Alle innlegg av Tore Figenschau

Spør om vann

Geir Varvik (H) spør om vannsituasjonen i Storfjord.

Geir Varvik (H) er bekymra for drikkevannssituasjonen i Storfjord.

Til kommende kommunestyre møte i Storfjord ønsker han opplysninger om hvordan det står til i Storfjord i den sammenhengen.

Han skriver:

«Som alle er kjent med har det vært og fortsatt har Askøy kommune en stor utfordring med drikkevannet i deler av kommunen.

Hvordan er situasjonen for drikkevann i Storfjord kommune ?, hvilke kontroll rutiner har vi for ikke å komme i samme situasjon som Askøy kommune nå er oppe i ?

På hvilken måte blir kommunens vannverk kontrollert for bakterier eller annet som kan forringe kvaliteten på drikkevannet.?

Har kommunen gode beredskapsplaner dersom noe uforutsett skulle oppstå ved et av vannverkene?»

På øving med «The Highlighters»

Bandet: Emma-Eugine (Slagverk), Linnea (bass), Benedicte (piano) og Johanne (sang) 

Det nærmer seg skoleavslutning og avslutningskonsert for kulturskolen. iStorfjord fikk være med da jentene i «The Highlighters» øvde i musikkbingen på Hatteng her om dagen.

– Bandet er satt sammen for anledninga og er altså ikke et fast band. De går på eneundervisning på de enkelte instrumentene ellers i året. De spilte også sammen på UKM. Det forteller kulturskolerektor Line Sørum.

Kulturskolen har dette skoleåret 62 elever og fire lærere inkludert rektor, som også underviser. Det er elever på venteliste, så det vil bli flere elever fra høsten.  

– Vi har mest elever på de tradisjonelle musikktilbudene, piano, sang, gitar, bass og slagverk. Noen har også fast bandtilbud i kulturskolen imens andre går på eneundervisning og blir satt sammen i band eller andre samspillgrupper i perioder fram mot konserter og forestillinger, opplyser Line, og føyer til:

– I tillegg til musikk gir vi tilbud i visuell kunst, kreativ skriving samt korte introduksjonskurs innen alle uttrykk. Vi har også ute en utlysning på dans/teater- lærere og håper å kunne tilby dette fra høsten. 

– Det er ledige plasser på alle introduksjonskursene (breddetilbud) og på sang, visuell kunst, kreativ skriving og blåseinstrumenter. Det går an å søke hele året selv om den årlige fristen er 1. mai. Vi tar inn elever fortløpende om det er ledige plasser.

– Havner plast levert i blå poser på havet?

Sigleif Pedersen. (Arkivfoto)

I det siste har det kommet fram opplysninger om at plastavfall som er kildesortert og levert i blå poster havner i land Asia og mye etter hvert på havet. Dette på grunn av manglende kapasitet for handtering. Bedre å brenne plasten heime, sier noen.

iStorfjord har spurt daglig leder ved Avfallsservice, Sigleif Pedersen, om hvilke garantier man har for at dette ikke skjer med plast man leverer i blå poser til Avfallsservice.

I en post svarer han slik:

– Når det gjelder plast fra husholdninger og næring, så sendes alt gjennom returordningen framforhandla av  Grønt punkt. Sehttps://www.grontpunkt.no/gjenvinning/plastemballasje-fra-husholdninger/

– Landbruksplast sliter vi litt med å få solgt, fordi Kina har stoppet mottak. Her er vi i dialog med et norsk firma i Kristiansand som snart åpner for mottak av denne type fraksjon. En del plast fra oppdrettsnæringa kan nå sendes til et firma i Alta for pelletsprodiskjon.

Bøndene har ikke mye å gå på når det ser slik ut etter dem år etter år.

– All plast fra husholdninger gjenvinnes, og det er Grønt Punkt som fremforhandler disse avtalene. En del plast fra f.eks landbruket og oppdrettsnæringa må vi jobbe noe mer med for å finne bedrifter som gjenvinner dette, men det gått til gjenvinning, skriver Pedersen, og føyer til:

– Usikkerheten i plastmarkedet har medført at Avfallsservice har utreda mulighet for å etablere en fabrikk på Furuflaten som skal gjenvinne plast som samles inn i vår region. Vedtak om  gjennomføring av prosjektet vil trolig bli avgjort i løpet av høsten.

Folk reagerer også på at de nå må betale for å levere søppel i Skibotndalen. Det er nytt. Vi har fått bekymringsmeldinger til nettavisa om saken, og mange frykter at noen nå begynner å brenne søpla, eller kaster det på sjøen eller i skogen. Hva er din kommentar til dette?

– Når det gjelder drifta av våre miljøstasjoner i regionen, så er ordninga slik at alle husstander kan levere husholdningsavfall kostnadsfritt hele året. I den kommunale forskriften for renovasjon og slamtømming står følgende :

§ 19.Ekstra avfall – «grovavfall»

Inventar o.l. fra husholdninger leveres på miljøstasjonen i kommunen uten tilleggskostnader. Gjenstander som omfattes av bransjeavtaler og lignende skal leveres på mottakssteder iht. den enkelte avtale. Annet avfall som ikke er generert i husholdning, f.eks. faste innredninger, belegg og annet rivningsavfall, motorer, rydding av dødsbo, o.l. kan også leveres på samme mottak mot betaling iht. prisregulativ.

– Miljøstasjonen finansieres gjennom den avgifta som jeg og du betaler hvert år. Det er derfor ikke rimelig at rivningsavfall o.l skal leveres gratis av kunder. Dette betyr at bedrifter som leverer avfall skal betale for dette, svarer Pedersen.

Sandørneset friluftsområde

Maja Sjöskog Kvalvik, Roar Nyheim, Birger Larsen og Kåre Eriksen på befaring.

Sandørneset på Vestersida blei oppkjøpt med hjelp av statlige midler og sikra for friluftslivsformål i 2017. Hensikten var å ta vare på et populært og mye brukt friluftslivsområde.

Nå har området gjennomgått ei oppgradering og er tilrettelagt med p-plass, turveg tilpassa rullestolbruker, bålplasser og info-tavler.

I videoen under forteller Maja Sjöskog Kvalvik, Kåre Eriksen og Roar Nyheim om hva som har skjedd i området og hva som planlegges videre.

Pøser på med kloakk

Harald Olsborg er leder i Signaldalelvas grunneierlag.

Storfjord kommune slipper ut tre ganger så mye kloakk i Storfjordbotnen som det er gitt tillatelse til.

Det hevder Harald Olsborg i Signaldalelvas grunneierlag i et klagebrev til kommunen.

– Vårt overslag viser at renseanlegget per i dag er tilknyttet omlag 780 personekvivalenter (PE). Utslippstillatelsen for Hatteng rensedistrikt tillater etter hva vi forstår en kapasitet opp til 270 PE. Om våre anslag er riktige, innebærer det at utslippsmengden fra Hatteng rensedistrikt er mer enn tre ganger høyere enn tillatt, heter det i brevet.

– Vi får fra tid til annen tilbakemeldinger om illeluktende slimlag på redskaper i sjøen, om usmak på fiskefangster og at det lukter kloakk ved koking av fisk fanget innerst i fjorden. Vi forstår også at fjordfiskerne unngår å fiske innerst i fjorden på grunn av kloakkutslippene, som vi antar akkumulerer i det langsomme vannskiftet innenfor i tersklene i fjorden, skriver grunneierlaget.

I brevet vises det til at Signaldalvassdraget nå er i en fase med reetablering av fiskestammen etter rotenonbehandlinga i 2015 og 2016. Signaldalelvas Grunneierlag medvirker i dette arbeidet, og mener Storfjord kommunes forurensende utslipp i fjordbotn er kritikkverdig med tanke på oppvekstsvilkårene for fiskeslagene i fjordbassenget generelt og for de anadrome fiskeslagene spesielt. 

– Storsamfunnet har brukt og bruker nå betydelige midler for å gjenskape et livskraftig vassdrag, og vi er av den oppfatning at Storfjord kommune må gjøre sitt for at dette arbeidet skal lykkes, skriver grunneierlaget, som ønsker en rein fjord fri for kloakkinnblanding og andre forurensinger.

Nå ber laget om tilbakemelding, og spør hva kommunen vil gjøre for å gjenvinne kontrollen med utslippene til storfjordbotnen. 

Driftssjef Trond-Arne Hoe i Storfjord kommune sier til iStorfjord at kommunen holder på å gå igjennom hele saken om klokkrenseanlegget, og at man holder på med et prosjekt for å oppgradere det i forbindelse med et planlagt nytt boligfelt på Hatteng. Ifølge Hoe står renseanlegget på Oteren, som begynner å bli gammelt, også på planen for oppgraderinger.

For Skibotns del er kloakkrenseanlegg vedtatt utbygd, men er satt på vent på grunn av usikkerheta rundt lakseslakteriet, ifølge Hoe.

I mer enn 20 år har kloakkutslipet innerst i fjordbotn blitt kritisert.

29. mai 2001 hadde iStorfjord denne saka:

Avfallsservice har igjen tømt kloakk fra private septiktanker i kloakkanlegget på Hatteng. Da selskapet gjorde det samme for to år siden, ble det reist sterk kritikk mot selskapet fordi man mente kloakkanlegget bare var dimensjonert for bebyggelsen på Hatteng, og at kloakken havnet rett i sjøen på grunn av overbelastning.
Rolf Bjørklund, som sitter i hovedutvalg for teknikk og miljø, forteller at han tilfeldigvis ble oppmerksom på at det igjen pågikk slik tømming onsdag i forrige uke. Han kaller det miljøkriminalitet, og viser til reaksjonen forrige gang. – Dette er bare snakk om tømming fra tre -fire husstander i indre del av fjorden, husstander som har hatt problemer med at kloakken er frosset, for eksempel, sier driftssjef Steinar Engstad. Han kaller det ei nødløsning.
Driftssjefen opplyser at den ordinære tømminga starter i Skibotn om 14 dager. Da skjer det på samme måten som i fjor, ved at vannet skilles ut i Avfallsservice sitt anlegg, og slippes ut i kloakken ved renseanlegget på Oteren, og havner i sjøen. Slammet skal deponeres i Skibotndalen.
Ifølge driftssjefen arbeides det nå med ei løsning hvor rejektvannet infiltreres i grunnen, slik at det ikke skal forurense elv og sjø.


Snorklipping på kunstgressbanen

Den nye kunstgressbanen på Hatteng har vært i bruk noen uker allerede, men i dag fant den offisielle åpninga sted.

Etter mer enn 10 år med planlegging, motbakker, skuffelser, finansieringsproblemer, medgang, politisk uenighet og -enighet, gåpåhumør og dugnadsinnsats, kunne den nye kunstgressbanen på Hatteng åpnes i formiddag.

Den nye banen har kosta seks millioner, og er en del av et større kulturanlegg som i tillegg omfatter skolen, flerbrukshallen, svømmehallen, lysløypa og skytebanen.

Seks fødsler, 24 dødsfall

Kommunestyrerepresentant Solveig Sommerseth (TPL): Virkemidler: Boligtomter, nmæringstomter, Nord-Tromstiltak,

Innbyggertallet i Storfjord fortsetter å stupe.

Folketallet i Storfjord har hittil i år gått ned med 17 personer. Ved inngangen til 2019 var det 1856 innbyggere i Storfjord. Ved utgangen av siste kvartal var det 1839.

Det blei født bare seks barn i denne perioden. Hele 24 personer døde. Det gir et fødselsoverkudd på –18.

Mens 109 personer flytta til kommunen, flytta 108 ut. Det gir en tilvekst på én person.

Det igjen skulle gi en nedgang i folketallet på 17, til 1839.

(Det ser ut som om det er en feil i SSB sin tabell, som opererer med en nedgang på 15, til 1841).

Nå er Storfjord kommune i gang med folkemøter i forbindelse med samfunnsplanen, som skal rulleres. Ett av hovedspørsmålene som stilles er hvordan folketallet i kommunen kan økes.

Når blir det nok?

Skjermdump fra Euronews.

Noen bøker sliter du med fordi de de er tungleste eller fordi de er tjukke som mursteiner. Som Jostein Gaarders Sofies verden.

Noen bøker er sånn at du kan ikke legge dem fra deg før du har lest dem fra begynnelse til slutt. Det kan være fordi de er så spennende. Eller fordi de er så artige. Et forargelsens hus av Garbriel Chevallier hører til den siste typen.  

For noen dager siden kom det ei bok i postkassa mi som ikke hører til noen av de nevnte gruppene. Eg klarte bare å lese bruddstykker av den hver gang. Og likevel blei eg rett og slett kvalm og ville spy. 

Forfatteren heter Hans Husum, og tittelen på boka er Skjult ny krigsmaskin. Forfatteren anbefaler da også å lese boka «på tvers» istedenfor side for side.

Om seg sjøl skriver han:

«Jeg er Hans. Jeg er en gammel kirurg. I førti år har jeg vært på veien, i minefelta og krigene i Sør. Alltid i nedslagsfeltet, skrekkslagen men stridig. Når jeg er utenfor rekkevidde, lader jeg opp batteriene i taigaen i Finnmark, skriver lærebøker i livreddende kirurgi, og bygger rugekasser for kvinendene langs Lakselva.»

Hans Husum er der nede, på bakken, hvor de dødbringene bombene dreper og lemlester folk, ødelegger bygninger og infrastruktur. Han ser de sønderrevne kroppene og kjenner lukta av blod. De døde kan han ikke hjelpe. Men Hassan, han som  så lillebroren sin bli sprengt i filler av en israelsk F16-jager, og blei sjøl truffet av splinter fra jager nummer to da han forsøkte å skjerme den døde lillebroren sin, han fikk hjelp.  

Det var i juni 1982. 

Israel hadde starta «Operasjon Fred i Galilea», og jagerflya feide inn over Hashbaya i Sør-Libanon.

– Ambulansefolkene måtte rive ham vekk. Igjen og igjen forsøkte vi å reparere skadene etter piloten. Hassans høyre albue var knust og nervene ned til handa ødelagt. Etter måneder med kirurgi og fortvilelse greide Hassan og gjenreise seg sjøl som menneske, skriver Husum.

Han har sett tarmer fra døde mennesker klistra til husvegger etter bombinger. Han har sett hvilke skader nye våpensystemer gjør på mennesker. Som DIME-raketten. DIME-raketten blei ifølge Husum testa første gang under Israels invasjon i Libanon i juli 2006, og brukt i stort omfang under julekrigen i Gaza i 2008.  

I DIME-raketten brukes wolfram, som skaper en trykkbølge som inneholder tunge mikropartikler.  Husum har sett hvordan trykkbølgen knuser muskler, blodårer og nerver i mennesker til en eneste pudding innvendig.  

Hassan såg ikke hvem som drepte broren hans. Morderen satt trygt i en cockpit høyt over guttene. Andre drapsmenn kan sitte bak  dataskjermer hvor som helst i verden og styre dronene sine. Et hus kan være pekt ut som målet fordi det antas å være tilholdssted til en antatt terrorist.

Rune Ottosen er professor emeritus ved OsloMet. I en artikkel i Dagbladet  skriver han at siden 2003 er det utført over 4000 amerikanske droneangrep i Afghanistan, Pakistan, Somalia, Jemen, Libya og Syria, og at det antas at minst 7000 mennesker er drept i disse landene i USAs «krig mot terror».

Også det norske, statseide NAMMO er dyktig på våpen. Våpen som ifølge Hans Husum er snikskytternes favoritt. NAMMO produserer blant anna en serie kaliber 12.7-skudd. 

-– De røde brenner opp folk, de blå brenner opp hus og kjøretøy og de svarte bryter inn i bomberom. Men det er de umalte skudda som har blitt den norske bestselgeren. De eksploder ved anslag og sprenger både deg og de omkring deg med ei sky av tunge zirkonium-partikler, skriver Husum i boka si.

NAMMO  er hovedsponsor for det norske hopplandslaget, og utøverne har latt seg avbilde når de poserer med NAMMOs raketter

Norske bedrifter tjener dessuten flere hundre millioner på militære droner. Deler av teknologien brukes også i krig.

Ifølge Hans Husum er resultatet av å bombe babyer med metall totalt uforutsigelig, uansett type og dose, og skadene er arvelige.

– En vedvarende kjemisk krig som dreper, deformerer og sårer babyer, skriver Hans Husum.

 Men nå er det altså slik at vi angivelig trenger flere slike våpen.  Den amerikanske presidenten Donald Trump krever at NATO-landene øker sine forsvarsbudsjetter til minst to prosent av brutto nasjonalprodukt. Det vil nok være bra for våpenindustrien i USA (og Norge), for NATO-landene kjøper jo amerikanske våpen. (Et unntak er jo Tyrkia, som vil kjøpe russiske S-400-raketter.) 

Trump har satt sin lydige tjener, generalsekretæren  i NATO, til å sørge for at NATO-landene gjør som de får beskjed om. 

Begrunnelsen for denne økninga er det angivelige agressive Russland.

I en rapport fra Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) framgår det imidlertid at Russlands militærutgifter var 66,3 milliarder dollar i 2017, nesten tre milliarder dollar mindre enn året før.

Til sammenligning brukte USA alene nesten ti ganger så mye: 610 milliarder dollar. 

Samla militærutgifter for alle 29 NATO-landa var 900 milliarder dollar i 2017, og utgjorde i henhold til SIPRI 52 prosent av alle  verdens utgifter, som er på ufattelige 1739 milliarder dollar (15102 mrd. kroner). 

De siste talla fra SIPRI (april 2019) viser at verdens totale militære utgifter økte til 1822 milliarder dollar i 2018. De fem største forbrukerne i 2018 var USA, Kina, Saudi-Arabia, India og Frankrike, som sammen utgjorde 60 prosent av de globale militære utgiftene.

NATO bruker altså 13-14 ganger så mye penger på militære formål som Russland. I tillegg har USA 800 militærbaser spredt over store deler av kloden. Mange ligger tett opp til Russlands grenser. 

Det holder åpenbart ikke mot Russlands agressivitet. Det må brukes mer penger på våpen.

Det er lett å se galskapen i denne opprustinga. For den som vil se. 

Men Donald Trump driver butikk. Han selger våpen. Uten fiender og kriger går butikken hans ad undas. 

Blir det Iran neste gang? Eller Venezuela? Nord-Korea, kanskje?