Spør om vann

Geir Varvik (H) spør om vannsituasjonen i Storfjord.

Geir Varvik (H) er bekymra for drikkevannssituasjonen i Storfjord.

Til kommende kommunestyre møte i Storfjord ønsker han opplysninger om hvordan det står til i Storfjord i den sammenhengen.

Han skriver:

«Som alle er kjent med har det vært og fortsatt har Askøy kommune en stor utfordring med drikkevannet i deler av kommunen.

Hvordan er situasjonen for drikkevann i Storfjord kommune ?, hvilke kontroll rutiner har vi for ikke å komme i samme situasjon som Askøy kommune nå er oppe i ?

På hvilken måte blir kommunens vannverk kontrollert for bakterier eller annet som kan forringe kvaliteten på drikkevannet.?

Har kommunen gode beredskapsplaner dersom noe uforutsett skulle oppstå ved et av vannverkene?»

På øving med «The Higlihters»

Bandet: Emma-Eugine (Slagverk), Linnea (bass), Benedicte (piano) og Johanne (sang) 

Det nærmer seg skoleavslutning og avslutningskonsert for kulturskolen. iStorfjord fikk være med da jentene i «The Highlighters» øvde i musikkbingen på Hatteng her om dagen.

– Bandet er satt sammen for anledninga og er altså ikke et fast band. De går på eneundervisning på de enkelte instrumentene ellers i året. De spilte også sammen på UKM. Det forteller kulturskolerektor Line Sørum.

Kulturskolen har dette skoleåret 62 elever og fire lærere inkludert rektor, som også underviser. Det er elever på venteliste, så det vil bli flere elever fra høsten.  

– Vi har mest elever på de tradisjonelle musikktilbudene, piano, sang, gitar, bass og slagverk. Noen har også fast bandtilbud i kulturskolen imens andre går på eneundervisning og blir satt sammen i band eller andre samspillgrupper i perioder fram mot konserter og forestillinger, opplyser line, og føyer til:

– I tillegg til musikk gir vi tilbud i visuell kunst, kreativ skriving samt korte introduksjonskurs innen alle uttrykk. Vi har også ute en utlysning på dans/teater- lærere og håper å kunne tilby dette fra høsten. 

– Det er ledige plasser på alle introduksjonskursene (breddetilbud) og på sang, visuell kunst, kreativ skriving og blåseinstrumenter. Det går an å søke hele året selv om den årlige fristen er 1. mai. Vi tar inn elever fortløpende om det er ledige plasser.

– Havner plast levert i blå poser på havet?

Sigleif Pedersen. (Arkivfoto)

I det siste har det kommet fram opplysninger om at plastavfall som er kildesortert og levert i blå poster havner i land Asia og mye etter hvert på havet. Dette på grunn av manglende kapasitet for handtering. Bedre å brenne plasten heime, sier noen.

iStorfjord har spurt daglig leder ved Avfallsservice, Sigleif Pedersen, om hvilke garantier man har for at dette ikke skjer med plast man leverer i blå poser til Avfallsservice.

I en post svarer han slik:

– Når det gjelder plast fra husholdninger og næring, så sendes alt gjennom returordningen framforhandla av  Grønt punkt. Sehttps://www.grontpunkt.no/gjenvinning/plastemballasje-fra-husholdninger/

– Landbruksplast sliter vi litt med å få solgt, fordi Kina har stoppet mottak. Her er vi i dialog med et norsk firma i Kristiansand som snart åpner for mottak av denne type fraksjon. En del plast fra oppdrettsnæringa kan nå sendes til et firma i Alta for pelletsprodiskjon.

Bøndene har ikke mye å gå på når det ser slik ut etter dem år etter år.

– All plast fra husholdninger gjenvinnes, og det er Grønt Punkt som fremforhandler disse avtalene. En del plast fra f.eks landbruket og oppdrettsnæringa må vi jobbe noe mer med for å finne bedrifter som gjenvinner dette, men det gått til gjenvinning, skriver Pedersen, og føyer til:

– Usikkerheten i plastmarkedet har medført at Avfallsservice har utreda mulighet for å etablere en fabrikk på Furuflaten som skal gjenvinne plast som samles inn i vår region. Vedtak om  gjennomføring av prosjektet vil trolig bli avgjort i løpet av høsten.

Folk reagerer også på at de nå må betale for å levere søppel i Skibotndalen. Det er nytt. Vi har fått bekymringsmeldinger til nettavisa om saken, og mange frykter at noen nå begynner å brenne søpla, eller kaster det på sjøen eller i skogen. Hva er din kommentar til dette?

– Når det gjelder drifta av våre miljøstasjoner i regionen, så er ordninga slik at alle husstander kan levere husholdningsavfall kostnadsfritt hele året. I den kommunale forskriften for renovasjon og slamtømming står følgende :

§ 19.Ekstra avfall – «grovavfall»

Inventar o.l. fra husholdninger leveres på miljøstasjonen i kommunen uten tilleggskostnader. Gjenstander som omfattes av bransjeavtaler og lignende skal leveres på mottakssteder iht. den enkelte avtale. Annet avfall som ikke er generert i husholdning, f.eks. faste innredninger, belegg og annet rivningsavfall, motorer, rydding av dødsbo, o.l. kan også leveres på samme mottak mot betaling iht. prisregulativ.

– Miljøstasjonen finansieres gjennom den avgifta som jeg og du betaler hvert år. Det er derfor ikke rimelig at rivningsavfall o.l skal leveres gratis av kunder. Dette betyr at bedrifter som leverer avfall skal betale for dette, svarer Pedersen.

Blant de beste…

Av Daniel Nilsen Takvannsbukt, listekandidat TPL

Daniel Nilsen Takvannsbukt.

Fraflytting, urbanisering og for lite attraktive jobbmuligheter. Dette er noen av de utfordringene vi må løse. Men det finnes et men. Er vi gode nok til å fortelle hva vi lykkes med? Stiller vi sterkt på noen andre viktige områder i Storfjord kommune?

Til høsten er det valg og svært gledelig er det at det stiller mange relativt unge kandidater til valg. Alle ære til de som sitter og har sittet i kommunestyret, men påfyll av nye ideer og nytt tankesett vil styrke oss. Selve mottoet til kommunen understrekes i valglistene med «Mangfold styrker» 

Vi blir stadig eldre i kommunen (i utgangspungpunktet bra), men elevtallene på begge skolene går også stadig nedover. Dessverre. Hva kan vi så gjøre for å snu denne utviklingen? Kan vi i det hele tatt gjøre noe? Vi kan starte med noe så enkelt som å si JA og markedsføre oss bedre. Ja det er lov til å være stolt over det vi lykkes med og gjerne fortelle det til omverden. Litt selvskryt er lov.

Hvor mange vet at vi er nest best på skolepoeng i Troms? (kilde ssb – gjennomsnitt avgangselever i 2018). Er ikke dette noe vi har fått godt til i kommunen? Har vi på noen måte kommunisert dette ut?  Det har vi ikke. Kanskje spesielt interessert vet det, men ingen andre.  Ja, dette er et punkt som vil variere mye fra årskull til årskull og svingningene vil være store. Men dette sier noe om ungdommene som finnes i kommunen og kanskje litt om skolene.  Nettopp derfor må vi høre på de unge og involvere de unge mye i fremtidens Storfjord. De skal dra ut for å utdanne seg for så å komme tilbake. Intet mindre kan være målet. Selvsagt skal de komme tilbake.

Etter 11 år i Storfjordskolen vet jeg med sikkerhet at vi aldri tidligere har vært i nærheten av å tilby elevene våre et så godt tilbud. Mye handlere om det psykososiale tilbudet som er: Nå har vi vi ungdomskontakt, psykolog, helsesøster, sosialpedagog og lærere på plass i skolen. Alt dette for å gjøre hverdagen til Storfjordelevene bedre. Forteller vi det til noen? Nei, det gjør vi dessverre ikke. Burde vi gjøre det? JA!

Forsøket med skolefrokost har vært en dundrende suksess. Oppmøte på mellom 92-96 prosent av elevene. Dette forteller noe om behovet og den sosiale arenaen dette skaper. Praten og smilene sitter løst på disse frokostene. Behovet er der selv om det i utgangspunktet er foreldre/foresatte sitt ansvar. Likevel kan vi ikke se bort fra behovet som er der. Forhåpentligvis er dette også en ordning som kan fortsette til høsten. Mulighetene er mange. Om det er frokost eller lunsj og hvor ofte og for hvem kan selvsagt diskuteres. Det fremstår likevel klart at dette ikke er en oppgave som kan løses uten ekstra ressurser.

Det skjer noe med elevene når de får spise sammen akkurat som det skjer noe med alle som møtes for å spise. Dette går rett inn i skolenes satsing på inkluderende skole og barnehage. Utfordringen blir selvsagt penger, for dette er ikke gratis. Så her må det jobbes aktivt mot de som styrer pengesekken. Enten det er i kommune eller regjering.  Jeg må ta utgangspunkt i Hatteng skole hvor 100% av elevene vil at dette tilbudet skal fortsette. Det fine med ordningen er at elevrådet ble involvert og gladelig ofret ti minutter av friminuttet for å kunne gjennomføre frokosten. Ungdommene er hørt og tatt på alvor og JA det skal vi fortsette med. Altså sosialt og mett når dagen begynner, og ingen faglige tap. Igjen skryt til løsningsorientert ungdom. JA!, dette kan vi skryte av.

IPAD: har vært sagt om dette. Kanskje gikk prosessen med anskaffelsene litt fort og alle som skulle ha blitt hørt ble ikke spurt. Likevel må vi ikke glemme noe av det mest sentrale – er dette noe som er fremtidsrettet og kan brukes på en god måte. Svaret på dette er utvilsomt- JA.  Så får vi heller leve med litt dårlig brukermedvirkning og at infrastrukturen ikke var helt på plass.  Hvem vet at elevene nå kan gjøre leseleksen på IPAD og læreren får den innlevert i «skyen». Bør vi skryte til andre av dette? JA!

Er vi god på markedsføring? Nei, og det gjelder oss alle. Hvor mange vet om Nord-Troms fordelene (utgjør ca. 100 000 for en familie på fire), en fenomenal kulturskole, full barnehagedekning og en god skole. Forteller vi dette ofte nok? Svaret på det er nok nei igjen, dessverre. Bør vi fortelle dette oftere? Utvilsomt: JA!

Så hva handler egentlig dette innlegget om? Jo, vi gjør en masse bra i Storfjord, og selvfølgelig finnes det mange utfordringer som må løses enda. Dette leserinnlegget har handlet mye om barn og unge, men selvsagt skal vi ønske alle velkommen til kommunen, men satsningen vår på barn og unge er ett steg i riktig retning og fortjener positiv omtale.

Vi må bare alle bli flinkere til å fortelle det og vi må fortelle ungdommene våre at: «Selvsagt skal du reise bort å ta en utdannelse på noen år, men så skal vi i Storfjord være her for deg og ønske deg hjertelig velkommen tilbake». Ordfører kan si dette, posisjon og opposisjon kan si dette, foreldre, lærere, butikkekspeditrisa, bilmekanikere, ingeniører og mange flere yrkesgrupper kan si dette. Alle kan si dette. Vi skal si det og mene det: «Storfjord ønsker deg og trenger deg».

Vi skal være en JA- kommune, og JA «Mangfold styrker» og JA vi ønsker deg kjære ungdom tilbake til Storfjord.

Dan

Sandørneset friluftsområde

Maja Sjöskog Kvalvik, Roar Nyheim, Birger Larsen og Kåre Eriksen på befaring.

Sandørneset på Vestersida blei oppkjøpt med hjelp av statlige midler og sikra for friluftslivsformål i 2017. Hensikten var å ta vare på et populært og mye brukt friluftslivsområde.

Nå har området gjennomgått ei oppgradering og er tilrettelagt med p-plass, turveg tilpassa rullestolbruker, bålplasser og info-tavler.

I videoen under forteller Maja Sjöskog Kvalvik, Kåre Eriksen og Roar Nyheim om hva som har skjedd i området og hva som planlegges videre.

Pøser på med kloakk

Harald Olsborg er leder i Signaldalelvas grunneierlag.

Storfjord kommune slipper ut tre ganger så mye kloakk i Storfjordbotnen som det er gitt tillatelse til.

Det hevder Harald Olsborg i Signaldalelvas grunneierlag i et klagebrev til kommunen.

– Vårt overslag viser at renseanlegget per i dag er tilknyttet omlag 780 personekvivalenter (PE). Utslippstillatelsen for Hatteng rensedistrikt tillater etter hva vi forstår en kapasitet opp til 270 PE. Om våre anslag er riktige, innebærer det at utslippsmengden fra Hatteng rensedistrikt er mer enn tre ganger høyere enn tillatt, heter det i brevet.

– Vi får fra tid til annen tilbakemeldinger om illeluktende slimlag på redskaper i sjøen, om usmak på fiskefangster og at det lukter kloakk ved koking av fisk fanget innerst i fjorden. Vi forstår også at fjordfiskerne unngår å fiske innerst i fjorden på grunn av kloakkutslippene, som vi antar akkumulerer i det langsomme vannskiftet innenfor i tersklene i fjorden, skriver grunneierlaget.

I brevet vises det til at Signaldalvassdraget nå er i en fase med reetablering av fiskestammen etter rotenonbehandlinga i 2015 og 2016. Signaldalelvas Grunneierlag medvirker i dette arbeidet, og mener Storfjord kommunes forurensende utslipp i fjordbotn er kritikkverdig med tanke på oppvekstsvilkårene for fiskeslagene i fjordbassenget generelt og for de anadrome fiskeslagene spesielt. 

– Storsamfunnet har brukt og bruker nå betydelige midler for å gjenskape et livskraftig vassdrag, og vi er av den oppfatning at Storfjord kommune må gjøre sitt for at dette arbeidet skal lykkes, skriver grunneierlaget, som ønsker en rein fjord fri for kloakkinnblanding og andre forurensinger.

Nå ber laget om tilbakemelding, og spør hva kommunen vil gjøre for å gjenvinne kontrollen med utslippene til storfjordbotnen. 

Driftssjef Trond-Arne Hoe i Storfjord kommune sier til iStorfjord at kommunen holder på å gå igjennom hele saken om klokkrenseanlegget, og at man holder på med et prosjekt for å oppgradere det i forbindelse med et planlagt nytt boligfelt på Hatteng. Ifølge Hoe står renseanlegget på Oteren, som begynner å bli gammelt, også på planen for oppgraderinger.

For Skibotns del er kloakkrenseanlegg vedtatt utbygd, men er satt på vent på grunn av usikkerheta rundt lakseslakteriet, ifølge Hoe.

I mer enn 20 år har kloakkutslipet innerst i fjordbotn blitt kritisert.

29. mai 2001 hadde iStorfjord denne saka:

Avfallsservice har igjen tømt kloakk fra private septiktanker i kloakkanlegget på Hatteng. Da selskapet gjorde det samme for to år siden, ble det reist sterk kritikk mot selskapet fordi man mente kloakkanlegget bare var dimensjonert for bebyggelsen på Hatteng, og at kloakken havnet rett i sjøen på grunn av overbelastning.
Rolf Bjørklund, som sitter i hovedutvalg for teknikk og miljø, forteller at han tilfeldigvis ble oppmerksom på at det igjen pågikk slik tømming onsdag i forrige uke. Han kaller det miljøkriminalitet, og viser til reaksjonen forrige gang. – Dette er bare snakk om tømming fra tre -fire husstander i indre del av fjorden, husstander som har hatt problemer med at kloakken er frosset, for eksempel, sier driftssjef Steinar Engstad. Han kaller det ei nødløsning.
Driftssjefen opplyser at den ordinære tømminga starter i Skibotn om 14 dager. Da skjer det på samme måten som i fjor, ved at vannet skilles ut i Avfallsservice sitt anlegg, og slippes ut i kloakken ved renseanlegget på Oteren, og havner i sjøen. Slammet skal deponeres i Skibotndalen.
Ifølge driftssjefen arbeides det nå med ei løsning hvor rejektvannet infiltreres i grunnen, slik at det ikke skal forurense elv og sjø.


Snorklipping på kunstgressbanen

Den nye kunstgressbanen på Hatteng har vært i bruk noen uker allerede, men i dag fant den offisielle åpninga sted.

Etter mer enn 10 år med planlegging, motbakker, skuffelser, finansieringsproblemer, medgang, politisk uenighet og -enighet, gåpåhumør og dugnadsinnsats, kunne den nye kunstgressbanen på Hatteng åpnes i formiddag.

Den nye banen har kosta seks millioner, og er en del av et større kulturanlegg som i tillegg omfatter skolen, flerbrukshallen, svømmehallen, lysløypa og skytebanen.

Seks fødsler, 24 dødsfall

Kommunestyrerepresentant Solveig Sommerseth (TPL): Virkemidler: Boligtomter, nmæringstomter, Nord-Tromstiltak,

Innbyggertallet i Storfjord fortsetter å stupe.

Folketallet i Storfjord har hittil i år gått ned med 17 personer. Ved inngangen til 2019 var det 1856 innbyggere i Storfjord. Ved utgangen av siste kvartal var det 1839.

Det blei født bare seks barn i denne perioden. Hele 24 personer døde. Det gir et fødselsoverkudd på –18.

Mens 109 personer flytta til kommunen, flytta 108 ut. Det gir en tilvekst på én person.

Det igjen skulle gi en nedgang i folketallet på 17, til 1839.

(Det ser ut som om det er en feil i SSB sin tabell, som opererer med en nedgang på 15, til 1841).

Nå er Storfjord kommune i gang med folkemøter i forbindelse med samfunnsplanen, som skal rulleres. Ett av hovedspørsmålene som stilles er hvordan folketallet i kommunen kan økes.

… bare pluss-saker

Facebook