naboen hans, Laura Larsen (1921-2017), var også evakuert sammen med familien sin.

Her foreller de om opplevelsene sine våren 1945.