Alle innlegg av istorfjord

Politikerbingo?

Av Solveig Sommerseth, kommunestyrerepresentant for TPL

Tverrpolitisk liste (TPL) vant kommunevalget 2019, men tapte allikevel! Da det er mange som har stilt spørsmål om hvordan dette kunne skje, tenker jeg å ta en liten gjennomgang fra valget og fram til dagens konstituering av nytt kommunestyre – hvor det nå er endelig avklart at TPL dessverre endte som et stort opposisjonsparti.

Solveig Sommerseth, kommunestyrerepresentant for TPL

TPL vant valget, i form at vi fikk flest stemmer (38.4%). Vi fikk ut fra det inn 7 medlemmer i kommunestyret, som fulltallig består av 17 medlemmer. For å ha et flertall av de 17, må man ha minst 9 representanter, vi mangler altså 2 stk for å ha flertall.  De andre parti fikk inn følgende antall: Høyre = 6, AP = 2, SP og MDG 1 hver. Ettersom ingen hadde flertall, måtte alle parti ut i forhandlinger, for å finne noen å samarbeide med – slik at det ble minst 9 til sammen. 

Alle parti snakket med alle, også TPL. Et av våre mulige flertall var samarbeid mellom TPL/SP/MDG = 9. Vi oppfattet SP som samarbeidsvillig, men det hjalp lite ettersom MDG viste oss ryggen. Med et nei fra sistnevnte hadde vi håp om at AP med sine to representanter også var et mulig flertall. TPL rakte ut hånda til AP og signaliserte at vi ønsket å gjenreise arbeiderpartiet, men fikk avslag. AP hadde i realiteten samme tilbud fra TPL og Høyre om posisjoner, og var dermed det parti som kunne velge og vrake mellom TPL og Høyre. Vi vet nå at AP ikke var interessert i å gjenoppbygge partiet, som en del fra TPL brøt ut fra for noen år siden, så den døren har de dermed selv lukket. Om den er låst, får framtiden vise. 

Da to av tre småparti vendte TPL ryggen, forsto vi at ordfører var tapt for TPL. I våre forhandlinger med Høyre, var dermed tilbudet at de kunne få ordfører, mot at jeg ble varaordfører. Vi drøftet om TPL muligens kunne ha flertall i et av utvalgene, uten at det var et krav fra oss. Så i utgangspunktet kunne TPL/H ha samarbeidet, og ved opprettholdelse av 7 medlemmer i alle 3 utvalg, så ville både TPL og Høyre hatt 3 stk hver i alle, og småpartiene 1, noe som også ville vært mer riktig sammensatt ut fra valgresultatet.  

TPL og H hadde nesten til sammen 70% av alle stemmer, og et slik storsamarbeid ville uten tvil vært styringsdyktig, forutsigbart og stabilt.  TPL/H har samarbeidet godt tidligere, og vi hadde ingen konfliktsaker i forhandlingene som krevdes nedfelt i noen plattform.  Et samarbeid mellom TPL og Høyre hadde altså vært svært kurant å få til.  Helt til slutt satt altså Høyre med valget – de hadde ordfører uansett – om måtte velge mellom TPL og AP/MDG.  Oppsiktsvekkende valgte de, etter mitt syn, en litt mer kronglete vei til mål og frasa seg samtidig makt via færre posisjoner til seg selv! Samarbeidet med de små kostet 4 posisjoner, og om alliansen vil stå seg i alle typer saker, får tiden vise. Jeg kan ikke se for meg at MDG og Høyre skal stå sammen i kamp om for eksempel scooterløyper. 

I media leser vi at H/AP/MDG har laget politisk plattform, MDG er fornøyd pga god miljøplattform, mens AP har vært opptatt av strategi for de saker de ikke er enig i. Høyre som selv kunne hatt 9 stk i utvalg via TPL, sitter ribbet igjen med to i formannskapet, to i drift og en i levekår. De ga altså bort 4 posisjoner til AP og MDG, for å få til samarbeidet med de to, som hadde hhv. 13.4% og 7.3% oppslutning. Og hva de ellers har krevd i den politiske avtalen, det gjenstår å se. AP og MDG skal selvsagt sette spor i kommende budsjett, så her har Høyre laget merarbeid til seg selv. TPL sitter om ikke annet som vinner i utvalgene, for der er vi fortsatt representert med 3 i alle, så i bunn og grunn er det kanskje TPL som allikevel må inn å redde Høyre, når/dersom en av de to små utkårede slår seg vrang. 

TPL har aldri fått noen god begrunnelse for at også Høyre dumpet oss. Vi forsøkte å argumentere for at 7 av 10 velgere har svart at enten TPL eller H burde styre, og at vi ved samarbeid samlet sett ville representere hele kommunen. Høyre mente tydeligvis ikke det samme, og flere har etter dette tatt til ordet for at det nok dessverre er stedstilhørighet som har veid tyngst. H/AP/MDG har alle sterk tilknytning til Skibotn, via sine medlemsmasser – og da kan vi kanskje forstå valget til Høyre?

Så til overskriften – det ble som i vanlig bingo; man vet ikke hvem som vinner og alle har like sjanser, uavhengig av om man sitter med 7 spillebrett eller 1. Og til slutt får jeg si som et nesten kjent sitat; kommunevalg er som en eske konfekt – du vet aldri hva du får!

«Pensjonistbanden»

Av Steinar Dalheim Eriksen, ordførerkandidat TPL og Daniel Nilsen Takvannsbukt, listekandidat TPL

Illustrasjonsfoto.

I forrige uke ble et lite frø sådd, men tanken har vi tenkt lenge. Vi snakker stadig om eldrebølgen og om hva den vil koste kommunen i omsorgsplasser, helsepersonell og at de bare er en kostnad. En tsunami av pleietrengende og skrøpelige. Tverrpolitisk liste vil gjerne snu litt på denne tankegangen. Du finner dem i ordførerstolen, privat næringsliv, på driftsetaten, vikarer i skolen, i politikken og ikke minst i Storfjord- samfunnet ellers. Flotte og dyktige pensjonister som vi er stolte av – med god grunn!

Tidligere er driftsetaten nevnt med fagfolk som raskt får løst oppgaver ved hjelp av pensjonister. Det utføres godt arbeid samtidig som dette er noe pensjonistene setter pris på selv. Selvsagt vil de også være til nytte, bidra og føle seg verdsatt. Det vil alle, også pensjonister. Vi må slutte å snakke om dem som bare en utfordring og kostnad. En uvurderlig og nyttig ressurs i Storfjord. Klart de er nyttige!

Mulighetene er flere. Å børste «støvet» av tidligere vaktmestere har vært nevnt tidligere, men det finne flere fagfolk og omsorgspersoner i kommunen vår. Selv om du slutter som yrkesaktiv slutter de ikke å være dyktig i sitt fagfelt. Disse pensjonistene sitter på en enorm kompetanse som vi gjerne vil få brukt i større grad. Her blir også de tidligere sjefene med sin kjennskap og faglige innsikt viktig for å identifisere hvem som kan og vil inngå i «pensjonistbanden». 

Misforstå oss rett – selvsagt er pensjonisttilværelsen etter lang yrkeskarriere både fortjent og vel unnet. Men også her finnes det et betydelig men. Noen av disse pensjonistene vil gjerne aktivt bidra videre og inngå i «pensjonistbanden» i kommunen. Oppgavene er mange som kommunen trenger hjelp med og la oss bruke mottoet til kommunen aktivt «Mangfold styrker» Klart vi kan legge til rette for denne ressursen og gi dem en hverdag hvor de føler seg enda bedre. For mange er nettopp jobben den viktigste sosiale arenaen som er. Kanskje kan vi slå to fluer i en smekk? Vi kan både sikre kvalitet i arbeidet som blir gjort og skape en sosial møteplass.  Viktig for kommunen og viktig for pensjonisten.

Ensomhet er en betydelig utfordring i samfunnet i dag – også i Storfjord. Er det mulig å opprette en besøkstjeneste i kommunal regi? Hva må til for å tilrettelegge for en slik type ordning? På dette området skal Tverrpolitisk liste strekke seg langt for å få til gode ordninger for alle de involverte partene. Ensomheten er ikke noe som bare rammer eldre, men også unge. Selvsagt kan alle besøkes uavhengig av alder. Vet vi om noen – skal vi ha prøvd å hjelpe dem som ønsker det. Vi ønsker å se mennesket.

I dag både lever vi lengre og er i bedre fysisk form enn tidligere. Et raskt google-søk viser oss at 60 årene er de nye 40 årene. Klart dette er en ressurs vi kan hente mye i fra. En gang var vi stolte over at vi bygget landet sammen – i dag gir vi kanskje ikke alle som ønsker det muligheten til å være med å bygge lokalsamfunnet. Om så er tilfelle vil vi endre på det.

Kunne vi hatt en «pensjonistbande» som kunne løst alt fra en koselig pratestund med kaffekoppen, småærender på butikken o.l., hjelp i den digitale verden, måltider på skoler og samfunnshus, praktiske gjøremål som snekkeroppdrag/vinterbrensel/maling osv. Vi har på ingen måte som intensjon at dette på noen som helst måte skal gå ut over de fast ansatte i kommunen. Dette skal være ekstratilbud både for brukere og pensjonistene. Kan man klare å få gjort reparasjoner og lignende raskere ved hjelp av «pensjonistbanden» er det bare et pluss. Dermed vil vi også invitere interesseorganisasjoner til å komme med innspill. 

Skolemat er som kjent noe vi brenner for. Her finnes det mange skjær i sjøen, men klart disse kan unngås. Forsøksordninger med evalueringer kan prøves ut. Er det mulig å få til et samarbeid mellom private næringsaktører og «pensjonistbanden». Mange besteforeldre ville nok mer enn gjerne bidratt på dette området. Kan det finnes ordninger som samler mye av bygdene på middag av og til? Dette ville vært hyggelig for mange og tidsbesparende for familiene. En mulighet for en sunn middag i et trivelig miljø som kan samle bygdefolket.    

Mulighetene er så uendelig mange. La oss bygge kommunen sammen.                                  Som kjent: «Mangfold styrker»

Blant de beste

Av Bente Bech,  listekandidat TPL                                                                                                                                

Bente Bech, Tverrpolitisk liste.

Fraflytting, urbanisering og for lite attraktive jobbmuligheter. 

Dette er noen av de utfordringene vi må løse. Men, det finnes ett men. Er vi gode nok til å fortelle hva vi lykkes med? Stiller vi sterkt på noen viktige områder i Storfjord kommune?

Helse og omsorg er viktig for alle innbyggere i Storfjord kommune.                                             De ansatte i helse- og omsorg har vært gjennom mye, det har vært trange kår med tanke på både arbeidsforhold, tilholdssted og økonomi. Nye krav og reformer fra sentralt hold utfordrer kommunen og helse og omsorgs etaten ganske så kraftig – noe som fører til at det må tenkes nytt, og til tider spenstig, av våre etatsledere. De har strukket seg langt, gang på gang, for å få «endene til å møtes» og ønsket har hele tiden vært at løsningene er så bra som overhodet mulig for de syke og eldre i kommunen vår. 

All ære til de som sitter, og har sittet, i kommunestyret hvor påfyll av nye ideer og nytt tankesett har styrket oss. Selve mottoet til kommunen understrekes i valglistene med «Mangfold styrker». 

Vet vi hvor dyktige etatslederne og ansatte i helse og omsorg i Storfjord kommune har vært- og hvor flinke de er, til å gjøre det beste utav situasjonene som har oppstått og som oppstår underveis i hverdagen?  Vet vi:  

  • At alle stillingene i helse- og omsorg er besatt av faglig, utdannede personer? Og at det har blitt innvilget rekrutteringslønn for sykepleiere?
  • At helse- og omsorg hvert år har lærlinger?
  • At hjemmetjenesten har investert i velferdsteknologi og blitt mye mer effektive?
  • At for å beholde fagfolk har ledelsen ved Åsen sykehjem jobbet intenst med, og langt på vei lyktes med å lage attraktive turnuser, bl.a med langvakter?
  • At noe av det de fleste eldre vil er å bo hjemme lengst mulig?  Det har blitt gjennomført forebyggende hjemmebesøk hos alle over 80+ i kommunen for å kunne tilrettelegge og forebygge.
  • At det samarbeides godt med nærliggende kommuner- blant annet med mål om å styrke og utvikle helse- og omsorgs tjeneste? F.eks ved etablering av interkommunalt fagnettverk for kommunepsykologer som er under etablering.
  • At Valmuen arbeids- og aktivitetssenter er gjenoppbygget.
  • At det er oppretta en 4 årig prosjektstilling som ungdomskontakt, som arbeider med og for ungdom i og utenfor kommunen.

Er ikke dette noe vi har fått godt til i kommunen?                                                                         Har vi på noen måte kommunisert dette ut? Nei.                                                          Kanskje spesielt interesserte vet det, men ingen andre.                                                      Vi kan bli bedre til å markedsføre oss. Det er lov til å være stolt over det vi lykkes med og gjerne fortelle det til omverden.                                                                                        Litt selvskryt er lov.

Vi har aldri tidligere vært i nærheten av å tilby innbyggerne så gode tilbud:

  • Omsorgsboliger bygges på Skibotn og Hatteng.
  • Det er investert i ny buss tilpasset funksjonshemmede.
  • Avdelinga for psykisk helse og rusomsorgen får endelig et eget bygg hvor de kan tilby heldøgnsomsorg og akutt hjelp.
  • Utbygginga på Helsehuset er ferdig og bygging av carport for hjemmetjenesten er satt i gang.
  • Avlastningsbolig for barn- og ungdom bygges på Skibotn.
  • Kommunepsykolog er ansatt.
  • Det har vært satset på hverdagsrehabilitering med utrolig gode resultat. Ergoterapeut er tilsatt og kommer hjem til brukere som trenger trening og hjelp etter sykdom for å kunne klare seg sjøl mest og best mulig. Egenmestring er i fokus.
  • El-sykler er anskaffet for å kunne ta de eldre med ut på korte sykkelturer, med stor hjelp av Storfjord Pensjonist forening som har samlet inn penger.
  • Det er bygget en ny demensavdeling med 9 plasser og laget en flott sansehage.

Er vi god på markedsføring? Nei. Hvor mange vet om Nord-Troms fordelene (utgjør ca. 100 000 for en familie på fire) og en utrolig god helse- og omsorg satsning i Storfjord kommune?  Forteller vi dette ofte nok? Svaret på det er nok nei igjen, dessverre. 

Bør vi fortelle dette oftere? Utvilsomt: JA!

Vi gjør en masse bra i Storfjord, og selvfølgelig finnes det mange utfordringer som må enda må løses. Satsningen vår på helse og omsorg er ett steg i riktig retning og fortjener positiv omtale.

Det er mange lyse skyer over Storfjord!

Hverdagshelt og måltider i skolen

Av Daniel Nilsen Takvannsbukt, listekandidat TPL

Daniel Nilsen Takvannsbukt.

Forrige lørdag møtte jeg en Storfjord-pensjonist på butikken. Vi småpratet litt. Jeg spør selvsagt hva mannen gjør i Skibotn så tidlig på en lørdagsmorgen.

