Alle innlegg av Tore Figenschau

Reiselivet i Nord-Troms trenger gode vilkår for å overleve

Visit Lyngenfjord er lettet over at regjeringen endelig har fått på plass en kompensasjonsordning for reiselivet. Men forslaget er ikke godt nok og økt overnattingsmoms fører til at reiselivet får det ekstra vanskelig.

Visit Lyngenfjord frykter at bedrifter som har brukt opp en god del av sin kapital kommer til å slite enda mer. Koronakrisen er ikke over, dette må alle skjønne!

Da koronakrisen traff oss, ble redusert moms raskt pekt på som et virkemiddel og den lave momssatsen ble senket fra 12 til 6 prosent. Regjeringen foreslår nå å gjeninnføre nivået fra før koronapandemien i mars. Men, vi er ikke tilbake til en normalsituasjon. Omsetningstapet de siste månedene er betydelig og prognosene for vinteren 2020-2021 er dystre. Dette er stikk i strid med hva reiselivet trenger nå, og vil øke avgiftsbelastningen på en bransje i krise.

Trenger støtte til langt utover neste år
Regjeringen presenterte nylig en justert kompensasjonsordning for reiselivet. I den nye ordningen foreslår regjeringen å kompensere 60 prosent av bedriftens faste kostnader. Ordningen skal nå til behandling i Stortinget, og vi håper at Stortinget øker kompensasjonsgraden i regjeringens forslag. Basert på hvor alvorlig situasjonen er for reiselivet, bør den økes til 80 prosent og ordningen bør forlenges til sommeren 2021. For veldig mange reiselivsbedrifter i Nord-Troms er januar til mars en hovedsesong. Med et rødt Europakart, et stengt Finland, en videreføring av smittevernrestriksjoner på drift og et nesten fraværende kurs- og konferansemarked har vi få bookinger i vår destinasjon frem mot jul og utover vinteren. Vi kommer til å lide et stort omsetningstap i denne perioden, og det er behov for støtte til langt utover neste år. Vi fortsetter å ha de samme kostnadene, samtidig som gjestene fortsetter å utebli.

Lavere moms vil gjøre det rimeligere å bruke norsk reiseliv
Kompensasjon er viktig og nødvendig, men kompensasjon vil ikke føre til økt omsetning. Skal vi klare å øke inntjeningen må vi ha flere gjester. Lavere moms gir lavere pris for gjestene. Vi vet at dette er et effektivt tiltak for å tiltrekke seg flere gjester, og det er det bedriftene trenger nå. Vi deltar alle i dugnaden og jobber med omstillingen for å rette oss mot den norske marked. Og vi har skjønt at det blir ingen storinnrykk av utenlandske gjester i nordlyssesongen. Vi har altså kun de norske gjester vi kan satse på, for å redde reiselivet i distriktet.
Skal vi tiltrekke oss nordmenn denne vinteren kan vi ikke skru opp prisene. Og det vil bli beinhard konkurranse om det europeiske nærmarkedet de neste årene. Blir det enda dyrere å feriere i Norge blir terskelen for å velge hotell fremfor å bo hos venner eller dra på hytta enda høyere. I dagens situasjon med lavere etterspørsel og innsnevret kundegrunnlag, er det å øke prisene ikke et alternativ. Momsøkningen går dermed rett på bunnlinje til våre reiselivsbedrifter og gjør at de sitter igjen med mindre penger i en situasjon hvor utgiftene til smittevern og ny markedsføring er økende.

Skal reise oss igjen med lokalpolitikernes hjelp
Senterpartiet har allerede tydelig sagt at lavmomssats på 6 prosent er fornuftig politikk også i 2021. Nå trenger vi at stortingsflertallet kommer etter og vedtar dette. Vi vet at både lokale og nasjonale politikere ser verdien av en kraftfull reiselivsnæring i vår region. Nå håper vi at hele det politiske spekteret kommer sammen og gir oss vilkårene vi trenger for å holde hjulene i gang gjennom krisen. Med treffsikre tiltak og rammebetingelser kan vi reise oss igjen. Reiselivsnæring er en distriktsnæring som sørger for bolyst, sysselsetting og liv i vår lokalsamfunn. Hvis vi ikke tar de riktige grepene nå, vil reiselivet blir satt tilbake i mange år og alt arbeid og investerte ressurser fra de siste arene blir borte.

Må bygge på lokal kultur og verdi

Glenn Sæstad (t.v.) og Nikolai Sabel. Foto: Tore Figenschau.

Denne uka arrangerer mastergradsstudentene Nikolai Sabel, Ørjan Laxaa, Glenn Sæstad og Einar Lukerstuen det de kaller visjonsverksteder på Hatteng og i Skibotn.

Å bidra til å skape sterke og selvstendige lokalsamfunn. Det er hensikten med visjonsverkstedene, forklarer de, og tror at distriktet spiller en viktig rolle i Norges fremtid og at svarene ligger i å bygge på lokal kultur og verdi.

Se og hør to av dem forklare hvordan det fungerer her:

Pengene styrer – naturen får unngjelde

Bilde fra rotenonbehandlinga i Signaldalelva. Denne laksen fulgte eg i dødskampen i over én time. Den hadde ingen sjanse. https://vimeo.com/137683517

Da eg var liten gutt, 8-10 år kanskje, fikk eg ofte være med faren min på sykkeltur i min barndoms grønne dal. Inni en skog, oppe i høyden, hendte det at vi besøkte en mann som hadde hytte der. Eg husker ikke hvordan han så ut. Men eg husker at han dreiv og sløyde noen digre lakser. Så store lakser hadde eg aldri sett tidligere. Heller ikke maken til det fiskeutstyret mannen hadde.

Sjøl pleide eg å tilbringe sommerdagene med fiskestang langs bredden av den samme elva han hadde fått laksene i, men størrelsen på mine fisker var langt meir beskjedne. Det var også utstyret. Fiskestanga var laga av ei lita småbjørk, og fiskesnøret var festa i toppen på den, og i andre enden var makkroken og et passelig tungt blysøkke. Likevel hendte det ikke at man gikk fra elva uten ei honke med fin-fine røyer. Nok til en middag for heile familien.

Så seint som på 1970-tallet var det rikelig med fisk å få i elva. Den gangen blei det åpna for fiske 1. mai, og allerede på kvelden 30. april dro de ivrigste til elva for å være klare når klokka hadde passert midnatt. 1.mai-fisket foregikk den gangen ofte på isen (!). På seinsommeren og tidlig på høsten var det fisket etter sjøørret og sjørøye som var attraktivt. På den mest populære plassen nederst i elva kunne det stå tett med fiskere.

Den elva er nå ødelagt for fiske. Årsaken er lakseparasitten g. salaris og påfølgende behandling med rotenon. Parasitten kom trolig til området i juni 1976, da 56 sjuke fisker fra en smolttransport fra Umeå til Kaldfjorden blei sluppet ut i Skibotnelva istedenfor å graves ned. Myndighetenes grep for å få has på parasitten har vært å behandle infiserte elver med rotenon. Tanken er å drepe vertsdyret – laksen. Men rotenon slår ut praktisk talt alt liv i elvene som behandles, og ikke bare laksen. Å være vitne til at store og små lakser dør langsomt som en følge av gifta, er ubeskrivelig trist, og den verste dyremishandlinga eg har vært vitne til. Og den skjedde i statlig regi!

I en statusrapport for norske laksebestander i 2020 konstaterer Vitenskapelig råd for lakseforvaltning at antallet norsk laks i havet er mer enn halvert siden 1980- tallet. Antallet gytefisk som kom

tilbake fra havet var lågt også i 2019. Negativ påvirkning fra lakseoppdrett er en viktig årsak.
Ifølge rapporten er det rømt oppdrettslaks og lakselus som er de største truslene mot laksen. Lakselus medfører økt dødelighet hos villaks over stadig større deler av landet. Antallet laksebestander som vurderes som kritisk trua på grunn av lakselus har økt. Også kraftregulering og andre fysiske inngrep er trusler mot laks.

Kunnskapssenter for laks og vannmiljø skriver at de ville bestandene av atlantisk laks er i sterk tilbakegang, og at den i store deler av utbredelsesområdet er nesten utrydda. Norge har en tredel av restbestandene, og dermed også et spesielt ansvar for å ta vare på og utvikle arten, og har gjennom ratifisering av internasjonale konvensjoner forplikta seg til å bevare mangfoldet innen arten.

Norge har altså ansvaret for at den atlantiske laksen har gode levevilkår. Det er lett å se at dette er et ansvar staten tar svært så lett på.

Til tross for katastrofale miljøkonsekvenser, får oppdrettsnæringa ture fram som før. I liten grad har de såkalte laksebaronene vært villig til å påta seg å dekke kostnadene for ødeleggelsene de har påført miljøet, til tross for at profitten har vært rekordhøg.

I dag er mer enn 60 prosent av oppdrettsnæringa eid av utenlandske eiere. De stikker av med inntektene mens skattebetalerne og frivillige grunneiere betaler prisen for miljø- ødeleggelsene.

I Førdefjorden og Repparfjorden er det planer om å slippe ut enorme mengder gruveavfall. Repparfjorden i Finnmark er en nasjonal laksefjord.
Likevel har regjeringa gitt tillatelse til utslipp i fjorden, og begrunner det med at nytten er større enn ulempene.

Inntil 2 millioner tonn gruveslam og tungmetallholdig avfall årlig i inntil 30 år skal dumpes i fjorden. Sjødeponiet kan strekke seg over åtte kvadratkilometer. Havforskningsinstituttet sine analyser viser at partikler kan spre seg over et mye større område. Der

gruveslammet dekker sjøbotnen, vil bunnfauna og fisk forsvinne. Også store deler av den øvrige fjorden kan bli negativt påvirka under, og i lang tid etter at drifta er avslutta.

Sånn har det blitt. Pengene styrer. Naturen får unngjelde.

Kirsti Lervoll ny styreleder i Stiftelsen Lásságámmi

Kirsti Lervoll. Foto: Osvald Grønmo.

Årsmøtet i Stiftelsen Lásságámmi har valgt Kirsti Lervoll til ny styreleder. Hun representerer Troms og Finnmark fylkeskommune i stiftelsesstyret.

Lervoll (41) er fra Gáivuona / Kåfjord og er bosatt i Tromsø. Hun er tidligere festivalsjef for Riddu Riđđu festivalen, og har hatt en rekke styreverv innenfor kultur og næring.

Til daglig jobber hun som programleder i Nordnorsk Lederutvikling. Hun overtar etter Anne Dalheim som har vært stiftelsens styreleder i mer enn 10 år. 

– Det er stas å bli valgt som styreleder for Stiftelsen Lásságámmi. Áillohaš sin kunst har tydelig samisk klangbunn, samtidig som det inspirerer meg at hans livsfilosofi, kunst og samarbeidsprosjekter var grenseoverskridende – både i sjanger og geografi. Dette ønsker jeg at Stiftelsen Lásságámmi skal reflektere i vårt arbeid med å ta hand om og fremme den kulturelle og åndelige arven etter Nils-Aslak Valkeapää, sier nyvalgt styreleder Lervoll. 

I tillegg til å ta hand om og fremme Áillohaš kulturelle og åndelige arv, er det stiftelsen Lásságámmi sin oppgave å drive kunstner- og forskerboligen Lásságámmi i Skibotn. Lásságámmi betyr «Svarberggammen», som speiler boligens arkitektur og beliggenhet. Gjennom tidene har et stort antall produksjoner blitt formet og født i den spesielle kunstnerboligen som ligger ytterst på et svaberg i Skibotn.

– Vi tar årlig imot et titalls utvalgte kunstnere og forskere som bruker boligen for et kreativt opphold, og vi er stolte av at kunstner- og forskerboligen er veletablert og at mange dyktige kunstnere og forskere fra hele verden søker om opphold, sier Lervoll.

Valkeapääs evne til å inspirere kunstnere og forskere i hele verden gjør styrets oppgave stor og mangfoldig. Med seg i styret har hun Niko Valkeapää (Samerådet), Joar Nango (Sametinget), Lena Arekol (UiT Norges arktiske universitet) og Anne-Maret Labba (arvingene) sammen med nyvalgt representant og nestleder Lars Einar Garden (Storfjord kommune).

              -Jeg gleder meg til å samarbeide med styret og stiftere for å videreføre det viktige arbeidet med å gjøre Stiftelsen Lásságámmi kjent i nye format og for stadig flere, sier Lervoll.

Mer informasjon om kunstner- og forskerboligen Lásságámmi, multikunstneren Nils-Aslak Valkeapää og Stiftelsen Lásságámmi finnes på stiftelsens hjemmesider www.lassagammi.no.

Støtteerklæring fra Storfjord TPL

Storfjord Tverrpolitisk Liste (TPL) støtter Lyngen kommunes kamp om å få en skredsikring for Pollfjelltunellen realisert så snart som mulig før liv går tapt.

– Vi støtter Lyngen kommunes kamp om å opprettholde tidligere vedtak i fylkeskommunen om skredsikring. Etter forslag fra TPL i møtet 3. juni, stiller Formannskapet i Storfjord seg fullt og helt bak dette kravet, opplyser Bente Bech i TPL

Storfjord TPL mener at trygg veg er relevant og viktig for kommunenes innbyggere og næringsliv, men også mange storfjordinger har dette som sin reisevei.

Starter sesongen med andakt

Stor deltakelse på motorsykkelens dag i Storfjord. Her fra andakten ved Storfjord kirke.

Storfjord MC-klubb holder fast på tradisjonene.

Dermed var det klart for å starte sesongen med en rundtur Lyngen rundt som det heter. Oteren – Lyngseidet – ferge til Olderdalen – Hatteng-Oteren.

Undervegs har det blitt tradisjon med MC-andakt ved Storfjord kirke. Så også i år.

– Det er fantastisk at de vil starte med en andakt, sier prest Svenn A. Nielsen, bedre kjent som Svenna i lokalmiljøet. Det er første gangen han er med på et sånt arrangement, men utelukker ikke at det blir flere.

Tom Kristiansen i Storfjord MC-klubb sier at de i år var 42 sykler med over ferga.

Og hvis de skulle velge en dag, kunne de vel ikke være heldigere med været i dag, 17 plussgrader og strålende sol.

– Etter andakten blir det sosialt samvær med kaffe og vafler på Otertun. Og kos i finværet, sier Tom.

DCIM100MEDIADJI_0040.JPG
DCIM100MEDIADJI_0037.JPG
DCIM\100MEDIA\DJI_0045.JPG

Planlegger nytt boligområde

Planlagt nytt boligområde ved Borgen.

Forslagstiller Nikolai Sabel og grunneier Kristen-Are Figenschau ønsker å regulere et område ved UIO Borgen for boligformål i tråd med Storfjord kommunes arealplan for området.

I et brev til Storfjord kommune skriver Sabel at planforslaget dekker to deler av området, hvor det ene området vil utvikles i tilknytning til UIO Borgen, mens det andre som et eget boligfelt.

Planen omfatter 14 boligtomter.

– Bakgrunnen til at vi sender deg denne mailen er at vår familie har et ønske om å flytte tilbake til Storfjord. Vi har ønsket å bygge og etablere oss her, og har etter en prosess kommet frem til en enighet med grunneier av naboeiendommen til våre svigerforeldre, Kristen-Are Figenschau, om kjøp av en del av et område (områdenavn B18) som ligger inne i kommunens arealplan som fremtidig boligbebyggelse. En del av avtalen er at vi skal besørge detaljregulering av hele området. Vi har både arkitekt i familien og selv er jeg under utdanning ved Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo. Nå har vi kommet langt nok i prosessen til at vi ønsker et oppstartsmøte med kommunen for å diskutere vårt planinitiativ, skriver Nikolai Sabel i brevet til kommunen.

Skisse til planområdet.

Lærer vi noen gang?

Verden bruker enorme summer på militærvesenet. Men mot det som truer menneskeheten hjelper det ingen ting, Tvert imot. (Illustrasjon: New York Times)

Vi maler fiendebilder på veggen. Russland, bjørnen. Og Kina, den gule fare. Det er de som truer nå for tida. Så ruster vi opp. Kjøper kampfly til milliarder. Og fregatter. Så vi kan føle oss trygge. NATO-Jens har gitt beskjed om at vi må øke militærutgiftene til to prosent av nasjonalbudsjettet.

Samtidig legger vi ned lokalsykehus, og drifter de som blir igjen og andre offentlige tjenester etter markedsmessige prinsipper. Her er det stykkpris på pasienter som gjelder. På «nynorsk» heiter det New Public Management. Kort sagt handler det om å gjøre de offentlige tjenestene mer forretningsmessige og forbedre effektiviteten ved å bruke ledelsesmodeller i privat sektor.

Seint i fjor kom nyheten om at folk døde som fluer i den kinesiske millionbyen Wuhan. Et usynlig virus, korona, hadde slått til, og kineserne innførte portforbud og stengte av byen. Vi, i trygge Norge, syntes synd på kineserne som blei ramma så hardt.
Men så skulle det vise seg at koronaviruset ikke hadde tenkt å ta livet bare av kinesere. Som nissen på lasset fulgte viruset med turister og andre reisende til alle verdensdeler. Også til Norge kom det.

Koranaviruset, en usynlig fiende som ikke gjør forskjell på fattige og rike, nordmenn, russere, kinesere, amerikanere eller andre. Som ikke bryr seg om hvilken allianse eller religion du tilhører, eller om du bor i øst eller vest, nord eller sør, men som tar hvem som helst, ung som gammel, kvinne som mann.

En fiende som F-35 og Sukhoj Su-57 kampfly er sjanseløse mot, og som ikke kan snikmyrdes av ubemannede droner, slik som den iranske generalen Qasem Soleimani blei.
Nei, sjøl NATO var hjelpeløs og avstod fra å hjelpe slik de skal etter Artikkel 5 i Atlanterhavspakten da Italia blei angrepet. Også EU var uvillig til å hjelpe i første omgang.
Ironisk nok var det Russland, Kina og Cuba som trådte til med hjelp til italienerne. Nylig landa ni fly med russisk nødhjelpsutstyr og omtrent 100 helseansatte i Italia. Kina sendte 100000 beskyttelsesmasker og 50000 engangstester. Også Cuba sendte helsearbeidere til landet.

Verden over foregår det nå et kappløp om å utvikle en vaksine mot koronaviruset. Et fredelig samarbeid over landegrensene mot en felles fiende. Paradoksalt nok mangler det penger til dette arbeidet.

Etter koronapandemien vil menneskene kanskje innse at militærvesenet ikke kan redde oss fra de farene som truer: klima- og miljøkrisa, naturødeleggelsene og atomtrusselen. Tvert i mot. Militærvesenet truer vår og klodens eksistens.
Ufattelige summer som brukes på militærvesenet vil i framtida kanskje isteden brukes på forsvar mot det som virkelig truer oss. Hvis menneskene bruker det vettet de har (fritt etter Dwight D. Eisenhower).
I 2018 var verdens militærutgifter ifølge SIPIRI 1822 milliarder dollar (= 19 200 milliarder kroner). Der er 14 ganger mer enn det norske statsbudsjettet, hvor de samla utgiftene i 2019 var 1 377 milliarder kroner.

Ifølge regjeringa vil det koste 268,1 milliarder 2017-kroner å kjøpe og drifte 52 F-35 kampfly som Norge vil anskaffe. Hvert fly forbruker 5600 liter drivstoff i timen, og i USA regner man med at hver flytime vil koste 400.000 kroner. Regjeringa hevder derimot – ikke uventa – at prisen bare blir omtrent en firedel av dette.

Koronapandemien var en varsla katastrofe, og flere vil komme. Forskere mener nå at menneskenes rovdrift på naturen kan være en årsak. FNs naturpanel konstaterer i sin rapport fra mai 2019 at halvparten av klodens naturlige økosystemer ødelagt gjennom landbruk, skogbruk og gruvedrift på land og overfiske i havet de siste femti år. En halv million arter har derfor ikke tilstrekkelig habitat til å overleve på lang sikt, ifølge Naturpanelet.

I Norge er hyttebygging og vindkraftindustrien to av verstingene når det gjelder ødeleggelse av norsk natur. Her til lands er det nå nær en halv million hytter, og bare i fjor blei det bygd mer enn 6000 nye. Mange i eller nær sårbar natur.
Tidligere miljøvernminister og rørlegger Torbjørn Berntsen har sagt det slik:
– Jeg har for lengst mista trua på det derre «økonomisk-vekst-samfunnet». Vi har drekki og eti nok!

Krisa har vist oss at vi trenger politikere som forstår at det er smart å holde seg med kriselagre av medisinsk utstyr, mat og korn, og at vi øker sjølforsyningsgraden av mat. Og at vi slutter å drive rovdrift på klodens ressurser.
Å la mer natur være i fred, er den sikreste måten å unngå epidemier på, mener forskere.

Se til Finland! Finnenes forsvarsbudsjett er på noe over 30 milliarder (2019). Det norske norske er omtrent dobbelt så stort. Finland har store nødlagre i tilfelle krise. Norge har fjellhaller fylt med amerikansk krigsutstyr.
Se til USA! Landet har (blant anna) 760 angrepshelikoptre, mer enn 2800 tanks, 69 u-båter, nesten 3500 kampfly og 157 bombefly. Men de mangler medisinsk utstyr som trengs i kampen mot koronoaviruset. Amerikanere dør nå i tusenvis.

Kanskje har koronakrisa lært oss mennesker å bruke det vettet vi tross alt har. Det blir spennende å se!

Skibotn helse og rehabilitering stenges

Stine Jakobsson Strømsø. Arkivfoto.

-Skibotn helse og rehabilitering stenges midlertidig frem til 13. april 2020, forteller direktør ved virksomheten, Stine Jakobsson Strømsø.

13. mars vurderte Skibotn helse og rehabilitering det dithen at det ikke lenger er forsvarlig å drifte spesialisert rehabilitering i lys av tiltakene som iverksettes og henstillingen om minst mulig reiser på tvers av fylkes- og kommunegrenser.
-Allerede i februar implementerte i en rekke tiltak for å redusere risiko for smittespredning og for å trygge deltakere og ansatte. Vi har satt ned et eget beredskapsutvalg som har hatt daglige møter for å vurdere tiltak fortløpende. Mange ulike tiltak ble besluttet og iverksatt, og vi er stolte over jobben vi gjorde for å redusere risiko for smittespredning, sier Strømsø.
Spesialisert rehabilitering som vi driver med på Skibotn helse og rehabilitering innebærer ansamling av relativt store grupper, i tillegg til at nye rehabiliteringsdeltakere kommer og går i forbindelse med inn- og utskriving. -For å kunne drifte god og tverrfaglig rehabilitering er vi avhengig av å samles og drive med fysisk aktivitet, forelesninger og andre tiltak, forteller Strømsø.
-Vi bruker å si at vi hjelper mennesker å ta livet tilbake etter alvorlig sykdom eller skade. Fokuset i Norge i dag er på å forhindre ytterligere smittespredning, og i lys av den situasjonen vi nå står i, ser vi at vi ikke kan drifte rehabilitering på en forsvarlig måte i tråd med avtalene våre med Helse Nord og NAV. -Dette er fryktelig leit på vegner av rehabiliteringsdeltakere som har ventet lenge med å få et tilbud hos oss, samt våre ansatte som blir permittert fra sin jobb.
Vi gjennomfører derfor en midlertidig stenging og planlagt gjenåpning 13.04.20. Vi har gitt beskjed til Helse Nord og Storfjord kommune at vi er tilgjengelig dersom det blir behov for vår bistand på andre områder. Dersom dette skulle skje, vil virksomheten åpne opp igjen for slik aktivitet før 13.04.20.
-Vi gleder oss til å kunne starte opp igjen med rehabilitering som vi er flinke på og glad i og som vi vet har god effekt for mennesker med kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser, avslutter Strømsø
Kontaktinformasjon:
Stine Jakobsson Strømsø, direktør Skibotn helse og rehabilitering, 916 39 041, stine.stromso@skibotnhr.no www.skibotn.org