Alle innlegg av Tore Figenschau

Skibotn helse og rehabilitering stenges

Stine Jakobsson Strømsø. Arkivfoto.

-Skibotn helse og rehabilitering stenges midlertidig frem til 13. april 2020, forteller direktør ved virksomheten, Stine Jakobsson Strømsø.

13. mars vurderte Skibotn helse og rehabilitering det dithen at det ikke lenger er forsvarlig å drifte spesialisert rehabilitering i lys av tiltakene som iverksettes og henstillingen om minst mulig reiser på tvers av fylkes- og kommunegrenser.
-Allerede i februar implementerte i en rekke tiltak for å redusere risiko for smittespredning og for å trygge deltakere og ansatte. Vi har satt ned et eget beredskapsutvalg som har hatt daglige møter for å vurdere tiltak fortløpende. Mange ulike tiltak ble besluttet og iverksatt, og vi er stolte over jobben vi gjorde for å redusere risiko for smittespredning, sier Strømsø.
Spesialisert rehabilitering som vi driver med på Skibotn helse og rehabilitering innebærer ansamling av relativt store grupper, i tillegg til at nye rehabiliteringsdeltakere kommer og går i forbindelse med inn- og utskriving. -For å kunne drifte god og tverrfaglig rehabilitering er vi avhengig av å samles og drive med fysisk aktivitet, forelesninger og andre tiltak, forteller Strømsø.
-Vi bruker å si at vi hjelper mennesker å ta livet tilbake etter alvorlig sykdom eller skade. Fokuset i Norge i dag er på å forhindre ytterligere smittespredning, og i lys av den situasjonen vi nå står i, ser vi at vi ikke kan drifte rehabilitering på en forsvarlig måte i tråd med avtalene våre med Helse Nord og NAV. -Dette er fryktelig leit på vegner av rehabiliteringsdeltakere som har ventet lenge med å få et tilbud hos oss, samt våre ansatte som blir permittert fra sin jobb.
Vi gjennomfører derfor en midlertidig stenging og planlagt gjenåpning 13.04.20. Vi har gitt beskjed til Helse Nord og Storfjord kommune at vi er tilgjengelig dersom det blir behov for vår bistand på andre områder. Dersom dette skulle skje, vil virksomheten åpne opp igjen for slik aktivitet før 13.04.20.
-Vi gleder oss til å kunne starte opp igjen med rehabilitering som vi er flinke på og glad i og som vi vet har god effekt for mennesker med kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser, avslutter Strømsø
Kontaktinformasjon:
Stine Jakobsson Strømsø, direktør Skibotn helse og rehabilitering, 916 39 041, stine.stromso@skibotnhr.no www.skibotn.org

Jaaa, vi selger dette landet, …

Vi har gitt fra oss styringa over strømmen våres.

Tankene mine vender stadig tilbake til tida rundt 1950. Ei tid som blant anna var prega av linjebygging. Strømmen var på veg. Den skulle ut til alle i bygda. Parafinlamper og petromaxer skulle byttes ut med elektriske lyspærer. 

Mørkebrune og klebrige stolper som lukta sterkt, kom opp i rekordfart. Men så var arbeidsstyrken stor. Alle de voksne karan i bygda som kunne, deltok i arbeidet. Uten lønn. Det her var doning (= dugnad), og resultatet kom alle til gode. Gratis grunn til stolper og linjer, som vi når får betale nettleie for.  Men det blei lys i mørke stuer, strøm til strykejern og elekriske komfyrer, radioer og kanskje vaskemaskiner.

Faren min var også med på dugnaden. Det skulle bygges lågspentlinje til et par avsideliggende gårder i bygda. Eg, sjuåringen, fikk være med, og fikk lære hvordan stolpene ble satt ned i passe djupe hull og låst med steiner slik at de stod fjellstøtt.

Strømmen gjorde hverdagslivet for folk lettere. Den kom fra kraftverket i Rottenvika i Lyngen. Vasskraft fra Rottenvika til folks små stuer. Lyngen kraftlag eide kraftverket. Oversiktlig og greit, men likevel forunderlig for en liten gutt. Strømmen gikk gjennom ledningene og fikk det til å lyse i pærerene, men du kunne ikke se den. 

No gikk utviklinga fort. Nye kraftstasjoner blei bygd, og etterhvert blei de små kraftverkene kjøpt opp av større, som igjen blei kjøpt opp av enda større. Og no visste ingen lenger hvor strømmen kom fra. 

Enn så lenge var kraftselskapene forvaltere av den elektriske krafta, og Staten hadde kontroll med strømprisen. Men i 1990 kom energiloven. 

Ifølge Store Norske Leksikon omhandler loven «produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi. Loven åpnet for et fritt marked for kjøp og salg av elektrisk energi, og dermed også en energiutbygging som er mer markedsstyrt og mindre avhengig av prognoser og politiske vedtak. Loven plasserte Norge i fremste rekke internasjonalt med hensyn til liberalisering og frislipp av elektrisitetsomsetningen. Energiloven pålegger det lokale energiverket leveringsplikt, mens abonnenten selv kan velge leverandør. Loven har også bestemmelser angående fjernvarme, og den åpner for å gi konsesjon for eksport og import av elektrisk energi».

Nå blei Statnett SF etablert, og markedsdelen skilt ut som et sjølstendig selskap, Statnett Marked AS, et tiltak for å deregulere kraftmarkedet. Målet var  et felles norsk-svensk kraftmarked. Selskapet fikk i 1996 navnet  Nord Pool ASA.

I 2008 og 2010 kjøpte amerikanske Nasdaq OMX den nordiske kraftbørsen Nord Pool ASA for litt over to milliardar kroner.

Tidligere ordfører i Hol kommune, Osvald Medhus, har fulgt kraftdebatten i Norge på nært hold siden andre verdenskrig. 

Til Hallingdølen sier Medhus at Nasdaq betalte til sammen 2,4 milliarder.

– De har ikke betalt 2,4 milliarder for ingenting. Og det er interessant at de har overtatt kraftforvaltninga uten å eie noe. Vi har gitt fra oss styringa, og alt blir nå byråkratisk bestemt, sier han til avisen.

I 2019 kjøper Euronext  66 prosent av aksjene i Nord Pool, og blir dermed en majoritetseier.

Det er langt fra Rottenvika til Wall Street. Vi har solgt råderetten over arvesølvet våres til storkapitalen.

20. april 2016 blei for mange en jubeldag i Storfjord. Da sa et enstemmig kommunestyre nei til en rekke kraftverksplaner i kommunen. I praksis ville en rekke av elvene i kommunen blitt lagt i rør om de mest ytterliggående alternativene skulle blitt gjennomført. Et vindkraftverk var også planlagt. Etter kommunestyrevedtaket la utbyggerne vekk planene. 

No hevdes det at elektrifiseringa av Norge krever mye meir elektrisk kraft enn vi har tilgjengelig. Vi har sett hvordan vindbaroner presser på for å få gjennomført sine planer. Kommunestyrer og folkelige protester overkjøres. Mange av prosjektene havner etter utbygging på utenlandske hender. De fleste vindkraftverk er allerede heilt eller delvis eid av utenlandske selskaper. De tjener penger på investeringene takket være de såkalte grønne sertifikatene. Regninga er det norske private strømkunder som betaler.  Norske lokalsamfunn sitter igjen med ødelagt natur. 

Det er  ikke usannsynlig at Storfjord Kraft AS – med begrunnelse i «det grønne skiftet» – vil ta utbyggingsplanene  i Storfjord fram igjen. Da er det kanskje bare etablering av en nasjonalpark som kan redde elvene – hvis det er viktig.

Men det stopper ikke der.

I avisene kan man lese om utenlandske spekulanter som investerer i fast eiendom. Som for eksempel den svenske eiendomsmagnaten Ilija Batljan. Forretningsideen hans er å kjøpe offentlig bygg og leie dem tilbake til det ­ offentlige. Kanskje vi har et rådhus eller en skole å selge til Batljan?

Det neste investorer finner det interessant å investere i, blir kanskje offentlige vannverk?  Grav deg en brønn mens det er tid!

Statskog selger eiendommer som hakka møkk. Våre skoger – en del av vårt felles arvesølv –  havner på private hender.

Havet er også i ferd med å privatisert, og fiskekvoter er blitt spekulasjonsobjekter, og dersom kvotene blir for store og dyre, må kanskje internasjonale investorer slippes til.

Mitsubishi eier jo allerede det norske oppdrettsselskapet Cermaq, så kanskje blir Mitsubishi et av fleire utenlandske selskaper som eier fiskerettighetene i norske farvann.

Forventer folkefest

Fra folkemøte om ARN 2020 på rådhuset i Storfjord onsdag. F.v.: Odd Geir Fagerli, Petter Ytterstad, Maria Figenschau, Frode Kongsro, Solveig Sommerseth, Monica Aho, Marja Kivenmäki, Thomas Seppola og Willy Ørnebakk. Foto: Tore Figenschau

Når andre etappe av Arctic Race of Norway (ARN) 2020 er  gang 7. august i år, vil TV-bilder fra Storfjord kunne sees i 190 land over store deler av verden.

– 10 TV-stasjoner sender direkte. Det kunne prosjektleder i ARN, Petter Ytterstad, opplyse da han orienterte om arrangementet på folkemøtet på rådhuset på Hatteng onsdag kveld. Tirsdag var det et tilsvarende møte i Skibotn.

Til tross for at odeltakelsen på folkemøtene ikke var imponerende akkurat, er ARN-koordinator i Storfjord, Frode Kongsro, ikke bekymra. 

– Vi er først i slutten av februar. Jeg er sikker på at interessen tar seg opp i god tid før 7. august, sier han, og er sikker på at det kommer til å bli en folkefest med mye publikum langs traseen. Han har oppretta ei Facebook-gruppe der folk kan komme med innspill. 

– Alle innspill vi får, vil vi formidle videre til ledelsen, sier han.

Krysser en landegrense for første gang

Det er den andre etappen av ARN 2020 som går igjennom Storfjord. Starten er i Nordkjosbotn, og fortsetter til Storsteinnes, Heia, Øverbygd, Tamokdalen, Oteren, Hatteng og opp Skibotndalen før etappen avsluttes i Kilpisjärvi. Det er første gangen Arctic Race of Norway krysser en landegrense. 

På denne etappen er det lagt opp til fire-fem stoppesteder, der karavanen av følgebiler stopper opp for 10-12 minutter. Her får publikum anledning til nærkontakt med folkene som følger rytterne.

Petter Ytterstad understreker imidlertid at det ikke er slik at man må troppe opp på et stoppested for å få oppmerksomhet.

– Kanskje heller tvert imot, sier han og viser bilde  fra et tidligere arrangement der ei bunadskledd jente sitter på et buss-skurtak ved vegen og venter på syklistene. Et anna bilde viser to koftekledde samejenter som vinker med et reingevir.

Økt arrangementskompetanse

Rådmann Willy Ørnebakk sier at noe av de viktigste kommunen sitter igjen med etter ARN, er økt arrangementskompetanse, en kompetanse man vil ha nytte av i årevis, og lenge etter at syklistene har sust forbi. 

Han trekker også fram det at folk går sammen om å finne på «sprø ting», er noe som styrker samholdet i lokalsamfunnet og stimulerer til økt bolyst. Han trur også at TV-bildene har stor markedsføringverdig, og at man i ettertid vil merke en økt tilstrømming av gjester. Han ser heller ikke bort fra at bildene kan føre til at noen flere vil bosette seg i kommunen.

At målgangen for andre eappe er i Kilpisjärvi, bidrar ifølge Ørnebakk til at det flere tiår gamle samarbeidet med vennskapskommunen Enontekiö kan få en tiltrengt vitamininnsprøyting.

ARN i tall (2019)

Mer enn 1300 er direkte involvert i arrangementet. Av disse er 240 i arrangørstaben, 260 fra sykkellagene og 800 frivillige.

Det deltar mer en 200 kjøretøyer, og man satser på størst mulig andel el-biler. I tillegg er fire fly og tre helikoptre med i arrangementet, som krever 3600 hotellovernattinger.

blåisvatnet på topp

Blåisvatnet. @ Marie Angelsen.

Visit Lyngenfjord har laga en oversikt over hva turistene vil vite om Lyngenfjordregionen i året som gikk. Det var ingen overraskelse at de fleste ville vite hvordan man finner fram til en av destinasjonens vakreste naturperler.


På Visit Lyngenfjords hjemmeside www.visitlyngenfjord.com presenteres Lyngenfjord som reisemål med en rekke spennende og interessante artikler på norsk, engelsk og tysk. Her kan man lese om alt av vinter- og sommeraktiviteter som finnes, overnattingsmuligheter, lokale guider, toppturer og vandreturer, lokalmat, naturattraksjoner og regionens kultur og historie.
Her er en oversikt over de mest leste sakene på norsk og engelsk.

  1. Blåisvatnet – den blå idyllen
    Vår turbeskrivelse til Blåisvatnet ved foten av Lenangsbreen i Lyngen er uten tvil den mest leste artikkelen! Her finner du informasjon om ruta, parkering, anbefalte kart og overnattingsmuligheter i nærheten.
  2. Fergetider
    På andreplass finner vi artikkelen vår med all informasjon du trenger å vite om fergene mellom Breivikeidet og Olderdalen.
  3. Den 12. mannen – Jan Baalsrud
    Den fascinerende historien om motstandsmannen Jan Baalsrud og hans hjelpere trender særlig på engelsk. I artikkelen «På sporet av Jan Baalsrud» kan finne beskrivelser av alle stedene han oppholdt seg i Troms og selv følge hans fotspor.
  4. Toppturer i Lyngsalpene
    Vårt innhold om toppturer i Lyngsalpene kommer også høyt opp. Her får du informasjonen du trenger om topptursesongen i Lyngenfjordregionen, lokale guider, båttransport, leie av utstyr og anbefalte kart.
  5. Gorsabrua i Kåfjorddalen
    Gorsabrua over Sabetjohk juvet i Kåfjorddalen er et populært turmål og et fantastisk sted å ta bilder. Dette er en artikkel med mange klikk.
  6. Vandring
    Mange ønsker å vite mer om hvilke ulike vandreturer som finnes i vår regionen. Her finner man alt om spektakulære vandreturer, historiske vandreturer, turer som passer for barn, rullestolvennlige turer og de ti mest populære vandrerutene.
  7. Halti – Finlands høyeste fjell
    En populær artikkel er turbeskrivelsen som går fra Kåfjorddalen til Finlands høyeste fjelltopp, Halti. Vandreturen langs Nordkalottleden fra Kilpisjärvi til Halti og ned Kåfjorddalen er beskrevet i en egen artikkel, som også er mye lest.
  8. Åpne hytter i regionen
    Vår komplette liste over åpne turhytter som tilbyr overnatting i Lyngenfjordregionen mye lest av våre besøkende! Hyttene er perfekte for å ta en pause underveis eller for overnatting.
  9. Hvalsafari
    Hvalsafari utenfor øyriket Skjervøy er ikke noe man vil gå glipp av om man besøker Lyngenfjorden om vinteren og mange søker informasjon om dette.! Å se de majestetiske dyrene jakte sild er virkelig en helt uforglemmelig opplevelse – og kalles vinterens vakreste eventyr av en grunn.
    Visit Lyngenfjord AS er et destinasjonsselskap for området rundt Lyngenfjorden i Nord-Troms. Visit Lyngenfjord sine oppgaver er å utvikle, markedsføre og selge reiselivsbaserte tjenester. Selskapet tilrettelegger for reiselivsaktører lokalisert i og rundt Lyngenfjorden.
    Vår visjon er at reiselivet i Lyngenregionen skal være mest foretrukket i Nord-Norge innen naturbaserte aktiviteter.
    På www.visit-lyngenfjord.com/no får man informasjon om severdigheter, aktiviteter og overnattinger i Lyngenfjordregionen. Det er også mulig å bestille de fleste reiselivstjenester på nett inkludert pakketurer om vinteren og sommeren.

Hvis menneskene brukte det vettet de hadde …

Skjermdump fra Adresseavisen.

– Hvis menneskene brukte det vettet de hadde, ville disse flyene trolig vært traktorer.

Det sa general Dwight D.Eisenhower i en tale på Sola flyplass da Norge mottok de fem første Thunderjetflyene på 1950-tallet. Det framkom i NRK-serien Kald krig sist søndag. Norge fikk i denne perioden ialt 200 jagerfly fra USA uten å betale ei krone. Fly som falt ned som blikkbokser, og førte til mange unge piloters død.

Eisenhover var øverstkommanderende i Atlanterhavspakten, og blei seinere, i 1952, valgt til president i USA. Han blei gjenvalgt i 1956.

At en høgtstående offiser kommer med en sånn «umilitær» uttalelse, er jo nokså uventa. Eisenhower var jo også den som, i sin avskjedstale, advarte mot det såkalte militærindustrielle kompleks, det at våpenindustrien skulle få avgjørende og uberettiga innflytelse på politikken. Vi har sett hvor berettiga den frykten var.

Verden levde fremdeles i sjokk etter atombombene i Nagasaki og Hiroshima, og Eisenhower gikk i en tale i FN inn for fredelig bruk av uran.

I talen sa han at USA ønsker å være konstruktiv og ikke destruktiv, og at landet ønsker avtaler og  ikke kriger  blant nasjoner, at landet ønsker å leve i frihet og at folkene i alle andre nasjoner får retten til å velge sin egen livsstil. Det var da, det.

Til tross for intensjonen om at atomenergien skulle benyttes (kun) til fredelige formål, økte antallet atomvåpen i USA til det mangedobbelte i Eisenhowers perioder, fra omtrent 1000 til 20000.

I en oversikt fra SIPRI (Stockholm International 

Peace Research Institute)  framgår det at i begynnelsen av mars 2019 hadde  de ni landene USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea, omkring 13 865 kjernestridshoder. Av dem var 3750 utplasserte og operative. Nesten 2000 av dem var i høgste beredskap. USA og Russland har ifølge SIPRI mer enn 90 prosent av arsenalet, med henholdvis 6185  og 6500 stridshoder hver.

Det er ikke særlig betryggende. En trøst er at antallet går ned.

Etter at to verdenskriger hadde ført til at millioner av mennesker var drept, blei De forente nasjoner etablert 24. oktober 1945, en internasjonal organisasjon som skulle stoppe krig og danne en plattform for dialog. FN-pakten (Charter of the United Nations) er organisasjonens grunnlov. Her heter det blant anna at «Alle medlemmer skal i sine internasjonale forhold avholde seg fra trusler om eller bruk av væpnet makt mot noen stats territoriale integritet eller politiske uavhengighet eller på noen annen måte som er i strid med de Forente Nasjoners formål

Den som følger med i nyhetsbildet, veit hvordan det har gått. Stormaktene, og ikke minst NATO, gir f.. i FN og organisasjonens grunnlov.

Staters territoriale integritet og politiske uavhengighet betyr lite eller ingen ting dersom det ikke er i tråd med stormaktenes og NATOS hensikter.

Istedenfor «å sørge for at internasjonale tvister eller situasjoner som kan lede til fredsbrudd, blir ordnet eller bilagt ved fredelige midler i samsvar med rettferdighetens og folkerettens prinsipper», som det også heter i FN-pakten, males det fiendebilder på veggene og oppfordres til opprusting. 

– To prosent av BNP (brutto nasjonalprodukt), messer NATOs generalsekretær og Donald Trumps løpegutt, Jens Stoltenberg.

Etter at ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons) i lang tid hadde arbeidd for et globalt forbud mot atomvåpen, blei et slik forbud endelig vedtatt  i 2017 av et stort flertall av FNs medlemmer. Forbudet vil tre i kraft når 50 nasjoner har signert og ratifisert forbudet. I  avtalen forplikter nasjonene seg til aldri under noen omstendigheter å utvikle, teste, produsere eller på annen måte anskaffe, besitte eller lagre atomvåpen eller andre atomeksplosive enheter.

ICAN fikk i 2017 fredsprisen for sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for sin 10 år lange og banebrytende innsats for å få til et traktatfesta forbud mot slike våpen. 

Ifølge ICAN får atomvåpenforbudet stadig sterkere oppslutning både nasjonalt og internasjonalt. Forbudet er vedtatt av 122 land i FN. I mars i år hadde 70 land signert avtalen og 22 land hadde ratifisert den. Når 50 land har ratifisert den, blir den gjeldende internasjonal lov. Norge er ikke blant de 50, og når avtalen trer i kraft, vil Norges forsvarsstrategi være basert på et våpen som er forbudt etter folkeretten.

Regjeringa har derimot kutta støtta til organisasjoner som jobber med nedrustning av atomvåpen fra ti til fire millioner.

Det koster å satse på å være flinkest i NATO-klassen, og noen må betale.

For å vende tilbake til Dwigth D. Eisenhower: I sin presidentperiode satsa han stort på å bygge ut motorvegsystemet i USA. Det var en del av forsvarsstrategien. Og hadde han stått på flyplassen på Ørlandet 3. november 2017 da de tre første F 35 kampflyene landa, ville han kanskje sagt: 

– Hvis menneskene brukte det vettet de hadde, ville alle 52 kampflyene Norge skal motta, vært jernbaneskinner. 

Kilder: ICAN, SIPRI, International Atomic Energy Agency, Wikisource, NRK1, FN-Sambandet

friluftslivets ildsjelpris til Vestre Storfjord Lysløypelag

Kåre Eriksen flankert av Maja Sjöskog Kvalvik og Tine Marie Valbjørn Hagelin i Ishavskysten friluftsråd.

Onsdag delte friluftsrådene og FNF Troms ut friluftslivets ildsjelpris, og i år gikk prisen til Vestre Storfjord Lysløypelag.

Mangeårig medlem og ildsjel i lysløypelaget, Kåre Eriksen, var på friluftslivssamlinga på Bardufosstun og mottok prisen på vegne av laget. I tillegg til heder og ære får laget 10 000 kronerde kan bruke på å skape enda mer aktivitet og uteglede på Elvevoll.

Begrunnelse (skrevet av FNF Troms ved koordinator Christine Myrseth):

Vi deler ut prisen for femte gang i et samarbeid mellom FNF Troms, Nord-Troms Friluftsråd, Midtre-Hålogaland Friluftsråd, Ishavskysten friluftsråd og Midt-Troms friluftsråd. Første gang var i Friluftslivets År 2015.  Vi må også få takke Troms fylkeskommune og Sparebanken Nord-Norge for at de har støttet oss med midler slik at utdelingen blir mulig- tusen takk.

Formålet med prisen er å løfte det uvurderlige arbeidet ildsjelene i vårt fylke legg ned året rundt for friluftslivet. Prisen er ment som en takk og en oppmuntring til de som vinner- men også en honnør og inspirasjon til alle ildsjelene der ute! Det var også utrolig vanskelig å kåre en vinner i år- vi har et fantastisk utvalg!

Vinneren er et varmt og inkluderende SAMLINGSPUNKT i sin kommune. En høyere konsentrasjon av ja-mennesker skal man lete lenge etter! Vinneren har gjort det til en Status å være med på laget og folk er stolte av det de får til sammen og plassen de er fra. Vinneren viser at friluftsliv og kjærlighet til naturen går hånd i hånd gjennom generasjoner. Omsorg for hverandre, og naturen som møteplass er stikkord for årets vinner av Ildsjelprisen.

Hvordan startet det for årets vinner? I 1987 var det et ønske fra folk om å få seg ei skiløype innover Skaidi- de stiftet et lag, de holdt dugnad, samlet inn midler og fikk seg en egen tråkkemaskin og med nevenyttige folk, da ble det gapahuk også- i samarbeid med kommunen som laget hører til. Skiløypa det hele starta med åpnet i 1989. Løypa inkluderte bygging av broer. Veilys. Vinneren har også utarbeidet flotte kart, både O- kart og kommunens turkart. Årets ildsjel arrangerer også faste turer og ulike kurs. 

Dette er et lag som tar initiativ selv og skaper masse moro og aktivitet, men samarbeider gjerne på initiativ fra kommune og friluftsråd. De ser virkelig verdien av samarbeid for å få til større prosjekter til gagn for flest mulig brukergrupper. Det er mye god folkehelse når det tilrettelegges for aktivitet på så flotte måter, med toalett-tilgang, klopping, skilting og merking!  Årets ildsjel arrangerer også en populær friluftsskole, ordfører turer og nissefest! De drifter også kajakkpakken som friluftsrådet har kjøpt inn sammen med laget!!

