Norske Kveners Forbund ber om endring i Opplæringsloven

Språkreir: Anna-Kaisa Reisinen, kvensk instutt.

Kvenske barn har ingen rett på kvensk språkundervisning – får kun tilbud om finsk .


12 år etter at kvensk ble anerkjent som eget språk i Norge, tilbys kvenskundervisning kun i Porsanger kommune. Nå mener Norske Kveners Forbund at Opplæringsloven må endres, slik at kvenske barn får rett på kvenskundervisning.

–       Europarådet rapporterer at kun 40-50 elever i hele landet får tilbud om kvenskundervisning.  Finsk er et alternativ som har vært gitt flere plasser i mange år, men det er kvensk språk som er det offisielle minoritetsspråket i Norge. Og kvensk språk, vårt hjertespråk, er svært utrydningstruet. Vi trenger derfor å endre opplæringsloven nå. I tillegg må loven åpne for at kvenske barn bosatt utenfor Troms og Finnmark får rett til kvenskundervisning, noe de ikke har i dag.

Det sier Hilja Huru, leder i Norske Kveners Forbund, som denne uka hadde møte med Kunnskapsdepartementet for å be om endring i Opplæringsloven.

Huru møtte statssekretær Magnus Thue i Kunnskapsdepartementet sammen med representanter fra Kvensk Institutt og Språkrådet. Tema for møtet var endring av opplæringsloven, men også læreplaner og utdanninga av lærere med kompetanse i kvensk ble diskutert.

Europarådet kritiserer Norge for manglende oppfølging i kvensk

I februar i år offentliggjorde Europarådets ekspertkomiteen for oppfølging av rammekonvensjonen for Nasjonale Minoriteter, offentliggjorde en krass kritikk av Norges manglende oppfølging av konvensjonen.

–       Europarådet er bekymret over at kun en kommune (dvs kun 40-50 elever) får tilbud undervisning på kvensk i Norge, resten får kun tilbud om finsk språk.

Spesielt det manglende tilbud om kvenskundervisning – har ført til en rekke direkte anbefalinger i rapporten. Blant annet:

–       at kvenske barn sikres muligheten til å velge kvensk også utenfor Troms og Finnmark, dvs gjeldene opplæringslov må endres.

–       at lærerutdanning på kvensk må på plass som en del av en helhetlig plan for revitalisering av kvensk språk og kultur.

–       at myndighetene fremmer økt kunnskap om nasjonale minoriteter inn i norske læreverk. Dagens undervisningsmateriale gir ikke en bred kunnskap om situasjonen for nasjonale minoriteter og utelater, for eksempel, informasjon om den tidligere assimileringspolitikken mot de nasjonale minoritetene.

–      at myndighetene gjennom finansielle insentiver øker innsatsen for å øke antall kvenskstudenter i høyere utdanning.

Klare krav fra Vadsø-møtet

Forrige helg avholdt Norske Kveners Forbund landsstyremøte i Vadsø, der også et manglende undervisningstilbudet i kvensk ble behandlet. I en uttalelse fra landsstyremøte kom det klare beskjed til hvilke forventinger kvenene har til at norske myndigheter følger opp forpliktelser.
I uttalelsen heter det blant annet:

–       Opplæringsloven er overmoden for endring, der kun finsk språk oppgis som tilbud for kvenske barn. Selv om tilhørende læreplan finsk som andrespråk tydelig skal gi kvenske barn mulighet for opplæring i kvensk, gis dette tilbudet nå kun i ett område. En bedre ivaretakelse av kvensk barns opplæring er avhengig av en styrking av kvensk i lærerutdanningen og økt kvenskkompetanse blant lærere i skolen og barnehagen.

–       Landsstyremøtet i Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto uttrykker sterk bekymring for ivaretagelsen av kvenske barns rettigheter i skole og barnehage. Landsstyremøtet ber om at Kunnskapsministeren tar ansvar og sørger for at; kvenske barns identitet støttes, gis styrke til å utvikles og at barnas bakgrunn verdsettes i skole og barnehage. – at kvenske barns språklige utvikling fremmes gjennom lek, læring og opplæring og at kvenske barn får kjennskap til egen kultur gjennom sin skolegang.

Hilja Huru mener nå det er på tide å sørge for at norske myndigheter følger opp sine forpliktelser ovenfor den kvenske nasjonalminoriteten;

–       Det er nå 12 år siden Norge anerkjente kvensk gjennom minoritetsspråkpakten. Likevel er det fremdeles kun kvenskundervisning i en kommune i hele landet. Det kvenske samfunnet begynner å miste tålmodigheten med det vi opplever er en klar neglisjering av Norges forpliktelser i egne internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til, og det internasjonale samfunnet har bedt Norge å følge opp disse forpliktelsene. Vi forventer nå at regjeringen tar skikkelig grep om situasjonen, avslutter Hilja Huru.

Regjeringen har lovet å komme med en målrettet plan for kvensk språk. Ifølge signaler fra regjeringen, er ferdigstillelsen av denne nå nok en gang utsatt, denne gangen til etter valget.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *