Kategoriarkiv: Meninger

«Pensjonistbanden»

Av Steinar Dalheim Eriksen, ordførerkandidat TPL og Daniel Nilsen Takvannsbukt, listekandidat TPL

Illustrasjonsfoto.

I forrige uke ble et lite frø sådd, men tanken har vi tenkt lenge. Vi snakker stadig om eldrebølgen og om hva den vil koste kommunen i omsorgsplasser, helsepersonell og at de bare er en kostnad. En tsunami av pleietrengende og skrøpelige. Tverrpolitisk liste vil gjerne snu litt på denne tankegangen. Du finner dem i ordførerstolen, privat næringsliv, på driftsetaten, vikarer i skolen, i politikken og ikke minst i Storfjord- samfunnet ellers. Flotte og dyktige pensjonister som vi er stolte av – med god grunn!

Tidligere er driftsetaten nevnt med fagfolk som raskt får løst oppgaver ved hjelp av pensjonister. Det utføres godt arbeid samtidig som dette er noe pensjonistene setter pris på selv. Selvsagt vil de også være til nytte, bidra og føle seg verdsatt. Det vil alle, også pensjonister. Vi må slutte å snakke om dem som bare en utfordring og kostnad. En uvurderlig og nyttig ressurs i Storfjord. Klart de er nyttige!

Mulighetene er flere. Å børste «støvet» av tidligere vaktmestere har vært nevnt tidligere, men det finne flere fagfolk og omsorgspersoner i kommunen vår. Selv om du slutter som yrkesaktiv slutter de ikke å være dyktig i sitt fagfelt. Disse pensjonistene sitter på en enorm kompetanse som vi gjerne vil få brukt i større grad. Her blir også de tidligere sjefene med sin kjennskap og faglige innsikt viktig for å identifisere hvem som kan og vil inngå i «pensjonistbanden». 

Misforstå oss rett – selvsagt er pensjonisttilværelsen etter lang yrkeskarriere både fortjent og vel unnet. Men også her finnes det et betydelig men. Noen av disse pensjonistene vil gjerne aktivt bidra videre og inngå i «pensjonistbanden» i kommunen. Oppgavene er mange som kommunen trenger hjelp med og la oss bruke mottoet til kommunen aktivt «Mangfold styrker» Klart vi kan legge til rette for denne ressursen og gi dem en hverdag hvor de føler seg enda bedre. For mange er nettopp jobben den viktigste sosiale arenaen som er. Kanskje kan vi slå to fluer i en smekk? Vi kan både sikre kvalitet i arbeidet som blir gjort og skape en sosial møteplass.  Viktig for kommunen og viktig for pensjonisten.

Ensomhet er en betydelig utfordring i samfunnet i dag – også i Storfjord. Er det mulig å opprette en besøkstjeneste i kommunal regi? Hva må til for å tilrettelegge for en slik type ordning? På dette området skal Tverrpolitisk liste strekke seg langt for å få til gode ordninger for alle de involverte partene. Ensomheten er ikke noe som bare rammer eldre, men også unge. Selvsagt kan alle besøkes uavhengig av alder. Vet vi om noen – skal vi ha prøvd å hjelpe dem som ønsker det. Vi ønsker å se mennesket.

I dag både lever vi lengre og er i bedre fysisk form enn tidligere. Et raskt google-søk viser oss at 60 årene er de nye 40 årene. Klart dette er en ressurs vi kan hente mye i fra. En gang var vi stolte over at vi bygget landet sammen – i dag gir vi kanskje ikke alle som ønsker det muligheten til å være med å bygge lokalsamfunnet. Om så er tilfelle vil vi endre på det.

Kunne vi hatt en «pensjonistbande» som kunne løst alt fra en koselig pratestund med kaffekoppen, småærender på butikken o.l., hjelp i den digitale verden, måltider på skoler og samfunnshus, praktiske gjøremål som snekkeroppdrag/vinterbrensel/maling osv. Vi har på ingen måte som intensjon at dette på noen som helst måte skal gå ut over de fast ansatte i kommunen. Dette skal være ekstratilbud både for brukere og pensjonistene. Kan man klare å få gjort reparasjoner og lignende raskere ved hjelp av «pensjonistbanden» er det bare et pluss. Dermed vil vi også invitere interesseorganisasjoner til å komme med innspill. 

Skolemat er som kjent noe vi brenner for. Her finnes det mange skjær i sjøen, men klart disse kan unngås. Forsøksordninger med evalueringer kan prøves ut. Er det mulig å få til et samarbeid mellom private næringsaktører og «pensjonistbanden». Mange besteforeldre ville nok mer enn gjerne bidratt på dette området. Kan det finnes ordninger som samler mye av bygdene på middag av og til? Dette ville vært hyggelig for mange og tidsbesparende for familiene. En mulighet for en sunn middag i et trivelig miljø som kan samle bygdefolket.    

Mulighetene er så uendelig mange. La oss bygge kommunen sammen.                                  Som kjent: «Mangfold styrker»

Hverdagshelt og måltider i skolen

Av Daniel Nilsen Takvannsbukt, listekandidat TPL

Daniel Nilsen Takvannsbukt.

Forrige lørdag møtte jeg en Storfjord-pensjonist på butikken. Vi småpratet litt. Jeg spør selvsagt hva mannen gjør i Skibotn så tidlig på en lørdagsmorgen.

Mannen svarer da at han skal male på skolen i Skibotn sånn at klasserommet blir klart til mandag. Vi tuller litt videre om helgearbeid og overtid, men så sier pensjonisten det utrolig flotte og viktige: «Jeg er nok heller litt for glad i folk og vil at det skal være i orden»

Mine tanker omkring dette er at dette er en sann hverdagshelt og akkurat slike initiativ vi må takke og hylle i hverdagene våre. Etter min mening er noe av det mer geniale som er gjort av ordfører og driftsetaten å «børste støvet» av pensjonerte vaktmestere/snekkere. I løper av mine år i Storfjordskolen og samfunnet oppleves det som utfordringer innen deres fagfelt blir raskt og godt løst. Dette er noe jeg applaudere og hyller alle dager i uka.  Dette er en kompetanse som vi må utnytte om det er mulig. Dette er selvsagt ikke noe som bare gjelder innen driftsetaten, men kompetanse fra tidligere arbeidstakere i og rundt kommunen. En stor ressurs for lokalsamfunnet. 

Dette bringer meg elegant over på et annet punkt. I vår hadde jeg æren av å dele ett måltid med tre stykker i denne arbeidsstokken. De ble invitert på frokost av Lars Ingvald som nettopp hadde servert skolefrokost. Dette var en frokost som var sterkt preget av ymse røverhistorier og godt humør. Kanskje runger latterbrølene enda i flerbrukshallen. Frokosten ble et godt minne både med tanke på vennligheten, maten og samtalene. En stor takk til «pensjonistbanden». Det inkluderer både Lars Ingvald og vaktmestere. Slike pensjonister vil Storfjord ha !

Mye av det samme opplevede jeg blant ungdommene på skolen. Det skjer noe når man deler et måltid. Latteren og samtalene sitter løst. Forskjellen på seniorer og ungdommer er minimal på dette området. God stemning preget møtene. Så jeg vil si at flere av målene med forsøket er oppnådd allerede her. Så er dette selvsagt en oppgave for hjemmet å sørge for at det spises før skolestart eller underveis, men så var det da dette med å spise i lag med andre da. Positivt? Definitivt! Og kanskje betyr akkurat dette måltidet så uendelig mye mer for noen elever. Har vi råd til å si nei? Utvilsomt ikke. 

Jeg jobber som lærer på Hatteng skole og i løpet av den korte tiden skolen har vart i år (to uker) har flere elever og voksne henvendt seg til meg og lurt på om ikke ordningen skal fortsette. Et savn allerede nå. Sier ikke også dette noe om behovet? Ja, mener jeg. La oss gi dem muligheten for dette fellesskapet og den gode opplevelsen av et felles måltid. På denne arenaen skjer det læring på det sosiale området. Betydelig og viktig læring.

Selvsagt er det mange utfordringer med dette. Tapt undervisning, tapt friminutt, frokost eller lunsj, lokaler, catering, hvem gjør hva, hvem skal ha mat, økonomi, osv. Utfordringene er mange, men de kan løses. I vår/vinter løste alt dette seg i et utmerket samarbeid mellom elevråd, matleverandør, skolen og vaktmester – som var til uvurderlig hjelp. Så egentlig er dette et stort takk til elever, vaktmester Kurt, Lars Ingvald, kommunestyret, renhold, skolens ledelse og ansatte. Fra alle har det bare vært en beundringsverdig velvilje og positivitet. Sammen fikk vi det til!

Kan vi få dette til igjen og mer permanent? For å sitere en kjent byggmester: «Klart vi kan!»

Valg 2019 – slik stryker du kandidater!

Av Solveig Sommerseth

Solveig Sommerseth.

Nei, nå tøver du – tenker nok mange av overskriften. Muligheten til å stryke kandidater ble jo fjernet for flere valg siden – eller ble den no egentlig det? I dag kan man endre rekkefølgen på stemmeseddelen man velger å bruke, ved å gi ekstrastemmer til kandidater man vi vil løfte fram.  Man kan også gi inntil 5 personstemmer til kandidater fra andre lister. 

Nøkkelen ligger i å gi personstemmer 

I et forsøk på å skape større engasjement rundt valget, en høyere valgdeltakelse og for å styrke lokaldemokratiet, så skal jeg gi oppskriften for hvordan man i realiteten stryker kandidater: 

Ved å gi personstemmer, enten på listen man bruker og/eller ved å overføre fra andre lister (såkalt slengere), er det faktisk mulig å snu opp ned på en valgliste. Hvis man for eksempel setter kryss ved 22 personer på en liste med 23 stk, vil personen uten kryss havne bak alle de andre. Det er i realiteten å stryke den ene. De uten eller med færrest personstemmer havner nederst, og blir dermed ikke innvalgt. Så enkelt er det, og så vanskelig…..?

Din stemme teller: 

I Storfjord har det de siste kommunevalg vært utstrakt bruk av personstemmer. Når det avgjort hvor mange stemmer en liste får, og dermed hvor mange kandidater som skal velges fra lista, er det rett og slett de med flest personstemmer som blir innvalgt til kommunestyret. Vi har flere eksempler på at det er små marginer når det gjelder utfallet for de enkelte lister. Noen parti manglet bare få stemmer for at de kunne fått inn en kandidat til, mens andre akkurat har fått inn en kandidat med for eksempel 4 stemmers margin. Det er altså snakk om at en håndfull stemmer kan være avgjørende enten den ene eller andre vei, når plass i kommunestyret skal tildeles. Personstemmer har eksempelvis også gjort at personer langt nede på lister, har blitt innvalgt og motsatt. En forholdsvis sikker plass på en liste, er lite verdt uten personstemmer, dersom de bak på lista får flere og rykker fram. 

Så min oppfordring er dermed; bruk stemmeretten og benytt muligheten til å gi personstemmer til de du mener bør være folkevalgt. Din stemme teller og kan faktisk være avgjørende for hvor mange som innvelges fra et parti, og hvem.  

Godt valg!

Spør om overtid

Av Geir Varvik, Storfjord Høyre

Geir Varvik (H) spør om overtid i Storfjord kommune.

I de siste ukene har vi gjennom media blitt kjent at det i enkelte kommuner som feks Tromsø har vært en utstrakt bruk av overtid. En del av denne overtiden viser seg å ikke skulle være nødvendig samt at en også kunne lese at at en har brutt arbeidsmiljøloven når det gjelder bruk av overtid.
Hvilke rutiner har vi i kommunen når det gjelder bruk av overtid?
Hvem i kommunen er det som skal godkjenne dersom en ønsker å løse enkelte saker- situasjoner ved bruk av overtid
Har kommunen en detaljert oversikt over bruk av overtid i de forskjellige etater, ned på person nivå.
Kan kommunens ledelse forsikre meg som politiker at en har fulgt de bestemmelsene som er nedfelt i arbeidsmiljøloven når det gjelder dette.

Vet at jeg stiller disse spørsmålene på et litt ugunstig tidspunkt i og med at det er ferie, håper at dere kan komme med svar når ferietiden er over.

iStorfjord redaktørens stadige misbruk av statistikk

Av Frode E. Rydningen 

Redaktøren av iStorfjord har i lengre tid publisert NATO- og USA-kritiske kommentarer. Han er i sin fulle rett til dette – men som nevnt i andre kommentarer, en lokalavis for Storfjord burde vært spart for slikt og holdt seg til lokalt innhold. 

Spesielt kritikkverdig er det at redaktøren gir blaffen i Vær Varsom plakaten og presenterer ensidig propaganda som rettferdiggjør hans syn. Ved å kamuflere dette som «kommentarer» forbigår han hva som ellers tillegger en journalist hva gjelder publisering av faktabasert innhold. Innleggene er gjennomsyret av de fleste klassiske hersketeknikker for å vinne opinionen. 

Jeg vil gjøre det klart at jeg ikke kommer til å besvare motsvar fra redaktøren – dette blir eneste «kommentar-innlegget» fra meg angående dette. Jeg har bedre ting å benytte tiden min på fremover.  

Statistikk er farlig. Her kan man stort sett finne hva som helst som rettferdiggjør egne meninger – spesielt dersom man lar være å si noe om statistikker som gå imot ens egne tall. Noe redaktøren har gjort i flere innlegg/kommentarer. Jeg benytter også utdrag av statistikker i denne kommentaren – for å synliggjøre dette.

Det kan virke som redaktøren av iStorfjord synes at Russland er den stakkars lille gutten i klassen som blir mobbet av de andre større guttene. Fy deg NATO og USA. Statistikker og tall presenteres for å få det til å fremstå som Russland er den som ikke gjør noe galt. 

Redaktøren sier ikke noe om at fra 1998 har Russland jevnt og trutt økt forsvarsbudsjettet sitt – helt til de siste par årene, da økonomiske problemer har ført til at de har måttet kutte. I 2013 var Russlands bruk av forsvarspenger større enn USA. Dette til tross av at Russland er under halvparten av USA i antall innbyggere. Da blir det lite igjen til Russlands innbyggere, til f.eks vei, lokalsykehus nav-kontor og slikt. 

I våpeneksport er Russland nr.2 i verden – slått av slemme USA. 22% vs 34%. Men Russland har under halvparten av USA sine innbyggere – da Russland en større våpeneksportør enn USA pr innbygger! Slik kan man vri statistikk slik at det passer egen fasit. 

Målet for NATO er at 2% av BNP skal benytte på forsvar. Dette er det kun 5 NATO land som oppfyller, ikke Norge. Russland benytter for tiden ca 4,3% av BNP på Forsvar. USA 3,6%. Den snille gutten i klassen har kanskje noen mørke sider redaktøren glemmer å ta med? 

Kanskje har USA 800 militærbaser rundt omkring i verden, noe redaktøren hevder – jeg orker bruke tid på å ikke telle, og mange er kanskje tett oppi Russlands grenser – men hvor er det Russland bedriver sin militære aktivitet og øvelser? 2017 «Zapad» øvelsen, simulerte angrep på Norge, Finland, Baltikum, Polen og Tyskland. Snille Russland… Det ville være ett taktisk selvmål å ha personell/utstyr langt vekke fra det som er en trussel. Nei, offentlig kan man ikke si at Russland er fienden – politisk korrekthet må vite. Men, dersom man ikke har dyppet hodet for langt ned i rødmalingen og tatt på de røde skylappene så ser man hvordan ting ligger ann. 

Det er nok kun tilfeldig at GPS signalene i Norge og Finland forstyrres og at forstyrrelsen måles til å komme østfra. Hvilket land ligger øst for Norge og Finland igjen…? Det er nok kun tilfeldig at kritikere til regimet i Russland forsvinner, fengsles eller dør under merkelige omstendigheter. 

Snille Russland har neppe like slem ammunisjon som andre land. De eksporterer neppe annet enn ufarlige paintball kuler… Man må være ganske rød og naiv for å tro at Russland ikke benytter samme type militær effektiv ammunisjon som NATO land. 

Det er nok helt tilfeldig at antall russiske «turister» øker i Finland hver gang det er militærøvelse der, og at antall drone observasjoner i forbindelse med øvelser har økt de siste årene. Hvor naiv skal man være? Bruker man Klassekampen som sin militære kilde – er det vel kanskje ikke uventet…?

De siste årene har de (Russland) vært involvert i mange kriger, noen som ikke får omtale her hjemme. Russland har annektert store deler av andre land, og driter i at andre land protesterer. De vet at NATO ikke kommer til å gripe inn. Siden Afghanistan har Russland gått inn i bl.a Georgia, Abkhasia, Transnistria, Nord-Ossetia, Tsjetsjenia, Dagestan, Tsjetsjenia igjen (fikk ikke viljen første gang), Georgia igjen, Sør-Ossetia, Abkhasia, Nord Kaukasus, Ukraina, Krim og Syria. 

For å benytte redaktørens egne ord; «Hvor er det Russland kommer til å gå inn neste gang? Baltikum? Finland? Norge?» 

Krig er ikke hyggelig, uansett hvor det skjer. En følge av krig er at sivile dessverre ofte blir rammet – noen steder fordi de bevist blir benyttet som menneskelige skjold av en eller begge parter. Norsk motstandsbevegelse tok under krigen livet av uskyldige nordmenn, for å oppnå sine mål. Her er vel de fleste enige om at målet helliget middelet. Slik kan det også være andre steder. Det er dog en vesentlig forskjell på de som bedriver tilfeldig terror for å spre frykt og redsel for å oppnå sine mål.

Subjektive skildringer av opplevelser fra noen som har vært til stede, blir ofte benyttet i propaganda – f.eks av redaktøren av iStorfjord. Igjen, man må være ganske naiv for å tro at ikke det samme skjer fra den andre parten. 

Innkjøpene av nye norske jagerfly – eller «krigsfly» som redaktøren kaller det… – er blitt dyrere. 16 milliarder er visst ett ufattelig beløp for redaktøren. Hvor er grensen for beløp som redaktøren forstår seg på mon tro? Ved å bruke statistikk og sammenligne det med «svake grupper» får man det til å virke enda verre enn det er. 

16 milliarder – det er under halvparten av hva Staten fikk i utbytte fra ETT ENKELT norsk selskap i 2018. Utbytte fra Equinor i 2018 var 35 milliarder. Kun utbytte. Overskuddet på oljefondet – kun overskuddet i 2018 var på 738 milliarder kroner. Men selvfølgelig, når man setter 16 milliarder opp mot svake grupper og andre utfordringer – virker det ille. Det er kanskje det redaktøren prøver på…? 

Når det gjelder valg av nye jagerfly, så den beslutningen tatt på bakgrunn av flere kriterier. Penger er ett av dem, men man må også se hva man får for pengene. Ekspertisen til USA sine flyprodusenter utkonkurrerer glatt de svenske. USA har mye mer erfaring i bygging og praktisk bruk av slike fly. En viktig funksjon som stealt teknologi – den finnes ikke i de svenske flyene. Noe er sikkert Jas Gripen bedre på, men her er det gjort en totalvurdering basert på mange forhold. At taperen og de som støttet den i ettertid klager er vel ikke annet enn forventet. Skal jeg valgt, så kjøper jeg heller noe velprøvd og funksjonelt – i stedet for noe eksperimentelt og uprøvd i krig, bare for å være snill med naboen. Vi husker vel da Norge ville bytte oljeaksjer med Sveriges Volvoaksjer – og svenskene avslo. Takk for sist! 

Etter å la lest dette, så får hver og en gjøre seg opp en mening om verden er så sort/hvitt som redaktøren av iStorfjord har prøvd å få den til å være.  

Kjære redaktør, jeg gjentar min oppfordring; hold lokalavisa for seg selv og opprett din egen blogg eller liknende hvor du kan publisere dine meninger for de som ønsker å følge deg der.


rimelig at Storfjord kommune overtar deler av fylkets aksjer i TK

Galggojávre, en del av vannmagasinene til Skibotn Kraftverk.

 Hva skal skje med aksjene når Troms og Finnmark slår seg sammen? 

 Uttalelse fra Storfjord kommunestyre om Troms fylkes eierandel av Troms Kraft:

Troms Kraft forsyner deler av Troms med elektrisk kraft. Hvem skal så være med å styre dette selskapet som produserer verdiskapning med lokale ressurser i Troms? 

Da Skibotn kraftverk ble planlagt utbygd i siste halvdel av 70-tallet, skapte prosjektet bitter strid og uenighet. Det ble utført sabotasje på ei bru som ble sprengt, og ordføreren fikk drapstrusler. Til slutt sa kommunestyret ja til utbygginga, men da hadde kommunalministeren vært ute i media og lovet Storfjord 150 varige arbeidsplasser. Nå har vi venta i 40 år, og vi venter fremdeles på de 150 arbeidsplassene. 

Den gangen Mack flytta ut av Tromsø, vurderte de å etablere seg i Storfjord. Dette var ikke mulig, for i Storfjord var det ikke strøm! 

Nærmere 40 prosent av verdiskapinga i Troms Kraft kommer fra naturressurser som Storfjord har avgitt til fellesskapet. Forutsetningen for utbyggingen av kraftverker er ennå ikke oppfylt, nå 40 år seinere. I tillegg har ikke Storfjord strøm til næring. 

 Kommunestyret i Storfjord mener derfor det er rett og rimelig at Storfjord kommune overtar deler av fylkets aksjer 

TK-aksjer til Storfjord – la rettferdigheten skje fyllest!

Storfjord står for om lag 40 prosent av verdiskapninga i Troms kraft.

Av Solveig Sommerseth

Befolkningen i Storfjord har avgitt store naturressurser til fellesskapet. Kommunen står for om lag 40% av verdiskapningen i Troms kraft. Samtidig har ikke kommunen strøm til næringsutvikling. Sånn kan det ikke være!

Ærede Fylkesting, og alle andre som har befatning med fordelingen av fylkeskommunens aksjer i Troms Kraft; det er fornuftig å fordele aksjene til kommunene i Troms før fylkessammenslåingen. Det store spørsmålet er imidlertid hvordan. Ved å starte med litt historikk, håper jeg at dere også kommer til at det faktisk vil være rettferdig å forfordele «kraftkommunen» Storfjord.  

Solveig Sommerseth (TPL): – Halvparten av fylkeskommunens aksjer til Storfjord!

Troms 1975:
Kraftforsyningssituasjonen i Troms var kritisk på 70-tallet, prognosene viste i 1975 et forholdsvis stort kraftunderskudd allerede i 1977-78.  Da det var få vannkraftressurser som kunne bygges ut i Troms raskt, kom Industridepartementet fram til at Skibotn-prosjektet måtte settes i gang omgående. En rask utbygging ville ha positiv virkning på nærings- og arbeidslivet i Troms både på kort og lang sikt, samt at man forhindret den kritiske strømsituasjonen som ellers ville oppstått i Troms. Skibotn kraftverk ble dermed – og er fortsatt –  grunnlaget for en del verdiskapning og samfunnsutvikling i Troms.

Stol på ministeren?
Prosjektet skapte bitter strid og uenighet i Storfjord på 70-tallet, som seg hør og bør når det var snakk om såpass store naturinngrep som utbyggingen av Skibotn kraftverk medførte. Det som til slutt avgjorde at kommunestyret i Storfjord sa ja til utbygginga, var at kommunalministeren lovte Storfjord 150 varige arbeidsplasser. Nå over 40 år senere, venter vi i Storfjord fortsatt på disse arbeidsplassene. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Nå er det på tide å realisere lovnaden, og ved å overføre aksjer til Storfjord vil vi på sikt kunne være bedre rustet til å tilrettelegge for arbeidsplasser.  

Storfjord har ingen eierandel i Troms kraft pr i dag

Til tross for at en stor del av kraftproduksjonen skjer i Storfjord, har vi ingen eierandel i TK. Nå har imidlertid Troms muligheten til å rette opp denne skjevheten, ved å godtgjøre kommunen som i sin tid tok en for laget og stilte sin natur til disposisjon og fordel for resten av Troms. Det er altså på tide å takke Storfjord for dette, ved å fordele aksjer tilbake til vertskommunen, slik at vi på sikt får til verdiskapning og utvikling også i vår kommune. 

Troms/Storfjord i dag:

TK forsyner deler av Troms med elektrisk kraft. Nærmere 40% av verdiskapingen i Troms Kraft kommer fra naturressurser som Storfjord har avgitt til fellesskapet. Det er et paradoks at kraftkommunen Storfjord ikke har tilgang til strøm nok i dag til at store næringer kan etablere seg i kommunen. For å få dette til, må strøminfrastrukturen forsterkes lokalt. Og det koster flere titalls millioner. Nå kan fellesskapet i Troms gi eierandeler i TK tilbake til Storfjord, slik at vi blir i stand til å takle strømutfordringene vi har nå. Som en slags takk for sist! 

Forslag til fordeling av TK-aksjene: 

Prinsippet om at kommuner som har avgitt sine naturressurser til kraft, skal ha noe igjen for dette, er nå i ferd med å fravikes. Ut fra nye regler for beskatning, minker kraftinntektene til vertskommunene. Dette kan nå kompenseres til kraftkommunene i Troms ved utdeling av eierandel i TK. Det nye storfylket i Nord bør jo drives ut fra det ordinære inntektssystemet for fylkene, og ikke være avhengig av utbytte knyttet til kraftproduksjon som foregår i enkelte kommuner i Troms.

På bakgrunn av alt ovennevnte, foreslår jeg at Storfjord tildeles halvparten av fylkeskommunens aksjer og at det resterende fordeles til de andre kraftkommunene i Troms ut fra produksjonstall. Det er gunstigere for TK å ha få eiere, enn at alle kommuner skal ha en liten eierandel hver. Og ærlig talt, jeg har ikke helt forståelse for at en ikkekraft-kommune, som ikke har bidratt med noe, plutselig anser det riktig å ha en eierandel i noe de ikke har måtte avgi noe til?