En «hjerteløs nasjon»

Skjermdump fra Reuters.

Health Affairs i USA publiserte i januar i år en rapport der overlevelsesmuligheten for barn og unge i USA sammenliknes med 19 OECD-land, blant dem Norge. A-magasinet omtaler rapporten i en raportasje 13. april.

– På 60-tallet var USA verdens tryggeste land for barn. Nå er det ingen vestlige land der flere barn blir drept i trafikken, skutt eller dør av sykdom, skriver A-magasinet, og konkluderer med at ingen vestlige land er farligere for barn enn USA.

Studien tok for seg perioden fra 1961 tiI 2010. I studien framgår det at i USA dør dobbelt så mange spedbarn før de er ett år enn spedbarn i OECD-landa.

I perioden 2001-2010 hadde en amerikansk 15-19 åring 82 prosent større sjanse for å bli skutt enn jevnaldrende i sammenliknbare vestlige land.

I samme periode var risikoen for spedbarnsdød i USA 76 prosent større enn i OECD-landa, og 57 prosent større for barn i alderen 1-19.

I løpet av den femtiårige perioden studien tok for seg, kunne  600.000 barneliv vært spart om USA hadde hatt samme fokus på barn og ungdoms sikkerhet som i landene studien sammenlikna med, har forfatterne av studien regna ut.

At USA er har en høgre barnedødelighet enn andre vestlige land skyldes mellom anna svake tilbud for gravide og spebarnsforeldre, fattigdom, farlige trafikkforhold og lett tilgang til våpen.

A-magasinet siterer  kommentator David Leonhardt  i The New York Times:

«USA er blitt en hjerteløs nasjon når det gjelder barns liv. Vi sørger over dem når de dør. Men det er en tom sorg, for det medfører ikke noe som kan forhindre mer lidelse – inkludert innlysende tiltak som alle andre rike land har gjennomført.»

Hva gjør president Donald Trump med det?

Jo, budsjettforslaget for 2018 inkluderer betydelige kutt i Children’s Health Insurance Program (Barnehelseforsikringsprogrammet), som omfatter syv millioner barn, og kutt til Supplemental Nutrition Assistance Program, som gir tre firedeler av midlene sine til husholdninger med barn.

Det framgår ikke av studien hvor mye det ville koste å gi barn og unge  USA den samme tryggheten som barn i OECD-landa har, dersom det var vilje til stede hos politikerne å prioritere dette.

I andre sammenhenger spiller etter alt å dømme ikke prisen noen rolle for USAs president, og viljen til å bruke penger er absolutt tilstede.

Ifølge det amerikanske forsvarsdepartementets årlige budsjett koster en enkelt Tomahawk-missil 1,59 millioner dollar (dvs over 12 millioner NOK). De 59 missilene som Trump  sendte mot flybasen i Sharyat i Syria i april i fjor kosta altså mer enn 727 millioner kroner.

Det doble antallet missiler som ble brukt mot mål i Damaskus 9. april i år kosta dermed rundt 1,5 milliarder kroner.

Trump vil bygge en grensemur mot Mexico for å stoppe ulovlig innvandring.

Det er usikkert hva den vil koste. 66 millarder mener Trump sjøl.  Andre anslag er mye høgre,  opp mot 400 milliarder. Men den skal Mexico betale, forsikrer han.

Etter skoleskytinga i Miami tidligere i år har ungdommene tatt til gatene i protest mot våpnene. 24. mars i år samla over en halv million ungdommer og andre seg i Washington og andre byer for å demonstrere for strengere våpenkontroll. Martin Luther Kings barnebarn, Yolanda Renee King, ni år, gjorde sin bestefars berømte ord til sine egne: Jeg har en drøm om at nok er nok. Og om at dette skal være en verden uten våpen. Punktum!

Nå mobiliserer ungdommen for å få førstegangsvelgerne til urnene og stemme ut de som ikke vil ha strengere våpenlover.

Kanskje kan aksjonen føre til at politikere som tar mer hensyn til mennesker enn til våpenlobbyen overtar plassene til «haukene» i amerikansk politikk.

Til ei tryggere framtid for USAs egne barn og unge. Og for verden for øvrig.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *