Alle innlegg av istorfjord

Spør om overtid

Av Geir Varvik, Storfjord Høyre

Geir Varvik (H) spør om overtid i Storfjord kommune.

I de siste ukene har vi gjennom media blitt kjent at det i enkelte kommuner som feks Tromsø har vært en utstrakt bruk av overtid. En del av denne overtiden viser seg å ikke skulle være nødvendig samt at en også kunne lese at at en har brutt arbeidsmiljøloven når det gjelder bruk av overtid.
Hvilke rutiner har vi i kommunen når det gjelder bruk av overtid?
Hvem i kommunen er det som skal godkjenne dersom en ønsker å løse enkelte saker- situasjoner ved bruk av overtid
Har kommunen en detaljert oversikt over bruk av overtid i de forskjellige etater, ned på person nivå.
Kan kommunens ledelse forsikre meg som politiker at en har fulgt de bestemmelsene som er nedfelt i arbeidsmiljøloven når det gjelder dette.

Vet at jeg stiller disse spørsmålene på et litt ugunstig tidspunkt i og med at det er ferie, håper at dere kan komme med svar når ferietiden er over.

Blant de beste…

Av Daniel Nilsen Takvannsbukt, listekandidat TPL

Daniel Nilsen Takvannsbukt.

Fraflytting, urbanisering og for lite attraktive jobbmuligheter. Dette er noen av de utfordringene vi må løse. Men det finnes et men. Er vi gode nok til å fortelle hva vi lykkes med? Stiller vi sterkt på noen andre viktige områder i Storfjord kommune?

Til høsten er det valg og svært gledelig er det at det stiller mange relativt unge kandidater til valg. Alle ære til de som sitter og har sittet i kommunestyret, men påfyll av nye ideer og nytt tankesett vil styrke oss. Selve mottoet til kommunen understrekes i valglistene med «Mangfold styrker» 

Vi blir stadig eldre i kommunen (i utgangspungpunktet bra), men elevtallene på begge skolene går også stadig nedover. Dessverre. Hva kan vi så gjøre for å snu denne utviklingen? Kan vi i det hele tatt gjøre noe? Vi kan starte med noe så enkelt som å si JA og markedsføre oss bedre. Ja det er lov til å være stolt over det vi lykkes med og gjerne fortelle det til omverden. Litt selvskryt er lov.

Hvor mange vet at vi er nest best på skolepoeng i Troms? (kilde ssb – gjennomsnitt avgangselever i 2018). Er ikke dette noe vi har fått godt til i kommunen? Har vi på noen måte kommunisert dette ut?  Det har vi ikke. Kanskje spesielt interessert vet det, men ingen andre.  Ja, dette er et punkt som vil variere mye fra årskull til årskull og svingningene vil være store. Men dette sier noe om ungdommene som finnes i kommunen og kanskje litt om skolene.  Nettopp derfor må vi høre på de unge og involvere de unge mye i fremtidens Storfjord. De skal dra ut for å utdanne seg for så å komme tilbake. Intet mindre kan være målet. Selvsagt skal de komme tilbake.

Etter 11 år i Storfjordskolen vet jeg med sikkerhet at vi aldri tidligere har vært i nærheten av å tilby elevene våre et så godt tilbud. Mye handlere om det psykososiale tilbudet som er: Nå har vi vi ungdomskontakt, psykolog, helsesøster, sosialpedagog og lærere på plass i skolen. Alt dette for å gjøre hverdagen til Storfjordelevene bedre. Forteller vi det til noen? Nei, det gjør vi dessverre ikke. Burde vi gjøre det? JA!

Forsøket med skolefrokost har vært en dundrende suksess. Oppmøte på mellom 92-96 prosent av elevene. Dette forteller noe om behovet og den sosiale arenaen dette skaper. Praten og smilene sitter løst på disse frokostene. Behovet er der selv om det i utgangspunktet er foreldre/foresatte sitt ansvar. Likevel kan vi ikke se bort fra behovet som er der. Forhåpentligvis er dette også en ordning som kan fortsette til høsten. Mulighetene er mange. Om det er frokost eller lunsj og hvor ofte og for hvem kan selvsagt diskuteres. Det fremstår likevel klart at dette ikke er en oppgave som kan løses uten ekstra ressurser.

Det skjer noe med elevene når de får spise sammen akkurat som det skjer noe med alle som møtes for å spise. Dette går rett inn i skolenes satsing på inkluderende skole og barnehage. Utfordringen blir selvsagt penger, for dette er ikke gratis. Så her må det jobbes aktivt mot de som styrer pengesekken. Enten det er i kommune eller regjering.  Jeg må ta utgangspunkt i Hatteng skole hvor 100% av elevene vil at dette tilbudet skal fortsette. Det fine med ordningen er at elevrådet ble involvert og gladelig ofret ti minutter av friminuttet for å kunne gjennomføre frokosten. Ungdommene er hørt og tatt på alvor og JA det skal vi fortsette med. Altså sosialt og mett når dagen begynner, og ingen faglige tap. Igjen skryt til løsningsorientert ungdom. JA!, dette kan vi skryte av.

IPAD: har vært sagt om dette. Kanskje gikk prosessen med anskaffelsene litt fort og alle som skulle ha blitt hørt ble ikke spurt. Likevel må vi ikke glemme noe av det mest sentrale – er dette noe som er fremtidsrettet og kan brukes på en god måte. Svaret på dette er utvilsomt- JA.  Så får vi heller leve med litt dårlig brukermedvirkning og at infrastrukturen ikke var helt på plass.  Hvem vet at elevene nå kan gjøre leseleksen på IPAD og læreren får den innlevert i «skyen». Bør vi skryte til andre av dette? JA!

Er vi god på markedsføring? Nei, og det gjelder oss alle. Hvor mange vet om Nord-Troms fordelene (utgjør ca. 100 000 for en familie på fire), en fenomenal kulturskole, full barnehagedekning og en god skole. Forteller vi dette ofte nok? Svaret på det er nok nei igjen, dessverre. Bør vi fortelle dette oftere? Utvilsomt: JA!

Så hva handler egentlig dette innlegget om? Jo, vi gjør en masse bra i Storfjord, og selvfølgelig finnes det mange utfordringer som må løses enda. Dette leserinnlegget har handlet mye om barn og unge, men selvsagt skal vi ønske alle velkommen til kommunen, men satsningen vår på barn og unge er ett steg i riktig retning og fortjener positiv omtale.

Vi må bare alle bli flinkere til å fortelle det og vi må fortelle ungdommene våre at: «Selvsagt skal du reise bort å ta en utdannelse på noen år, men så skal vi i Storfjord være her for deg og ønske deg hjertelig velkommen tilbake». Ordfører kan si dette, posisjon og opposisjon kan si dette, foreldre, lærere, butikkekspeditrisa, bilmekanikere, ingeniører og mange flere yrkesgrupper kan si dette. Alle kan si dette. Vi skal si det og mene det: «Storfjord ønsker deg og trenger deg».

Vi skal være en JA- kommune, og JA «Mangfold styrker» og JA vi ønsker deg kjære ungdom tilbake til Storfjord.

Dan

iStorfjord redaktørens stadige misbruk av statistikk

Av Frode E. Rydningen 

Redaktøren av iStorfjord har i lengre tid publisert NATO- og USA-kritiske kommentarer. Han er i sin fulle rett til dette – men som nevnt i andre kommentarer, en lokalavis for Storfjord burde vært spart for slikt og holdt seg til lokalt innhold. 

Spesielt kritikkverdig er det at redaktøren gir blaffen i Vær Varsom plakaten og presenterer ensidig propaganda som rettferdiggjør hans syn. Ved å kamuflere dette som «kommentarer» forbigår han hva som ellers tillegger en journalist hva gjelder publisering av faktabasert innhold. Innleggene er gjennomsyret av de fleste klassiske hersketeknikker for å vinne opinionen. 

Jeg vil gjøre det klart at jeg ikke kommer til å besvare motsvar fra redaktøren – dette blir eneste «kommentar-innlegget» fra meg angående dette. Jeg har bedre ting å benytte tiden min på fremover.  

Statistikk er farlig. Her kan man stort sett finne hva som helst som rettferdiggjør egne meninger – spesielt dersom man lar være å si noe om statistikker som gå imot ens egne tall. Noe redaktøren har gjort i flere innlegg/kommentarer. Jeg benytter også utdrag av statistikker i denne kommentaren – for å synliggjøre dette.

Det kan virke som redaktøren av iStorfjord synes at Russland er den stakkars lille gutten i klassen som blir mobbet av de andre større guttene. Fy deg NATO og USA. Statistikker og tall presenteres for å få det til å fremstå som Russland er den som ikke gjør noe galt. 

Redaktøren sier ikke noe om at fra 1998 har Russland jevnt og trutt økt forsvarsbudsjettet sitt – helt til de siste par årene, da økonomiske problemer har ført til at de har måttet kutte. I 2013 var Russlands bruk av forsvarspenger større enn USA. Dette til tross av at Russland er under halvparten av USA i antall innbyggere. Da blir det lite igjen til Russlands innbyggere, til f.eks vei, lokalsykehus nav-kontor og slikt. 

I våpeneksport er Russland nr.2 i verden – slått av slemme USA. 22% vs 34%. Men Russland har under halvparten av USA sine innbyggere – da Russland en større våpeneksportør enn USA pr innbygger! Slik kan man vri statistikk slik at det passer egen fasit. 

Målet for NATO er at 2% av BNP skal benytte på forsvar. Dette er det kun 5 NATO land som oppfyller, ikke Norge. Russland benytter for tiden ca 4,3% av BNP på Forsvar. USA 3,6%. Den snille gutten i klassen har kanskje noen mørke sider redaktøren glemmer å ta med? 

Kanskje har USA 800 militærbaser rundt omkring i verden, noe redaktøren hevder – jeg orker bruke tid på å ikke telle, og mange er kanskje tett oppi Russlands grenser – men hvor er det Russland bedriver sin militære aktivitet og øvelser? 2017 «Zapad» øvelsen, simulerte angrep på Norge, Finland, Baltikum, Polen og Tyskland. Snille Russland… Det ville være ett taktisk selvmål å ha personell/utstyr langt vekke fra det som er en trussel. Nei, offentlig kan man ikke si at Russland er fienden – politisk korrekthet må vite. Men, dersom man ikke har dyppet hodet for langt ned i rødmalingen og tatt på de røde skylappene så ser man hvordan ting ligger ann. 

Det er nok kun tilfeldig at GPS signalene i Norge og Finland forstyrres og at forstyrrelsen måles til å komme østfra. Hvilket land ligger øst for Norge og Finland igjen…? Det er nok kun tilfeldig at kritikere til regimet i Russland forsvinner, fengsles eller dør under merkelige omstendigheter. 

Snille Russland har neppe like slem ammunisjon som andre land. De eksporterer neppe annet enn ufarlige paintball kuler… Man må være ganske rød og naiv for å tro at Russland ikke benytter samme type militær effektiv ammunisjon som NATO land. 

Det er nok helt tilfeldig at antall russiske «turister» øker i Finland hver gang det er militærøvelse der, og at antall drone observasjoner i forbindelse med øvelser har økt de siste årene. Hvor naiv skal man være? Bruker man Klassekampen som sin militære kilde – er det vel kanskje ikke uventet…?

De siste årene har de (Russland) vært involvert i mange kriger, noen som ikke får omtale her hjemme. Russland har annektert store deler av andre land, og driter i at andre land protesterer. De vet at NATO ikke kommer til å gripe inn. Siden Afghanistan har Russland gått inn i bl.a Georgia, Abkhasia, Transnistria, Nord-Ossetia, Tsjetsjenia, Dagestan, Tsjetsjenia igjen (fikk ikke viljen første gang), Georgia igjen, Sør-Ossetia, Abkhasia, Nord Kaukasus, Ukraina, Krim og Syria. 

For å benytte redaktørens egne ord; «Hvor er det Russland kommer til å gå inn neste gang? Baltikum? Finland? Norge?» 

Krig er ikke hyggelig, uansett hvor det skjer. En følge av krig er at sivile dessverre ofte blir rammet – noen steder fordi de bevist blir benyttet som menneskelige skjold av en eller begge parter. Norsk motstandsbevegelse tok under krigen livet av uskyldige nordmenn, for å oppnå sine mål. Her er vel de fleste enige om at målet helliget middelet. Slik kan det også være andre steder. Det er dog en vesentlig forskjell på de som bedriver tilfeldig terror for å spre frykt og redsel for å oppnå sine mål.

Subjektive skildringer av opplevelser fra noen som har vært til stede, blir ofte benyttet i propaganda – f.eks av redaktøren av iStorfjord. Igjen, man må være ganske naiv for å tro at ikke det samme skjer fra den andre parten. 

Innkjøpene av nye norske jagerfly – eller «krigsfly» som redaktøren kaller det… – er blitt dyrere. 16 milliarder er visst ett ufattelig beløp for redaktøren. Hvor er grensen for beløp som redaktøren forstår seg på mon tro? Ved å bruke statistikk og sammenligne det med «svake grupper» får man det til å virke enda verre enn det er. 

16 milliarder – det er under halvparten av hva Staten fikk i utbytte fra ETT ENKELT norsk selskap i 2018. Utbytte fra Equinor i 2018 var 35 milliarder. Kun utbytte. Overskuddet på oljefondet – kun overskuddet i 2018 var på 738 milliarder kroner. Men selvfølgelig, når man setter 16 milliarder opp mot svake grupper og andre utfordringer – virker det ille. Det er kanskje det redaktøren prøver på…? 

Når det gjelder valg av nye jagerfly, så den beslutningen tatt på bakgrunn av flere kriterier. Penger er ett av dem, men man må også se hva man får for pengene. Ekspertisen til USA sine flyprodusenter utkonkurrerer glatt de svenske. USA har mye mer erfaring i bygging og praktisk bruk av slike fly. En viktig funksjon som stealt teknologi – den finnes ikke i de svenske flyene. Noe er sikkert Jas Gripen bedre på, men her er det gjort en totalvurdering basert på mange forhold. At taperen og de som støttet den i ettertid klager er vel ikke annet enn forventet. Skal jeg valgt, så kjøper jeg heller noe velprøvd og funksjonelt – i stedet for noe eksperimentelt og uprøvd i krig, bare for å være snill med naboen. Vi husker vel da Norge ville bytte oljeaksjer med Sveriges Volvoaksjer – og svenskene avslo. Takk for sist! 

Etter å la lest dette, så får hver og en gjøre seg opp en mening om verden er så sort/hvitt som redaktøren av iStorfjord har prøvd å få den til å være.  

Kjære redaktør, jeg gjentar min oppfordring; hold lokalavisa for seg selv og opprett din egen blogg eller liknende hvor du kan publisere dine meninger for de som ønsker å følge deg der.


Storfjord Høyres valgliste

Geir Varvik topper Høyres valgliste.

Høyre i Storfjord har nominert. Her er partiets liste til kommunevalget 2019.

1GEIR JOHNNYVARVIK1958
2TONJENILSEN1998
3Tor-JørgenJohnsen1977
4Lars-EinarGarden1968
5Gaute FinnstøØsteggen1974
6AmalieNaimak1998
7Nils PetterBeck1948
8Dag FrodeFagerli1973
9Kirsti IsaksenSkogmo1977
10ØisteinNilsen1957
11Jack VidarÅrland1963
12CarolineEngstad1986
13Maj-Kristin JKuivalainen1976
14Geir ArneIsaksen1966
15Inga-PiritaViik1969
16Ole IsaksenSkogmo1972
17AleksanderKarlsen1981
18TorsteinSommerseth1956
19RogerMikalsen1962
20HallgeirNaimak1956
21IngerIsaksen1967
22VegarEngstad1982
23Wiggo J JKuivalainen1972

Treriksrøysa nasjonalpark i Troms – anmodning som haster!

Treriksrøysa.

Av Solveig Sommerseth, kommunestyrerepresentant i Storfjord

Som lokalpolitiker har jeg blitt engasjert i saken om supplerende naturvern, dette opptar flere og enkelte frykter at verneprosessene allerede er startet. Jeg håper mitt innlegg og avsluttende henstilling kan forelegges og medtas i vurderingen som Miljødirektoratet skal gjøre innen 1. mai. 

Historikk: 

I desember 2015 har Klima- og miljødepartementet i nyhetssak på regjeringens nettsider opplyst at de blant annet ikke viderefører forslaget om Treriksrøysa nasjonalpark i Troms. Dette var begrunnet ut fra en helhetlig vurdering av verneverdiene, andre brukerinteresser og betydningen av lokal forankring. 

Kommunestyrerepresentant Solveig Sommerseth (TPL).

I mai 2016 har energi- og miljøkomiteen om natur for livet i sin innstilling til Stortinget, et eget punkt om nasjonalparker. Det fremkommer av komiteens merknader at Høyre, Frp og SP viser til ovennevnte historikk fra 2015. Disse partiene mener at dersom det finnes naturtyper som ikke er representert i dagens verneområder, så må det gjennomføres et suppleringsvern for å dekke opp manglene. 

Komiteens flertall besto av AP, Krf, V, SV og MDG, hvor de 4 sistnevnte viser til vedtatt nasjonalparkplan fra 1992, og at blant annet Treriksrøysa pr. 1. mars 2016 fortsatt ikke er opprettet.  De kan jo ikke ha fått med seg at Regjeringen noen måneder før ikke ønsket å gå videre med nasjonalparkforslaget for Treriksrøysa i Troms. 

Bekymringsfullt nevnes og at V, SV og MDG mente at regjeringen burde undersøke mulighetene for å etablere et mer ambisiøst verneregime i enkelte større nasjonalparker. De nevner eksempelvis sterkere vern av rovdyr eller strengere regulering av aktiviteter som påvirker dyrelivet og økosystemene. Jeg knytter sistnevnte til Treriksrøysa, fordi dette var innledningen til deres forslag om å etablere store sammenhengende nasjonalparker på tvers av landegrensene. 

Stortinget behandlet komiteens innstilling og en rekke forslag knyttet til nasjonalpark/vern, og ved hjelp av stemmene til Høyre, Frp og SP ble det 23.05.2016 ikke vedtatt noe som tilsier opprettelse av Treriksrøysa nasjonalpark i Troms. 

Supplerende vern, fase 1:

I oktober 2018 får Fylkesmennene i oppdrag fra Miljødirektoratet å starte arbeidet med supplerende vern. I stortingsmeldingen «natur for livet» beskrives et behov for en begrenset supplering av verneområder med naturtyper som i dag er mangelfull dekket. I første fase skal konkrete områder identifiseres etter visse kriterier. Blant annet skal områdene bidra til at alle naturtyper er tilstrekkelig representert i norske verneområder og sikre truet natur. 

Til tross for at det er mye aktivitet i området rundt treriksrøysa i Troms, med etablerte scooterløyper, reindrift, jakt, hytter, rovdyrproblematikk og politisk motvilje mot opprettelse av nasjonalpark (både lokalt og sentralt), velger Fylkesmannen i Troms å på nytt igjen å dra fram området rundt treriksrøysa i Troms som Nasjonalpark. Det fremkommer ikke av nett hvordan Fylkesmannen har vektlagt kriteriene som gjelder for supplerende vern. Mon tro hvilken naturtype eller truet natur som finnes der, som ikke allerede finnes i et etablert vernet område i Norge i dag? 

Henstilling, før fase 2 – verneplanprosesser

På bakgrunn av alt ovennevnte, henstiller jeg Miljødirektoratet til å se bort fra innspillet fra Fylkesmannen i Troms om opprettelse av Treriksrøysa nasjonalpark. For det tilfellet at Miljødirektoratet også mener Treriksrøysa er aktuell som verneområde, ber jeg om å få tilsendt fullstendig vurdering og begrunnelse for valg av området. Dette slik at vi lokalpolitikere har et godt nok grunnlag til å imøtegå og argumentere overfor Klima- og miljødepartementet, når de i fase 2 skal ta stilling til hvilke områder det skal jobbes videre med og startes verneprosess for. 


rimelig at Storfjord kommune overtar deler av fylkets aksjer i TK

Galggojávre, en del av vannmagasinene til Skibotn Kraftverk.

 Hva skal skje med aksjene når Troms og Finnmark slår seg sammen? 

 Uttalelse fra Storfjord kommunestyre om Troms fylkes eierandel av Troms Kraft:

Troms Kraft forsyner deler av Troms med elektrisk kraft. Hvem skal så være med å styre dette selskapet som produserer verdiskapning med lokale ressurser i Troms? 

Da Skibotn kraftverk ble planlagt utbygd i siste halvdel av 70-tallet, skapte prosjektet bitter strid og uenighet. Det ble utført sabotasje på ei bru som ble sprengt, og ordføreren fikk drapstrusler. Til slutt sa kommunestyret ja til utbygginga, men da hadde kommunalministeren vært ute i media og lovet Storfjord 150 varige arbeidsplasser. Nå har vi venta i 40 år, og vi venter fremdeles på de 150 arbeidsplassene. 

Den gangen Mack flytta ut av Tromsø, vurderte de å etablere seg i Storfjord. Dette var ikke mulig, for i Storfjord var det ikke strøm! 

Nærmere 40 prosent av verdiskapinga i Troms Kraft kommer fra naturressurser som Storfjord har avgitt til fellesskapet. Forutsetningen for utbyggingen av kraftverker er ennå ikke oppfylt, nå 40 år seinere. I tillegg har ikke Storfjord strøm til næring. 

 Kommunestyret i Storfjord mener derfor det er rett og rimelig at Storfjord kommune overtar deler av fylkets aksjer 

TK-aksjer til Storfjord – la rettferdigheten skje fyllest!

Storfjord står for om lag 40 prosent av verdiskapninga i Troms kraft.

Av Solveig Sommerseth

Befolkningen i Storfjord har avgitt store naturressurser til fellesskapet. Kommunen står for om lag 40% av verdiskapningen i Troms kraft. Samtidig har ikke kommunen strøm til næringsutvikling. Sånn kan det ikke være!

Ærede Fylkesting, og alle andre som har befatning med fordelingen av fylkeskommunens aksjer i Troms Kraft; det er fornuftig å fordele aksjene til kommunene i Troms før fylkessammenslåingen. Det store spørsmålet er imidlertid hvordan. Ved å starte med litt historikk, håper jeg at dere også kommer til at det faktisk vil være rettferdig å forfordele «kraftkommunen» Storfjord.  

Solveig Sommerseth (TPL): – Halvparten av fylkeskommunens aksjer til Storfjord!

Troms 1975:
Kraftforsyningssituasjonen i Troms var kritisk på 70-tallet, prognosene viste i 1975 et forholdsvis stort kraftunderskudd allerede i 1977-78.  Da det var få vannkraftressurser som kunne bygges ut i Troms raskt, kom Industridepartementet fram til at Skibotn-prosjektet måtte settes i gang omgående. En rask utbygging ville ha positiv virkning på nærings- og arbeidslivet i Troms både på kort og lang sikt, samt at man forhindret den kritiske strømsituasjonen som ellers ville oppstått i Troms. Skibotn kraftverk ble dermed – og er fortsatt –  grunnlaget for en del verdiskapning og samfunnsutvikling i Troms.

Stol på ministeren?
Prosjektet skapte bitter strid og uenighet i Storfjord på 70-tallet, som seg hør og bør når det var snakk om såpass store naturinngrep som utbyggingen av Skibotn kraftverk medførte. Det som til slutt avgjorde at kommunestyret i Storfjord sa ja til utbygginga, var at kommunalministeren lovte Storfjord 150 varige arbeidsplasser. Nå over 40 år senere, venter vi i Storfjord fortsatt på disse arbeidsplassene. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Nå er det på tide å realisere lovnaden, og ved å overføre aksjer til Storfjord vil vi på sikt kunne være bedre rustet til å tilrettelegge for arbeidsplasser.  

Storfjord har ingen eierandel i Troms kraft pr i dag

Til tross for at en stor del av kraftproduksjonen skjer i Storfjord, har vi ingen eierandel i TK. Nå har imidlertid Troms muligheten til å rette opp denne skjevheten, ved å godtgjøre kommunen som i sin tid tok en for laget og stilte sin natur til disposisjon og fordel for resten av Troms. Det er altså på tide å takke Storfjord for dette, ved å fordele aksjer tilbake til vertskommunen, slik at vi på sikt får til verdiskapning og utvikling også i vår kommune. 

Troms/Storfjord i dag:

TK forsyner deler av Troms med elektrisk kraft. Nærmere 40% av verdiskapingen i Troms Kraft kommer fra naturressurser som Storfjord har avgitt til fellesskapet. Det er et paradoks at kraftkommunen Storfjord ikke har tilgang til strøm nok i dag til at store næringer kan etablere seg i kommunen. For å få dette til, må strøminfrastrukturen forsterkes lokalt. Og det koster flere titalls millioner. Nå kan fellesskapet i Troms gi eierandeler i TK tilbake til Storfjord, slik at vi blir i stand til å takle strømutfordringene vi har nå. Som en slags takk for sist! 

Forslag til fordeling av TK-aksjene: 

Prinsippet om at kommuner som har avgitt sine naturressurser til kraft, skal ha noe igjen for dette, er nå i ferd med å fravikes. Ut fra nye regler for beskatning, minker kraftinntektene til vertskommunene. Dette kan nå kompenseres til kraftkommunene i Troms ved utdeling av eierandel i TK. Det nye storfylket i Nord bør jo drives ut fra det ordinære inntektssystemet for fylkene, og ikke være avhengig av utbytte knyttet til kraftproduksjon som foregår i enkelte kommuner i Troms.

På bakgrunn av alt ovennevnte, foreslår jeg at Storfjord tildeles halvparten av fylkeskommunens aksjer og at det resterende fordeles til de andre kraftkommunene i Troms ut fra produksjonstall. Det er gunstigere for TK å ha få eiere, enn at alle kommuner skal ha en liten eierandel hver. Og ærlig talt, jeg har ikke helt forståelse for at en ikkekraft-kommune, som ikke har bidratt med noe, plutselig anser det riktig å ha en eierandel i noe de ikke har måtte avgi noe til? 

PROSJEKTBESØK PÅ HATTENG SKOLE

Av Lene Bakke

Lærerbesøk på Hatteng skole. Foto: Privat.

I uke 8 hadde småtrinnsteamet på Hatteng skole besøk av 12 utenlandske lærere som ledd i deltakelse i et Nordplus Junior – prosjekt som kalles «Wonders in the country of science». Prosjektet dreier seg i korte trekk om deling av naturfagseksperimenter mellom skolene, om elevkontakt via nettbaserte skoleplattformer og om kunnskap om barns hverdag i andre europeiske land.

Lærerne kom fra Island, Danmark, Litauen og Latvia. Når de ikke deltok på møter med de norske lærerne, deltok de i undervisningen, som denne uka foregikk både innendørs og ute i den iskalde nordnorske snøen. Pølser stekt på bål ble en ny opplevelse for mange av gjestene. Det var en situasjon der de unge elevene måtte hjelpe de voksne som ikke helt fikk pølsa jevnt stekt. 

Elevene ønsket lærerne velkommen med et flott danse – og syngeshow. De hadde på forhånd arbeidet med fakta rundt de forskjellige landene, hengt opp det latviske, litauiske, islandske, danske, samiske og europeiske flagget og øvd seg på spørsmålsstilling på engelsk. 

Alle lærerne underviste i naturfagseksperimenter på sitt eget språk, og elevene imponerte med å forstå veldig mye av det de sa selv om språket til lærerne var ukjent for dem.

På ettermiddags – og kveldstid kjørte Hattenglærerne gjestene rundt omkring i kommunen på sightseeing. De besøkte Aja Senter for nordlige folk i Manndalen, der de ble guidet rundt i museet og ble kjent med den samiske historien. De prøvde hundekjøring med Tore Figenschau på Signalnes og drakk bålkaffe i grillhytta på Brunes. Jakten på nordlyset kulminerte onsdagskveld, da det virkelig flammet over Storfjordhimmelen.

Hundekjøring på Signalnes. Foto: Privat.

For både elever og lærere var dette en lærerik og minnerik uke. Med god hjelp fra kolleger klarte småtrinnsteamet å få mat i gjestene hver dag. De ble også sponset av enkelte bedrifter. BAKS sponset nydelig elgsuppe som Sunniva Revhaug laget, Coop Hatteng sponset Twistposer som del av gaveposen til hver enkelt besøkende, LAVEKST sponset halvparten av luene de fikk som gave (med motiv av Otertind), Oppvekstetaten sponset resten av luene, kommunen betalte for en middag for gjestene, Tore Figenschau sponset hundekjøring, Hatteng skole sponset pølselunsj og også rundstykkelunsj fra LAVEKST – gode kolleger og lærerne på småtrinnet sponset brød, rundstykker, kaker, drivstoff/kjøring – og FAU sponset besøket med kr. 2000,- kr. Hjertelig tusen takk til alle sammen! Gjestene reiser hjem med en del av Storfjord i hjertet sitt, det er helt sikkert.

Slik skal vi arbeide strategisk med reiselivet i lyngenfjordregionen

Av Georg Sichelschmidt, reiselisvssjef Visit Lyngenfjord AS

Georg Sichelschmidt, reiselisvssjef Visit Lyngenfjord AS. 

I 2013 ble Visit Lyngenfjord dannet på grunnlag av en reiselivsplan for Lyngenfjordregionen, som den gang omfattet Lyngen, Kåfjord og Storfjord kommune. Arkitektene bak planen hadde allerede da fokus på at reisemålsutviklingen måtte skje bærekraftig. Visit Lyngenfjord har derfor, helt siden selskapets begynnelse, arbeidet med å utvikle regionen på en bærekraftig måte.

Ved utgangen av 2017 fikk vi beviset på at region vår, som nå er utvidet til Nordreisa og Skjervøy, er et bærekraftig reisemål etter standardene til Innovasjon Norge. Dette er vi veldig stolte over, da det er lagt ned mye arbeid, både internt og eksternt, for å komme dit. 

Hva betyr et bærekraftig reiseliv for Lyngenfjordregionen? 

Bærekraftighet betyr ikke kun at man skal verne om naturen, men det betyr også vern av kultur og miljø, styrking av sosiale verdier og å sikre økonomisk levedyktighet. Selv om vi i dag har merket for «bærekraftig reisemål», betyr det ikke at vi kan hvile nå. Snarere tvert imot. Vi er kun i starten av et arbeid og har opparbeidet oss en forståelse av at bærekraftighet skal ligge til grunn for alt det vi gjør. 

Er det riktig av oss å invitere flere og flere turister hit? Er det riktig å la disse få bruke naturen vår til vandring, sykling eller andre naturbaserte aktiviteter? Hvis vi svarer «ja» på disse spørsmålene, hvordan skal vi da tilrettelegge slik at ikke den verdifulle naturen og lokalsamfunnet vårt overbelastes og forringes? 

Et eksempel på en diskusjon rundt hva som er et bærekraftig reiseliv, er om man bør bygge en gondolbane i Lyngen. Dette er i utgangspunktet en spennende idé, men hvordan kan vi gjøre dette bærekraftig? Om den skal bygges for skiturister, vil driftssesongen bli veldig kort og dermed ikke bærekraftig. Satser man derimot på en driftsmodell som tilsier at gondolbanen kan brukes på helårsbasis, vil dette være et mer bærekraftig tiltak for utviklingen av reiselivet. 

Reiselivsnæringa er verdifull for Lyngenfjordregionen

Visit Lyngenfjord ble etablert av kommunene og får årlig økonomisk støtte til å utvikle reiselivsnæringa. I vår region er det anslagsvis 333 personer ansatt i reiselivet og omsetningen i 2017 ligger på 173 millioner kroner. 

Reiselivet er ei viktig distriktsnæring som skaper arbeidsplasser og ifølge NHO har sysselsettingen vokst med 30 % de siste 10 årene. Tallene viser også at reiselivsnæringa gir viktige skatteinntekter til kommunene, nesten tre ganger så mye som sjømatindustrien på nasjonalt nivå. Derfor er dette ei næring de fleste kommuner velger å satse på. 

I det arbeidet vi gjør støter vi stadig på viktige spørsmål og veivalg. Våre viktigste oppgaver i Visit Lyngenfjord er å utvikle, markedsføre og salg, men kan vi gjøre det på enhver måte? Nei, disse oppgavene krever at vi hele tiden fokuserer på bærekraftighet og hvordan vi fremdeles kan være et bærekraftig reisemål. Dette legger viktige føringer på arbeidet vårt og de valgene vi tar. 

Dette er vår reiselivsstrategi 

For å sørge for at reisemålsutviklingen skjer på en god og forutsigbar måte, har vi i år utarbeidet en ny reiselivsstrategi og handlingsplan for Lyngenfjordregionen. Som en del av prosessen arbeidet vi sammen med medlemmene våre for å skape et riktig bilde av nåtiden, men også for å finne veien videre. Vi håper så mange som mulig får kjennskap til og leser strategien. Vi inviterer deg til å komme innspill og delta i diskusjonen med tanker og ideer for det framtidige reiselivet. 

Det er ikke sikkert at det vi har kommet fram til er det riktige og vi vet at det finnes mange veier til målet. Fordi reiselivet er i konstant endring, må man være både godt forberedt og fleksibel. 

Derfor er vi også veldig opptatte av at hverken strategien eller handlingsplanen er fastlåste, men understreker at dette er levende dokumenter som kan endres og tilpasses. 

Vårt mål er økt lønnsomhet

Vår visjon er at Lyngenfjord skal være mest foretrukket i Nord-Norge innen bærekraftige opplevelser! Vi mener dette er en god visjon, fordi den sier noe om hvilken posisjon vi ønsker oss i framtiden. Lyngenfjordregionen er ikke der ennå, men vi arbeider for å komme dit. 

Hovedmålet i den nye strategien er å øke lønnsomheten til våre medlemsbedrifter på en bærekraftig måte. Flere konkrete tiltak og prosjekter vi arbeider med, eller ønsker å gjennomføre, for å nå visjonen og målene finnes detaljert beskrevet i vår handlingsplan. 

Et eksempel er prosjektet for bærekraftig utvikling av stisyklingssegmentet i Lyngenfjordregionen. Stisykling kan gi flere overnattingsdøgn og økt behov for guider og servicetilbud. Videre vil det føre til at man tiltrekker seg nye gjester som blir lengre og legger igjen mer penger i regionen, enn turister som for eksempel er på gjennomreise til Nordkapp. 

Tiltak, som stisykkelprosjektet, øker lønnsomheten til bedrifter ved at man forlenger sesongen og på sikt kan det bidra til å sikre helårsarbeidsplasser og mindre sesongbasert arbeid i reiselivsnæringa. 

Engasjer deg! 

Visit Lyngenfjord er veldig takknemlige for å for lov til å arbeide med den spennende og omfattende oppgaven det er å skulle videreutvikle og tilrettelegge for reiselivsnæringa. For å lykkes, må vi ha en god dialog og samarbeid med lokalbefolkningen og politikerne – og derfor oppfordrer vi alle til å engasjere seg og støtte opp om utviklingen av reiselivet!