Oppfordringa kommer fra ordfører Geir Varvik, som fremdeles mangler mange bøssebærere til årets TV-aksjon.
Pengene fra årets TV-aksjon førstkommende søndag går til hjelpeorganisasjonen CARE .
– Det er viktig at Storfjord-samfunnet også klarer å mobilisere til denne nasjonale dugnaden, mener han, og ber folk som har lyst til å bidra ta kontakt med ordføreren på sms til mobil 911 65 017 innen torsdag .
Det har fremdeles ikke vært mulig å få innsyn i samarbeidspartienes politiske plattform, ei uke etter at det nye kommunestyret blei konstituert.
Ordfører Gei Varvik (H) begrunner det med at innholdet i den først skal gjøres kjent på medlemsmøter hos samarbeidspartiene. Derfor vil ikke offentligheta få tilgang til den før i neste uke.
MDG i Storfjord var imideridi tidlig ute med deler av denne plattformen, den delen som gjelder miljøet. Og den har allerede fått det til å koke på sosiale medier. Årsaken er det som står om skuterløyper og om nasjonalpark ved Treriksrøysa.
Her heter det:
«Vi anerkjenner at verden står overfor en klima-, naturmangfolds-og en plastkrise. Vi vil følge opp med planer og tiltak på områder der Storfjord kommune kan bidra til en bærekraftig utvikling. Alle miljø-og klimatiltakene som ble vedtatt i juni 2019 skal videreføres, følges opp og implementeres i en lokal klima- og miljøplan for Storfjord kommune. Arbeidet med å utarbeide klima- og miljøplanen skal ha høy politisk prioritet og planen tas inn som en ny delplan i kommunal planstrategi for perioden 2019-2022. Vedtak om plastfri kommune, enøk-tiltak, tilrettelegging for el-biler, kloakkrenseanlegg, kildesortering og kompostering på kommunale arbeidsplasser, miljøfyrtårnsertifisering av skoler og rådhus og strategier for pollinerende insekter må også ivaretas i neste periodes planarbeid og i budsjettprosesser.
Samarbeidspartiene vil:
Ingen nye løyper. Utredning av nasjonalpark ved Treriksrøysa.
Disse to punktene i samarbeidsavtalen mellom Høyre, MDG og AP har ført til raseri i skutermiljøet, og den første utmeldinga fra Høyre er allerede kommet.
Samarbeidspartiene i det nye kommunestyret Storfjord vil utrede nasjonalpark ved Treriksrøysa. De vil også bevare eksisterende skuterløyper, men ikke opprette nye.
Det framgår av Miljøpartiet De Grønne Storfjord sin postering på Facebook før helga, der de offentliggjør miljøpolitisk plassform for Storfjord i perioden 2019-2023.
På Storfjord snøscooterfarenings Facebookside manes det nå til opprør og i et av innleggene oppfordres det til å kaste «dem» ut av kommunen. – Høres radikalt ut, men nå må Storfjordingene gjøre opprør, heter det i innlegget som Leif-Arne Larsen har posta. «Dem» er åpenbart MDG, som får «skylda» for det nye flertallets miljøprofil.
Før helga bad vi om å få innsyn i den omforente samarbeidsavtalen, men nyvalgt ordfører Geir Varvik (H) har til nå ikke svart på henvendelsen.
På Storfjord Høyres facebookside skriver han imidlertid:
«De eneste punktene hvor vi i utgangspunktet var uenige, var angående scooterløyper og nasjonalpark.
Kulepunktet om scooterløyper har vi formulert som et kompromiss mellom partene. I punktet om nasjonalpark HAR VI IKKE FORMULERT ET STANDPUNKT FOR ELLER MOT, men at saken bør utredes. Dette punktet er formulert kort, og kanskje for kort, ser vi i kjølevannet av debatten. Dersom nasjonalparken ved Treriksrøysa kommer på den endelige utredningslisten fra departementet, skal vi sørge for en bredest mulig brukermedvirkning.»
Av Solveig Sommerseth, kommunestyrerepresentant for TPL
Tverrpolitisk liste (TPL) vant kommunevalget 2019, men tapte allikevel! Da det er mange som har stilt spørsmål om hvordan dette kunne skje, tenker jeg å ta en liten gjennomgang fra valget og fram til dagens konstituering av nytt kommunestyre – hvor det nå er endelig avklart at TPL dessverre endte som et stort opposisjonsparti.
TPL vant valget, i form at vi fikk flest stemmer (38.4%). Vi fikk ut fra det inn 7 medlemmer i kommunestyret, som fulltallig består av 17 medlemmer. For å ha et flertall av de 17, må man ha minst 9 representanter, vi mangler altså 2 stk for å ha flertall. De andre parti fikk inn følgende antall: Høyre = 6, AP = 2, SP og MDG 1 hver. Ettersom ingen hadde flertall, måtte alle parti ut i forhandlinger, for å finne noen å samarbeide med – slik at det ble minst 9 til sammen.
Alle parti snakket med alle, også TPL. Et av våre mulige flertall var samarbeid mellom TPL/SP/MDG = 9. Vi oppfattet SP som samarbeidsvillig, men det hjalp lite ettersom MDG viste oss ryggen. Med et nei fra sistnevnte hadde vi håp om at AP med sine to representanter også var et mulig flertall. TPL rakte ut hånda til AP og signaliserte at vi ønsket å gjenreise arbeiderpartiet, men fikk avslag. AP hadde i realiteten samme tilbud fra TPL og Høyre om posisjoner, og var dermed det parti som kunne velge og vrake mellom TPL og Høyre. Vi vet nå at AP ikke var interessert i å gjenoppbygge partiet, som en del fra TPL brøt ut fra for noen år siden, så den døren har de dermed selv lukket. Om den er låst, får framtiden vise.
Da to av tre småparti vendte TPL ryggen, forsto vi at ordfører var tapt for TPL. I våre forhandlinger med Høyre, var dermed tilbudet at de kunne få ordfører, mot at jeg ble varaordfører. Vi drøftet om TPL muligens kunne ha flertall i et av utvalgene, uten at det var et krav fra oss. Så i utgangspunktet kunne TPL/H ha samarbeidet, og ved opprettholdelse av 7 medlemmer i alle 3 utvalg, så ville både TPL og Høyre hatt 3 stk hver i alle, og småpartiene 1, noe som også ville vært mer riktig sammensatt ut fra valgresultatet.
TPL og H hadde nesten til sammen 70% av alle stemmer, og et slik storsamarbeid ville uten tvil vært styringsdyktig, forutsigbart og stabilt. TPL/H har samarbeidet godt tidligere, og vi hadde ingen konfliktsaker i forhandlingene som krevdes nedfelt i noen plattform. Et samarbeid mellom TPL og Høyre hadde altså vært svært kurant å få til. Helt til slutt satt altså Høyre med valget – de hadde ordfører uansett – om måtte velge mellom TPL og AP/MDG. Oppsiktsvekkende valgte de, etter mitt syn, en litt mer kronglete vei til mål og frasa seg samtidig makt via færre posisjoner til seg selv! Samarbeidet med de små kostet 4 posisjoner, og om alliansen vil stå seg i alle typer saker, får tiden vise. Jeg kan ikke se for meg at MDG og Høyre skal stå sammen i kamp om for eksempel scooterløyper.
I media leser vi at H/AP/MDG har laget politisk plattform, MDG er fornøyd pga god miljøplattform, mens AP har vært opptatt av strategi for de saker de ikke er enig i. Høyre som selv kunne hatt 9 stk i utvalg via TPL, sitter ribbet igjen med to i formannskapet, to i drift og en i levekår. De ga altså bort 4 posisjoner til AP og MDG, for å få til samarbeidet med de to, som hadde hhv. 13.4% og 7.3% oppslutning. Og hva de ellers har krevd i den politiske avtalen, det gjenstår å se. AP og MDG skal selvsagt sette spor i kommende budsjett, så her har Høyre laget merarbeid til seg selv. TPL sitter om ikke annet som vinner i utvalgene, for der er vi fortsatt representert med 3 i alle, så i bunn og grunn er det kanskje TPL som allikevel må inn å redde Høyre, når/dersom en av de to små utkårede slår seg vrang.
TPL har aldri fått noen god begrunnelse for at også Høyre dumpet oss. Vi forsøkte å argumentere for at 7 av 10 velgere har svart at enten TPL eller H burde styre, og at vi ved samarbeid samlet sett ville representere hele kommunen. Høyre mente tydeligvis ikke det samme, og flere har etter dette tatt til ordet for at det nok dessverre er stedstilhørighet som har veid tyngst. H/AP/MDG har alle sterk tilknytning til Skibotn, via sine medlemsmasser – og da kan vi kanskje forstå valget til Høyre?
Så til overskriften – det ble som i vanlig bingo; man vet ikke hvem som vinner og alle har like sjanser, uavhengig av om man sitter med 7 spillebrett eller 1. Og til slutt får jeg si som et nesten kjent sitat; kommunevalg er som en eske konfekt – du vet aldri hva du får!
Det er interessant å lese gamle aviser. I går leste eg en artikkel i Framtid i Nord fra 1990. Arbeiderpartiet hadde 10 representanter i kommunestyret, og SV hadde tre. Storfjord var den rødeste kommunen i Troms!
Arbeiderpartiet hadde fleirtall aleine, og styrte som de ville. De behøvde ikke lene seg på noen av de andre partiene, og gjorde det heller ikke.
Etter hvert blei nok partiet litt for arrogant, og det straffa seg etter hvert. Et aldri så lite opprør førte Senterpartiet til ordførertaburetten, og det fleirtallet holdt et par perioder. Men også Senterpartiet gikk i arrogansefella. Det skjedde etter et famøst vedtak om å bygge kontorer for NAV på Hatteng istedenfor som planlagt på Oteren. Etter dette «kuppet», var det slutt for SP-dominansen. Arbeiderpartiet fikk fornya tillit.
Men AP hadde ikke lært noe. Da partiet ville flytte omsorgssenteret fra Hatteng til Skibotn, la det grunnen for et av de største politiske jordskjelvene i Storfjords historie. AP-veteraner i flokk og følge meldte seg ut av partiet, og danna Tverrpolitisk liste (TPL). Partiet fikk seks representanter i kommunestyret, og sammen med FrP og SP, som også var mot flytteplanene, tok partiet styringa i kommunen.
Som kjent har TPL økt representasjonen med ett mandat, til sju, etter valget mandag. Høyre har seks. Det før så sterke Arbeiderpartiet er redusert til et miniparti, og har bare to representanter. Det koster å glemme å lytte til velgerne sine.
Nå forhandles det om posisjoner. Arbeiderpartiet uttaler til FiN at partiet er åpent for alle muligheter, også å støtte Høyre, som trenger tre representanter fra de andre partiene for å få ordføreren.
Miljøpartiet de grønne har i siste periode fungert som et haleheng til Høyre, og er nok klar for en ny periode sammen med dem. Om SP fortsatt er glad i TPL, gjenstår å se. Men om de velger Høyre, holder det ikke. Høyre må ha støtte fra AP også. Og om AP velger Høyre, er det ikke usannsynlig at det blir siste gangen de har representanter i k-styret.
For TPL, som for en stor del består av frafalne APere, vil det nok være mest fristende å søke samarbeid med AP.
– Men egentlig er det nå ett fett, som han sa, gubben eg diskuterte valgresultatet med i går.
Like etter klokka 1700 i ettermiddag kunne ordfører Knut Jentoft dra fram saksa og kutte over snora og erklære Sandørneset friluftsområde for offisielt åpna.
Det gjorde han i nærvær av ei stor gruppe store og små friluftsentusiaster. Til stede var også Maja Sjöskog Kvalvik og Toril Skoglund fra Ishavskysten friluftsråd.
Under kan du se bilder fra åpninga.
Rune Muladal i Naturtjenester i Nord AS har vært og svømt i Signaldalelva sammen med to kolleger. Det de såg, lover godt!
Se intervjuet med Muladal under!
Av Steinar Dalheim Eriksen, ordførerkandidat TPL og Daniel Nilsen Takvannsbukt, listekandidat TPL
I forrige uke ble et lite frø sådd, men tanken har vi tenkt lenge. Vi snakker stadig om eldrebølgen og om hva den vil koste kommunen i omsorgsplasser, helsepersonell og at de bare er en kostnad. En tsunami av pleietrengende og skrøpelige. Tverrpolitisk liste vil gjerne snu litt på denne tankegangen. Du finner dem i ordførerstolen, privat næringsliv, på driftsetaten, vikarer i skolen, i politikken og ikke minst i Storfjord- samfunnet ellers. Flotte og dyktige pensjonister som vi er stolte av – med god grunn!
Tidligere er driftsetaten nevnt med fagfolk som raskt får løst oppgaver ved hjelp av pensjonister. Det utføres godt arbeid samtidig som dette er noe pensjonistene setter pris på selv. Selvsagt vil de også være til nytte, bidra og føle seg verdsatt. Det vil alle, også pensjonister. Vi må slutte å snakke om dem som bare en utfordring og kostnad. En uvurderlig og nyttig ressurs i Storfjord. Klart de er nyttige!
Mulighetene er flere. Å børste «støvet» av tidligere vaktmestere har vært nevnt tidligere, men det finne flere fagfolk og omsorgspersoner i kommunen vår. Selv om du slutter som yrkesaktiv slutter de ikke å være dyktig i sitt fagfelt. Disse pensjonistene sitter på en enorm kompetanse som vi gjerne vil få brukt i større grad. Her blir også de tidligere sjefene med sin kjennskap og faglige innsikt viktig for å identifisere hvem som kan og vil inngå i «pensjonistbanden».
Misforstå oss rett – selvsagt er pensjonisttilværelsen etter lang yrkeskarriere både fortjent og vel unnet. Men også her finnes det et betydelig men. Noen av disse pensjonistene vil gjerne aktivt bidra videre og inngå i «pensjonistbanden» i kommunen. Oppgavene er mange som kommunen trenger hjelp med og la oss bruke mottoet til kommunen aktivt «Mangfold styrker» Klart vi kan legge til rette for denne ressursen og gi dem en hverdag hvor de føler seg enda bedre. For mange er nettopp jobben den viktigste sosiale arenaen som er. Kanskje kan vi slå to fluer i en smekk? Vi kan både sikre kvalitet i arbeidet som blir gjort og skape en sosial møteplass. Viktig for kommunen og viktig for pensjonisten.
Ensomhet er en betydelig utfordring i samfunnet i dag – også i Storfjord. Er det mulig å opprette en besøkstjeneste i kommunal regi? Hva må til for å tilrettelegge for en slik type ordning? På dette området skal Tverrpolitisk liste strekke seg langt for å få til gode ordninger for alle de involverte partene. Ensomheten er ikke noe som bare rammer eldre, men også unge. Selvsagt kan alle besøkes uavhengig av alder. Vet vi om noen – skal vi ha prøvd å hjelpe dem som ønsker det. Vi ønsker å se mennesket.
I dag både lever vi lengre og er i bedre fysisk form enn tidligere. Et raskt google-søk viser oss at 60 årene er de nye 40 årene. Klart dette er en ressurs vi kan hente mye i fra. En gang var vi stolte over at vi bygget landet sammen – i dag gir vi kanskje ikke alle som ønsker det muligheten til å være med å bygge lokalsamfunnet. Om så er tilfelle vil vi endre på det.
Kunne vi hatt en «pensjonistbande» som kunne løst alt fra en koselig pratestund med kaffekoppen, småærender på butikken o.l., hjelp i den digitale verden, måltider på skoler og samfunnshus, praktiske gjøremål som snekkeroppdrag/vinterbrensel/maling osv. Vi har på ingen måte som intensjon at dette på noen som helst måte skal gå ut over de fast ansatte i kommunen. Dette skal være ekstratilbud både for brukere og pensjonistene. Kan man klare å få gjort reparasjoner og lignende raskere ved hjelp av «pensjonistbanden» er det bare et pluss. Dermed vil vi også invitere interesseorganisasjoner til å komme med innspill.
Skolemat er som kjent noe vi brenner for. Her finnes det mange skjær i sjøen, men klart disse kan unngås. Forsøksordninger med evalueringer kan prøves ut. Er det mulig å få til et samarbeid mellom private næringsaktører og «pensjonistbanden». Mange besteforeldre ville nok mer enn gjerne bidratt på dette området. Kan det finnes ordninger som samler mye av bygdene på middag av og til? Dette ville vært hyggelig for mange og tidsbesparende for familiene. En mulighet for en sunn middag i et trivelig miljø som kan samle bygdefolket.
Mulighetene er så uendelig mange. La oss bygge kommunen sammen. Som kjent: «Mangfold styrker»
Av Bente Bech, listekandidat TPL
Fraflytting, urbanisering og for lite attraktive jobbmuligheter.
Dette er noen av de utfordringene vi må løse. Men, det finnes ett men. Er vi gode nok til å fortelle hva vi lykkes med? Stiller vi sterkt på noen viktige områder i Storfjord kommune?
Helse og omsorg er viktig for alle innbyggere i Storfjord kommune. De ansatte i helse- og omsorg har vært gjennom mye, det har vært trange kår med tanke på både arbeidsforhold, tilholdssted og økonomi. Nye krav og reformer fra sentralt hold utfordrer kommunen og helse og omsorgs etaten ganske så kraftig – noe som fører til at det må tenkes nytt, og til tider spenstig, av våre etatsledere. De har strukket seg langt, gang på gang, for å få «endene til å møtes» og ønsket har hele tiden vært at løsningene er så bra som overhodet mulig for de syke og eldre i kommunen vår.
All ære til de som sitter, og har sittet, i kommunestyret hvor påfyll av nye ideer og nytt tankesett har styrket oss. Selve mottoet til kommunen understrekes i valglistene med «Mangfold styrker».
Vet vi hvor dyktige etatslederne og ansatte i helse og omsorg i Storfjord kommune har vært- og hvor flinke de er, til å gjøre det beste utav situasjonene som har oppstått og som oppstår underveis i hverdagen? Vet vi:
Er ikke dette noe vi har fått godt til i kommunen? Har vi på noen måte kommunisert dette ut? Nei. Kanskje spesielt interesserte vet det, men ingen andre. Vi kan bli bedre til å markedsføre oss. Det er lov til å være stolt over det vi lykkes med og gjerne fortelle det til omverden. Litt selvskryt er lov.
Vi har aldri tidligere vært i nærheten av å tilby innbyggerne så gode tilbud:
Er vi god på markedsføring? Nei. Hvor mange vet om Nord-Troms fordelene (utgjør ca. 100 000 for en familie på fire) og en utrolig god helse- og omsorg satsning i Storfjord kommune? Forteller vi dette ofte nok? Svaret på det er nok nei igjen, dessverre.
Bør vi fortelle dette oftere? Utvilsomt: JA!
Vi gjør en masse bra i Storfjord, og selvfølgelig finnes det mange utfordringer som må enda må løses. Satsningen vår på helse og omsorg er ett steg i riktig retning og fortjener positiv omtale.
Det er mange lyse skyer over Storfjord!
Av Daniel Nilsen Takvannsbukt, listekandidat TPL
Forrige lørdag møtte jeg en Storfjord-pensjonist på butikken. Vi småpratet litt. Jeg spør selvsagt hva mannen gjør i Skibotn så tidlig på en lørdagsmorgen.
Mannen svarer da at han skal male på skolen i Skibotn sånn at klasserommet blir klart til mandag. Vi tuller litt videre om helgearbeid og overtid, men så sier pensjonisten det utrolig flotte og viktige: «Jeg er nok heller litt for glad i folk og vil at det skal være i orden»
Mine tanker omkring dette er at dette er en sann hverdagshelt og akkurat slike initiativ vi må takke og hylle i hverdagene våre. Etter min mening er noe av det mer geniale som er gjort av ordfører og driftsetaten å «børste støvet» av pensjonerte vaktmestere/snekkere. I løper av mine år i Storfjordskolen og samfunnet oppleves det som utfordringer innen deres fagfelt blir raskt og godt løst. Dette er noe jeg applaudere og hyller alle dager i uka. Dette er en kompetanse som vi må utnytte om det er mulig. Dette er selvsagt ikke noe som bare gjelder innen driftsetaten, men kompetanse fra tidligere arbeidstakere i og rundt kommunen. En stor ressurs for lokalsamfunnet.
Dette bringer meg elegant over på et annet punkt. I vår hadde jeg æren av å dele ett måltid med tre stykker i denne arbeidsstokken. De ble invitert på frokost av Lars Ingvald som nettopp hadde servert skolefrokost. Dette var en frokost som var sterkt preget av ymse røverhistorier og godt humør. Kanskje runger latterbrølene enda i flerbrukshallen. Frokosten ble et godt minne både med tanke på vennligheten, maten og samtalene. En stor takk til «pensjonistbanden». Det inkluderer både Lars Ingvald og vaktmestere. Slike pensjonister vil Storfjord ha !
Mye av det samme opplevede jeg blant ungdommene på skolen. Det skjer noe når man deler et måltid. Latteren og samtalene sitter løst. Forskjellen på seniorer og ungdommer er minimal på dette området. God stemning preget møtene. Så jeg vil si at flere av målene med forsøket er oppnådd allerede her. Så er dette selvsagt en oppgave for hjemmet å sørge for at det spises før skolestart eller underveis, men så var det da dette med å spise i lag med andre da. Positivt? Definitivt! Og kanskje betyr akkurat dette måltidet så uendelig mye mer for noen elever. Har vi råd til å si nei? Utvilsomt ikke.
Jeg jobber som lærer på Hatteng skole og i løpet av den korte tiden skolen har vart i år (to uker) har flere elever og voksne henvendt seg til meg og lurt på om ikke ordningen skal fortsette. Et savn allerede nå. Sier ikke også dette noe om behovet? Ja, mener jeg. La oss gi dem muligheten for dette fellesskapet og den gode opplevelsen av et felles måltid. På denne arenaen skjer det læring på det sosiale området. Betydelig og viktig læring.
Selvsagt er det mange utfordringer med dette. Tapt undervisning, tapt friminutt, frokost eller lunsj, lokaler, catering, hvem gjør hva, hvem skal ha mat, økonomi, osv. Utfordringene er mange, men de kan løses. I vår/vinter løste alt dette seg i et utmerket samarbeid mellom elevråd, matleverandør, skolen og vaktmester – som var til uvurderlig hjelp. Så egentlig er dette et stort takk til elever, vaktmester Kurt, Lars Ingvald, kommunestyret, renhold, skolens ledelse og ansatte. Fra alle har det bare vært en beundringsverdig velvilje og positivitet. Sammen fikk vi det til!
Kan vi få dette til igjen og mer permanent? For å sitere en kjent byggmester: «Klart vi kan!»