Klok – eller bare senil?

Så har jula passert. Det nye året ligger som et nystrøkent laken foran oss. Hva vil det bringe? Den som lever, får se.

Iallefall har året som har gått vært smekkfull av begivenheter. Denne gangen hadde eg lyst å dvele med et par eldre herrer som har minst et par saker felles. De har begge hatt ledende politiske verv, og har derfor hatt stor innflytelse på politikken i landet vårt. Merk: Har hatt! Nå er de noen gamle tullebukker (mener noen), og hører til på høyresida i norsk politikk. Den ene mer enn den andre.

Men eg vil spare disse to til slutt. 

Juletida har gitt muligheter til å stoppe opp og dvele litt ved fjorårets hendelser.

Det har vært artig å følge med minipartiene på Stortinget. Høsten 2016  sa Venstre-leder  Trine Skei Grande  til NTB at Venstre vil søke regjeringsmakt og at det beste for landet ville være ei regjering bestående av Høyre, KrF og Venstre. I februar året etter sa både hennes nestleder Terje Breivik og Grande sjøl til ABC nyheter at det var uaktuelt å fortsette et samarbeid med FrP, både i regjering og som støtteparti.  

Men så ble en taburett i Solberg-regjeringa for fristende, og 

Grande blei så regjeringskåt at en ministerpost blei viktigere enn valgløfter. Nå har hun jobben som kulturminister i Solberg-regjeringa, og oppslutninga om partiet hennes stuper. Snart er det vel under tre prosent.

KrF (Kristelig Folkeparti) ofra sin egen partileder for å få muligheten til å komme inn i varmen hos Erna Solberg. Det minner litt om ei fortelling fra bibelen.  

Det var vanskelig å unngå å få med seg den opprivende striden etter at partileder Knut Arild Hareide anbefalte partiet gå til venstre, og danne regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Det endte jo med at partiet blei delt i to eller tre fraksjoner, og der de blå (de som ville til Solberg) vant etter litt snusk i Rogaland.  Er det slik at det krangles mer i kristelige miljøer enn andre steder? Neeei. Tjaa. Det vites ikke. Men se nå på læstadianerne! Har ikke de krangla seg til tre fraksjoner nå?  

I skrivende stund er det klart at Landsstyrene i de forhandlende partiene er innkalt til møte torsdag. Når dette leses er det trulig klart om det blir flertallsregjering eller ikke.

Nå tilbake til de to rustne herrer eg nevnte i starten. 

De to eg tenkte på, er Kåre Willoch og Carl Ivar Hagen. 

Kåre og Carl I. Førstnevnte med en imponerende Iang politisk karriere bak seg. Han har endog vært statsminister. 

Så langt har ikke Carl Ivar drevet det, men han har vært leder for Fremskrittspartiet i en årrekke, og er fremdeles aktiv politiker.  Men som medlem i Nobelkomiteen blei han veid og funnet for lett. Eller var det for tung. 

Kåre Willoch har lenge, sikkert til stor irritasjon for MIFF (Med Israel for fred), KrF og mange andre, Erna Solberg inkludert, talt palestinernes sak. For: Siden seksdagerskrigen i 1967 har Israel okkupertVestbredden, Gazastripen og  Øst-Jerusalem. FN mener okkupasjonen er i strid med folkeretten.  Disse områdene har etter okkupasjonen blitt bosatt av israelske innbyggere – rundt 800000 israelere lever nå i over 400 bosetninger på de okkuperte områdene.  Israel har også kontroll over vannressursene, og har bygd høye murer og vakttårn. 

Man skulle tru at Willochs synspunkter vakte strid i hans eget parti. Isteden ties han ihjel. 

Carl Ivar vakte bestyrtelse da han i TV-kanalen Russia Today tok til orde for at Vesten burde avvikle boikotten av Russland etter anekteringa av Krimhalvøya. Men bare akkurat med det samme. Senere har det vært stilt om Frp-nestorens krumspring. 

Carl Ivar meiner det er problematisk at Norge ikke har godkjent folkeavstemninga på Krim, der et stort flertall ønska å være en del av Russland. Han meinte det var galt av Vesten å støtte Ukraina i konflikten, og at man isteden burde lytte til hva de russisktalende på Krim meinte. Over halvparten av innbyggerne på Krim er etniske russere.

Krim har siden 1954 vært en del av Ukraina.

Russlands annektering av Krim anses å være brudd på folkeretten ifølge FN-paktens artikkel 2(4), som forbyr maktbruk mellom suverene stater. 

Vesten boikotter Russland. Israels folkerettsbrudd er det ikke så nøye med.

Gjelder en standard for Russland, og en annen for Israel?

Hva har skjedd med de to tilårskomne herrene? Er de blitt klokere med årene? Eller er de bare senile gamle tullinger, som ikke holder seg på plass i folden?

Utdanningsgapet øker

(Illustrasjonsfoto: Colorbox)

Forskjellen mellom menn og kvinners utdanningsnivå blir større år for år, og i mange norske kommuner er andelen høyt utdannede kvinner mer enn dobbelt så stor som andelen menn.

Det melder Statistisk sentralbyrå i dag tidlig.

Det gjelder også i Storfjord, hvor andelen menn med høyere utdanning i 2017 var 14,9 prosent, mens den for kvinner er 28,2 prosent.

Bassenget gjenåpna

Her åpner ordfører Knut Jentoft og elever fra sjuende klasse ved Hatteng skole det nyrestaurerte bassenget.

Etter seks års tørrlegging, blei bassenget på Hatteng skole gjenåpna klokka 12 i dag.

Det var det sjuendeklassen ved skolen sammen med ordfører Knut Jentoft som stod for.

Bassengsaken har versert i kommunale organer i seks år, og det har vært utarbeidd to tilstandsrapporter. Den første konkluderte med at bassenget var i så dårlig forfatning at det måtte rives. Den andre konkluderte med at bassenget var et av de beste i landet, og at det ikke måtte rives.

Hurra for bassenget!

– Etter det har vi reparert det, og ikke bare litt. Vi har reparert det masse. Alt under her er nytt, så det er egentlig blitt et helt nytt basseng. Det sier Knut Jentoft.

Renoveringa av betongen i bassenget kosta cirka 750.000 kroner. Det tekniske utstyret har kommunens ansatte prosjektert sjøl, og har dermed sluppet med betydelig mindre kostnader. Totale kostnader for hele prosjektet er vel 10 mill.

Løsninga er ifølge ingeniør Odd Arne Jensen så elegant at sju kommuner har signalisert at de ønsker å komme på befaring for å lære.

– Og en nabokommune er interessert i å kjøpe kompetanse fra oss, men det har vi jo ikke kapasitet til, sier Odd Arne.

Det er bora fire energibrønner, som gir varme til bassenget. Tidligere kom varmen fra oljefyren.

Ordfører Knut Jentoft (i midten) takka fire som har stått på ekstra for å få bassenget ferdig. F.v. Ghassan Omar, Bernt Døhl fra Baks, Joakim Larsen og Kurt Sommerseth.

Det som nå må ordnes så snart som mulig, er sertifisering for svømmelærere og badevakter.

Knut Jentoft sier at bassenget også skal være åpent for publikum, slik det var før om lørdagene, eller eventuelt en annen dag. Han understreker at det er folket som eier bassenget og at de derfor sjølsagt må få bruke det.

– Men det må satses på frivillighet, fastslår han, og håper på at folk melder seg på kurs, slik at de kan bli sertifisert som badevakter.

Og det er klart at det blir gratis å bade. Dersom det kreves betaling, ryker momsrefusjonen, og det er noe kommunen ikke vil risikere.

Slik skal vi arbeide strategisk med reiselivet i lyngenfjordregionen

Av Georg Sichelschmidt, reiselisvssjef Visit Lyngenfjord AS

Georg Sichelschmidt, reiselisvssjef Visit Lyngenfjord AS. 

I 2013 ble Visit Lyngenfjord dannet på grunnlag av en reiselivsplan for Lyngenfjordregionen, som den gang omfattet Lyngen, Kåfjord og Storfjord kommune. Arkitektene bak planen hadde allerede da fokus på at reisemålsutviklingen måtte skje bærekraftig. Visit Lyngenfjord har derfor, helt siden selskapets begynnelse, arbeidet med å utvikle regionen på en bærekraftig måte.

Ved utgangen av 2017 fikk vi beviset på at region vår, som nå er utvidet til Nordreisa og Skjervøy, er et bærekraftig reisemål etter standardene til Innovasjon Norge. Dette er vi veldig stolte over, da det er lagt ned mye arbeid, både internt og eksternt, for å komme dit. 

Hva betyr et bærekraftig reiseliv for Lyngenfjordregionen? 

Bærekraftighet betyr ikke kun at man skal verne om naturen, men det betyr også vern av kultur og miljø, styrking av sosiale verdier og å sikre økonomisk levedyktighet. Selv om vi i dag har merket for «bærekraftig reisemål», betyr det ikke at vi kan hvile nå. Snarere tvert imot. Vi er kun i starten av et arbeid og har opparbeidet oss en forståelse av at bærekraftighet skal ligge til grunn for alt det vi gjør. 

Er det riktig av oss å invitere flere og flere turister hit? Er det riktig å la disse få bruke naturen vår til vandring, sykling eller andre naturbaserte aktiviteter? Hvis vi svarer «ja» på disse spørsmålene, hvordan skal vi da tilrettelegge slik at ikke den verdifulle naturen og lokalsamfunnet vårt overbelastes og forringes? 

Et eksempel på en diskusjon rundt hva som er et bærekraftig reiseliv, er om man bør bygge en gondolbane i Lyngen. Dette er i utgangspunktet en spennende idé, men hvordan kan vi gjøre dette bærekraftig? Om den skal bygges for skiturister, vil driftssesongen bli veldig kort og dermed ikke bærekraftig. Satser man derimot på en driftsmodell som tilsier at gondolbanen kan brukes på helårsbasis, vil dette være et mer bærekraftig tiltak for utviklingen av reiselivet. 

Reiselivsnæringa er verdifull for Lyngenfjordregionen

Visit Lyngenfjord ble etablert av kommunene og får årlig økonomisk støtte til å utvikle reiselivsnæringa. I vår region er det anslagsvis 333 personer ansatt i reiselivet og omsetningen i 2017 ligger på 173 millioner kroner. 

Reiselivet er ei viktig distriktsnæring som skaper arbeidsplasser og ifølge NHO har sysselsettingen vokst med 30 % de siste 10 årene. Tallene viser også at reiselivsnæringa gir viktige skatteinntekter til kommunene, nesten tre ganger så mye som sjømatindustrien på nasjonalt nivå. Derfor er dette ei næring de fleste kommuner velger å satse på. 

I det arbeidet vi gjør støter vi stadig på viktige spørsmål og veivalg. Våre viktigste oppgaver i Visit Lyngenfjord er å utvikle, markedsføre og salg, men kan vi gjøre det på enhver måte? Nei, disse oppgavene krever at vi hele tiden fokuserer på bærekraftighet og hvordan vi fremdeles kan være et bærekraftig reisemål. Dette legger viktige føringer på arbeidet vårt og de valgene vi tar. 

Dette er vår reiselivsstrategi 

For å sørge for at reisemålsutviklingen skjer på en god og forutsigbar måte, har vi i år utarbeidet en ny reiselivsstrategi og handlingsplan for Lyngenfjordregionen. Som en del av prosessen arbeidet vi sammen med medlemmene våre for å skape et riktig bilde av nåtiden, men også for å finne veien videre. Vi håper så mange som mulig får kjennskap til og leser strategien. Vi inviterer deg til å komme innspill og delta i diskusjonen med tanker og ideer for det framtidige reiselivet. 

Det er ikke sikkert at det vi har kommet fram til er det riktige og vi vet at det finnes mange veier til målet. Fordi reiselivet er i konstant endring, må man være både godt forberedt og fleksibel. 

Derfor er vi også veldig opptatte av at hverken strategien eller handlingsplanen er fastlåste, men understreker at dette er levende dokumenter som kan endres og tilpasses. 

Vårt mål er økt lønnsomhet

Vår visjon er at Lyngenfjord skal være mest foretrukket i Nord-Norge innen bærekraftige opplevelser! Vi mener dette er en god visjon, fordi den sier noe om hvilken posisjon vi ønsker oss i framtiden. Lyngenfjordregionen er ikke der ennå, men vi arbeider for å komme dit. 

Hovedmålet i den nye strategien er å øke lønnsomheten til våre medlemsbedrifter på en bærekraftig måte. Flere konkrete tiltak og prosjekter vi arbeider med, eller ønsker å gjennomføre, for å nå visjonen og målene finnes detaljert beskrevet i vår handlingsplan. 

Et eksempel er prosjektet for bærekraftig utvikling av stisyklingssegmentet i Lyngenfjordregionen. Stisykling kan gi flere overnattingsdøgn og økt behov for guider og servicetilbud. Videre vil det føre til at man tiltrekker seg nye gjester som blir lengre og legger igjen mer penger i regionen, enn turister som for eksempel er på gjennomreise til Nordkapp. 

Tiltak, som stisykkelprosjektet, øker lønnsomheten til bedrifter ved at man forlenger sesongen og på sikt kan det bidra til å sikre helårsarbeidsplasser og mindre sesongbasert arbeid i reiselivsnæringa. 

Engasjer deg! 

Visit Lyngenfjord er veldig takknemlige for å for lov til å arbeide med den spennende og omfattende oppgaven det er å skulle videreutvikle og tilrettelegge for reiselivsnæringa. For å lykkes, må vi ha en god dialog og samarbeid med lokalbefolkningen og politikerne – og derfor oppfordrer vi alle til å engasjere seg og støtte opp om utviklingen av reiselivet! 


Fra NEI- til JA-kommune

Storfjord kommune skal bli en JA-kommune. For mange er det altfor seint.

Nå skal Storfjord bli JA-kommune. Formannskapet behandler i dag strategier for å gjøre dette mulig.

Storfjord kommune har de siste åra og pådratt seg et rykte som en kommune det er vanskelig å etablere seg i.  Ja, så langt tilbake som for 30 år siden kan man lese om etablerere som sliter på grunn av kommunalt byråkrati.  Så seint som går skrev vi om Jo-André Isaksen, som i cirka fem år har forsøkt å få orden i ei tomtesak på eiendommen 51/2 på indre Berg, uten å lykkes.

1989: Revefarmere i Skibotndalen stanger mot kommunalt byråkrati.

1989: Etter to år ga Sigmund Midthun opp å etablere seg i Storfjord.

Men nå vil altså formannskapet ta grep, og i dagens møte skal formannskapet ta stilling til rådmannens strategi- og utviklingsdokument for 2018-2021. Her er ett av hovedmålene at Storfjord kommune skal være en attraktiv og inkluderende kommune for bosetting og næringsliv.

I saksframstillinga heter det:

Følgende strategier i den sammenheng ligger til grunn:

  1. Mål om 2000 innbyggere innen 2025.
  2. Tilrettelegge for boligbygging i og utenfor regulerte boligområder.
  3. Tilrettelegge for næringsliv og nye arbeidsplasser.
  4. Storfjord kommune skal fremstå som tilgjengelig, bruker- og innbyggerorientert.

Som tiltak:

  1. Rød løper-filosofi – prioritere de som ønsker å bygge og skape arbeidsplasser.
  2. Effektiv og rask saksbehandling av slike søknader.
  3. Bruke dispensasjonsmulighetene i arealplanen og lokalt handlingsrom i størst mulig grad
  4. Opprette saksbehandlings- og utviklingsteam for næringssaker – dvs. oppnå tverrfagligsamhandling ved nyetableringer (spesielt med hensyn til de kommunale delings- og byggesaksprosessene).

I rådmannens vurdering heter det:

Vi skal se for oss at personer som ønsker å bygge ny helårsbolig eller skape arbeidsplasser gjennom bl.a. etablering av egen bedrift – små som store – skal benytte den «røde løperen» på rådhuset. I enden av denne løperen venter de rette personene i kommunen som kan veilede og hjelpe vedkommende videre. Det er et mål at vedkommende gjennom dialog skal kunne få kommunal JA på sin søknad. Saksbehandlingen innebærer også at absolutte krav i gjeldende lov og regelverk er ivaretatt. Det kan bety at en søknad enkelte ganger må justeres noe, for å kunne få tillatelse eller godkjenning.

Dialogen foregår ikke bare med den enkelte søker, men like viktig er det at ressurspersoner i administrasjonen også snakker sammen dersom en søknad ser ut til å få et NEI. Det er derfor opprettet et administrativt team bestående av rådmann, næringsrådgiver og plan- og driftssjef som kommer sammen etter behov. Ordfører tiltrer dersom en avgjørelse bør vurderes behandlet politisk.

Les også: – Fått nei før søknaden er levert!

Føler seg pressa ut av kommunen: Flytter bedriften til Balsfjord

Fikk nok av kommunalt byråkrati: Selger huset og flytter








… bare pluss-saker

Facebook