Da Storfjord kommune satte av et område til statlig sikret friluftsområde var det helt naturlig at det ble årets vinner som skulle bidra med tilrettelegging og opparbeiding av dette friluftsområdet.

Midt i dette viktige oppdraget for laget skjedde en svært trist, uventet og vanskelig hendelse- deres leder og ildsjel, Frank Dreyer gikk bort. Til tross for lagets vanskelige situasjon klarte de å gjennomføre sin femte friluftsskole på rad med stor suksess og bygde Sandørneset friluftsområde sitt andre toalett. Dette viser stort samhold i en vanskelig og sorgfull tid. Laget består av flere enn sine ildsjeler og dette er også lagets store styrke-sammen får man til mye med små midler. Frank- ville ifølge de som kjenner ham vært stolt av at laget fortsatte arbeidet som planlagt.

Vinneren er også stolt innehaver av Troms sin beste tursti- Elvevollløypene. Turstiene omfatter alle typer turer fra grønn til svart og er svært mye brukt.

Vi vil takke dere for innsatsen og gleder oss til å følge med videre på hvilke aktiviteter og ideer dere kommer med- til inspirasjon for hele Troms fylke-

Gratulerer til Vestre Storfjord Lysløypelag- vinner av Friluftslivets Ildsjelpris Troms 2019.

– Politikere og administrasjon må lære seg å samarbeide

Geir Varvik (H), ny ordfører i Storfjord.

Geir Varvik (H) har sittet i ordførerstolen i to måneder. Til tross for at skuterentusiaster har laga mye støy om den miljøpolitiske plattformen for de tre samarbeidende partiene, syns han det har vært interessante måneder.

Men det har også vært tøft å lese kommentarfeltene på sosiale medier, medgir han.

– Jeg tåler det nok. Det er verre for familien, sier han. Se og hør intervjuet vi har gjort med han her:

Liker engasjementet, men ikke språket

Inger Heiskel (A) er varaordfører i Storfjord.

Mens det har vært storm rundt samarbeidspartienes politiske plattform, har Arbeiderpartiet sittet stille i båten.

Det er skutermilljøet som har laga bølger om programmet, og det er punktet om å utrede nasjonalpark ved Treriksrøysa som har satt sinnene i kok. At det heller ikke skal etableres nye løyper, har også vekt vrede.

I dette intervjuet (11 min 44 sek) utdyper varaordfører Inger Heiskel Arbeiderpartiets syn.

Skuter-krangel

Ordfører Geir Varvik (t.h.) måtte tåle å høre at han både var uærlig og ikke til å tru på. Her får han så «hatten passer» av Jan Ivar Larsen og Guttorm Rognli i Storfjord scooterforening.

Det utvikla seg etter hvert til en skikkelig skuter-krangel da ordføreren møtte skuterfolket på morran i dag.

I skutermiljøet er det svært mye frustrasjon etter at det blei kjent at samarbeidsplattformen mellom Arbeiderpartiet, Høyre og Miljøpartiet innebærer at det blir stopp i etablering av nye skuterløyper i Storfjord. Dessuten vil samarbeidspartiene at nasjonalpark ved Treriksrøysa skal utredes.

Det betyr ifølge skuterforeninga at heller ikke eksisterende løyper vil bli godkjent før denne utredninga er ferdig.

Skuter-vrede

Guttorm Rognli er leder i Storfjord scooterforening.

Ordfører Geir Varvik (H) måtte nærmes gå spissrotgang da han skulle inn på rådhuset litt etter klokka åtte i dag morges.

Allerede i går kveld hadde medlemmer Storfjord scooterforening plassert sine skutere ved rådhuset, og i morges hadde 40-50 av medlemmene tatt oppstilling ved inngangspartiet.

Skuterfolkets vrede skyldes to punkter i den politiske plattformen de tre samarbeidende partiene, Høyre, Arbeiderpartiet og Miljøpartiet, er blitt enig om: punktet om utredning av nasjonalpark ved Treriksrøysa og punktet om at det ikke skal opprettes nye løyper i kommunen.