Treriksrøysa nasjonalpark i Troms – anmodning som haster!

Treriksrøysa.

Av Solveig Sommerseth, kommunestyrerepresentant i Storfjord

Som lokalpolitiker har jeg blitt engasjert i saken om supplerende naturvern, dette opptar flere og enkelte frykter at verneprosessene allerede er startet. Jeg håper mitt innlegg og avsluttende henstilling kan forelegges og medtas i vurderingen som Miljødirektoratet skal gjøre innen 1. mai. 

Historikk: 

I desember 2015 har Klima- og miljødepartementet i nyhetssak på regjeringens nettsider opplyst at de blant annet ikke viderefører forslaget om Treriksrøysa nasjonalpark i Troms. Dette var begrunnet ut fra en helhetlig vurdering av verneverdiene, andre brukerinteresser og betydningen av lokal forankring. 

Kommunestyrerepresentant Solveig Sommerseth (TPL).

I mai 2016 har energi- og miljøkomiteen om natur for livet i sin innstilling til Stortinget, et eget punkt om nasjonalparker. Det fremkommer av komiteens merknader at Høyre, Frp og SP viser til ovennevnte historikk fra 2015. Disse partiene mener at dersom det finnes naturtyper som ikke er representert i dagens verneområder, så må det gjennomføres et suppleringsvern for å dekke opp manglene. 

Komiteens flertall besto av AP, Krf, V, SV og MDG, hvor de 4 sistnevnte viser til vedtatt nasjonalparkplan fra 1992, og at blant annet Treriksrøysa pr. 1. mars 2016 fortsatt ikke er opprettet.  De kan jo ikke ha fått med seg at Regjeringen noen måneder før ikke ønsket å gå videre med nasjonalparkforslaget for Treriksrøysa i Troms. 

Bekymringsfullt nevnes og at V, SV og MDG mente at regjeringen burde undersøke mulighetene for å etablere et mer ambisiøst verneregime i enkelte større nasjonalparker. De nevner eksempelvis sterkere vern av rovdyr eller strengere regulering av aktiviteter som påvirker dyrelivet og økosystemene. Jeg knytter sistnevnte til Treriksrøysa, fordi dette var innledningen til deres forslag om å etablere store sammenhengende nasjonalparker på tvers av landegrensene. 

Stortinget behandlet komiteens innstilling og en rekke forslag knyttet til nasjonalpark/vern, og ved hjelp av stemmene til Høyre, Frp og SP ble det 23.05.2016 ikke vedtatt noe som tilsier opprettelse av Treriksrøysa nasjonalpark i Troms. 

Supplerende vern, fase 1:

I oktober 2018 får Fylkesmennene i oppdrag fra Miljødirektoratet å starte arbeidet med supplerende vern. I stortingsmeldingen «natur for livet» beskrives et behov for en begrenset supplering av verneområder med naturtyper som i dag er mangelfull dekket. I første fase skal konkrete områder identifiseres etter visse kriterier. Blant annet skal områdene bidra til at alle naturtyper er tilstrekkelig representert i norske verneområder og sikre truet natur. 

Til tross for at det er mye aktivitet i området rundt treriksrøysa i Troms, med etablerte scooterløyper, reindrift, jakt, hytter, rovdyrproblematikk og politisk motvilje mot opprettelse av nasjonalpark (både lokalt og sentralt), velger Fylkesmannen i Troms å på nytt igjen å dra fram området rundt treriksrøysa i Troms som Nasjonalpark. Det fremkommer ikke av nett hvordan Fylkesmannen har vektlagt kriteriene som gjelder for supplerende vern. Mon tro hvilken naturtype eller truet natur som finnes der, som ikke allerede finnes i et etablert vernet område i Norge i dag? 

Henstilling, før fase 2 – verneplanprosesser

På bakgrunn av alt ovennevnte, henstiller jeg Miljødirektoratet til å se bort fra innspillet fra Fylkesmannen i Troms om opprettelse av Treriksrøysa nasjonalpark. For det tilfellet at Miljødirektoratet også mener Treriksrøysa er aktuell som verneområde, ber jeg om å få tilsendt fullstendig vurdering og begrunnelse for valg av området. Dette slik at vi lokalpolitikere har et godt nok grunnlag til å imøtegå og argumentere overfor Klima- og miljødepartementet, når de i fase 2 skal ta stilling til hvilke områder det skal jobbes videre med og startes verneprosess for. 


Siljja topper MDG-lista

Silja Skjelnes-Mattila. Arkivfoto.

Miljøpartiet de Grønne i Storfjord stiller med full liste til det kommende kommunevalget. Satser på  å få tre representanter i k-styret.

– Lista består at engasjerte folk med god spredning i alder, yrke og bosted. Vi er spesielt fornøyde med å ha fått inn så mange nye navn. Det har i arbeidet med lista vært tydelig for oss at miljøengasjementet er betydelig i Nord-Troms. Klimatrussel, plastavfall i havet, fiske, matproduksjon og bruk-og-kast-mentalitet er temaer som virkelig engasjerer folk. Det skriver MDG i ei pressemelding.

På topp på lista er Silja Skjelnes-Mattila og Kasper Holmen. Begge har vært miljøpolitikere i Storfjord siden lokallaget ble stiftet i 2015. I inneværende periode har Miljøpartiet de Grønne hatt én representant i kommunestyret. For neste valg satser partiet på en tredobling av antall representanter! 

LISTA: 
1. Silja Skjelnes-Mattila – 1977
2. Ole Kasper Holmen – 1956
3. Dagmar Miller – 1967…
4. Hans Arne Nordeng – 1968
5. Inger Johanne Nilsen – 1960
6. Marie Kr. Angelsen – 1984
7. Kari Nilsen Overelv – 1975
8. Linda Laupstad – 1972
9. Christina Nilsen – 1987
10. Synne Kiil – 1988
11. Janne Lill Stenberg – 1966
12. Kari Sneve – 1970
13. Ane Malene Nordeng – 1998
14. Jørgen Stenberg Nilsen – 2000
15. Viktoria Nilsen – 1954
16. Hanne Hoaas – 1978
17. Vanja Bugjerde Sørensen – 1986
18. Vivi-Anne Siikavuopio – 1971
19. Toni Mattila – 1974
20. Arnt Viggo Nilsen – 1963
21. Line Nielsen – 1988
22. Anne Helene Wiik – 1956
23. Morten Nilsen – 1972

70-åringen som truer vår eksistens

Russland ønsker krig. Se hvor nær våre militærbaser de har plassert landet sitt. (Illustrasjon fra Facebook).

« Etter å ha bestått i 40 år, vil de fleste tilhengere av NATO påstå: Denne forsvarsalliansen har avverget krig, og spart oss for et nytt  9. april 1940. Den første påstanden er fullstendig meningsløs og meget langt fra virkeligheten. Siden NATO ble etablert, er det registrert 174 kriger i verden. Hvorav flere i Europa – i den utstrekning man regner Irland, Hellas, Tyrkia og Kypros til Europa. Den lange rekke av blodbad i Midt-Østen har heller ikke latt seg stoppe av NATO».

Dette skreiv min daværende sjef, redaktør i Framtid i Nord, Torstein Wittington Tengelsen, i en lederartikkel 4. april 1989. Det var da 40 år siden NATO blei etablert på et møte i Washington DC. Norge slutta seg til organisasjonen like etterpå, og har siden vært medlem.

4. april i år er det 70  år siden stiftelsen av NATO. Hva ville TWT ha skrevet i lederen sin i dag om han hadde levd?

Etter hans død er Berlinmuren revet, og NATOs motstykke i øst, Warszawapakten, oppløst. Normal fornuft skulle da tilsi at det ikke lenger var nødvendig med et NATO heller – ikke for mennesker som ville ha fred og nedrustning. 

Men NATO var nødvendig  – for våpensmiene i USA! Det militærindustrielle komplekset som president Dwight D. Eisenhover hadde advart mot i sin avskjedstale, hadde makt og penger – penger til å kjøpe seg de politikerne de trengte. Politikere som var villige til å føre krig, vel å merke på andre lands territorium. 

Her måtte det manes fram fiender, og NATO måtte få en annen rolle enn å passe på at ingen medlemsland ble angrepet. Det ville kanskje aldri skje, og en slik passivitet ville være dødsens for våpenfabrikkene og USAs økonomi. I NATOs nye konsept forplikta organisasjonen seg til å «sikre fred og stabilitet» (sic) også utafor sitt eget kjerneområde. Alt for å sikre at våpenfabrikkene kunne fortsette med sin dødbringende produksjon.

I dag kunne TWT føyd en rekke kriger til si liste. Lista over NATO/USA-ledede angrepskriger er uhyggelig lang, antall millioner drepte kan måle seg med en annen masseutryddelse av mennesker i ikke altfor fjern fortid.

Allerede 24. mars 1999 fikk NATO prøve seg i sin nye rolle,  i bombekrigen mot Jugoslavia. Bombekrigen varte i 78 dager, og hadde ikke FN-mandat. Det var NATOs første angrep på en suveren stat. Også sivile mål blei bomba, med hensikt, og man regner med at så mange som 1500 sivile blei drept av NATO-bombene. Ved bombingen av fjernsynshuset i Beograd – én av NATOs mange krigsforbrytelser i eks-Jugoslavia, blei 16 sivile drept.

Begrunnelsen for angrepet på Jugoslavia var at man ville stoppe angivelige serbiske overgrep mot albanske sivile og å «hindre en humanitær katastrofe». 

Etter NATO-intervensjonen blei det påpekt at den var i strid med folkeretten. Det har også vist seg i ettertid at faktagrunnlaget for intervensjonen var tvilsomt. Resultatet av bombekrigen blei at provinsen Kosovo i Serbia med makt ble skilt ut og satt under FN-administraasjon.

Senere har det blitt klart at faktagrunnlaget for å gå til invasjonskrig mot suverene stater ikke har vært avgjørende når NATO har gått til angrepskrig. 

Krigen mot Irak var basert på ei løgn om masseødeleggelsesvåpen. Krigen mot Libya på en løgn om Muammar al-Gaddafis massedrap av egne innbyggere. 

Organisasjonen som opprinnelig blei danna for å være fredsbevarende, er blitt verdens mest aggressive i vår tid. Istedenfor å arbeide for fred og nedrustning, kreves det nå av medlemslandene at de prioriteter opprustning. 

Istedenfor å bygge tillit og relasjoner mellom nasjoner, tegnes det fiendebilder. Den største fienden av alle, Russland, omringes nå av provoserende NATO-baser, stadig nærmere Russlands grenser.

– USA betrakter Norge som en vasallstat, skal Einar Gerhardsen en gang ha uttalt.  I dag skal det ikke store observasjonsevnen til for å konstatere at han hadde rett. NATO/USA oppretter nå baser flere steder i landet. Til nå har vi fått én base i Trøndelag og én i Troms. I fjor høst fant NATO-øvelsen Trident Juncture med mer enn 50000 mannskaper, hundrevis av fly og kjøretøyer, sted på norsk område.

Videre skal Rygge bli utgangspunkt for amerikanske angrepsfly. Vadsø har radar som videreformidler data til NATO, og ved Eggemoen ved Hønefoss er det nettopp avslørt en lyttestasjon som samler inn enorme mengder persondata fra telefonsamtaler og sosiale medier – også fra norske borgere, ifølge NRK. 

Tønsvika i Tromsø rustes opp til å kunne ta i mot atomdrevne amerikanske angrepsubåter. Herfra skal  de patruljere i nordområdene. 

TWT skrev blant anna: «… opprettholdelse av NATO [er] en forbrytelse mot våre medmennesker og våre etterkommere. Hvis vi fortsetter å opprettholde denne kreftsvulst har vi bevist en mulig universell hypotese: Når biologiske organismer på en planet har utviklet bevisstheten til det nivå hvor de mekaniske lover og kvantelovene oppdages, bruker disse organismer oppdagelsen til å utslette seg selv. NATO er en av de mekanismer som kan bidra til en ny øde planet i Universet».

Men kanskje finnes det håp?

Nylig forlot barn og unge i Norge og andre land  skolene og tok til gatene for å protestere mot politikernes tafatthet når det gjelder å ta grep mot den forsøplinga til vann og luft som truer med å gjøre kloden ubeboelig.

Militæraktiviteten er en miljøversting, som istedenfor å gi oss trygghet, truer livet på kloden og grunnlaget for hele vår eksistens, som TWT påpekte for 30 år siden.

Men militær- og krigsindustrien er som elefanten i rommet. Å snakke om den enorme trusselen for kloden den representerer, er tabubelagt.

Sannheten kan bli altfor vanskelig å ta inn over seg.


Omfavner masseødeleggelsesvåpen

Bildet viser soppskyen over Nagasaki 9. august 1945.

AI 2017 fikk ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons ) fredsprisen. De fikk prisen for arbeidet  med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene som bruk av atomvåpen vil få, og for sin banebrytende innsats for å få til et traktatfesta forbud mot kjernevåpen. 

Det var Hiroshima-overlevende Setsuko Thurlow (da 85) som sammen med Beatrice Fihn mottok Nobels fredspris på vegne av ICAN.  Setsuko var bare 13 år da USA slapp den første atombomben over den japanske byen Hiroshima, 6. august 1945. 

Ho overlevde bombinga, og har siden kjempa mot atomvåpen. Siden 2007 har ho også deltatt i ICANs arbeid mot atomvåpen-galskapen.

Arbeidet har ført til at FNs generalforsamling vedtok en avtale som forbyr stater både å utvikle, prøvesprenge, produsere og skaffe atomvåpen. Det skjedde i juli 2017. 

Ifølge FN-sambandet var Norge ett av omlag 40 land som ikke deltok i forhandlingene om avtalen i det hele tatt. Sverige stemte for forbudet, som eneste nordiske land. 122 land stemte for avtalen. Danmark, Finland og Island stemte heller ikke.

Begrunnelsen til den norske regjeringen for ikke å skrive under avtalen er at den ikke vil skape fremgang fordi den ikke støttes av noen av de landene som har atomvåpen, og at det er uaktuelt for Norge å støtte et forslag i FN som svekker NATO som forsvarsallianse.

Hittil  har 70 land signert denne FN-traktaten. Av dem har nå 22 land ratifisert den. Når 50 land har ratifisert traktaten, blir den gjeldende folkerett, på samme måte som forbudene mot våpen som antipersonellminer, klasebomber, kjemiske og biologiske våpen. Traktaten inneholder også et rammeverk for hvordan verdens ni atomvåpenstater kan destruere lagrene sine og slutte seg til forbudet. 

Tirsdag denne uka vedtok Stortinget å si nei til denne traktaten. Det var bare SVs fem representater som stemte mot. 

Et stort flertall av verdens land ønsker et forbud mot atomvåpen. En spørreundersøkelse som respons Analyse har utført for Norsk Folkehjelp viste at åtte av ti nordmenn meiner Norge bør undertegne FN-traktaten som forbyr atomvåpen.

At Norge ikke vil stemme for et atomvåpenforbud, er ikke overraskende. Norske regjeringer, uansett farge, har alltid villet være den flinkeste i NATO-klassen. Noe som kom svært så tydelig til uttrykk under den USA-ledede bombinga for regimeskifte i Libya i 2011. Norske jagerfly slapp 588 bomber over landet, og de norske pilotene visste vel aldri hvem de traff og hvor mange uskyldige bombene deres drepte.

Stortingsflertallets begrunnelse for ikke å underskrive avtalen er at NATOs troverdighet når det gjelder trusselen om å utslette hele menneskeheten står på spill om man går inn for å forby atomvåpen.

I dag regner man med at ni land besitter atomvåpen: USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, Israel, India, Nord-Korea og Pakistan. Ifølge en artikkel i tv2.no  topper Russland lista med 7300 atomstridshoder, mens USA kommer på andreplass med 7000 atomstridshoder. 

I artikkelen vises det til en oversikt over verdens atomvåpen hvor organisasjonen Federation of American Scientists (FAS) har gjort opp status for kjente atomvåpenarsenaler globalt. 

Tallene er henta fra offentlig tilgjengelig informasjon og historiske analyser. Her går det fram at de ni landa til sammen trulig har rundt 15350 atomvåpen lagra.

Man kan si mye om president Donald Trump, men han har iallfall gjort et forsøk på å minske verdens vanvittige atomvåpenarsenal. 

Nei, ikke sitt eget – Nord-Koreas! 

I Vietnams hovedstad Hanoi møtte han Nord-Koreas president Kim Jong-un nylig for å få han til å skrote sine atomvåpen. Men Trump var ikke villig til å innrømme motytelser i form av lettelser i sanksjonene som rammer Nord-Korea sterkt. Dermed blei det ingen avtale. 

Kim veit nok at den dagen han kvitter seg med sine atomvåpen,  ligger veien åpen for Trumps skjulte agenda: regimeskifte, noe skiftende amerikanske presidenter har «lyktes med» bla. i Libya og Irak og flere andre land.

Derfor vil han trulig aldri gi slipp på atomvåpnene sine.

Kim Jong-un, og nå også stortingsflertallet, klamrer seg til trua på at atombomben skaper trygghet. Atombomben, og trusselen om massemord av sivile. 

«Jeg ser, jeg ser…

Jeg er visst kommet på feil klode!

Her er så underligt…»

Ordene er Sigbjørn Obstfelders, og i diktet som ordene er henta fra, lurer han på om det er verden det er noe galt med, eller noe med ham sjøl.

Hvis Obstfelder hadde levd i dag, hadde han kanskje ikke behøvd å lure.

Ikke han heller.

Valglista for TPL

Steinar Dalheim Eriksen er TPLs ordførerkandidat ved høstens kommunevalg. Her i ferd med å montere fotballmål på den nye kunstgressbanen i Storfjord. Foto: TPL

Steinar Dalheim Eriksen er Tverrpolitisk liste sin ordførerkandidat ved kommunevalget til høsten.

Steinar Dalheim Eriksen  Kum1972
Hatteng
Solveig Sommerseth  Kum1971
Oteren
Rune Utby 
1973
Hatteng
Linda S. Nygård
1990
Stubbeng
Steve Pettersen 1976
Signaldal
Bente Bech
1965
Hatteng
Daniel Takvannsbukt 
1980
Skibotn
Karen Kemi Nyheim
1978
Kvalhaugen
Ina Heiskel
1987
Steindalen
Sunniva Revhaug 
1980
Kitdal
Lene Bakke
1978
Hatteng
Aina Fagerli
1971
Hatteng
Knut Jentoft 
1948
Hatteng
Gunnar Stabell
1967
Hatteng
Johan Edvard Gamst-Eriksen
1999
Hatteng
Monica Fyhn
1985
Steindalen
Monica Tranås, Rasteby
1969
Rasteby
Guttorm Rognli, Åsen
1968
Åsen
Stig Tore Heiskel
1960
Elvevoll
Kåre Eriksen
1948
Elvevoll
Malvin Nygård, Stubbeng 1946
Stubbeng
Birger Nilsen
1952
Selnes
Torgeir Lilleng
1956
Oteren

rimelig at Storfjord kommune overtar deler av fylkets aksjer i TK

Galggojávre, en del av vannmagasinene til Skibotn Kraftverk.

 Hva skal skje med aksjene når Troms og Finnmark slår seg sammen? 

 Uttalelse fra Storfjord kommunestyre om Troms fylkes eierandel av Troms Kraft:

Troms Kraft forsyner deler av Troms med elektrisk kraft. Hvem skal så være med å styre dette selskapet som produserer verdiskapning med lokale ressurser i Troms? 

Da Skibotn kraftverk ble planlagt utbygd i siste halvdel av 70-tallet, skapte prosjektet bitter strid og uenighet. Det ble utført sabotasje på ei bru som ble sprengt, og ordføreren fikk drapstrusler. Til slutt sa kommunestyret ja til utbygginga, men da hadde kommunalministeren vært ute i media og lovet Storfjord 150 varige arbeidsplasser. Nå har vi venta i 40 år, og vi venter fremdeles på de 150 arbeidsplassene. 

Den gangen Mack flytta ut av Tromsø, vurderte de å etablere seg i Storfjord. Dette var ikke mulig, for i Storfjord var det ikke strøm! 

Nærmere 40 prosent av verdiskapinga i Troms Kraft kommer fra naturressurser som Storfjord har avgitt til fellesskapet. Forutsetningen for utbyggingen av kraftverker er ennå ikke oppfylt, nå 40 år seinere. I tillegg har ikke Storfjord strøm til næring. 

 Kommunestyret i Storfjord mener derfor det er rett og rimelig at Storfjord kommune overtar deler av fylkets aksjer 

TK-aksjer til Storfjord – la rettferdigheten skje fyllest!

Storfjord står for om lag 40 prosent av verdiskapninga i Troms kraft.

Av Solveig Sommerseth

Befolkningen i Storfjord har avgitt store naturressurser til fellesskapet. Kommunen står for om lag 40% av verdiskapningen i Troms kraft. Samtidig har ikke kommunen strøm til næringsutvikling. Sånn kan det ikke være!

Ærede Fylkesting, og alle andre som har befatning med fordelingen av fylkeskommunens aksjer i Troms Kraft; det er fornuftig å fordele aksjene til kommunene i Troms før fylkessammenslåingen. Det store spørsmålet er imidlertid hvordan. Ved å starte med litt historikk, håper jeg at dere også kommer til at det faktisk vil være rettferdig å forfordele «kraftkommunen» Storfjord.  

Solveig Sommerseth (TPL): – Halvparten av fylkeskommunens aksjer til Storfjord!

Troms 1975:
Kraftforsyningssituasjonen i Troms var kritisk på 70-tallet, prognosene viste i 1975 et forholdsvis stort kraftunderskudd allerede i 1977-78.  Da det var få vannkraftressurser som kunne bygges ut i Troms raskt, kom Industridepartementet fram til at Skibotn-prosjektet måtte settes i gang omgående. En rask utbygging ville ha positiv virkning på nærings- og arbeidslivet i Troms både på kort og lang sikt, samt at man forhindret den kritiske strømsituasjonen som ellers ville oppstått i Troms. Skibotn kraftverk ble dermed – og er fortsatt –  grunnlaget for en del verdiskapning og samfunnsutvikling i Troms.

Stol på ministeren?
Prosjektet skapte bitter strid og uenighet i Storfjord på 70-tallet, som seg hør og bør når det var snakk om såpass store naturinngrep som utbyggingen av Skibotn kraftverk medførte. Det som til slutt avgjorde at kommunestyret i Storfjord sa ja til utbygginga, var at kommunalministeren lovte Storfjord 150 varige arbeidsplasser. Nå over 40 år senere, venter vi i Storfjord fortsatt på disse arbeidsplassene. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Nå er det på tide å realisere lovnaden, og ved å overføre aksjer til Storfjord vil vi på sikt kunne være bedre rustet til å tilrettelegge for arbeidsplasser.  

Storfjord har ingen eierandel i Troms kraft pr i dag

Til tross for at en stor del av kraftproduksjonen skjer i Storfjord, har vi ingen eierandel i TK. Nå har imidlertid Troms muligheten til å rette opp denne skjevheten, ved å godtgjøre kommunen som i sin tid tok en for laget og stilte sin natur til disposisjon og fordel for resten av Troms. Det er altså på tide å takke Storfjord for dette, ved å fordele aksjer tilbake til vertskommunen, slik at vi på sikt får til verdiskapning og utvikling også i vår kommune. 

Troms/Storfjord i dag:

TK forsyner deler av Troms med elektrisk kraft. Nærmere 40% av verdiskapingen i Troms Kraft kommer fra naturressurser som Storfjord har avgitt til fellesskapet. Det er et paradoks at kraftkommunen Storfjord ikke har tilgang til strøm nok i dag til at store næringer kan etablere seg i kommunen. For å få dette til, må strøminfrastrukturen forsterkes lokalt. Og det koster flere titalls millioner. Nå kan fellesskapet i Troms gi eierandeler i TK tilbake til Storfjord, slik at vi blir i stand til å takle strømutfordringene vi har nå. Som en slags takk for sist! 

Forslag til fordeling av TK-aksjene: 

Prinsippet om at kommuner som har avgitt sine naturressurser til kraft, skal ha noe igjen for dette, er nå i ferd med å fravikes. Ut fra nye regler for beskatning, minker kraftinntektene til vertskommunene. Dette kan nå kompenseres til kraftkommunene i Troms ved utdeling av eierandel i TK. Det nye storfylket i Nord bør jo drives ut fra det ordinære inntektssystemet for fylkene, og ikke være avhengig av utbytte knyttet til kraftproduksjon som foregår i enkelte kommuner i Troms.

På bakgrunn av alt ovennevnte, foreslår jeg at Storfjord tildeles halvparten av fylkeskommunens aksjer og at det resterende fordeles til de andre kraftkommunene i Troms ut fra produksjonstall. Det er gunstigere for TK å ha få eiere, enn at alle kommuner skal ha en liten eierandel hver. Og ærlig talt, jeg har ikke helt forståelse for at en ikkekraft-kommune, som ikke har bidratt med noe, plutselig anser det riktig å ha en eierandel i noe de ikke har måtte avgi noe til? 

MaritA TOPPER SP-LISTA

Marita Takvannsbukt er Storfjord Sp sin ordførerkandidat ved kommunevalget høsten 2019. (Foto: Privat)

Storfjord Senterparti har på sitt nominasjonsmøte 13.2.19 valgt Marita Takvannsbukt som sin ordførerkandidat. Hun er som den eneste på lista kumulert.

Marita er født i 1979, oppvokst på Skibotn og bor der i dag. Hun er gift og har to barn.

Hun har utdanning som lærer med videreutdanning i skoleledelse, og Marita arbeider i dag som lærer på Hatteng skole.

Marita er ny i politikken, men har vært engasjert «tilskuer» før hun meldte seg inn i Senterpartiet for et år siden. Hun ser fram til å samarbeide med de øvrige i Storfjordpolitikken til beste for alle innbyggerne i kommunen.

Storfjord Senterparti si liste ved kommunevalget høsten 2019 Storfjord Senterparti har på sitt nominasjonsmøte 13.2.19 vedtatt denne lista:

Håvard Gjerseth, Marita Takvannsbukt og Berit Nergård Nyre. (Foto: Privat)


1: Marita Takvannsbukt, født 1979, bosatt på Skibotn.
Nr 1 er kumulert

2: Berit Nergård Nyre, født 1952, bosatt i Kitdalen
3: Håvard Gjerseth, født 1963, bosatt på Hatteng
4: Leif Bjørnar Seppola, født 1965, bosatt i Skibotn
5: Kari Monlund, født 1983, bosatt på Melen
6: Øyvin Sørensen, født 1983, bosatt på Oteren
7: Ole Andre Moldstad, født 1961, bosatt på Hatteng
8: Ilmar Monlund, født 1949, bosatt på Melen
9: Hanne Braathen, født 1955, bosatt på Hatteng
10: Birger Larsen, født 1965, bosatt i Kitdalen<
11: Maar Stangeland, født 1946, bosatt i Kitdalen
12: Leif Skogly, født 1944, bosatt i Signaldalen
13: Laila Aronsen, født 1944, bosatt i Kitdalen.

Ved sammensetting av lista har partiet lagt vekt på spredning i alder, yrke, bosted, fornyelse og erfaring i politisk arbeid. Listekandidatene vil sammen med partiet sine øvrige medlemmer arbeide ut det programmet som lokalpartiet skal gå til valgt på.

PROSJEKTBESØK PÅ HATTENG SKOLE

Av Lene Bakke

Lærerbesøk på Hatteng skole. Foto: Privat.

I uke 8 hadde småtrinnsteamet på Hatteng skole besøk av 12 utenlandske lærere som ledd i deltakelse i et Nordplus Junior – prosjekt som kalles «Wonders in the country of science». Prosjektet dreier seg i korte trekk om deling av naturfagseksperimenter mellom skolene, om elevkontakt via nettbaserte skoleplattformer og om kunnskap om barns hverdag i andre europeiske land.

Lærerne kom fra Island, Danmark, Litauen og Latvia. Når de ikke deltok på møter med de norske lærerne, deltok de i undervisningen, som denne uka foregikk både innendørs og ute i den iskalde nordnorske snøen. Pølser stekt på bål ble en ny opplevelse for mange av gjestene. Det var en situasjon der de unge elevene måtte hjelpe de voksne som ikke helt fikk pølsa jevnt stekt. 

Elevene ønsket lærerne velkommen med et flott danse – og syngeshow. De hadde på forhånd arbeidet med fakta rundt de forskjellige landene, hengt opp det latviske, litauiske, islandske, danske, samiske og europeiske flagget og øvd seg på spørsmålsstilling på engelsk. 

Alle lærerne underviste i naturfagseksperimenter på sitt eget språk, og elevene imponerte med å forstå veldig mye av det de sa selv om språket til lærerne var ukjent for dem.

På ettermiddags – og kveldstid kjørte Hattenglærerne gjestene rundt omkring i kommunen på sightseeing. De besøkte Aja Senter for nordlige folk i Manndalen, der de ble guidet rundt i museet og ble kjent med den samiske historien. De prøvde hundekjøring med Tore Figenschau på Signalnes og drakk bålkaffe i grillhytta på Brunes. Jakten på nordlyset kulminerte onsdagskveld, da det virkelig flammet over Storfjordhimmelen.

Hundekjøring på Signalnes. Foto: Privat.

For både elever og lærere var dette en lærerik og minnerik uke. Med god hjelp fra kolleger klarte småtrinnsteamet å få mat i gjestene hver dag. De ble også sponset av enkelte bedrifter. BAKS sponset nydelig elgsuppe som Sunniva Revhaug laget, Coop Hatteng sponset Twistposer som del av gaveposen til hver enkelt besøkende, LAVEKST sponset halvparten av luene de fikk som gave (med motiv av Otertind), Oppvekstetaten sponset resten av luene, kommunen betalte for en middag for gjestene, Tore Figenschau sponset hundekjøring, Hatteng skole sponset pølselunsj og også rundstykkelunsj fra LAVEKST – gode kolleger og lærerne på småtrinnet sponset brød, rundstykker, kaker, drivstoff/kjøring – og FAU sponset besøket med kr. 2000,- kr. Hjertelig tusen takk til alle sammen! Gjestene reiser hjem med en del av Storfjord i hjertet sitt, det er helt sikkert.

Huawei

Kina seiler opp som verdensledende innen teknologi, mens USA  sakker akterut. I fjor kom det kinesiske selskapet Huawei med en ny såkalt smarttelefon, som sies å slå knock out på både amerikanske Apples iPhone og koreanske Samsung. 

Huawei danker ut Apple og Samsung.

Det har blitt i meste laget for president Donald Trump, som har gått til handelskrig mot Kina. Etter ordre fra USA, arresterte kanadisk politi Meng Wanzhhou, dattera til grunnleggeren av Huawei, da hun ankom Vancouver i Canada i desember 2018. Ho er anklaga for brudd på sanksjonsregimet mot Iran! 

Huawei har levert utstyr til det norske telenettet, og er en aktuell leverandør av 5G-nettet som planlegges.

Nå har det lyktes Trump å spre frykt for at Huawei skal samarbeide med kinesiske myndigheter, og at å samarbeide med selskapet kan innebære en sikkerhetsrisiko.

– Sikkerhetsimplikasjonene er for alvorlige. Vi kan ikke utelukke at alternative leverandører fra USA også spionerer på oss, men det er tross alt en vennligsinnet stat. 

Det sier Gisle Hannemyr til avisa Klassekampen. Han er universitetslektor ved Universitetet i Oslo og ekspert på IT-sikkerhet.

USA – en vennligsinna stat?

Ifølge Karlström og Romelsjö (USA som världspolis,2013) har USA leda eller deltatt i flere  titalls kriger etter 1945. Det er vel neppe noen som gjør USA rangen stridig som verdens mest krigerske land. Ei merittliste en røverstat verdig.

Her er et lite utvalg fra Karlström og Romelsjö si lange liste:

1950: Korea
1973: Chile
1973: Uruguay
1975: Vietnam
1981: Nicaragua
1983: Grenada
1986: Haiti
1989: Panama
1991: Irak
1993: Somalia
2002: Afghanistan
2003: Irak
2011: Libya
2012: Syria

Hvor mange millioner mennesker som i all vennlighet blei drept i disse krigene, kan man bare gjette. Bare i Vietnam-krigen regner man med anslagsvis fem millioner døde og skadde, hvorav mellom 800 000 og 3,1 millioner sivile (Wikipedia).

Nå kan Venezuela bli neste land som blir invadert. USA har i lang tid ønska et regimeskifte i landet og en president som hopper når Trump sier hopp. Metodene som brukes er sanksjoner og destabilisering, metoder som USA har lang erfaring med. 

Det er bare trist  at det lykkes Trump å få noen land med på sine røvertokter, som klart er i strid med FN-charteret – CHARTER OF THE UNITED NATIONS. (Art 2-4)

… bare pluss-saker

Facebook