Yolanda Renee King (9 år): En verden uten våpen. Punktum!

Yolanda Renee King (t.v.)

Valentinsdagen, alle hjerters dag og kjærlighetsdagen. En 19 år gammel mann går inn på  en skole i Parkland i Florida, utløser brannalarmen og begynner å skyte elevene som strømmer ut av klasserommene.

I alt ble 17 mennesker drept, og 13 tildels hardt skadd.

Ifølge nettstedet Mass Shooting Tracker er nær 150 drept i masseskytinger i USA bare siden nyttår. Masseskytinger er nesten en dagligdags hendelse i USA. Gjennomsnittlig blir 12000 mennesker drept av skytevåpen i USA i løpet av ett år.

Men nå tar ungdommen sjøl grep. 24. mars i år samla over en halv million ungdommer og andre seg i Washington og andre byer for å demonstrere for strengere våpenkontroll.

På TV så vi blant andre Martin Luther Kings barnebarn, Yolanda Renee King, ni år, som gjorde sin bestefars berømte ord til sine egne: Jeg har en drøm om at nok er nok. Og om at dette skal være en verden uten våpen. Punktum!

En verden uten våpen – det er dessverre en virkelighet verken Yolanda eller vi får oppleve. Til det er det altfor mange alvorlige menn i mørke dresser som ivrer for økt opprusting, og stadig flere våpen. I USA har våpenlobbyen med NRA (National Rifle Association) i spissen stor makt, og det militærindustrielle kompleks styrer i stor grad USAs utenrikspolitikk, en utvikling president Eisenhower advarte mot i sin avskjedstale.

Mennene i mørke dresser slipper å oppleve krigens gru – inne på kontorene sine. De kan bruke fritida til blant anna å vandre på krigskirkegårder mens de pønsker på hvilke fiendebilder de skal male på veggen, fiendebilder som skal rettferdiggjøre krav om ytterligere opprusting.

I år er det 42 år siden Vietnam-krigen slutta – en krig som USA tapte – og som kosta mellom to og tre millioner vietnamesere og 59000 amerikanere livet.

Vietnamkrigen var den første krigen som kom heim i TV-stuene til folk.

Arvid Bryne dekka slutten av Vietnamkrigen for Dagbladet. Han mener fjernsynskrigen avslørte mytene om krigføringa. 

– Hele verden kunne se de militæres løgn. Man kunne se at teppebombinga førte til enorme katastrofer. Krigens gru ble eksponert og alt kom for en dag. Det sterkeste bildet er av jentungen som ble bombet av napalm, sa Bryne til Dagbladet. 

Som en følge av råskapen som blei synliggjort, økte motstanden mot krigen i USA og i resten av verden.

I USA var det  Students for a Democratic Society som førte an. Ifølge Den Store Danske (leksikon) økte protestbevegelsen betydelig da den amerikanske regjeringa innførte verneplikt. Det blei protestert også i andre deler av verden, særlig etter USAs invasjon i Kambodsja i 1970 og My-Lai-massakren i 1972. Julebombinga av nordvietnamesiske byer i 1972 utløste mange steder skarpe fordømmelser av USA. 

Det er nok å håpe på for mye at ungdommenes demonstrasjoner for strengere våpenlover i USA vokser til å omfatte protest mot den vanvittige opprustninga vi ser i verden i dag, ei opprusting som truer heile menneskeheten.

USA har ikke lenger verneplikt, og amerikanske ungdommer kommer derfor ikke heim i likposer som tidligere. Den vanlige amerikaner blir ikke lenger berørt av krigen. I dag er det yrkes- og leiesoldater fra hele verden som fører krig for USA.  Hvem bryr seg om en leiesoldat dør i krigen? 

Martin Luther King fikk fredsprisen i 1964. Barnebarnet Yolanda kan en gang få prisen hun også hvis vi støtter hennes og hennes meddemonstranters kamp mot våpen. Vi kan ikke lenger være likegyldige – vi må «ta til gatene» og skrike ut mot galskapen!

Som Beatrice Fihn sa det på vegne av fredsprisvinner ICAN (Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen): «To the worlds leaders: If you are not with us, then go out of the way!»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *