Kategoriarkiv: Debatt

Blant de beste…

Av Daniel Nilsen Takvannsbukt, listekandidat TPL

Daniel Nilsen Takvannsbukt.

Fraflytting, urbanisering og for lite attraktive jobbmuligheter. Dette er noen av de utfordringene vi må løse. Men det finnes et men. Er vi gode nok til å fortelle hva vi lykkes med? Stiller vi sterkt på noen andre viktige områder i Storfjord kommune?

Til høsten er det valg og svært gledelig er det at det stiller mange relativt unge kandidater til valg. Alle ære til de som sitter og har sittet i kommunestyret, men påfyll av nye ideer og nytt tankesett vil styrke oss. Selve mottoet til kommunen understrekes i valglistene med «Mangfold styrker» 

Vi blir stadig eldre i kommunen (i utgangspungpunktet bra), men elevtallene på begge skolene går også stadig nedover. Dessverre. Hva kan vi så gjøre for å snu denne utviklingen? Kan vi i det hele tatt gjøre noe? Vi kan starte med noe så enkelt som å si JA og markedsføre oss bedre. Ja det er lov til å være stolt over det vi lykkes med og gjerne fortelle det til omverden. Litt selvskryt er lov.

Hvor mange vet at vi er nest best på skolepoeng i Troms? (kilde ssb – gjennomsnitt avgangselever i 2018). Er ikke dette noe vi har fått godt til i kommunen? Har vi på noen måte kommunisert dette ut?  Det har vi ikke. Kanskje spesielt interessert vet det, men ingen andre.  Ja, dette er et punkt som vil variere mye fra årskull til årskull og svingningene vil være store. Men dette sier noe om ungdommene som finnes i kommunen og kanskje litt om skolene.  Nettopp derfor må vi høre på de unge og involvere de unge mye i fremtidens Storfjord. De skal dra ut for å utdanne seg for så å komme tilbake. Intet mindre kan være målet. Selvsagt skal de komme tilbake.

Etter 11 år i Storfjordskolen vet jeg med sikkerhet at vi aldri tidligere har vært i nærheten av å tilby elevene våre et så godt tilbud. Mye handlere om det psykososiale tilbudet som er: Nå har vi vi ungdomskontakt, psykolog, helsesøster, sosialpedagog og lærere på plass i skolen. Alt dette for å gjøre hverdagen til Storfjordelevene bedre. Forteller vi det til noen? Nei, det gjør vi dessverre ikke. Burde vi gjøre det? JA!

Forsøket med skolefrokost har vært en dundrende suksess. Oppmøte på mellom 92-96 prosent av elevene. Dette forteller noe om behovet og den sosiale arenaen dette skaper. Praten og smilene sitter løst på disse frokostene. Behovet er der selv om det i utgangspunktet er foreldre/foresatte sitt ansvar. Likevel kan vi ikke se bort fra behovet som er der. Forhåpentligvis er dette også en ordning som kan fortsette til høsten. Mulighetene er mange. Om det er frokost eller lunsj og hvor ofte og for hvem kan selvsagt diskuteres. Det fremstår likevel klart at dette ikke er en oppgave som kan løses uten ekstra ressurser.

Det skjer noe med elevene når de får spise sammen akkurat som det skjer noe med alle som møtes for å spise. Dette går rett inn i skolenes satsing på inkluderende skole og barnehage. Utfordringen blir selvsagt penger, for dette er ikke gratis. Så her må det jobbes aktivt mot de som styrer pengesekken. Enten det er i kommune eller regjering.  Jeg må ta utgangspunkt i Hatteng skole hvor 100% av elevene vil at dette tilbudet skal fortsette. Det fine med ordningen er at elevrådet ble involvert og gladelig ofret ti minutter av friminuttet for å kunne gjennomføre frokosten. Ungdommene er hørt og tatt på alvor og JA det skal vi fortsette med. Altså sosialt og mett når dagen begynner, og ingen faglige tap. Igjen skryt til løsningsorientert ungdom. JA!, dette kan vi skryte av.

IPAD: har vært sagt om dette. Kanskje gikk prosessen med anskaffelsene litt fort og alle som skulle ha blitt hørt ble ikke spurt. Likevel må vi ikke glemme noe av det mest sentrale – er dette noe som er fremtidsrettet og kan brukes på en god måte. Svaret på dette er utvilsomt- JA.  Så får vi heller leve med litt dårlig brukermedvirkning og at infrastrukturen ikke var helt på plass.  Hvem vet at elevene nå kan gjøre leseleksen på IPAD og læreren får den innlevert i «skyen». Bør vi skryte til andre av dette? JA!

Er vi god på markedsføring? Nei, og det gjelder oss alle. Hvor mange vet om Nord-Troms fordelene (utgjør ca. 100 000 for en familie på fire), en fenomenal kulturskole, full barnehagedekning og en god skole. Forteller vi dette ofte nok? Svaret på det er nok nei igjen, dessverre. Bør vi fortelle dette oftere? Utvilsomt: JA!

Så hva handler egentlig dette innlegget om? Jo, vi gjør en masse bra i Storfjord, og selvfølgelig finnes det mange utfordringer som må løses enda. Dette leserinnlegget har handlet mye om barn og unge, men selvsagt skal vi ønske alle velkommen til kommunen, men satsningen vår på barn og unge er ett steg i riktig retning og fortjener positiv omtale.

Vi må bare alle bli flinkere til å fortelle det og vi må fortelle ungdommene våre at: «Selvsagt skal du reise bort å ta en utdannelse på noen år, men så skal vi i Storfjord være her for deg og ønske deg hjertelig velkommen tilbake». Ordfører kan si dette, posisjon og opposisjon kan si dette, foreldre, lærere, butikkekspeditrisa, bilmekanikere, ingeniører og mange flere yrkesgrupper kan si dette. Alle kan si dette. Vi skal si det og mene det: «Storfjord ønsker deg og trenger deg».

Vi skal være en JA- kommune, og JA «Mangfold styrker» og JA vi ønsker deg kjære ungdom tilbake til Storfjord.

Dan

Treriksrøysa nasjonalpark i Troms – anmodning som haster!

Treriksrøysa.

Av Solveig Sommerseth, kommunestyrerepresentant i Storfjord

Som lokalpolitiker har jeg blitt engasjert i saken om supplerende naturvern, dette opptar flere og enkelte frykter at verneprosessene allerede er startet. Jeg håper mitt innlegg og avsluttende henstilling kan forelegges og medtas i vurderingen som Miljødirektoratet skal gjøre innen 1. mai. 

Historikk: 

I desember 2015 har Klima- og miljødepartementet i nyhetssak på regjeringens nettsider opplyst at de blant annet ikke viderefører forslaget om Treriksrøysa nasjonalpark i Troms. Dette var begrunnet ut fra en helhetlig vurdering av verneverdiene, andre brukerinteresser og betydningen av lokal forankring. 

Kommunestyrerepresentant Solveig Sommerseth (TPL).

I mai 2016 har energi- og miljøkomiteen om natur for livet i sin innstilling til Stortinget, et eget punkt om nasjonalparker. Det fremkommer av komiteens merknader at Høyre, Frp og SP viser til ovennevnte historikk fra 2015. Disse partiene mener at dersom det finnes naturtyper som ikke er representert i dagens verneområder, så må det gjennomføres et suppleringsvern for å dekke opp manglene. 

Komiteens flertall besto av AP, Krf, V, SV og MDG, hvor de 4 sistnevnte viser til vedtatt nasjonalparkplan fra 1992, og at blant annet Treriksrøysa pr. 1. mars 2016 fortsatt ikke er opprettet.  De kan jo ikke ha fått med seg at Regjeringen noen måneder før ikke ønsket å gå videre med nasjonalparkforslaget for Treriksrøysa i Troms. 

Bekymringsfullt nevnes og at V, SV og MDG mente at regjeringen burde undersøke mulighetene for å etablere et mer ambisiøst verneregime i enkelte større nasjonalparker. De nevner eksempelvis sterkere vern av rovdyr eller strengere regulering av aktiviteter som påvirker dyrelivet og økosystemene. Jeg knytter sistnevnte til Treriksrøysa, fordi dette var innledningen til deres forslag om å etablere store sammenhengende nasjonalparker på tvers av landegrensene. 

Stortinget behandlet komiteens innstilling og en rekke forslag knyttet til nasjonalpark/vern, og ved hjelp av stemmene til Høyre, Frp og SP ble det 23.05.2016 ikke vedtatt noe som tilsier opprettelse av Treriksrøysa nasjonalpark i Troms. 

Supplerende vern, fase 1:

I oktober 2018 får Fylkesmennene i oppdrag fra Miljødirektoratet å starte arbeidet med supplerende vern. I stortingsmeldingen «natur for livet» beskrives et behov for en begrenset supplering av verneområder med naturtyper som i dag er mangelfull dekket. I første fase skal konkrete områder identifiseres etter visse kriterier. Blant annet skal områdene bidra til at alle naturtyper er tilstrekkelig representert i norske verneområder og sikre truet natur. 

Til tross for at det er mye aktivitet i området rundt treriksrøysa i Troms, med etablerte scooterløyper, reindrift, jakt, hytter, rovdyrproblematikk og politisk motvilje mot opprettelse av nasjonalpark (både lokalt og sentralt), velger Fylkesmannen i Troms å på nytt igjen å dra fram området rundt treriksrøysa i Troms som Nasjonalpark. Det fremkommer ikke av nett hvordan Fylkesmannen har vektlagt kriteriene som gjelder for supplerende vern. Mon tro hvilken naturtype eller truet natur som finnes der, som ikke allerede finnes i et etablert vernet område i Norge i dag? 

Henstilling, før fase 2 – verneplanprosesser

På bakgrunn av alt ovennevnte, henstiller jeg Miljødirektoratet til å se bort fra innspillet fra Fylkesmannen i Troms om opprettelse av Treriksrøysa nasjonalpark. For det tilfellet at Miljødirektoratet også mener Treriksrøysa er aktuell som verneområde, ber jeg om å få tilsendt fullstendig vurdering og begrunnelse for valg av området. Dette slik at vi lokalpolitikere har et godt nok grunnlag til å imøtegå og argumentere overfor Klima- og miljødepartementet, når de i fase 2 skal ta stilling til hvilke områder det skal jobbes videre med og startes verneprosess for. 


Det mangler kommunale tomter på Oteren – dèjà vu!

Null boligtomter på Oteren, konstaterer innsenderen.

Av Solveig Sommerseth

Oteren, november 1987: utskrift fra møte i Oteren bygdeutvalg sendes Storfjord kommune. En av sakene gjaldt formannskapets vedtak av 02.11.1987 om boligfelt i Oterbakken, hvor bygdeutvalget mente at formannskapet hadde satt urimelige vilkår for utbyggerne. Fortsett å lese Det mangler kommunale tomter på Oteren – dèjà vu!