Mannen svarer da at han skal male på skolen i Skibotn sånn at klasserommet blir klart til mandag. Vi tuller litt videre om helgearbeid og overtid, men så sier pensjonisten det utrolig flotte og viktige: «Jeg er nok heller litt for glad i folk og vil at det skal være i orden»

Mine tanker omkring dette er at dette er en sann hverdagshelt og akkurat slike initiativ vi må takke og hylle i hverdagene våre. Etter min mening er noe av det mer geniale som er gjort av ordfører og driftsetaten å «børste støvet» av pensjonerte vaktmestere/snekkere. I løper av mine år i Storfjordskolen og samfunnet oppleves det som utfordringer innen deres fagfelt blir raskt og godt løst. Dette er noe jeg applaudere og hyller alle dager i uka.  Dette er en kompetanse som vi må utnytte om det er mulig. Dette er selvsagt ikke noe som bare gjelder innen driftsetaten, men kompetanse fra tidligere arbeidstakere i og rundt kommunen. En stor ressurs for lokalsamfunnet. 

Dette bringer meg elegant over på et annet punkt. I vår hadde jeg æren av å dele ett måltid med tre stykker i denne arbeidsstokken. De ble invitert på frokost av Lars Ingvald som nettopp hadde servert skolefrokost. Dette var en frokost som var sterkt preget av ymse røverhistorier og godt humør. Kanskje runger latterbrølene enda i flerbrukshallen. Frokosten ble et godt minne både med tanke på vennligheten, maten og samtalene. En stor takk til «pensjonistbanden». Det inkluderer både Lars Ingvald og vaktmestere. Slike pensjonister vil Storfjord ha !

Mye av det samme opplevede jeg blant ungdommene på skolen. Det skjer noe når man deler et måltid. Latteren og samtalene sitter løst. Forskjellen på seniorer og ungdommer er minimal på dette området. God stemning preget møtene. Så jeg vil si at flere av målene med forsøket er oppnådd allerede her. Så er dette selvsagt en oppgave for hjemmet å sørge for at det spises før skolestart eller underveis, men så var det da dette med å spise i lag med andre da. Positivt? Definitivt! Og kanskje betyr akkurat dette måltidet så uendelig mye mer for noen elever. Har vi råd til å si nei? Utvilsomt ikke. 

Jeg jobber som lærer på Hatteng skole og i løpet av den korte tiden skolen har vart i år (to uker) har flere elever og voksne henvendt seg til meg og lurt på om ikke ordningen skal fortsette. Et savn allerede nå. Sier ikke også dette noe om behovet? Ja, mener jeg. La oss gi dem muligheten for dette fellesskapet og den gode opplevelsen av et felles måltid. På denne arenaen skjer det læring på det sosiale området. Betydelig og viktig læring.

Selvsagt er det mange utfordringer med dette. Tapt undervisning, tapt friminutt, frokost eller lunsj, lokaler, catering, hvem gjør hva, hvem skal ha mat, økonomi, osv. Utfordringene er mange, men de kan løses. I vår/vinter løste alt dette seg i et utmerket samarbeid mellom elevråd, matleverandør, skolen og vaktmester – som var til uvurderlig hjelp. Så egentlig er dette et stort takk til elever, vaktmester Kurt, Lars Ingvald, kommunestyret, renhold, skolens ledelse og ansatte. Fra alle har det bare vært en beundringsverdig velvilje og positivitet. Sammen fikk vi det til!

Kan vi få dette til igjen og mer permanent? For å sitere en kjent byggmester: «Klart vi kan!»

Valg 2019 – slik stryker du kandidater!

Av Solveig Sommerseth

Solveig Sommerseth.

Nei, nå tøver du – tenker nok mange av overskriften. Muligheten til å stryke kandidater ble jo fjernet for flere valg siden – eller ble den no egentlig det? I dag kan man endre rekkefølgen på stemmeseddelen man velger å bruke, ved å gi ekstrastemmer til kandidater man vi vil løfte fram.  Man kan også gi inntil 5 personstemmer til kandidater fra andre lister. 

Nøkkelen ligger i å gi personstemmer 

I et forsøk på å skape større engasjement rundt valget, en høyere valgdeltakelse og for å styrke lokaldemokratiet, så skal jeg gi oppskriften for hvordan man i realiteten stryker kandidater: 

Ved å gi personstemmer, enten på listen man bruker og/eller ved å overføre fra andre lister (såkalt slengere), er det faktisk mulig å snu opp ned på en valgliste. Hvis man for eksempel setter kryss ved 22 personer på en liste med 23 stk, vil personen uten kryss havne bak alle de andre. Det er i realiteten å stryke den ene. De uten eller med færrest personstemmer havner nederst, og blir dermed ikke innvalgt. Så enkelt er det, og så vanskelig…..?

Din stemme teller: 

I Storfjord har det de siste kommunevalg vært utstrakt bruk av personstemmer. Når det avgjort hvor mange stemmer en liste får, og dermed hvor mange kandidater som skal velges fra lista, er det rett og slett de med flest personstemmer som blir innvalgt til kommunestyret. Vi har flere eksempler på at det er små marginer når det gjelder utfallet for de enkelte lister. Noen parti manglet bare få stemmer for at de kunne fått inn en kandidat til, mens andre akkurat har fått inn en kandidat med for eksempel 4 stemmers margin. Det er altså snakk om at en håndfull stemmer kan være avgjørende enten den ene eller andre vei, når plass i kommunestyret skal tildeles. Personstemmer har eksempelvis også gjort at personer langt nede på lister, har blitt innvalgt og motsatt. En forholdsvis sikker plass på en liste, er lite verdt uten personstemmer, dersom de bak på lista får flere og rykker fram. 

