Alle innlegg av Tore Figenschau

Etablerer historisk destinasjonsforum i nord

Destinasjonsselskapene i Nord-Norge vil jobbe tettere og mer strukturert for å møte behovene i fremtidens reiseliv, og etablerer derfor et offisielt destinasjonsforum.

– Et tett og formalisert samarbeid i nord er viktig for å sikre en mer helhetlig reiselivsutvikling, på tvers av kommuner, destinasjoner og fylker. Kravene fra gjestene blir større i fremtiden, på alt fra opplevelser, kvalitet og sikkerhet, til bærekraft. Vi har et ansvar for også å hensynta lokalsamfunnene der vi driver turismen, sier Ronny Brunvoll i Visit Svalbard.

– Tida er moden

Destinasjonsselskapene i Nord-Norge har besluttet å samle seg i et felles nettverk – Destinasjonsforum Nord, og denne uken har de 14 reiselivssjefene, fra Helgeland i sør til Svalbard i nord, signert på et felles mandat som Destinasjonsforum Nord skal jobbe for.

– Tida er moden, kanskje overmoden, for å ta et steg i den retningen vi gjør nå. Vi tar tak i egen situasjon og utfordringer, ser fremover, tenker nytt, og utvikler den delen av norsk reiseliv som vi representerer. Det gjør at vi vil stå bedre rustet i fremtiden, sier Line Renate Samuelsen, reiselivssjef i Destination Lofoten.

Forumet har følgende mandat: Destinasjonsforum Nord skal

  • gjennom felles strategisk arbeid, kunnskapsdeling og samarbeid sikre økt kraft i destinasjonsselskapene i Nord-Norge.
  • bidra til destinasjonsselskapenes relevans og profesjonalitet overfor reiselivsnæringen og lokalsamfunnene.
  • være et talerør for saker som berører reiselivsnæringens og destinasjonsselskapenes interesseområder. Felles uttalelser fordrer enighet om saksformuleringene.- Vi er sultne på å utvikle nordnorsk reiseliv for morgendagens reiseliv sammen, og vil møte utfordringer med innovative løsninger. Destinasjonsledelsen i nord innehar mye kompetanse som nå forenes i et sterkt og nytenkende nettverk, sier Lise Janita Hansen, reiselivssjef i Visit Narvik.

    Bærekraftig forretningsmodell

    – I Destinasjonsforum Nord skal vi sammen styrke destinasjonsselskapenes posisjon, løse felles utfordringer og bevege oss mot bærekraftige strukturer. Forumet er starten på et etterlengtet og viktig samarbeid på destinasjonsnivå, sier Marianne Berg, reiselivssjef i Visit Nordkapp.

    Gjennom å etablere nettverket ønsker destinasjonsselskapene å utvikle destinasjonsleddet i en mer bærekraftig retning, samt effektivisere reiselivsutviklingen i nord.

    – Det gjøres mye godt arbeid på destinasjonsnivå over hele landsdelen. At vi tenker og jobber mer strategisk sammen, gjør at vi står sterkere i møtet med fremtiden og i arbeidet med å utvikle bærekraftige reisemål, sier Lone Helle, reiselivssjef i Visit Tromsø-region.

    En av utfordringene destinasjonsforumet vil jobbe med er å utvikle bærekraftige forretningsmodeller for fremtidens destinasjonsselskap.

    – Oppgavene til destinasjonsselskapene har endret seg fra primært å markedsføre destinasjoner til å bli viktige aktører innen reisemåls- og samfunnsutvikling. Forumet gjør at arbeidet som legges ned profesjonaliseres, sier Georg Sichelschmidt, reiselivssjef i Visit Lyngenfjord.

 

Utvikler tematurer for Lyngenfjordregionen

Maria Salamonsen. Foto: Visit Lyngenfjord.

Pressemelding fra Visit Lyngenfjord: Det slutter ikke med dårlige nyheter for reiselivet – nye nasjonale restriksjoner som skal sørge for at korona-pandemien ikke utvikler seg enda mer, sørger for at reiselivet ligger helt nede. Og dette i en tid som har utviklet seg som hovedsesong for mange aktører i Lyngenfjordregionen de siste årene.

Men, vi i Visit Lyngenfjord er optimistiske og satser på at folk får lov å reise igjen i framtida. Vi mener at de som ser framover og omstiller seg til en ny realitet, kommer best ut av denne krisa.

– Det er en ekstremt krevende situasjon for reiselivet, sier reiselivssjef Georg Sichelschmidt, og det krever mye innovativ tenkning og motivasjon for å se framover. Men vi vet at innovative og framoverlente bedrifter kommer best ut av denne krisa.

Visit Lyngenfjord har derfor satt i gang et nytt prosjekt, som er delvis finansiert av Troms og Finnmark Fylkeskommune, for å utvikle tematurer i regionen.
Tematurer er kommersielle og ikke kommersielle ruteforslag for tilreisende, som kan hjelpe til med å tiltrekke og stoppe gjester i regionen. Slike tematurer er vel kjent fra andre regioner i verden, hvor man for eksempel har fokus på matopplevelser i noen regioner. Norge i et nøtteskall® er et annet eksempel fra vårt eget land.

Slike tematurer tiltrekker gjester med sin egenart og ei god historie. Det gir en destinasjon en konkurransefordel. Med disse tematurene er det også mulig for en destinasjon å styre besøkstrafikken bedre, og å involvere mindre kjente severdigheter til fordel for hele regionen.

For å sette i gang har vi ansatt en ny medarbeider, som vil være prosjektleder for dette prosjektet. Prosjektet strekker seg over ett år, og skal gi effekt allerede fra sommeren.

Maria Salamonsen er opprinnelig fra Birtavarre, men har vokst opp i Oslo-området. Maria har en bachelor i reiseliv og opplevelsesproduksjon, og mange års erfaring fra ulike reisebyråer i Norge. Med sin varierte reiselivsbakgrunn og kunnskap om opplevelsesdesign, skal hun utvikle attraktive produkter fra vår region, som skal tiltrekke de gjestene Lyngenfjordregionen ønsker seg.
– Jeg gleder meg til å komme tilbake til Nord-Troms, og til å bidra til å utvikle Lyngenfjordregionen på en bærekraftig måte, sier Maria Salamonsen.

Reiselivet i Nord-Troms trenger gode vilkår for å overleve

Visit Lyngenfjord er lettet over at regjeringen endelig har fått på plass en kompensasjonsordning for reiselivet. Men forslaget er ikke godt nok og økt overnattingsmoms fører til at reiselivet får det ekstra vanskelig.

Visit Lyngenfjord frykter at bedrifter som har brukt opp en god del av sin kapital kommer til å slite enda mer. Koronakrisen er ikke over, dette må alle skjønne!

Da koronakrisen traff oss, ble redusert moms raskt pekt på som et virkemiddel og den lave momssatsen ble senket fra 12 til 6 prosent. Regjeringen foreslår nå å gjeninnføre nivået fra før koronapandemien i mars. Men, vi er ikke tilbake til en normalsituasjon. Omsetningstapet de siste månedene er betydelig og prognosene for vinteren 2020-2021 er dystre. Dette er stikk i strid med hva reiselivet trenger nå, og vil øke avgiftsbelastningen på en bransje i krise.

Trenger støtte til langt utover neste år
Regjeringen presenterte nylig en justert kompensasjonsordning for reiselivet. I den nye ordningen foreslår regjeringen å kompensere 60 prosent av bedriftens faste kostnader. Ordningen skal nå til behandling i Stortinget, og vi håper at Stortinget øker kompensasjonsgraden i regjeringens forslag. Basert på hvor alvorlig situasjonen er for reiselivet, bør den økes til 80 prosent og ordningen bør forlenges til sommeren 2021. For veldig mange reiselivsbedrifter i Nord-Troms er januar til mars en hovedsesong. Med et rødt Europakart, et stengt Finland, en videreføring av smittevernrestriksjoner på drift og et nesten fraværende kurs- og konferansemarked har vi få bookinger i vår destinasjon frem mot jul og utover vinteren. Vi kommer til å lide et stort omsetningstap i denne perioden, og det er behov for støtte til langt utover neste år. Vi fortsetter å ha de samme kostnadene, samtidig som gjestene fortsetter å utebli.

Lavere moms vil gjøre det rimeligere å bruke norsk reiseliv
Kompensasjon er viktig og nødvendig, men kompensasjon vil ikke føre til økt omsetning. Skal vi klare å øke inntjeningen må vi ha flere gjester. Lavere moms gir lavere pris for gjestene. Vi vet at dette er et effektivt tiltak for å tiltrekke seg flere gjester, og det er det bedriftene trenger nå. Vi deltar alle i dugnaden og jobber med omstillingen for å rette oss mot den norske marked. Og vi har skjønt at det blir ingen storinnrykk av utenlandske gjester i nordlyssesongen. Vi har altså kun de norske gjester vi kan satse på, for å redde reiselivet i distriktet.
Skal vi tiltrekke oss nordmenn denne vinteren kan vi ikke skru opp prisene. Og det vil bli beinhard konkurranse om det europeiske nærmarkedet de neste årene. Blir det enda dyrere å feriere i Norge blir terskelen for å velge hotell fremfor å bo hos venner eller dra på hytta enda høyere. I dagens situasjon med lavere etterspørsel og innsnevret kundegrunnlag, er det å øke prisene ikke et alternativ. Momsøkningen går dermed rett på bunnlinje til våre reiselivsbedrifter og gjør at de sitter igjen med mindre penger i en situasjon hvor utgiftene til smittevern og ny markedsføring er økende.

Skal reise oss igjen med lokalpolitikernes hjelp
Senterpartiet har allerede tydelig sagt at lavmomssats på 6 prosent er fornuftig politikk også i 2021. Nå trenger vi at stortingsflertallet kommer etter og vedtar dette. Vi vet at både lokale og nasjonale politikere ser verdien av en kraftfull reiselivsnæring i vår region. Nå håper vi at hele det politiske spekteret kommer sammen og gir oss vilkårene vi trenger for å holde hjulene i gang gjennom krisen. Med treffsikre tiltak og rammebetingelser kan vi reise oss igjen. Reiselivsnæring er en distriktsnæring som sørger for bolyst, sysselsetting og liv i vår lokalsamfunn. Hvis vi ikke tar de riktige grepene nå, vil reiselivet blir satt tilbake i mange år og alt arbeid og investerte ressurser fra de siste arene blir borte.

Må bygge på lokal kultur og verdi

Glenn Sæstad (t.v.) og Nikolai Sabel. Foto: Tore Figenschau.

Denne uka arrangerer mastergradsstudentene Nikolai Sabel, Ørjan Laxaa, Glenn Sæstad og Einar Lukerstuen det de kaller visjonsverksteder på Hatteng og i Skibotn.

Å bidra til å skape sterke og selvstendige lokalsamfunn. Det er hensikten med visjonsverkstedene, forklarer de, og tror at distriktet spiller en viktig rolle i Norges fremtid og at svarene ligger i å bygge på lokal kultur og verdi.

Se og hør to av dem forklare hvordan det fungerer her:

Pengene styrer – naturen får unngjelde

Bilde fra rotenonbehandlinga i Signaldalelva. Denne laksen fulgte eg i dødskampen i over én time. Den hadde ingen sjanse. https://vimeo.com/137683517

Da eg var liten gutt, 8-10 år kanskje, fikk eg ofte være med faren min på sykkeltur i min barndoms grønne dal. Inni en skog, oppe i høyden, hendte det at vi besøkte en mann som hadde hytte der. Eg husker ikke hvordan han så ut. Men eg husker at han dreiv og sløyde noen digre lakser. Så store lakser hadde eg aldri sett tidligere. Heller ikke maken til det fiskeutstyret mannen hadde.

Sjøl pleide eg å tilbringe sommerdagene med fiskestang langs bredden av den samme elva han hadde fått laksene i, men størrelsen på mine fisker var langt meir beskjedne. Det var også utstyret. Fiskestanga var laga av ei lita småbjørk, og fiskesnøret var festa i toppen på den, og i andre enden var makkroken og et passelig tungt blysøkke. Likevel hendte det ikke at man gikk fra elva uten ei honke med fin-fine røyer. Nok til en middag for heile familien.

Så seint som på 1970-tallet var det rikelig med fisk å få i elva. Den gangen blei det åpna for fiske 1. mai, og allerede på kvelden 30. april dro de ivrigste til elva for å være klare når klokka hadde passert midnatt. 1.mai-fisket foregikk den gangen ofte på isen (!). På seinsommeren og tidlig på høsten var det fisket etter sjøørret og sjørøye som var attraktivt. På den mest populære plassen nederst i elva kunne det stå tett med fiskere.

Den elva er nå ødelagt for fiske. Årsaken er lakseparasitten g. salaris og påfølgende behandling med rotenon. Parasitten kom trolig til området i juni 1976, da 56 sjuke fisker fra en smolttransport fra Umeå til Kaldfjorden blei sluppet ut i Skibotnelva istedenfor å graves ned. Myndighetenes grep for å få has på parasitten har vært å behandle infiserte elver med rotenon. Tanken er å drepe vertsdyret – laksen. Men rotenon slår ut praktisk talt alt liv i elvene som behandles, og ikke bare laksen. Å være vitne til at store og små lakser dør langsomt som en følge av gifta, er ubeskrivelig trist, og den verste dyremishandlinga eg har vært vitne til. Og den skjedde i statlig regi!

I en statusrapport for norske laksebestander i 2020 konstaterer Vitenskapelig råd for lakseforvaltning at antallet norsk laks i havet er mer enn halvert siden 1980- tallet. Antallet gytefisk som kom

tilbake fra havet var lågt også i 2019. Negativ påvirkning fra lakseoppdrett er en viktig årsak.
Ifølge rapporten er det rømt oppdrettslaks og lakselus som er de største truslene mot laksen. Lakselus medfører økt dødelighet hos villaks over stadig større deler av landet. Antallet laksebestander som vurderes som kritisk trua på grunn av lakselus har økt. Også kraftregulering og andre fysiske inngrep er trusler mot laks.

Kunnskapssenter for laks og vannmiljø skriver at de ville bestandene av atlantisk laks er i sterk tilbakegang, og at den i store deler av utbredelsesområdet er nesten utrydda. Norge har en tredel av restbestandene, og dermed også et spesielt ansvar for å ta vare på og utvikle arten, og har gjennom ratifisering av internasjonale konvensjoner forplikta seg til å bevare mangfoldet innen arten.

Norge har altså ansvaret for at den atlantiske laksen har gode levevilkår. Det er lett å se at dette er et ansvar staten tar svært så lett på.

Til tross for katastrofale miljøkonsekvenser, får oppdrettsnæringa ture fram som før. I liten grad har de såkalte laksebaronene vært villig til å påta seg å dekke kostnadene for ødeleggelsene de har påført miljøet, til tross for at profitten har vært rekordhøg.

I dag er mer enn 60 prosent av oppdrettsnæringa eid av utenlandske eiere. De stikker av med inntektene mens skattebetalerne og frivillige grunneiere betaler prisen for miljø- ødeleggelsene.

I Førdefjorden og Repparfjorden er det planer om å slippe ut enorme mengder gruveavfall. Repparfjorden i Finnmark er en nasjonal laksefjord.
Likevel har regjeringa gitt tillatelse til utslipp i fjorden, og begrunner det med at nytten er større enn ulempene.

Inntil 2 millioner tonn gruveslam og tungmetallholdig avfall årlig i inntil 30 år skal dumpes i fjorden. Sjødeponiet kan strekke seg over åtte kvadratkilometer. Havforskningsinstituttet sine analyser viser at partikler kan spre seg over et mye større område. Der

gruveslammet dekker sjøbotnen, vil bunnfauna og fisk forsvinne. Også store deler av den øvrige fjorden kan bli negativt påvirka under, og i lang tid etter at drifta er avslutta.

Sånn har det blitt. Pengene styrer. Naturen får unngjelde.

Kirsti Lervoll ny styreleder i Stiftelsen Lásságámmi

Kirsti Lervoll. Foto: Osvald Grønmo.

Årsmøtet i Stiftelsen Lásságámmi har valgt Kirsti Lervoll til ny styreleder. Hun representerer Troms og Finnmark fylkeskommune i stiftelsesstyret.

Lervoll (41) er fra Gáivuona / Kåfjord og er bosatt i Tromsø. Hun er tidligere festivalsjef for Riddu Riđđu festivalen, og har hatt en rekke styreverv innenfor kultur og næring.

Til daglig jobber hun som programleder i Nordnorsk Lederutvikling. Hun overtar etter Anne Dalheim som har vært stiftelsens styreleder i mer enn 10 år. 

– Det er stas å bli valgt som styreleder for Stiftelsen Lásságámmi. Áillohaš sin kunst har tydelig samisk klangbunn, samtidig som det inspirerer meg at hans livsfilosofi, kunst og samarbeidsprosjekter var grenseoverskridende – både i sjanger og geografi. Dette ønsker jeg at Stiftelsen Lásságámmi skal reflektere i vårt arbeid med å ta hand om og fremme den kulturelle og åndelige arven etter Nils-Aslak Valkeapää, sier nyvalgt styreleder Lervoll. 

I tillegg til å ta hand om og fremme Áillohaš kulturelle og åndelige arv, er det stiftelsen Lásságámmi sin oppgave å drive kunstner- og forskerboligen Lásságámmi i Skibotn. Lásságámmi betyr «Svarberggammen», som speiler boligens arkitektur og beliggenhet. Gjennom tidene har et stort antall produksjoner blitt formet og født i den spesielle kunstnerboligen som ligger ytterst på et svaberg i Skibotn.

– Vi tar årlig imot et titalls utvalgte kunstnere og forskere som bruker boligen for et kreativt opphold, og vi er stolte av at kunstner- og forskerboligen er veletablert og at mange dyktige kunstnere og forskere fra hele verden søker om opphold, sier Lervoll.

Valkeapääs evne til å inspirere kunstnere og forskere i hele verden gjør styrets oppgave stor og mangfoldig. Med seg i styret har hun Niko Valkeapää (Samerådet), Joar Nango (Sametinget), Lena Arekol (UiT Norges arktiske universitet) og Anne-Maret Labba (arvingene) sammen med nyvalgt representant og nestleder Lars Einar Garden (Storfjord kommune).

              -Jeg gleder meg til å samarbeide med styret og stiftere for å videreføre det viktige arbeidet med å gjøre Stiftelsen Lásságámmi kjent i nye format og for stadig flere, sier Lervoll.

Mer informasjon om kunstner- og forskerboligen Lásságámmi, multikunstneren Nils-Aslak Valkeapää og Stiftelsen Lásságámmi finnes på stiftelsens hjemmesider www.lassagammi.no.

Støtteerklæring fra Storfjord TPL

Storfjord Tverrpolitisk Liste (TPL) støtter Lyngen kommunes kamp om å få en skredsikring for Pollfjelltunellen realisert så snart som mulig før liv går tapt.

– Vi støtter Lyngen kommunes kamp om å opprettholde tidligere vedtak i fylkeskommunen om skredsikring. Etter forslag fra TPL i møtet 3. juni, stiller Formannskapet i Storfjord seg fullt og helt bak dette kravet, opplyser Bente Bech i TPL

Storfjord TPL mener at trygg veg er relevant og viktig for kommunenes innbyggere og næringsliv, men også mange storfjordinger har dette som sin reisevei.