Kategoriarkiv: Debatt

Politikerbingo?

Av Solveig Sommerseth, kommunestyrerepresentant for TPL

Tverrpolitisk liste (TPL) vant kommunevalget 2019, men tapte allikevel! Da det er mange som har stilt spørsmål om hvordan dette kunne skje, tenker jeg å ta en liten gjennomgang fra valget og fram til dagens konstituering av nytt kommunestyre – hvor det nå er endelig avklart at TPL dessverre endte som et stort opposisjonsparti.

Solveig Sommerseth, kommunestyrerepresentant for TPL

TPL vant valget, i form at vi fikk flest stemmer (38.4%). Vi fikk ut fra det inn 7 medlemmer i kommunestyret, som fulltallig består av 17 medlemmer. For å ha et flertall av de 17, må man ha minst 9 representanter, vi mangler altså 2 stk for å ha flertall.  De andre parti fikk inn følgende antall: Høyre = 6, AP = 2, SP og MDG 1 hver. Ettersom ingen hadde flertall, måtte alle parti ut i forhandlinger, for å finne noen å samarbeide med – slik at det ble minst 9 til sammen. 

Alle parti snakket med alle, også TPL. Et av våre mulige flertall var samarbeid mellom TPL/SP/MDG = 9. Vi oppfattet SP som samarbeidsvillig, men det hjalp lite ettersom MDG viste oss ryggen. Med et nei fra sistnevnte hadde vi håp om at AP med sine to representanter også var et mulig flertall. TPL rakte ut hånda til AP og signaliserte at vi ønsket å gjenreise arbeiderpartiet, men fikk avslag. AP hadde i realiteten samme tilbud fra TPL og Høyre om posisjoner, og var dermed det parti som kunne velge og vrake mellom TPL og Høyre. Vi vet nå at AP ikke var interessert i å gjenoppbygge partiet, som en del fra TPL brøt ut fra for noen år siden, så den døren har de dermed selv lukket. Om den er låst, får framtiden vise. 

Da to av tre småparti vendte TPL ryggen, forsto vi at ordfører var tapt for TPL. I våre forhandlinger med Høyre, var dermed tilbudet at de kunne få ordfører, mot at jeg ble varaordfører. Vi drøftet om TPL muligens kunne ha flertall i et av utvalgene, uten at det var et krav fra oss. Så i utgangspunktet kunne TPL/H ha samarbeidet, og ved opprettholdelse av 7 medlemmer i alle 3 utvalg, så ville både TPL og Høyre hatt 3 stk hver i alle, og småpartiene 1, noe som også ville vært mer riktig sammensatt ut fra valgresultatet.  

TPL og H hadde nesten til sammen 70% av alle stemmer, og et slik storsamarbeid ville uten tvil vært styringsdyktig, forutsigbart og stabilt.  TPL/H har samarbeidet godt tidligere, og vi hadde ingen konfliktsaker i forhandlingene som krevdes nedfelt i noen plattform.  Et samarbeid mellom TPL og Høyre hadde altså vært svært kurant å få til.  Helt til slutt satt altså Høyre med valget – de hadde ordfører uansett – om måtte velge mellom TPL og AP/MDG.  Oppsiktsvekkende valgte de, etter mitt syn, en litt mer kronglete vei til mål og frasa seg samtidig makt via færre posisjoner til seg selv! Samarbeidet med de små kostet 4 posisjoner, og om alliansen vil stå seg i alle typer saker, får tiden vise. Jeg kan ikke se for meg at MDG og Høyre skal stå sammen i kamp om for eksempel scooterløyper. 

I media leser vi at H/AP/MDG har laget politisk plattform, MDG er fornøyd pga god miljøplattform, mens AP har vært opptatt av strategi for de saker de ikke er enig i. Høyre som selv kunne hatt 9 stk i utvalg via TPL, sitter ribbet igjen med to i formannskapet, to i drift og en i levekår. De ga altså bort 4 posisjoner til AP og MDG, for å få til samarbeidet med de to, som hadde hhv. 13.4% og 7.3% oppslutning. Og hva de ellers har krevd i den politiske avtalen, det gjenstår å se. AP og MDG skal selvsagt sette spor i kommende budsjett, så her har Høyre laget merarbeid til seg selv. TPL sitter om ikke annet som vinner i utvalgene, for der er vi fortsatt representert med 3 i alle, så i bunn og grunn er det kanskje TPL som allikevel må inn å redde Høyre, når/dersom en av de to små utkårede slår seg vrang. 

TPL har aldri fått noen god begrunnelse for at også Høyre dumpet oss. Vi forsøkte å argumentere for at 7 av 10 velgere har svart at enten TPL eller H burde styre, og at vi ved samarbeid samlet sett ville representere hele kommunen. Høyre mente tydeligvis ikke det samme, og flere har etter dette tatt til ordet for at det nok dessverre er stedstilhørighet som har veid tyngst. H/AP/MDG har alle sterk tilknytning til Skibotn, via sine medlemsmasser – og da kan vi kanskje forstå valget til Høyre?

Så til overskriften – det ble som i vanlig bingo; man vet ikke hvem som vinner og alle har like sjanser, uavhengig av om man sitter med 7 spillebrett eller 1. Og til slutt får jeg si som et nesten kjent sitat; kommunevalg er som en eske konfekt – du vet aldri hva du får!

Blant de beste

Av Bente Bech,  listekandidat TPL                                                                                                                                

Bente Bech, Tverrpolitisk liste.

Fraflytting, urbanisering og for lite attraktive jobbmuligheter. 

Dette er noen av de utfordringene vi må løse. Men, det finnes ett men. Er vi gode nok til å fortelle hva vi lykkes med? Stiller vi sterkt på noen viktige områder i Storfjord kommune?

Helse og omsorg er viktig for alle innbyggere i Storfjord kommune.                                             De ansatte i helse- og omsorg har vært gjennom mye, det har vært trange kår med tanke på både arbeidsforhold, tilholdssted og økonomi. Nye krav og reformer fra sentralt hold utfordrer kommunen og helse og omsorgs etaten ganske så kraftig – noe som fører til at det må tenkes nytt, og til tider spenstig, av våre etatsledere. De har strukket seg langt, gang på gang, for å få «endene til å møtes» og ønsket har hele tiden vært at løsningene er så bra som overhodet mulig for de syke og eldre i kommunen vår. 

All ære til de som sitter, og har sittet, i kommunestyret hvor påfyll av nye ideer og nytt tankesett har styrket oss. Selve mottoet til kommunen understrekes i valglistene med «Mangfold styrker». 

Vet vi hvor dyktige etatslederne og ansatte i helse og omsorg i Storfjord kommune har vært- og hvor flinke de er, til å gjøre det beste utav situasjonene som har oppstått og som oppstår underveis i hverdagen?  Vet vi:  

  • At alle stillingene i helse- og omsorg er besatt av faglig, utdannede personer? Og at det har blitt innvilget rekrutteringslønn for sykepleiere?
  • At helse- og omsorg hvert år har lærlinger?
  • At hjemmetjenesten har investert i velferdsteknologi og blitt mye mer effektive?
  • At for å beholde fagfolk har ledelsen ved Åsen sykehjem jobbet intenst med, og langt på vei lyktes med å lage attraktive turnuser, bl.a med langvakter?
  • At noe av det de fleste eldre vil er å bo hjemme lengst mulig?  Det har blitt gjennomført forebyggende hjemmebesøk hos alle over 80+ i kommunen for å kunne tilrettelegge og forebygge.
  • At det samarbeides godt med nærliggende kommuner- blant annet med mål om å styrke og utvikle helse- og omsorgs tjeneste? F.eks ved etablering av interkommunalt fagnettverk for kommunepsykologer som er under etablering.
  • At Valmuen arbeids- og aktivitetssenter er gjenoppbygget.
  • At det er oppretta en 4 årig prosjektstilling som ungdomskontakt, som arbeider med og for ungdom i og utenfor kommunen.

Er ikke dette noe vi har fått godt til i kommunen?                                                                         Har vi på noen måte kommunisert dette ut? Nei.                                                          Kanskje spesielt interesserte vet det, men ingen andre.                                                      Vi kan bli bedre til å markedsføre oss. Det er lov til å være stolt over det vi lykkes med og gjerne fortelle det til omverden.                                                                                        Litt selvskryt er lov.

Vi har aldri tidligere vært i nærheten av å tilby innbyggerne så gode tilbud:

  • Omsorgsboliger bygges på Skibotn og Hatteng.
  • Det er investert i ny buss tilpasset funksjonshemmede.
  • Avdelinga for psykisk helse og rusomsorgen får endelig et eget bygg hvor de kan tilby heldøgnsomsorg og akutt hjelp.
  • Utbygginga på Helsehuset er ferdig og bygging av carport for hjemmetjenesten er satt i gang.
  • Avlastningsbolig for barn- og ungdom bygges på Skibotn.
  • Kommunepsykolog er ansatt.
  • Det har vært satset på hverdagsrehabilitering med utrolig gode resultat. Ergoterapeut er tilsatt og kommer hjem til brukere som trenger trening og hjelp etter sykdom for å kunne klare seg sjøl mest og best mulig. Egenmestring er i fokus.
  • El-sykler er anskaffet for å kunne ta de eldre med ut på korte sykkelturer, med stor hjelp av Storfjord Pensjonist forening som har samlet inn penger.
  • Det er bygget en ny demensavdeling med 9 plasser og laget en flott sansehage.

Er vi god på markedsføring? Nei. Hvor mange vet om Nord-Troms fordelene (utgjør ca. 100 000 for en familie på fire) og en utrolig god helse- og omsorg satsning i Storfjord kommune?  Forteller vi dette ofte nok? Svaret på det er nok nei igjen, dessverre. 

Bør vi fortelle dette oftere? Utvilsomt: JA!

Vi gjør en masse bra i Storfjord, og selvfølgelig finnes det mange utfordringer som må enda må løses. Satsningen vår på helse og omsorg er ett steg i riktig retning og fortjener positiv omtale.

Det er mange lyse skyer over Storfjord!

Samtalekveld om bærekraftig reiseliv

Miljøpartiet de Grønnes lokallag i Lyngen, Storfjord og Kåfjord arrangerte en samtalekveld om bærekraftig reiseliv i Skibotn 23.8.

Av Miljøpartiet de Grønnes lokallag i Storfjord, Kåfjord og Lyngen

Kvelden var lagt opp som en sofasamtale mellom publikum, nasjonal talsperson for MDG Arild Hermstad og reiselivssjef i Visit Lyngenfjord Georg Sichelschmidt. 

Visit Lyngenfjord har blitt merket som et bærekraftig reisemål etter Innovasjon Norges merkeordning. I merkeordningen skal reiselivet blant annet ha fokus på natur, lokalkultur og miljø. Innovasjon Norges bærekraft-definisjon har likevel møtt kritikk fra flere hold, blant annet for å ha et snevert fokus på reiselivets klimaavtrykk. Dette reiselivsparadokset ble diskutert grundig under sofasamtalen. Flere og flere turister kommer til Nord-Norge med fly og cruisebåter, og de kommer langveisfra. De oppholder seg her i korte perioder og klimautslippene per turist er vanvittige. 

Norge blir markedsført med sin uberørte natur og sine muligheter for naturopplevelser. Men med økt besøksmengde øker også slitasjen på naturen og lokalsamfunnene.  Dette er temaer som engasjerer. Vi ønsker en reiselivssatsing og lokal verdiskapning, men vi mangler en god infrastruktur for å ta i mot store mengder tilreisende.  
25 personer deltok i sofasamtalen med Arild Hermstad og Georg Sichelschmidt. Samtalen klarte på sine knappe to timer å dreie seg om en mengde temaer, -fra friluftsliv, allemannsretten, manglende toalettløsninger, fisketurisme, økoturisme, turistskatt, nordnorgebanen, landeveissykling til cruisetrafikk.  

Samtalekvelden resulterte i noen konkrete tiltak som kan dreie reiselivet i en mer klimavennlig retning:

– Turister må kunne komme til regionen på en mer klimavennlig måte, for eksempel med tog og buss, samt elektriske fly og nullutslippsferger. 
– Visit Lyngenfjord bør dreie fokus mot en mer spesifikk markedsføring på turister fra nærmere områder. 
– Turistene må bli i Nord-Troms lenger. Vi ønsker oss heller langstidsferierende enn tusenvis av dropinn-turister. 
– Kortreist ferie må bli kult. 

Henger det mørke skyer over Storfjord kommune?

Av Geir Varvik, Høyres ordførerkandidat i Storfjord

Geir Varvik. Arkivfoto.

Svaret på dette spørsmålet er utvilsomt JA.
Spesielt når en ser på befolkningsutviklingen og den kommunale økonomien er det flere utfordringer som kommunen vil stå overfor de neste fire årene.
Jeg ønsker å begrunne dette litt nærmere med følgende opplysninger. I 2014 hadde kommunen 1941 innbyggere, nå i 2019 er vi gått ned til 1841, mao vi har i denne korte perioden «mistet» 100 Storfjordinger.

Dersom en tar en litt nærmere studie av tallene fra SSB(Statistisk sentral byrå) er situasjonen ennå litt mørkere, i og med at aldersgruppen 0 – 39 er gått tilbake med ca 130 personer , og gruppen 40 – 66 er redusert med ca 71.

Det betyr mao at personer i arbeidsdyktig alder er redusert med til sammen 200 personer. Den eneste økningen vi har er i gruppen 67+ her er det en økning med 100 personer.

Dette er meget dramatiske tall for Storfjord kommune og det er en utvikling vi må stoppe snarest.

SSB driver også å fremskriver befolkningsutviklingen i alle landets kommuner, for Storfjord sin del er vi nå på det nivå de mener vi vil være på i 2035…

Flere sentrale politiker i dagens kommunestyre har flere ganger drevet ap med SSB sine spådommer om hvordan befolkningsutviklingen vil bli.
Det viser seg nå ganske så klart at det burde en ikke gjort. Noen ganger kan det være lurt å lytte til feks SSB eller politikere fra andre partier – de kan også ha rett..

Å stoppe denne utviklingen er et av Høyres aller viktigste områder de neste fire årene, og med hjelp av velgerne er vi klare til å påta oss denne oppgaven.

Vi kan feks begynne med å kontakte alle de som har forlatt kommunen de siste to – tre årene og finne ut hvorfor de valgte å flytte fra vår kommune. Resultatene fra en slik undersøkelse vil kanskje komme opp med noen svar som vi kan jobbe videre med.

Hva kan vi ellers gjøre, vil nevne noen andre punkter.
Jobb nr 1 er å skaffe flere arbeidsplasser samt ta godt vare på alle de vi har i dag.

  • –  Vi må ha ferdig regulerte og byggeklare næringsarealer flere steder i kommunen.
  • –  Vi må ha byggeklare tomter, flere steder i kommunen.
  • –  Vi må intensivere jobben med å få lakseslakteri til kommunen.
  • –  Vi må videreføre støtten til de under 40 som bygger egen bolig, samt se på andre muligheter for støtte
  • –  og hjelp til boligbyggere.

Storfjord må bli en JA kommune. Det betyr at holdningene i alle ledd må være imøtekommende og bidra

  • –  til at innbyggerne får realisert sine planer så raskt som mulig.
  • –  Vi må ha en offensiv næringsmedarbeiderVi må lage en Storfjord kalkulator som vil vise bedrifter og personer hva det betyr å bo i den sørligste kommunen som kommer inn under virkemiddel området for N Troms og FinnmarkDette er noen av mange punkter som vi i Høyre ønsker å jobbe med for å få flere til å komme for å etablere bedrifter i vår kommune ,og andre for å bosette seg i Storfjord.Vi i Høyre er klare for å ta fatt på denne jobben

Blant de beste…

Av Daniel Nilsen Takvannsbukt, listekandidat TPL

Daniel Nilsen Takvannsbukt.

Fraflytting, urbanisering og for lite attraktive jobbmuligheter. Dette er noen av de utfordringene vi må løse. Men det finnes et men. Er vi gode nok til å fortelle hva vi lykkes med? Stiller vi sterkt på noen andre viktige områder i Storfjord kommune?

Til høsten er det valg og svært gledelig er det at det stiller mange relativt unge kandidater til valg. Alle ære til de som sitter og har sittet i kommunestyret, men påfyll av nye ideer og nytt tankesett vil styrke oss. Selve mottoet til kommunen understrekes i valglistene med «Mangfold styrker» 

Vi blir stadig eldre i kommunen (i utgangspungpunktet bra), men elevtallene på begge skolene går også stadig nedover. Dessverre. Hva kan vi så gjøre for å snu denne utviklingen? Kan vi i det hele tatt gjøre noe? Vi kan starte med noe så enkelt som å si JA og markedsføre oss bedre. Ja det er lov til å være stolt over det vi lykkes med og gjerne fortelle det til omverden. Litt selvskryt er lov.

Hvor mange vet at vi er nest best på skolepoeng i Troms? (kilde ssb – gjennomsnitt avgangselever i 2018). Er ikke dette noe vi har fått godt til i kommunen? Har vi på noen måte kommunisert dette ut?  Det har vi ikke. Kanskje spesielt interessert vet det, men ingen andre.  Ja, dette er et punkt som vil variere mye fra årskull til årskull og svingningene vil være store. Men dette sier noe om ungdommene som finnes i kommunen og kanskje litt om skolene.  Nettopp derfor må vi høre på de unge og involvere de unge mye i fremtidens Storfjord. De skal dra ut for å utdanne seg for så å komme tilbake. Intet mindre kan være målet. Selvsagt skal de komme tilbake.

Etter 11 år i Storfjordskolen vet jeg med sikkerhet at vi aldri tidligere har vært i nærheten av å tilby elevene våre et så godt tilbud. Mye handlere om det psykososiale tilbudet som er: Nå har vi vi ungdomskontakt, psykolog, helsesøster, sosialpedagog og lærere på plass i skolen. Alt dette for å gjøre hverdagen til Storfjordelevene bedre. Forteller vi det til noen? Nei, det gjør vi dessverre ikke. Burde vi gjøre det? JA!

Forsøket med skolefrokost har vært en dundrende suksess. Oppmøte på mellom 92-96 prosent av elevene. Dette forteller noe om behovet og den sosiale arenaen dette skaper. Praten og smilene sitter løst på disse frokostene. Behovet er der selv om det i utgangspunktet er foreldre/foresatte sitt ansvar. Likevel kan vi ikke se bort fra behovet som er der. Forhåpentligvis er dette også en ordning som kan fortsette til høsten. Mulighetene er mange. Om det er frokost eller lunsj og hvor ofte og for hvem kan selvsagt diskuteres. Det fremstår likevel klart at dette ikke er en oppgave som kan løses uten ekstra ressurser.

Det skjer noe med elevene når de får spise sammen akkurat som det skjer noe med alle som møtes for å spise. Dette går rett inn i skolenes satsing på inkluderende skole og barnehage. Utfordringen blir selvsagt penger, for dette er ikke gratis. Så her må det jobbes aktivt mot de som styrer pengesekken. Enten det er i kommune eller regjering.  Jeg må ta utgangspunkt i Hatteng skole hvor 100% av elevene vil at dette tilbudet skal fortsette. Det fine med ordningen er at elevrådet ble involvert og gladelig ofret ti minutter av friminuttet for å kunne gjennomføre frokosten. Ungdommene er hørt og tatt på alvor og JA det skal vi fortsette med. Altså sosialt og mett når dagen begynner, og ingen faglige tap. Igjen skryt til løsningsorientert ungdom. JA!, dette kan vi skryte av.

IPAD: har vært sagt om dette. Kanskje gikk prosessen med anskaffelsene litt fort og alle som skulle ha blitt hørt ble ikke spurt. Likevel må vi ikke glemme noe av det mest sentrale – er dette noe som er fremtidsrettet og kan brukes på en god måte. Svaret på dette er utvilsomt- JA.  Så får vi heller leve med litt dårlig brukermedvirkning og at infrastrukturen ikke var helt på plass.  Hvem vet at elevene nå kan gjøre leseleksen på IPAD og læreren får den innlevert i «skyen». Bør vi skryte til andre av dette? JA!

Er vi god på markedsføring? Nei, og det gjelder oss alle. Hvor mange vet om Nord-Troms fordelene (utgjør ca. 100 000 for en familie på fire), en fenomenal kulturskole, full barnehagedekning og en god skole. Forteller vi dette ofte nok? Svaret på det er nok nei igjen, dessverre. Bør vi fortelle dette oftere? Utvilsomt: JA!

Så hva handler egentlig dette innlegget om? Jo, vi gjør en masse bra i Storfjord, og selvfølgelig finnes det mange utfordringer som må løses enda. Dette leserinnlegget har handlet mye om barn og unge, men selvsagt skal vi ønske alle velkommen til kommunen, men satsningen vår på barn og unge er ett steg i riktig retning og fortjener positiv omtale.

Vi må bare alle bli flinkere til å fortelle det og vi må fortelle ungdommene våre at: «Selvsagt skal du reise bort å ta en utdannelse på noen år, men så skal vi i Storfjord være her for deg og ønske deg hjertelig velkommen tilbake». Ordfører kan si dette, posisjon og opposisjon kan si dette, foreldre, lærere, butikkekspeditrisa, bilmekanikere, ingeniører og mange flere yrkesgrupper kan si dette. Alle kan si dette. Vi skal si det og mene det: «Storfjord ønsker deg og trenger deg».

Vi skal være en JA- kommune, og JA «Mangfold styrker» og JA vi ønsker deg kjære ungdom tilbake til Storfjord.

Dan

Treriksrøysa nasjonalpark i Troms – anmodning som haster!

Treriksrøysa.

Av Solveig Sommerseth, kommunestyrerepresentant i Storfjord

Som lokalpolitiker har jeg blitt engasjert i saken om supplerende naturvern, dette opptar flere og enkelte frykter at verneprosessene allerede er startet. Jeg håper mitt innlegg og avsluttende henstilling kan forelegges og medtas i vurderingen som Miljødirektoratet skal gjøre innen 1. mai. 

Historikk: 

I desember 2015 har Klima- og miljødepartementet i nyhetssak på regjeringens nettsider opplyst at de blant annet ikke viderefører forslaget om Treriksrøysa nasjonalpark i Troms. Dette var begrunnet ut fra en helhetlig vurdering av verneverdiene, andre brukerinteresser og betydningen av lokal forankring. 

Kommunestyrerepresentant Solveig Sommerseth (TPL).

I mai 2016 har energi- og miljøkomiteen om natur for livet i sin innstilling til Stortinget, et eget punkt om nasjonalparker. Det fremkommer av komiteens merknader at Høyre, Frp og SP viser til ovennevnte historikk fra 2015. Disse partiene mener at dersom det finnes naturtyper som ikke er representert i dagens verneområder, så må det gjennomføres et suppleringsvern for å dekke opp manglene. 

Komiteens flertall besto av AP, Krf, V, SV og MDG, hvor de 4 sistnevnte viser til vedtatt nasjonalparkplan fra 1992, og at blant annet Treriksrøysa pr. 1. mars 2016 fortsatt ikke er opprettet.  De kan jo ikke ha fått med seg at Regjeringen noen måneder før ikke ønsket å gå videre med nasjonalparkforslaget for Treriksrøysa i Troms. 

Bekymringsfullt nevnes og at V, SV og MDG mente at regjeringen burde undersøke mulighetene for å etablere et mer ambisiøst verneregime i enkelte større nasjonalparker. De nevner eksempelvis sterkere vern av rovdyr eller strengere regulering av aktiviteter som påvirker dyrelivet og økosystemene. Jeg knytter sistnevnte til Treriksrøysa, fordi dette var innledningen til deres forslag om å etablere store sammenhengende nasjonalparker på tvers av landegrensene. 

Stortinget behandlet komiteens innstilling og en rekke forslag knyttet til nasjonalpark/vern, og ved hjelp av stemmene til Høyre, Frp og SP ble det 23.05.2016 ikke vedtatt noe som tilsier opprettelse av Treriksrøysa nasjonalpark i Troms. 

Supplerende vern, fase 1:

I oktober 2018 får Fylkesmennene i oppdrag fra Miljødirektoratet å starte arbeidet med supplerende vern. I stortingsmeldingen «natur for livet» beskrives et behov for en begrenset supplering av verneområder med naturtyper som i dag er mangelfull dekket. I første fase skal konkrete områder identifiseres etter visse kriterier. Blant annet skal områdene bidra til at alle naturtyper er tilstrekkelig representert i norske verneområder og sikre truet natur. 

Til tross for at det er mye aktivitet i området rundt treriksrøysa i Troms, med etablerte scooterløyper, reindrift, jakt, hytter, rovdyrproblematikk og politisk motvilje mot opprettelse av nasjonalpark (både lokalt og sentralt), velger Fylkesmannen i Troms å på nytt igjen å dra fram området rundt treriksrøysa i Troms som Nasjonalpark. Det fremkommer ikke av nett hvordan Fylkesmannen har vektlagt kriteriene som gjelder for supplerende vern. Mon tro hvilken naturtype eller truet natur som finnes der, som ikke allerede finnes i et etablert vernet område i Norge i dag? 

Henstilling, før fase 2 – verneplanprosesser

På bakgrunn av alt ovennevnte, henstiller jeg Miljødirektoratet til å se bort fra innspillet fra Fylkesmannen i Troms om opprettelse av Treriksrøysa nasjonalpark. For det tilfellet at Miljødirektoratet også mener Treriksrøysa er aktuell som verneområde, ber jeg om å få tilsendt fullstendig vurdering og begrunnelse for valg av området. Dette slik at vi lokalpolitikere har et godt nok grunnlag til å imøtegå og argumentere overfor Klima- og miljødepartementet, når de i fase 2 skal ta stilling til hvilke områder det skal jobbes videre med og startes verneprosess for. 


Det mangler kommunale tomter på Oteren – dèjà vu!

Null boligtomter på Oteren, konstaterer innsenderen.

Av Solveig Sommerseth

Oteren, november 1987: utskrift fra møte i Oteren bygdeutvalg sendes Storfjord kommune. En av sakene gjaldt formannskapets vedtak av 02.11.1987 om boligfelt i Oterbakken, hvor bygdeutvalget mente at formannskapet hadde satt urimelige vilkår for utbyggerne. Fortsett å lese Det mangler kommunale tomter på Oteren – dèjà vu!