Ny runde med rotenon i 2017?

I Klima- og miljødepartementets budsjett for 2017 tas det høyde for en rotenonbehandling nummer tre i den såkalte Skibotnregionen.

Under avsnittet Forvaltning av vill laksefisk kan man lese følgende:

«Avhengig av resultatet av behandlinga i 2016, kan det vere aktuelt med ei tredje behandling i Skibotnvassdraget i 2017.»

Det vil i så fall være behandling nummer fem i Skibotnelva, som ble behandla for lakseparasitten gyrodactylus salaris første gang i 1988. Og da parasitten ble påvist på nytt, ble det foretatt ei ny behandling i 1995. Også den skulle vise seg å være feilslått.

Så fikk Skibotneleva og alle andre elver og bekker i  Storfjord to nye behandlionger, først i 2016, med ei påfølgende behandling i år.

iStorfjord har spurt prosjektleder for rotenonaksjonene 2015 og 2016, Pål Adolfsen i Veterinærinstituttet (VI),  når resultatet av behandlinga i 2016  vil være klart og tilgjengelig?

Han svarer slik på epost:

Pål Adolfsen, Veterinærinstituttet.
Pål Adolfsen, Veterinærinstituttet.

– Det endelige resultat av en gyro-bekjempelse er ikke klart før elvene/regionen er friskmeldt av Mattilsynet, alternativt at parasitten blir påvist på nytt. En slik friskmeldingsperiode varer normalt 5 – 6 år, og reetablering av fiskebestandene pågår parallelt med dette. Når det gjelder om det skal gjøres mer i Skibotnregionen i 2017, er dette en avgjørelse som tas av Miljødirektoratet etter at behandlingene fra 2015 og 2016 er ferdig evaluert. Dette er arbeid som pågår. Ut over dette tar Veterinærinstituttet sikte på å ferdigstille en offentlig tilgjengelig rapport fra behandlingene i 2015 -16 i løpet av første kvartal i 2017.

– Hva er det som gjør at man tar forbehold om ei ny behandling?

CFT Legumin, rotenon. Stoffet som brukes for å drepe vertdyrene til G. saalaris.
CFT Legumin, rotenon. Stoffet som brukes for å drepe vertsdyrene til G. saalaris.

– Forbeholdet om en 3. gangs behandling i statsbudsjettet vil jeg tro er tatt både på generelt grunnlag (før 2016-behandlinga), i tilfelle 2. gangs behandling ikke skulle gå etter planen,  f. eks på grunn av ugunstig vær eller vannføring eller at det dukker opp klare indikasjoner på at de to første behandlingene ikke har vært tilstrekkelig til å utrydde parasitten. Jeg vil også tro at kunnskapen om de spesielle utfordringene i forhold til behandling av denne regionen har gjort at man i budsjettet har åpna for et eventuelt 3. år.

– Hvilke følger vil ei eventuell ny behandling få for reetablering av laks, sjørøye og sjøørret?

– Ved en eventuell 3. års behandling kan reetableringsarbeidet i det berørte vassdraget bli forsinket med ett år (avhengig av når på året en slik behandling skulle finne sted).

– Hvilke ekstrakostnader blir det snakk om?

– Ekstrakostnadene avhenger av omfanget av en eventuell tredje behandling f. eks og i hvilken grad det påvirker reetableringen.

 


Fakta
G. salaris ble  påvist for første gang i Skibotnelva i 1979. Elva ble trolig infisert som en følge av dumping av fisk fra en smolttransport i 1975 (1976?). Vassdraget ble behandla med rotenon for første gang  i 1988. Men parasitten ble påvist på nytt i 1992, og ny behandling ble gjennomført i 1995. I 1998 ble prasitten påvist på nytt.

 I Signaldalselva ble G. salaris påvist i år 2000, og en teori er at infeksjonen skyldes  spredning via fjorden fra Skibotnelva. Siden G. salaris ble innført til Norge, har den blitt spredd til 49 vassdrag og bekjempelsen har hittil kosta skattebetalerne omlag fire milliarder kroner. Kilde:Norske Lakseelver.


smolttransport
Rapport om problematisk smolttransport fra Umeå til Kaldfjord i 1976. I Skibotndalen ble syk fisk sluppet på elva.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *