Kategoriarkiv: Kommentar

Er kjernekraft svaret?

Peter Rudling er en svensk atomkraftekspert og meiner at om verden skal ha nok el-kraft som er uavhengig av vær og vind, må man satse på atomkraftverk. Hvordan kan man da si at sol- og vindkraft er grønn, spør han.

Han viser til en undersøkelse som svenske Vattenfall har gjort, og som viser at CO2-utslippet er fem ganger større for vind og 10 ganger større for sol enn ved atomkraft, når man ser det i et livsløpsperspektiv. Hvordan kan man da si at sol- og vindkraft er grønn, spør han. Rudling hevder at kjernekraft er mye sikrere i dag enn da Tjernobyl-ulykka fant sted. Slike ulykker kan ikke skje i dag, meiner han. Han avviser også at avfall er et problem ved kjernekraftverk, fordi dette kan brukes om igjen sammen med anna uran. En uranbit stor som en tommelnegl kan produsere like mye strøm som hundre tonn kull, sier han i et intervju med nettstedet Samtal med samhället. I et kjernekraftverk går en tredel av energien til strøm, og resten av energien er i form av varmt vann, som med fordel kan brukes som fjernvarme. Et kjernekraftverk har dessuten fleire ganger lengre levetid enn sol og vind.

– Vi sitter på et hurtigtog i full fart mot avgrunnen, og ingen gjør noe, sier han.
Han peker på at EU satser på sol og vind, samtidig som de avvikler den stabile kjernekrafta. Samtidig som vi satser på stadig større strømforbruk, satser man utelukkende på strømkilder som ikke fungerer når behovet er størst, nemlig når det er kaldt og vindstille og sola ikke skinner.

Han spår et kraftunderskudd i nær framtid om ikke noe gjøres, og frykter at det som kommer til å skje er at kraftkrevende industri må stenge ned og soner utkobles.
– Det kan bli katastrofe, og folk kan komme til å fryse ihjel, frykter han, og viser til hva som skjedde i Texas for et par år sia.

Han trur at politikerne aldri kommer til å erkjenne at de tar feil, og håper at velgerne etter hvert velger fornuftige folk inn i politiske verv.

De finske politikerne ser ut til å være enige med Rudling. Finland satte nylig i gang sitt nye kjernekraftverk Olkiluoto 3 og har nå to i drift. Et tredje planlegges ved Oulu.

Men i Norge vinner ikke Rudlings tanker gehør. I spørretimen i Stortinget 8. desember sa statsminister Jonas Gahr Støre at «vi må bygge ut havvind, vi må bygge ut mer vind på land, og vi må også se på vannkrafta. Vi trenger mer fornybar kraft, og det må vi ha politisk vilje til å gjennomføre».

Så hva skjer dersom Rudlings spådommer slår til, og kraftsituasjonen blir «anstrengt»?
Nyhetstjenesten Europower har tatt en gjennomgang av Energiloven, Kraftforsyningsforskriften og rapporter fra NVE og Statnett for å undersøke hva Norge kan gjøre hvis vi kommer i det som kalles en svært anstrengt kraftsituasjon (SAKS).
– Det viser seg å være fint lite, skriver Europower.
– Norge kan ikke bremse strømeksporten, vi har ikke lengre reservekraft som kan settes inn, og tilgjengelige tiltak er begrensa til å håndtere regionalt avgrensede situasjoner. Norges forsyningssikkerhet står og faller på at vi kan betale meir for strømmen enn våre naboland, for på den måten å sikre strømforbruket vårt gjennom strømimport.

Når blårussen får styre

Norsk helsevesen kneler.

Norge mangler 7000 sykepleiere, ifølge sykepleierforbundet. Nå er mange sykepleiere så slitne at de klarer ikke å stå i jobben, og finner seg mindre belastende og bedre betalte jobber.

Koronapandemien har ført til at sjukehusene kneler. Aftenposten skriver om ei varsla krise. Antall senger er redusert kraftig siden 2015. I 2019 var det knapt 100 000 fleire pasienter og 600 færre senger enn i 2015, ifølge SSB. Det mangler intensivsykepleiere og intensivplasser. Det er NPM, New Public Mangement, som gjelder. Offentlig virksomhet skal styres etter forretningmessige prinsipper. Sykehusene blir butikker.

Fastlegeordninga er i ferd med å kollapse. Fastlegene meiner at det må opprettes flere utdannelsesstillinger. Det må flere unge leger inn i ordninga. Arbeidstida må ned både for unge og eldre fastleger. Sosiale rettigheter må innføres på lik linje med befolkninga for øvrig.
Men det koster penger.

I Sverige har kommunene har spandert skolemåltidet siden 1940-tallet. Kostnaden er beregnet til 23 kroner dagen inkludert lønn, reingjøring og alt annet, leser vi.
I Finland har skoleelevene fått gratis skolemat siden 1948. Varmt måltid. Tilleggsmåltid ved lang dag. Kostnad: 16 kroner pr. dag.
I Norge har elevene med seg matpakke heimefra på skolen.
Vi har ikke penger til gratis skolemat.

Fylkesvegene i Norge trenger 70 milliarder om de skal få akseptabel standard, viser beregninger. Men pengene mangler.

Hvis man leser seg opp på saka om tannbehandling for voksne, finner man at det i 1914 blei framsatt forslag i Stortinget om stønad til konserverende tannbehandling. Det vil si fyllinger i tennene. Forslaget hadde flertall i Stortinget, men det ble utsatt på grunn av første verdenskrig. Nå har vi hatt ytterligere en verdenskrig, og minst en kald krig sia da, og de voksnes tenner er fremdeles ikke en del av kroppen hos voksne. Trenger du legebehandling for halsbetennelse for eksempel, betaler du bare en egenandel. Ikke slik hvis du trenger ei tannfylling.
Det blir for dyrt for staten.

VG skriver at både den forrige og tidligere regjeringer har sagt at de vil prioritere psykisk helsevern. Fremdeles er det åpenbart behov for en kraftig opptrapping.
I 2020 ble nesten en av fire henvisninger til psykisk helsevern avvist. Det betyr at 32 000 barn, unge og voksne, som av sine fastleger ble henvist til behandling for psykiske problemer, ikke fikk innpass i spesialisthelsetjenesten. Det er mange som ikke får den hjelpa de trenger.
Det blir nok for dyrt.

Det var en elendighetsbeskrivelse med noen få eksempler.

Men vi har råd til noe iallfall:
Norge har kjøpt 52 kampfly av typen F35. Ifølge regjeringa har de en levetidskostnad på 17 milliarder – for hvert fly. Totale anskaffelseskostnader er ifølge regjeringa 71,5 milliarder (2017-kroner). Andre beregninger viser mye høyere tall. Disse flyene bruker 5600 liter drivstoff – hver flytime, og kostnaden pr. flytime er 360.000 kroner, ifølge Dagens Næringsliv. Beregninger DN har gjort, viser at en pilot med 1000 timer i cockpit, eller fem år med jevn flyvning, ville alene koste rundt 350 millioner kroner. Én pilot. 52 piloter koster 52 ganger meir.
Det er visst slik at et fleirtall på Stortinget syns at dette er ei fornuftig investering, som vi må ha råd til.

I nyhetene i dag fikk vi vite at barn i Jemen sulter. FN har ikke de pengene lenger som trengs for å sørge for at uskyldige barn sulter i hjel på grunn av at voksne mennesker fører krig.

De totale militærbudsjettene i verden er på ufattelige 2000 milliarder US-dollar. Jens Stoltenberg og NATO synes endog at det er lite, og vil øke forsvarsbudsjettene! Var det ikke han som var ansvarlig for innføringa av NPM i helsevesenet? Og som nå vil bli sentralbanksjef.

TFF – Den Transnationale Stiftelse for Freds- og Fremtidsforskning i Lund – foreslår at alle land omgående reduserer militærutgiftene med 50 prosent. Det vil frigjøre 1000 milliarder dollar – et beløp som ville kunne løst de globale problemene – som klimaendringene, fattigdommen og sulte.
I en sivilisert verden burde dette være sunn fornuft, skriver TFF.

Men: det kommer ALDRi til å skje!


Så hva skal man ønske seg til jul? Kanskje at fornuften skal spre seg blant ansvarlige politikere verden over like raskt som Omikron?

(Dette er en kommentar og gir uttrykk for skribentens meininger)

Fredens menn

Obama, Kissinger og Nixon.

Henry Kissinger var nasjonal sikkerhetsrådgiver i president Nixons administrasjon på 1970-tallet. Han var medansvarlige for teppebombinga av Vietnam, Laos og Kambodsja. Millioner av mennesker blei drept og lemlesta.
Henry Kissinger fikk fredsprisen i 1973.

Barrack Obama var USAs president i to perioder fra 2008. Han førte krig i fleire land i heile si presidenttid, og i hans tid blei antall utenomrettslig dronedrap på sivile trappa dramatisk opp. Ingen veit med sikkerhet hvor mange som er drept i hundrevis av amerikanske droneangrep.
Obama fikk fredsprisen i 2009.

Julian Assange har gjennom Wikileaks bidratt til å gjøre USA og NATO-landene sine krigsforbrytelser kjent.

I sju år satt han i Ecuadors ambassade i London. Han frykta at britiske myndigheter skulle utlevere ham til Sverige og deretter videre til USA. Sia 2019 har han sittet i høysikkerhetsfengselet Belmarsh utafor London. 10. desember avgjorde avgjorde en britisk ankedomstol at han kan utleveres til USA, der han risikerer 175 år fengsel.

Ett er sikkert:
Julian Assange får aldri fredsprisen. Tenk hvordan USA ville reagert!

Fra Nobels testamente om fredsprisen:
… og en del til den personen som har gjort mest eller best for å fremme fellesskap mellom nasjoner, avskaffelse eller reduksjon av stående hærer, og etablering og fremme av fredskongresser.

(Dette er en kommentar, og innholdet representerer skribentens meininger.)

Verdens galskap

Eg besøker med ujamne mellomrom en snart 90 år gammel senior i nabokommunen. For meg er han et kroneksempel på at man slett ikke behøver å ha universitetsutdanning for å tenke kloke tanker. Han har minimalt med skolegang, sier han sjøl.
Nesten hver gang eg besøker han, spør han meg: Har du filosofert over denne verdens galskap? Det har iallfall han.
Eg ser på han og slenger ut et stikkord. Den her gangen blir det: Afghanistan?

Afghanistan. 20 års krig etter «nine eleven», med USA i hovedrollen. Og Norge som en lydig tjener. Den beste i NATO-klassen. Som alltid. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide soler seg i stjerneglansen fra USA. Den varmer. Og får synet av krigens lemlestede kropper av kvinner og barn, unge og gamle, til å svinne i det sterke lyset. 175.000 liv, av dem minst 47.000 sivile.

Hva har skjedd i Afghanistan de siste 20 åra? Tja, USA har brukt 18.850 milliarder kroner, cirka 12 norske statsbudsjett, på krigen. Penger de ikke hadde. Penger de måtte låne. Rentene beløper seg til 4500 milliarder kroner. Og Norge? Ifølge det regjeringsoppnevnte Godal-utvalg, oppnådde Norge lite i Afghanistan. Bortsett fra å vise seg som en trofast USA-venn.
Den militære innsatsen hadde, bare til 2016,  kosta norske skattebetalere 11,5 milliarder kroner.
For de pengene og livene slo de tilbake Taliban. Det tok nesten 20 år.

Så tok Taliban landet tilbake, på 10 dager. USA, – og Norge– måtte rømme landet hals over hode.
Det var vel verdt anvendte penger? Og tapte liv?

Cost of War har estimert at antall mennesker drept direkte i de amerikanske krigene etter 9/11 i Afghanistan, Pakistan, Irak, Syria, Jemen og andre steder er rundt 900.000. Mange ganger så mange har dødd som en følge av krigene, for eksempel på grunn av mangel på vann, kloakk og andre infrastrukturelle problemer og krigsrelaterte sykdommer. Gjennom NATO-medlemsskapet har Norge støtta denne galskapen.
Når vi legger stemmeseddelen i urna ved dette valget, gir vi kanskje fortsatt ryggdekning til politikere som syns dette er greit.

Mållaust liv har og e mening

Parti fra Stordalsvegen slik den er nå t.v. Til høyre slik den blir når kraftutbygginga påbegynnes. Skjermdump fra Statskog Energi AS sin konsekvensutredning for Stordalen kraftverk.

Storfjord kommunestyre sier nei til Treriksrøysa nasjonalpark. Eg har lest den vedtatte uttalelsen. Den er til å bli flau av. Og den blei vedtatt med 15 mot én stemme! MDGs eine representant stemte mot. Fortsett å lese Mållaust liv har og e mening

– Det går til helvete!

Fra den vanvittige militærutbygging i Åsen, et anlegg som havna på museum så å si før det var ferdig.  Bildet er tatt i  juli 1991.

– Det går tel helvete i Storfjord!
Slik skal storfjordpolitikeren Alf Larsen, av politiske motstandere iblant kalt Røde Alf, ha innleda sitt innlegg på Sosialistisk Venstreparti sitt landsmøte for mange, mange år sia. Hva som var den egentlige begrunnelsen for en sånn spådom den gangen, er eg usikker på. Men Alf vidde sitt politiske liv til å kjempe mot urett, den planlagte militariseringa av kommunen og naturødeleggelser. Han var alltid på de svakeste sitt parti. Ofte blei han latterliggjort av politiske motstandere. Eller tildelt merkelapper som «rød» osv. Det var lettere det enn å finne motargumenter.

Sånn er det i dag også. Det koster å minne om statusen for naturen og livet på jorda og hvordan vi ter oss i den situasjonen vi har. Derfor er det mange som ikke orker å utsette seg for den påkjenninga. Bare bla i kommentarfeltene hvis du tviler!

Hadde han levd i dag, Alf, ville han hatt så mye større grunn til bekymring – i dag for livet på kloden.

Naturpanelet (IPBES) – naturens svar på FNs klimapanel – la for et par år sia fram en dyster rapport. Mer enn 1000 toppforskere fra hele verden har bidratt til rapporten. Konklusjonene bygger på mer enn 10 000 vitenskapelige arbeider.

Funnene og konklusjonene viser at svært mange arter trues av utryddelse. I Norge er fleire enn 2000 arter oppført på rødlista som trua arter. Blant andre de fire store rovdyra ulv, gaupe, bjørn og jerv. Likevel tillates det jakt på dem. Senterparti-ungdommen vil sågar fjerne ulven i norsk natur. Senterpartiet vil heller åpne for økt motorferdsel i naturen! Og partiet er ikke aleine. Til tross for økt kunnskap utsettes stadig større områder til lands og til vanns for trafikk og støy på bekostning av livet som lever der. Det biologiske mangfoldet i verden og Norge er i krise, og menneskers ødeleggelse av natur må opphøre om vi skal komme unna naturkrisa vi styrer mot. Men vi er livredde for at noen skal begrense vår umettelige trang til stadig større forbruk av natur og ressurser.

– Når ville dyr forsvinner, er det verdens skjønnhet vi mister. I det vi vinner krigen mot naturen, på jakt etter akselererende materiell velstand, mister vi samtidig det vakre, det som gjør livet verdt å leve, skriver Carl Safina, økolog og professor ved Stony Brook University i New York.

Paradoksalt nok er det flere av artene på rødlista som er jaktbare, til tross for at det er registrert en betydeleg nedgang i disse bestandene siste de 10-15 åra.

I dag er utslippene av drivhusgasser dobbelt så høge som i 1980. Elvene og havene fylles opp av plast, og forurensa vann slippes ut i miljøet uten å renses. Rapporten viser at 300-400 millioner tonn tungmetaller, løsemidler, giftig slam og annet industriavfall dumpes i elver og hav – hvert år.

Vårt begjær etter materielle goder fører til at det årlig utvinnes omtrent 60 milliarder tonn av jordas ressurser, dobbelt så mye som i 1980. Hver av oss forbruker 15 prosent mer materielle goder nå enn da. For vi behøver stadig fleire kjøretøyer, større hus og hytter, lengre feriereiser og moteriktige klær.

Det enorme overforbruket fører til konkurranse om begrensa ressurser, og fleire voldelige konflikter verden over. Måtehold – det var noe vi dreiv med i forrige årtusen.

I Norge fører det til at uerstattelig norsk natur raseres av blant anna vindmøller, hyttebyer og kraftlinjer. I det «grønne skiftes» navn tillater myndighetene at fjorder fylles opp med slam fra gruvedrift. At en fjord har status som nasjonal laksefjord, hjelper ikke.

Sitat fra NOU 1999: 9
«Hver vår forlater store mengder vandringsklare laksunger – smolt – sin fødeelv og begir seg ut på en farefull ferd til storhavet for å finne mer næring og vokse. Mange dør, men noen overlever til kjønnsmodning etter ett, to eller tre år i havet. Da setter de kursen hjemover igjen, til elven de er født i og den delen av elva der de vokste opp. Der parrer de seg og nye generasjoner fødes. Dette er laksens fascinerende livssirkel. Den har eksistert i tusenvis av år, men nå brytes den brutalt i stadig flere elver. Hvor lenge sirkelen får fortsette i de gjenværende elvene er opp til oss mennesker. [….] Myndighetene regner med at den norske laksen er utryddet i 42 vassdrag, truet av utryddelse i 55 vassdrag og sårbar i 154 vassdrag. Dette er om lag en tredel av alle registrerte norske laksevassdrag.»

Det er interessant å registrere at «myndighetene» ikke nevner mye om årsaken til at det er sånn, og hva «oss mennesker» kan gjøre med problemet.

Den enorme hyttebygginga med tilhørende utbygging av veg, vann, strøm og kloakk fører til at unike turområder og uerstattelige verdier i naturen er i ferd med å ødelegges for alltid. Det totale arealet med hytter i Norge dekker et større areal enn heile Skjervøy kommune, og antallet nærmer seg en halv million, viser tall fra SSB. Fra 1983 til i dag har størrelsen på hyttene økt fra 62,2 m2 til 89,6 m2.

Verdens befolkning har sia 1970 økt fra 3,7 milliarder til 7,8 milliarder ved inngangen til 2021. Men kaka som milliardene skal leve av, kan ikke bakes større. Den blir stadig mindre.

Dag Olav Hessen, norsk biolog og professor ved Universitetet i Oslo, sier det sånn i boka «Verden på vippepunktet»:

«Selv om vi, som alt annet liv, er underlagt bæreevnens jernlov, har vi overskredet denne evnen med minst én planet. Det har vi kunnet gjøre gjennom å finansiere festen vår med lån vi ikke egentlig har dekning for. Dette er lån fra kommende generasjoner, og tyveri fra våre medskapninger i dyre- og planteriket.»

Vi våkner opp til en ny dag. Sola skinner kanskje, og dagen i dag er ikke ulik den i går.

Så hva er det å bråke om?

 

Doning

Doning i Signaldalen i begynnelsen av 1950-tallet.

Da eg var liten gutt var det gårdsdrift hos så å si alle naboene i bygda mi. Å kalle det gårdsdrift er kanskje å ta sterkt i, iallfall når man sammenligner med dagens bruk. Men det var et par kyr, noen sauer, og kanskje noen høner eller geiter også.
De aller færreste hadde maskinell drift, så det var ljå og rive som gjaldt.

Fortsett å lese Doning