Så min oppfordring er dermed; bruk stemmeretten og benytt muligheten til å gi personstemmer til de du mener bør være folkevalgt. Din stemme teller og kan faktisk være avgjørende for hvor mange som innvelges fra et parti, og hvem.  

Godt valg!

Samtalekveld om bærekraftig reiseliv

Miljøpartiet de Grønnes lokallag i Lyngen, Storfjord og Kåfjord arrangerte en samtalekveld om bærekraftig reiseliv i Skibotn 23.8.

Av Miljøpartiet de Grønnes lokallag i Storfjord, Kåfjord og Lyngen

Kvelden var lagt opp som en sofasamtale mellom publikum, nasjonal talsperson for MDG Arild Hermstad og reiselivssjef i Visit Lyngenfjord Georg Sichelschmidt. 

Visit Lyngenfjord har blitt merket som et bærekraftig reisemål etter Innovasjon Norges merkeordning. I merkeordningen skal reiselivet blant annet ha fokus på natur, lokalkultur og miljø. Innovasjon Norges bærekraft-definisjon har likevel møtt kritikk fra flere hold, blant annet for å ha et snevert fokus på reiselivets klimaavtrykk. Dette reiselivsparadokset ble diskutert grundig under sofasamtalen. Flere og flere turister kommer til Nord-Norge med fly og cruisebåter, og de kommer langveisfra. De oppholder seg her i korte perioder og klimautslippene per turist er vanvittige. 

Norge blir markedsført med sin uberørte natur og sine muligheter for naturopplevelser. Men med økt besøksmengde øker også slitasjen på naturen og lokalsamfunnene.  Dette er temaer som engasjerer. Vi ønsker en reiselivssatsing og lokal verdiskapning, men vi mangler en god infrastruktur for å ta i mot store mengder tilreisende.  
25 personer deltok i sofasamtalen med Arild Hermstad og Georg Sichelschmidt. Samtalen klarte på sine knappe to timer å dreie seg om en mengde temaer, -fra friluftsliv, allemannsretten, manglende toalettløsninger, fisketurisme, økoturisme, turistskatt, nordnorgebanen, landeveissykling til cruisetrafikk.  

Samtalekvelden resulterte i noen konkrete tiltak som kan dreie reiselivet i en mer klimavennlig retning:

– Turister må kunne komme til regionen på en mer klimavennlig måte, for eksempel med tog og buss, samt elektriske fly og nullutslippsferger. 
– Visit Lyngenfjord bør dreie fokus mot en mer spesifikk markedsføring på turister fra nærmere områder. 
– Turistene må bli i Nord-Troms lenger. Vi ønsker oss heller langstidsferierende enn tusenvis av dropinn-turister. 
– Kortreist ferie må bli kult. 

Henger det mørke skyer over Storfjord kommune?

Av Geir Varvik, Høyres ordførerkandidat i Storfjord

Geir Varvik. Arkivfoto.

Svaret på dette spørsmålet er utvilsomt JA.
Spesielt når en ser på befolkningsutviklingen og den kommunale økonomien er det flere utfordringer som kommunen vil stå overfor de neste fire årene.
Jeg ønsker å begrunne dette litt nærmere med følgende opplysninger. I 2014 hadde kommunen 1941 innbyggere, nå i 2019 er vi gått ned til 1841, mao vi har i denne korte perioden «mistet» 100 Storfjordinger.

Dersom en tar en litt nærmere studie av tallene fra SSB(Statistisk sentral byrå) er situasjonen ennå litt mørkere, i og med at aldersgruppen 0 – 39 er gått tilbake med ca 130 personer , og gruppen 40 – 66 er redusert med ca 71.

Det betyr mao at personer i arbeidsdyktig alder er redusert med til sammen 200 personer. Den eneste økningen vi har er i gruppen 67+ her er det en økning med 100 personer.

Dette er meget dramatiske tall for Storfjord kommune og det er en utvikling vi må stoppe snarest.

SSB driver også å fremskriver befolkningsutviklingen i alle landets kommuner, for Storfjord sin del er vi nå på det nivå de mener vi vil være på i 2035…

Flere sentrale politiker i dagens kommunestyre har flere ganger drevet ap med SSB sine spådommer om hvordan befolkningsutviklingen vil bli.
Det viser seg nå ganske så klart at det burde en ikke gjort. Noen ganger kan det være lurt å lytte til feks SSB eller politikere fra andre partier – de kan også ha rett..

Å stoppe denne utviklingen er et av Høyres aller viktigste områder de neste fire årene, og med hjelp av velgerne er vi klare til å påta oss denne oppgaven.

Vi kan feks begynne med å kontakte alle de som har forlatt kommunen de siste to – tre årene og finne ut hvorfor de valgte å flytte fra vår kommune. Resultatene fra en slik undersøkelse vil kanskje komme opp med noen svar som vi kan jobbe videre med.

Hva kan vi ellers gjøre, vil nevne noen andre punkter.
Jobb nr 1 er å skaffe flere arbeidsplasser samt ta godt vare på alle de vi har i dag.

  • –  Vi må ha ferdig regulerte og byggeklare næringsarealer flere steder i kommunen.
  • –  Vi må ha byggeklare tomter, flere steder i kommunen.
  • –  Vi må intensivere jobben med å få lakseslakteri til kommunen.
  • –  Vi må videreføre støtten til de under 40 som bygger egen bolig, samt se på andre muligheter for støtte
  • –  og hjelp til boligbyggere.

Storfjord må bli en JA kommune. Det betyr at holdningene i alle ledd må være imøtekommende og bidra

  • –  til at innbyggerne får realisert sine planer så raskt som mulig.
  • –  Vi må ha en offensiv næringsmedarbeiderVi må lage en Storfjord kalkulator som vil vise bedrifter og personer hva det betyr å bo i den sørligste kommunen som kommer inn under virkemiddel området for N Troms og FinnmarkDette er noen av mange punkter som vi i Høyre ønsker å jobbe med for å få flere til å komme for å etablere bedrifter i vår kommune ,og andre for å bosette seg i Storfjord.Vi i Høyre er klare for å ta fatt på denne jobben

Spør om overtid

Av Geir Varvik, Storfjord Høyre

Geir Varvik (H) spør om overtid i Storfjord kommune.

I de siste ukene har vi gjennom media blitt kjent at det i enkelte kommuner som feks Tromsø har vært en utstrakt bruk av overtid. En del av denne overtiden viser seg å ikke skulle være nødvendig samt at en også kunne lese at at en har brutt arbeidsmiljøloven når det gjelder bruk av overtid.
Hvilke rutiner har vi i kommunen når det gjelder bruk av overtid?
Hvem i kommunen er det som skal godkjenne dersom en ønsker å løse enkelte saker- situasjoner ved bruk av overtid
Har kommunen en detaljert oversikt over bruk av overtid i de forskjellige etater, ned på person nivå.
Kan kommunens ledelse forsikre meg som politiker at en har fulgt de bestemmelsene som er nedfelt i arbeidsmiljøloven når det gjelder dette.

Vet at jeg stiller disse spørsmålene på et litt ugunstig tidspunkt i og med at det er ferie, håper at dere kan komme med svar når ferietiden er over.

Blant de beste…

Av Daniel Nilsen Takvannsbukt, listekandidat TPL

Daniel Nilsen Takvannsbukt.

Fraflytting, urbanisering og for lite attraktive jobbmuligheter. Dette er noen av de utfordringene vi må løse. Men det finnes et men. Er vi gode nok til å fortelle hva vi lykkes med? Stiller vi sterkt på noen andre viktige områder i Storfjord kommune?

Til høsten er det valg og svært gledelig er det at det stiller mange relativt unge kandidater til valg. Alle ære til de som sitter og har sittet i kommunestyret, men påfyll av nye ideer og nytt tankesett vil styrke oss. Selve mottoet til kommunen understrekes i valglistene med «Mangfold styrker» 

Vi blir stadig eldre i kommunen (i utgangspungpunktet bra), men elevtallene på begge skolene går også stadig nedover. Dessverre. Hva kan vi så gjøre for å snu denne utviklingen? Kan vi i det hele tatt gjøre noe? Vi kan starte med noe så enkelt som å si JA og markedsføre oss bedre. Ja det er lov til å være stolt over det vi lykkes med og gjerne fortelle det til omverden. Litt selvskryt er lov.

Hvor mange vet at vi er nest best på skolepoeng i Troms? (kilde ssb – gjennomsnitt avgangselever i 2018). Er ikke dette noe vi har fått godt til i kommunen? Har vi på noen måte kommunisert dette ut?  Det har vi ikke. Kanskje spesielt interessert vet det, men ingen andre.  Ja, dette er et punkt som vil variere mye fra årskull til årskull og svingningene vil være store. Men dette sier noe om ungdommene som finnes i kommunen og kanskje litt om skolene.  Nettopp derfor må vi høre på de unge og involvere de unge mye i fremtidens Storfjord. De skal dra ut for å utdanne seg for så å komme tilbake. Intet mindre kan være målet. Selvsagt skal de komme tilbake.

Etter 11 år i Storfjordskolen vet jeg med sikkerhet at vi aldri tidligere har vært i nærheten av å tilby elevene våre et så godt tilbud. Mye handlere om det psykososiale tilbudet som er: Nå har vi vi ungdomskontakt, psykolog, helsesøster, sosialpedagog og lærere på plass i skolen. Alt dette for å gjøre hverdagen til Storfjordelevene bedre. Forteller vi det til noen? Nei, det gjør vi dessverre ikke. Burde vi gjøre det? JA!

Forsøket med skolefrokost har vært en dundrende suksess. Oppmøte på mellom 92-96 prosent av elevene. Dette forteller noe om behovet og den sosiale arenaen dette skaper. Praten og smilene sitter løst på disse frokostene. Behovet er der selv om det i utgangspunktet er foreldre/foresatte sitt ansvar. Likevel kan vi ikke se bort fra behovet som er der. Forhåpentligvis er dette også en ordning som kan fortsette til høsten. Mulighetene er mange. Om det er frokost eller lunsj og hvor ofte og for hvem kan selvsagt diskuteres. Det fremstår likevel klart at dette ikke er en oppgave som kan løses uten ekstra ressurser.

Det skjer noe med elevene når de får spise sammen akkurat som det skjer noe med alle som møtes for å spise. Dette går rett inn i skolenes satsing på inkluderende skole og barnehage. Utfordringen blir selvsagt penger, for dette er ikke gratis. Så her må det jobbes aktivt mot de som styrer pengesekken. Enten det er i kommune eller regjering.  Jeg må ta utgangspunkt i Hatteng skole hvor 100% av elevene vil at dette tilbudet skal fortsette. Det fine med ordningen er at elevrådet ble involvert og gladelig ofret ti minutter av friminuttet for å kunne gjennomføre frokosten. Ungdommene er hørt og tatt på alvor og JA det skal vi fortsette med. Altså sosialt og mett når dagen begynner, og ingen faglige tap. Igjen skryt til løsningsorientert ungdom. JA!, dette kan vi skryte av.

IPAD: har vært sagt om dette. Kanskje gikk prosessen med anskaffelsene litt fort og alle som skulle ha blitt hørt ble ikke spurt. Likevel må vi ikke glemme noe av det mest sentrale – er dette noe som er fremtidsrettet og kan brukes på en god måte. Svaret på dette er utvilsomt- JA.  Så får vi heller leve med litt dårlig brukermedvirkning og at infrastrukturen ikke var helt på plass.  Hvem vet at elevene nå kan gjøre leseleksen på IPAD og læreren får den innlevert i «skyen». Bør vi skryte til andre av dette? JA!

Er vi god på markedsføring? Nei, og det gjelder oss alle. Hvor mange vet om Nord-Troms fordelene (utgjør ca. 100 000 for en familie på fire), en fenomenal kulturskole, full barnehagedekning og en god skole. Forteller vi dette ofte nok? Svaret på det er nok nei igjen, dessverre. Bør vi fortelle dette oftere? Utvilsomt: JA!

Så hva handler egentlig dette innlegget om? Jo, vi gjør en masse bra i Storfjord, og selvfølgelig finnes det mange utfordringer som må løses enda. Dette leserinnlegget har handlet mye om barn og unge, men selvsagt skal vi ønske alle velkommen til kommunen, men satsningen vår på barn og unge er ett steg i riktig retning og fortjener positiv omtale.

Vi må bare alle bli flinkere til å fortelle det og vi må fortelle ungdommene våre at: «Selvsagt skal du reise bort å ta en utdannelse på noen år, men så skal vi i Storfjord være her for deg og ønske deg hjertelig velkommen tilbake». Ordfører kan si dette, posisjon og opposisjon kan si dette, foreldre, lærere, butikkekspeditrisa, bilmekanikere, ingeniører og mange flere yrkesgrupper kan si dette. Alle kan si dette. Vi skal si det og mene det: «Storfjord ønsker deg og trenger deg».

Vi skal være en JA- kommune, og JA «Mangfold styrker» og JA vi ønsker deg kjære ungdom tilbake til Storfjord.

Dan

iStorfjord redaktørens stadige misbruk av statistikk

Av Frode E. Rydningen 

Redaktøren av iStorfjord har i lengre tid publisert NATO- og USA-kritiske kommentarer. Han er i sin fulle rett til dette – men som nevnt i andre kommentarer, en lokalavis for Storfjord burde vært spart for slikt og holdt seg til lokalt innhold. 

Spesielt kritikkverdig er det at redaktøren gir blaffen i Vær Varsom plakaten og presenterer ensidig propaganda som rettferdiggjør hans syn. Ved å kamuflere dette som «kommentarer» forbigår han hva som ellers tillegger en journalist hva gjelder publisering av faktabasert innhold. Innleggene er gjennomsyret av de fleste klassiske hersketeknikker for å vinne opinionen. 

Jeg vil gjøre det klart at jeg ikke kommer til å besvare motsvar fra redaktøren – dette blir eneste «kommentar-innlegget» fra meg angående dette. Jeg har bedre ting å benytte tiden min på fremover.  

Statistikk er farlig. Her kan man stort sett finne hva som helst som rettferdiggjør egne meninger – spesielt dersom man lar være å si noe om statistikker som gå imot ens egne tall. Noe redaktøren har gjort i flere innlegg/kommentarer. Jeg benytter også utdrag av statistikker i denne kommentaren – for å synliggjøre dette.

Det kan virke som redaktøren av iStorfjord synes at Russland er den stakkars lille gutten i klassen som blir mobbet av de andre større guttene. Fy deg NATO og USA. Statistikker og tall presenteres for å få det til å fremstå som Russland er den som ikke gjør noe galt. 

Redaktøren sier ikke noe om at fra 1998 har Russland jevnt og trutt økt forsvarsbudsjettet sitt – helt til de siste par årene, da økonomiske problemer har ført til at de har måttet kutte. I 2013 var Russlands bruk av forsvarspenger større enn USA. Dette til tross av at Russland er under halvparten av USA i antall innbyggere. Da blir det lite igjen til Russlands innbyggere, til f.eks vei, lokalsykehus nav-kontor og slikt. 

I våpeneksport er Russland nr.2 i verden – slått av slemme USA. 22% vs 34%. Men Russland har under halvparten av USA sine innbyggere – da Russland en større våpeneksportør enn USA pr innbygger! Slik kan man vri statistikk slik at det passer egen fasit. 

Målet for NATO er at 2% av BNP skal benytte på forsvar. Dette er det kun 5 NATO land som oppfyller, ikke Norge. Russland benytter for tiden ca 4,3% av BNP på Forsvar. USA 3,6%. Den snille gutten i klassen har kanskje noen mørke sider redaktøren glemmer å ta med? 

Kanskje har USA 800 militærbaser rundt omkring i verden, noe redaktøren hevder – jeg orker bruke tid på å ikke telle, og mange er kanskje tett oppi Russlands grenser – men hvor er det Russland bedriver sin militære aktivitet og øvelser? 2017 «Zapad» øvelsen, simulerte angrep på Norge, Finland, Baltikum, Polen og Tyskland. Snille Russland… Det ville være ett taktisk selvmål å ha personell/utstyr langt vekke fra det som er en trussel. Nei, offentlig kan man ikke si at Russland er fienden – politisk korrekthet må vite. Men, dersom man ikke har dyppet hodet for langt ned i rødmalingen og tatt på de røde skylappene så ser man hvordan ting ligger ann. 

Det er nok kun tilfeldig at GPS signalene i Norge og Finland forstyrres og at forstyrrelsen måles til å komme østfra. Hvilket land ligger øst for Norge og Finland igjen…? Det er nok kun tilfeldig at kritikere til regimet i Russland forsvinner, fengsles eller dør under merkelige omstendigheter. 

Snille Russland har neppe like slem ammunisjon som andre land. De eksporterer neppe annet enn ufarlige paintball kuler… Man må være ganske rød og naiv for å tro at Russland ikke benytter samme type militær effektiv ammunisjon som NATO land. 

Det er nok helt tilfeldig at antall russiske «turister» øker i Finland hver gang det er militærøvelse der, og at antall drone observasjoner i forbindelse med øvelser har økt de siste årene. Hvor naiv skal man være? Bruker man Klassekampen som sin militære kilde – er det vel kanskje ikke uventet…?

De siste årene har de (Russland) vært involvert i mange kriger, noen som ikke får omtale her hjemme. Russland har annektert store deler av andre land, og driter i at andre land protesterer. De vet at NATO ikke kommer til å gripe inn. Siden Afghanistan har Russland gått inn i bl.a Georgia, Abkhasia, Transnistria, Nord-Ossetia, Tsjetsjenia, Dagestan, Tsjetsjenia igjen (fikk ikke viljen første gang), Georgia igjen, Sør-Ossetia, Abkhasia, Nord Kaukasus, Ukraina, Krim og Syria. 

For å benytte redaktørens egne ord; «Hvor er det Russland kommer til å gå inn neste gang? Baltikum? Finland? Norge?» 

Krig er ikke hyggelig, uansett hvor det skjer. En følge av krig er at sivile dessverre ofte blir rammet – noen steder fordi de bevist blir benyttet som menneskelige skjold av en eller begge parter. Norsk motstandsbevegelse tok under krigen livet av uskyldige nordmenn, for å oppnå sine mål. Her er vel de fleste enige om at målet helliget middelet. Slik kan det også være andre steder. Det er dog en vesentlig forskjell på de som bedriver tilfeldig terror for å spre frykt og redsel for å oppnå sine mål.

Subjektive skildringer av opplevelser fra noen som har vært til stede, blir ofte benyttet i propaganda – f.eks av redaktøren av iStorfjord. Igjen, man må være ganske naiv for å tro at ikke det samme skjer fra den andre parten. 

Innkjøpene av nye norske jagerfly – eller «krigsfly» som redaktøren kaller det… – er blitt dyrere. 16 milliarder er visst ett ufattelig beløp for redaktøren. Hvor er grensen for beløp som redaktøren forstår seg på mon tro? Ved å bruke statistikk og sammenligne det med «svake grupper» får man det til å virke enda verre enn det er. 

16 milliarder – det er under halvparten av hva Staten fikk i utbytte fra ETT ENKELT norsk selskap i 2018. Utbytte fra Equinor i 2018 var 35 milliarder. Kun utbytte. Overskuddet på oljefondet – kun overskuddet i 2018 var på 738 milliarder kroner. Men selvfølgelig, når man setter 16 milliarder opp mot svake grupper og andre utfordringer – virker det ille. Det er kanskje det redaktøren prøver på…? 

Når det gjelder valg av nye jagerfly, så den beslutningen tatt på bakgrunn av flere kriterier. Penger er ett av dem, men man må også se hva man får for pengene. Ekspertisen til USA sine flyprodusenter utkonkurrerer glatt de svenske. USA har mye mer erfaring i bygging og praktisk bruk av slike fly. En viktig funksjon som stealt teknologi – den finnes ikke i de svenske flyene. Noe er sikkert Jas Gripen bedre på, men her er det gjort en totalvurdering basert på mange forhold. At taperen og de som støttet den i ettertid klager er vel ikke annet enn forventet. Skal jeg valgt, så kjøper jeg heller noe velprøvd og funksjonelt – i stedet for noe eksperimentelt og uprøvd i krig, bare for å være snill med naboen. Vi husker vel da Norge ville bytte oljeaksjer med Sveriges Volvoaksjer – og svenskene avslo. Takk for sist! 

Etter å la lest dette, så får hver og en gjøre seg opp en mening om verden er så sort/hvitt som redaktøren av iStorfjord har prøvd å få den til å være.  

Kjære redaktør, jeg gjentar min oppfordring; hold lokalavisa for seg selv og opprett din egen blogg eller liknende hvor du kan publisere dine meninger for de som ønsker å følge deg der.