Juniorer på to hjul

Litt instruksjon før start.

Det har vært full rulle i skogen i Skibotn sentrum i dag.

Den første økta var det de yngste, de mellom åtte og ti år, som fikk teste sine ferdigheter på sykkel.

Seinere på dagen var det de fra 11 år og opp sin tur.

De unge syklistene fikk instruksjon i diverse teknikker brukt i terrengsykling, og fikk prøve seg på oppsatte hinder for trening på teknikkene.

Det heile blei avslutta med grilling på Strandbu Camping på kveldsparten.

Det er Kristoffer Bruvold og Trond Nilsen i Skibotn stisykling som har fått i stand arrangementet. Men de har hatt god hjelp av syklistenes foreldre og besteforeldre, som i dag sørga for påfyll av mat og drikke til alle.

– Også har vi sponsorer som har gitt godtepose til barna, Tromsø ski og sykkel, Skibotn stiforening og Shimano, føyer Kristoffer Bruvold til.

Å kjøpe-kjøpe har blitt en sykdom

Ja, det er heilt vilt. Sjukt! (Skjermdump fra avisannonse).

Menneskelig aktivitet på kloden er årsaken til at én million arter står foran utryddelse.

Det framgår av Naturpanelets rapport (IPBES – Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services) som blei lagt fram i mai i år. 

Ifølge rapporten har menneskelig aktivitet medført omfattende endringer i tre firedeler av miljøet på landområdene på kloden. Halvparten av elvene og 66 prosent av det marine miljøet er også utsatt for store endringer og påvirkes i stadig sterkere grad. 85 prosent av verdens våtmarker er tapt.

Flere arter er truet av utryddelse nå enn noen gang tidligere i menneskets historie, ifølge rapporten, og tapet av naturmangfold akselererer. Av alle jordas arter, anslagsvis åtte millioner, er altså én million trua av utryddelse.

Tidligere i sommer fikk eg være med å se på Signaldalelvas grunneierlag sitt arbeid med å reetablere de anadrome fiskeslagene i elva etter rotenonbehanding to år på rad i 2015-16.

I mange år var den stedegne laksen i elva å betrakte som utrydda som en følge av parasitten gyrodactylus salaris. Den eineste laksen man kunne få i elva, var rømt oppdrettslaks.

Det er villaksens år i år. Norge har et spesielt ansvar for å bevare atlanterhavslaksen. Men  det er et ansvar regjeringa later til å ha glemt. For langs kysten vrimler det av oppdrettsanlegg, anlegg som fungerer som en nærmest ugjennomtrengelig hindring for laksen i elvene, både når den skal ut og når den skal tilbake igjen for å gyte. Få er det som klarer det.

Å bruke mange hundre millioner på å utrydde lakseparasitten, men ikke ta seriøset de problemene oppdrettsanleggene skaper, kan virke meiningsløst. Men her er det er nok storkapitalen som styrer, og regjeringa satser på ei fem-dobling innen næringa i åra som kommer. 

Lakseparasitten kom til Norge med import av smolt fra Sverige.

Det er altså menneskelig aktivitet som er årsaken til at også denne arten no er trua, og oppdrettsnæringa har et spesielt ansvar.

Men næringa slipper billig. Laksebaronene trives best med å se at formuen bare vokser og vokser.  Det er grunneierne og skattebetalerne som må ta regninga for kostnadene med forsøkene på å redde arten. Og sjansen for å lykkes er heller liten.

Det var om laksen. Så kunne man fortsatt med stæren. Rypa. Orrfuglen. Snøspurven. Gaupa. Og én million flere. Det blir færre og færre av dem. I Norge er mer enn 2000 arter i faresonen.

Naturpanelet konstaterer at leveområdene for klodens millioner arter ødelegges av menneskelig aktivitet. 

Naturen  vil etter hvert ikke klare å levere alt ei økende befolkning trenger når økosystemene ødelegges, frykter Naturpanelet.

Og hva er det så menneskene trenger?

Jo, i vår del av verden trenger de et hus å bo i, en villa helst, hytte på fjellet eller ved sjøen. Eller begge steder. En SUV, og én eller to litt mindre biler i tillegg. Bobil eller campingvogn. Og gjerne en motorsykkel i tillegg, til sommerbruk. Snøskuter til vinterbruk. Størst mulig TV, og siste modell av mobil-telefon. Og tid til å ta to-tre sydenturer i året. Vietnam har jo blitt det nye Thailand. Vi vil gjerne dit. 

Nå kan du fly fra Tromsø til Kreta for under 300 kroner. Helt vilt! heter det i en avisannonse. Ja, presis!

Og så trenger vi klær, masse klær. Klær fra lavprisland i Østen er bra.

Ja, og så trenger vi sjølsagt kjøpekraft. Økt kjøpekraft! Hører dere? Vi må ha økt kjøpekraft! Vi hører det hver vår når det er lønnsoppgjør. Vi vil kjøpe-kjøpe!

Å kjøpe isdress og danseskøyter 

og kjøpe plastski og slalåmdrakt, 

det er en sykdom å kjøpe-kjøpe 

og sporte-sporte med pomp og prakt. 

Å kjøpe-kjøpe er blitt en sykdom 

og den er farlig fordi vi tror 

at det bestandig er nok å ta av 

og evig rikdom på moder jord.

(Sissel Mørck)

Vi bruker nå nesten dobbelt så mye av jordas ressurser hvert år som i 1980, og hver av oss forbruker 15 prosent mer materielle goder nå enn den gangen. 

Det er mer enn naturen tåler.

For å tilfredsstille menneskenes stadig økende behov for materielle goder, må vi blant anna ta i bruk store uberørte naturområder til vindmøller. Fugler og dyrs leveområder. Så kaller vi dem parker, for det høres så flott ut. 

I jakten på metaller etableres nye gruver. Som i Repparfjord, hvor gruveavfallet skal deponeres i den nasjonale laksefjorden.

Vi ødelegger naturen i stadig økende tempo. Og begrunner det med «DET GRØNNE SKIFTET». Verden vil bedras!

Skal vi så tru på disse ekspertene og deres rapporter?

Tja, mange er skeptiske. Og det skal visst fremdeles være noen som nekter å tru at Jorda er rund, som ei kule. 

For noen holder det ikke med all verdens dokumentasjon. Slik er det bare.

Spør om overtid

Av Geir Varvik, Storfjord Høyre

Geir Varvik (H) spør om overtid i Storfjord kommune.

I de siste ukene har vi gjennom media blitt kjent at det i enkelte kommuner som feks Tromsø har vært en utstrakt bruk av overtid. En del av denne overtiden viser seg å ikke skulle være nødvendig samt at en også kunne lese at at en har brutt arbeidsmiljøloven når det gjelder bruk av overtid.
Hvilke rutiner har vi i kommunen når det gjelder bruk av overtid?
Hvem i kommunen er det som skal godkjenne dersom en ønsker å løse enkelte saker- situasjoner ved bruk av overtid
Har kommunen en detaljert oversikt over bruk av overtid i de forskjellige etater, ned på person nivå.
Kan kommunens ledelse forsikre meg som politiker at en har fulgt de bestemmelsene som er nedfelt i arbeidsmiljøloven når det gjelder dette.

Vet at jeg stiller disse spørsmålene på et litt ugunstig tidspunkt i og med at det er ferie, håper at dere kan komme med svar når ferietiden er over.

Mangelfull info om kokepåbud

– Mangelfull informasjon om kokepåbud, mener Gaute Østeggen(H).

Gaute Østeggen i Storfjord Høyre reagerer på det han mener er mangelfull informasjon om kokepåbud i indre deler av Storfjord.

I en epost til kommunen skriver han:

«Viser til utlagt melding om kokepåbud fredag 28 .juni, gjeldende Hattengområdet. Samme dag pågikk et større arrangement i flerbrukshallen, med 50 ungdommer. (Startet torsdag 27. juni kl 18, avsluttet lørdag 29.juni kl 12.) Dette arrangementet som var delvis i kommunal regi, ble ikke varslet om kokepåbudet.

Forventer at Storfjord kommune iverksetter bøtende tiltak umiddelbart, slik at varsel treffer alle som blir berørt.

Vannsikkerhet er særdeles viktig for en kommune, og den siste tiden har det vært avdekket flere særdeles graverende tilfeller i Norge. Storfjord kommune må ta dette alvorlig, og innarbeide gode rutiner ved slike tilfeller for god og sikker håndtering, som proaktivt ivaretar innbyggernes helse.

Dette kan ikke sies å ha vært tilfellet vedrørende Storfjord LAN, som ble varslet av pårørende til en deltager på LAN-treffet. Vedkommende hadde tilfeldigvis kommet over varslet om kokepåbud på facebook. Tilfeldigheter kan ikke være det som er avgjørende hvorvidt innbyggernes sikkerhet blir ivaretatt. 

Det bør som et minimum komme oppslag på offentlige bygg som er rammet av kokepåbud. Storfjord IL spilte hjemmekamp lørdag 29. juni. Ingen av spillerne på hjemmelaget hadde fått med seg påbudet, bortelaget hadde ingen forutsetninger for å ha mottatt informasjon om kokepåbud. Alle spillerne fyller drikkeflaskene i garderoben.» 

Nær 60 ungdommer i LAN-party

Nær 60 spillere inntok torsdag ettermiddag flerbrukshallen på Hatteng med sine datamaskiner.

Torsdag ettermiddag inntok nærmere 60 ungdommer flerbrukshallen på Hatteng med datamaskinene sine under armen.

Her skal de spille med og mot hverandre heile helga.

Se bilder fra samlinga, og hør hva ungdomskontakt Karoline Steinvik og hennes medhjelpere forteller om arrangementet.

Friluftsskole for femte gang

Formiddagsøkta er ferdig. To jenter på veg mot leirbålet og matpause.

Denne uka har mer enn 20 barn fra Storfjord deltatt i årets friluftsskole på Elvevoll.

Det er femte gangen at friluftsskolen arrangeres.

Her har de fått lære om bruk av kart, om allemannsretten, sette opp telt og lavvu, de har fått padle i kajakk og de har deltatt i plastryddeaksjon.

I videoen under kan du se bilder fra aktivitetene på hovedbasen på Sandørneset.

Tre ungdommer fra Storfjord med på UKM-festivalen i år!

F.v.: Julia Sofie Sørum Bjørklund (19 år), Lilli-Anne Moldstad (19 år) og John-Aage Hamnvik (17 år)

I år går UKM-festivalen av stabelen for 32. gang. Det er hele tre ungdommer fra Storfjord med på festivalen i år: Julia Sofie Sørum Bjørklund (19 år), Lilli-Anne Moldstad (19 år) og John-Aage Hamnvik (17 år). De er alle med i festivalens egen nettredaksjon UKM Media og er alle gjengangere med ulik fartstid i UKM-systemet. 

UKM – Ung Kultur Møtes er et større offentlig kulturtiltak for ungdom som siden 1987 har vært et samlingspunkt for kulturinteresserte ungdommer mellom 13 og 20 år.

UKM har de siste tiårene vært med på å bygge opp det norske kulturlivet, og flere kjente personligheter, som Karpe, Tone Damli og Astrid S, startet sin karriere på UKM-scenen. I dag er UKM-festivalen Norges største ungdomsfestival av, med og for ungdom. Festivalen arrangeres i år i Stjørdal mellom 24. og 28. juni. Godt over 400 ungdommer fra hele landet vil her få mulighet til å vise fram det det brenner for, i tillegg til å delta på mange spennende arrangementer i regi av UKM. 


Julia har deltatt på UKM i hele ni år med alt fra dans, musikk og teater til kunst og media. De siste to årene har hun vært med på landsfestivalen gjennom UKM Media. Julia er en hyppig tekstforfatter og sitter derfor i nettredaksjonen som journalist. 
En annen tekstforfatter i årets redaksjon er Lilli-Anne. Hun har deltatt siden 2014 med blant annet kunst, teater, jury, arrangørteam og media. Dette er første gang hun er på landsfestivalen.


John-Aage har vært med siden han var 12 år. Han har, slik som Julia og Lilli-Anne, deltatt i nærmest alle kategoriene som finnes i UKM. I år er han med i videogjengen i UKM Media, hvor han produserer innholdsrike videoer for festivalen. 
Vedlagt ligger et bilde av de tre sammen, fra venstre Julia, Lilli-Anne og John-Aage. Bildet kan krediteres med Ina Pettersen Jevne / UKM Media. 

… bare pluss-saker

Facebook