Utelyset

I min barndoms heim fikk vi elektrisk lys først på 1950-tallet. For en begivenhet! Lyspære i taket i alle rom, og bare å slå på en bryter, så blei det lys. På kjøkkenet var det sågar to lys: Ett midt i taket, og ett over komfyren.

Det i taket blei ikke brukt før det var ordentlig mørkt. Her var det kraftigere pære, og følgelig tok den meir strøm. I skumringa var det derfor lyset over ovnen som skulle brukes, for å spare. Strømmåleren registrerte såkalt overforbruk til en høyere pris når forbruket kom over en viss grense. Så avanserte er visst ikke dagens målere.

Og så hadde vi lys ute over trappa. Utelys! Men faren min gav streng beskjed om at det skulle slås på bare når man skulle ut og inn.
Men det var ett unntak: Julekvelden. Da skulle utelyset stå på heile kvelden. Og dessuten skulle det være lys i alle rom. Bestemte faren min. Og så gikk han ut på trappa på kvelden og speida over elva, mot huset til sin gode venn og nabo på andre sida. Også der var det full belysning. Litt luksus måtte man da unne seg på julekvelden!

Som den lesehesten jeg var på den tida, lurte jeg meg til å lese på senga etter leggetid. Med lyset på. Men det blei det en slutt på. Det gikk rett og slett ikke an å ligge og «brenne lys» utover natta, meinte faren min. Og sånn blei det. Jeg løste problemet med å ta med meg lommelykta i senga om kvelden, og lå og leste under dyna i lyset fra lykta. Kostnaden blei flytta fra strømregninga til batterikjøp. Neppe billigere, men jeg fikk tilfredsstilt min leselyst.

Den gangen kom strømregninga fra det lokale kraftselskapet i nabokommunen. Det var lenge før de såkalte strømleverandørene hadde sett at det var mulig å koble seg mellom produsent og forbruker og tjene penger på det, på forbrukernes bekostning.

I dag virker sånne sparetanker latterlige. Vi bader i lys, både inne og ute. Ikke en krok skal være mørk. Veglys og gatelys, flombelyste idrettsbaner, bygninger og statuer. Ja, til og med trær skal ha lys nå til dags. Vi skal se alt, ja alt! Sjøl om det er mørkt. Vi hater mørket!

Snart er det bare stjernehimmelen vi ikke ser for alt det lyset vi omgir oss med.

I en nylig publisert rapport kan man lese at vi er i ferd med å miste natta og nattesøvnen, på grunn av alt lyset. På bilder tatt fra verdensrommet ser nattsida av jordkloden ut som lysende julepynt i det mørke verdensrommet.

spare på strømmen er det visst ingen som tenker på lenger. Blir det lite, har vi fremdeles elver og bekker som kan legges i rør.
Og så har vi mye vind her i landet. Vind! Og en uendelighet av forblåste og ubrukte fjellvidder der det kan settes opp vindmøller.

Skal forresten tru hvor spekulantene er om 25-30 år, når store mengder ikke-resirkulerbart søppel skal ryddes?

Én kommentar til “Utelyset”

  1. Godt skrevet Tore. Husker denne tiden veldig godt. I likhet med deg var det samme opplevelser i mitt hjem.
    En annen tid på alle måter, også med strømforbruk. Tenk- om noe av dette kunne overføres i til folket i dag – så- kanskje har det blitt en positiv forandring også på dette feltet.
    Fortsett og skriv. Ha en fortsatt fin førjulstid 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *