Visit Lyngenfjord er lettet over at regjeringen endelig har fått på plass en kompensasjonsordning for reiselivet. Men forslaget er ikke godt nok og økt overnattingsmoms fører til at reiselivet får det ekstra vanskelig.

Visit Lyngenfjord frykter at bedrifter som har brukt opp en god del av sin kapital kommer til å slite enda mer. Koronakrisen er ikke over, dette må alle skjønne!

Da koronakrisen traff oss, ble redusert moms raskt pekt på som et virkemiddel og den lave momssatsen ble senket fra 12 til 6 prosent. Regjeringen foreslår nå å gjeninnføre nivået fra før koronapandemien i mars. Men, vi er ikke tilbake til en normalsituasjon. Omsetningstapet de siste månedene er betydelig og prognosene for vinteren 2020-2021 er dystre. Dette er stikk i strid med hva reiselivet trenger nå, og vil øke avgiftsbelastningen på en bransje i krise.

Trenger støtte til langt utover neste år
Regjeringen presenterte nylig en justert kompensasjonsordning for reiselivet. I den nye ordningen foreslår regjeringen å kompensere 60 prosent av bedriftens faste kostnader. Ordningen skal nå til behandling i Stortinget, og vi håper at Stortinget øker kompensasjonsgraden i regjeringens forslag. Basert på hvor alvorlig situasjonen er for reiselivet, bør den økes til 80 prosent og ordningen bør forlenges til sommeren 2021. For veldig mange reiselivsbedrifter i Nord-Troms er januar til mars en hovedsesong. Med et rødt Europakart, et stengt Finland, en videreføring av smittevernrestriksjoner på drift og et nesten fraværende kurs- og konferansemarked har vi få bookinger i vår destinasjon frem mot jul og utover vinteren. Vi kommer til å lide et stort omsetningstap i denne perioden, og det er behov for støtte til langt utover neste år. Vi fortsetter å ha de samme kostnadene, samtidig som gjestene fortsetter å utebli.

Lavere moms vil gjøre det rimeligere å bruke norsk reiseliv
Kompensasjon er viktig og nødvendig, men kompensasjon vil ikke føre til økt omsetning. Skal vi klare å øke inntjeningen må vi ha flere gjester. Lavere moms gir lavere pris for gjestene. Vi vet at dette er et effektivt tiltak for å tiltrekke seg flere gjester, og det er det bedriftene trenger nå. Vi deltar alle i dugnaden og jobber med omstillingen for å rette oss mot den norske marked. Og vi har skjønt at det blir ingen storinnrykk av utenlandske gjester i nordlyssesongen. Vi har altså kun de norske gjester vi kan satse på, for å redde reiselivet i distriktet.
Skal vi tiltrekke oss nordmenn denne vinteren kan vi ikke skru opp prisene. Og det vil bli beinhard konkurranse om det europeiske nærmarkedet de neste årene. Blir det enda dyrere å feriere i Norge blir terskelen for å velge hotell fremfor å bo hos venner eller dra på hytta enda høyere. I dagens situasjon med lavere etterspørsel og innsnevret kundegrunnlag, er det å øke prisene ikke et alternativ. Momsøkningen går dermed rett på bunnlinje til våre reiselivsbedrifter og gjør at de sitter igjen med mindre penger i en situasjon hvor utgiftene til smittevern og ny markedsføring er økende.

Skal reise oss igjen med lokalpolitikernes hjelp
Senterpartiet har allerede tydelig sagt at lavmomssats på 6 prosent er fornuftig politikk også i 2021. Nå trenger vi at stortingsflertallet kommer etter og vedtar dette. Vi vet at både lokale og nasjonale politikere ser verdien av en kraftfull reiselivsnæring i vår region. Nå håper vi at hele det politiske spekteret kommer sammen og gir oss vilkårene vi trenger for å holde hjulene i gang gjennom krisen. Med treffsikre tiltak og rammebetingelser kan vi reise oss igjen. Reiselivsnæring er en distriktsnæring som sørger for bolyst, sysselsetting og liv i vår lokalsamfunn. Hvis vi ikke tar de riktige grepene nå, vil reiselivet blir satt tilbake i mange år og alt arbeid og investerte ressurser fra de siste arene blir borte.

Denne uka arrangerer mastergradsstudentene Nikolai Sabel, Ørjan Laxaa, Glenn Sæstad og Einar Lukerstuen det de kaller visjonsverksteder på Hatteng og i Skibotn.

Å bidra til å skape sterke og selvstendige lokalsamfunn. Det er hensikten med visjonsverkstedene, forklarer de, og tror at distriktet spiller en viktig rolle i Norges fremtid og at svarene ligger i å bygge på lokal kultur og verdi.

Se og hør to av dem forklare hvordan det fungerer her:

Årsmøtet i Stiftelsen Lásságámmi har valgt Kirsti Lervoll til ny styreleder. Hun representerer Troms og Finnmark fylkeskommune i stiftelsesstyret.

Lervoll (41) er fra Gáivuona / Kåfjord og er bosatt i Tromsø. Hun er tidligere festivalsjef for Riddu Riđđu festivalen, og har hatt en rekke styreverv innenfor kultur og næring.

Til daglig jobber hun som programleder i Nordnorsk Lederutvikling. Hun overtar etter Anne Dalheim som har vært stiftelsens styreleder i mer enn 10 år. 

– Det er stas å bli valgt som styreleder for Stiftelsen Lásságámmi. Áillohaš sin kunst har tydelig samisk klangbunn, samtidig som det inspirerer meg at hans livsfilosofi, kunst og samarbeidsprosjekter var grenseoverskridende – både i sjanger og geografi. Dette ønsker jeg at Stiftelsen Lásságámmi skal reflektere i vårt arbeid med å ta hand om og fremme den kulturelle og åndelige arven etter Nils-Aslak Valkeapää, sier nyvalgt styreleder Lervoll. 

I tillegg til å ta hand om og fremme Áillohaš kulturelle og åndelige arv, er det stiftelsen Lásságámmi sin oppgave å drive kunstner- og forskerboligen Lásságámmi i Skibotn. Lásságámmi betyr «Svarberggammen», som speiler boligens arkitektur og beliggenhet. Gjennom tidene har et stort antall produksjoner blitt formet og født i den spesielle kunstnerboligen som ligger ytterst på et svaberg i Skibotn.

– Vi tar årlig imot et titalls utvalgte kunstnere og forskere som bruker boligen for et kreativt opphold, og vi er stolte av at kunstner- og forskerboligen er veletablert og at mange dyktige kunstnere og forskere fra hele verden søker om opphold, sier Lervoll.

Valkeapääs evne til å inspirere kunstnere og forskere i hele verden gjør styrets oppgave stor og mangfoldig. Med seg i styret har hun Niko Valkeapää (Samerådet), Joar Nango (Sametinget), Lena Arekol (UiT Norges arktiske universitet) og Anne-Maret Labba (arvingene) sammen med nyvalgt representant og nestleder Lars Einar Garden (Storfjord kommune).

              -Jeg gleder meg til å samarbeide med styret og stiftere for å videreføre det viktige arbeidet med å gjøre Stiftelsen Lásságámmi kjent i nye format og for stadig flere, sier Lervoll.

Mer informasjon om kunstner- og forskerboligen Lásságámmi, multikunstneren Nils-Aslak Valkeapää og Stiftelsen Lásságámmi finnes på stiftelsens hjemmesider www.lassagammi.no.

Med rømmegraut på vestlandsk vis, med smør, sukker, kanel, spekemat, egg og rosiner, feira Skibotn pensjonistforening i formiddag både St.Hans og sesongavslutning.

Se bilder fra arrangementet under.

Storfjord Tverrpolitisk Liste (TPL) støtter Lyngen kommunes kamp om å få en skredsikring for Pollfjelltunellen realisert så snart som mulig før liv går tapt.

– Vi støtter Lyngen kommunes kamp om å opprettholde tidligere vedtak i fylkeskommunen om skredsikring. Etter forslag fra TPL i møtet 3. juni, stiller Formannskapet i Storfjord seg fullt og helt bak dette kravet, opplyser Bente Bech i TPL

Storfjord TPL mener at trygg veg er relevant og viktig for kommunenes innbyggere og næringsliv, men også mange storfjordinger har dette som sin reisevei.

Forslagstiller Nikolai Sabel og grunneier Kristen-Are Figenschau ønsker å regulere et område ved UIO Borgen for boligformål i tråd med Storfjord kommunes arealplan for området.

I et brev til Storfjord kommune skriver Sabel at planforslaget dekker to deler av området, hvor det ene området vil utvikles i tilknytning til UIO Borgen, mens det andre som et eget boligfelt.

Planen omfatter 14 boligtomter.

– Bakgrunnen til at vi sender deg denne mailen er at vår familie har et ønske om å flytte tilbake til Storfjord. Vi har ønsket å bygge og etablere oss her, og har etter en prosess kommet frem til en enighet med grunneier av naboeiendommen til våre svigerforeldre, Kristen-Are Figenschau, om kjøp av en del av et område (områdenavn B18) som ligger inne i kommunens arealplan som fremtidig boligbebyggelse. En del av avtalen er at vi skal besørge detaljregulering av hele området. Vi har både arkitekt i familien og selv er jeg under utdanning ved Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo. Nå har vi kommet langt nok i prosessen til at vi ønsker et oppstartsmøte med kommunen for å diskutere vårt planinitiativ, skriver Nikolai Sabel i brevet til kommunen.