Hvis menneskene brukte det vettet de hadde …

Skjermdump fra Adresseavisen.

– Hvis menneskene brukte det vettet de hadde, ville disse flyene trolig vært traktorer.

Det sa general Dwight D.Eisenhower i en tale på Sola flyplass da Norge mottok de fem første Thunderjetflyene på 1950-tallet. Det framkom i NRK-serien Kald krig sist søndag. Norge fikk i denne perioden ialt 200 jagerfly fra USA uten å betale ei krone. Fly som falt ned som blikkbokser, og førte til mange unge piloters død.

Eisenhover var øverstkommanderende i Atlanterhavspakten, og blei seinere, i 1952, valgt til president i USA. Han blei gjenvalgt i 1956.

At en høgtstående offiser kommer med en sånn «umilitær» uttalelse, er jo nokså uventa. Eisenhower var jo også den som, i sin avskjedstale, advarte mot det såkalte militærindustrielle kompleks, det at våpenindustrien skulle få avgjørende og uberettiga innflytelse på politikken. Vi har sett hvor berettiga den frykten var.

Verden levde fremdeles i sjokk etter atombombene i Nagasaki og Hiroshima, og Eisenhower gikk i en tale i FN inn for fredelig bruk av uran.

I talen sa han at USA ønsker å være konstruktiv og ikke destruktiv, og at landet ønsker avtaler og  ikke kriger  blant nasjoner, at landet ønsker å leve i frihet og at folkene i alle andre nasjoner får retten til å velge sin egen livsstil. Det var da, det.

Til tross for intensjonen om at atomenergien skulle benyttes (kun) til fredelige formål, økte antallet atomvåpen i USA til det mangedobbelte i Eisenhowers perioder, fra omtrent 1000 til 20000.

I en oversikt fra SIPRI (Stockholm International 

Peace Research Institute)  framgår det at i begynnelsen av mars 2019 hadde  de ni landene USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea, omkring 13 865 kjernestridshoder. Av dem var 3750 utplasserte og operative. Nesten 2000 av dem var i høgste beredskap. USA og Russland har ifølge SIPRI mer enn 90 prosent av arsenalet, med henholdvis 6185  og 6500 stridshoder hver.

Det er ikke særlig betryggende. En trøst er at antallet går ned.

Etter at to verdenskriger hadde ført til at millioner av mennesker var drept, blei De forente nasjoner etablert 24. oktober 1945, en internasjonal organisasjon som skulle stoppe krig og danne en plattform for dialog. FN-pakten (Charter of the United Nations) er organisasjonens grunnlov. Her heter det blant anna at «Alle medlemmer skal i sine internasjonale forhold avholde seg fra trusler om eller bruk av væpnet makt mot noen stats territoriale integritet eller politiske uavhengighet eller på noen annen måte som er i strid med de Forente Nasjoners formål

Den som følger med i nyhetsbildet, veit hvordan det har gått. Stormaktene, og ikke minst NATO, gir f.. i FN og organisasjonens grunnlov.

Staters territoriale integritet og politiske uavhengighet betyr lite eller ingen ting dersom det ikke er i tråd med stormaktenes og NATOS hensikter.

Istedenfor «å sørge for at internasjonale tvister eller situasjoner som kan lede til fredsbrudd, blir ordnet eller bilagt ved fredelige midler i samsvar med rettferdighetens og folkerettens prinsipper», som det også heter i FN-pakten, males det fiendebilder på veggene og oppfordres til opprusting. 

– To prosent av BNP (brutto nasjonalprodukt), messer NATOs generalsekretær og Donald Trumps løpegutt, Jens Stoltenberg.

Etter at ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons) i lang tid hadde arbeidd for et globalt forbud mot atomvåpen, blei et slik forbud endelig vedtatt  i 2017 av et stort flertall av FNs medlemmer. Forbudet vil tre i kraft når 50 nasjoner har signert og ratifisert forbudet. I  avtalen forplikter nasjonene seg til aldri under noen omstendigheter å utvikle, teste, produsere eller på annen måte anskaffe, besitte eller lagre atomvåpen eller andre atomeksplosive enheter.

ICAN fikk i 2017 fredsprisen for sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for sin 10 år lange og banebrytende innsats for å få til et traktatfesta forbud mot slike våpen. 

Ifølge ICAN får atomvåpenforbudet stadig sterkere oppslutning både nasjonalt og internasjonalt. Forbudet er vedtatt av 122 land i FN. I mars i år hadde 70 land signert avtalen og 22 land hadde ratifisert den. Når 50 land har ratifisert den, blir den gjeldende internasjonal lov. Norge er ikke blant de 50, og når avtalen trer i kraft, vil Norges forsvarsstrategi være basert på et våpen som er forbudt etter folkeretten.

Regjeringa har derimot kutta støtta til organisasjoner som jobber med nedrustning av atomvåpen fra ti til fire millioner.

Det koster å satse på å være flinkest i NATO-klassen, og noen må betale.

For å vende tilbake til Dwigth D. Eisenhower: I sin presidentperiode satsa han stort på å bygge ut motorvegsystemet i USA. Det var en del av forsvarsstrategien. Og hadde han stått på flyplassen på Ørlandet 3. november 2017 da de tre første F 35 kampflyene landa, ville han kanskje sagt: 

– Hvis menneskene brukte det vettet de hadde, ville alle 52 kampflyene Norge skal motta, vært jernbaneskinner. 

Kilder: ICAN, SIPRI, International Atomic Energy Agency, Wikisource, NRK1, FN-Sambandet

friluftslivets ildsjelpris til Vestre Storfjord Lysløypelag

Kåre Eriksen flankert av Maja Sjöskog Kvalvik og Tine Marie Valbjørn Hagelin i Ishavskysten friluftsråd.

Onsdag delte friluftsrådene og FNF Troms ut friluftslivets ildsjelpris, og i år gikk prisen til Vestre Storfjord Lysløypelag.

Mangeårig medlem og ildsjel i lysløypelaget, Kåre Eriksen, var på friluftslivssamlinga på Bardufosstun og mottok prisen på vegne av laget. I tillegg til heder og ære får laget 10 000 kronerde kan bruke på å skape enda mer aktivitet og uteglede på Elvevoll.

Begrunnelse (skrevet av FNF Troms ved koordinator Christine Myrseth):

Vi deler ut prisen for femte gang i et samarbeid mellom FNF Troms, Nord-Troms Friluftsråd, Midtre-Hålogaland Friluftsråd, Ishavskysten friluftsråd og Midt-Troms friluftsråd. Første gang var i Friluftslivets År 2015.  Vi må også få takke Troms fylkeskommune og Sparebanken Nord-Norge for at de har støttet oss med midler slik at utdelingen blir mulig- tusen takk.

Formålet med prisen er å løfte det uvurderlige arbeidet ildsjelene i vårt fylke legg ned året rundt for friluftslivet. Prisen er ment som en takk og en oppmuntring til de som vinner- men også en honnør og inspirasjon til alle ildsjelene der ute! Det var også utrolig vanskelig å kåre en vinner i år- vi har et fantastisk utvalg!

Vinneren er et varmt og inkluderende SAMLINGSPUNKT i sin kommune. En høyere konsentrasjon av ja-mennesker skal man lete lenge etter! Vinneren har gjort det til en Status å være med på laget og folk er stolte av det de får til sammen og plassen de er fra. Vinneren viser at friluftsliv og kjærlighet til naturen går hånd i hånd gjennom generasjoner. Omsorg for hverandre, og naturen som møteplass er stikkord for årets vinner av Ildsjelprisen.

Hvordan startet det for årets vinner? I 1987 var det et ønske fra folk om å få seg ei skiløype innover Skaidi- de stiftet et lag, de holdt dugnad, samlet inn midler og fikk seg en egen tråkkemaskin og med nevenyttige folk, da ble det gapahuk også- i samarbeid med kommunen som laget hører til. Skiløypa det hele starta med åpnet i 1989. Løypa inkluderte bygging av broer. Veilys. Vinneren har også utarbeidet flotte kart, både O- kart og kommunens turkart. Årets ildsjel arrangerer også faste turer og ulike kurs. 

Dette er et lag som tar initiativ selv og skaper masse moro og aktivitet, men samarbeider gjerne på initiativ fra kommune og friluftsråd. De ser virkelig verdien av samarbeid for å få til større prosjekter til gagn for flest mulig brukergrupper. Det er mye god folkehelse når det tilrettelegges for aktivitet på så flotte måter, med toalett-tilgang, klopping, skilting og merking!  Årets ildsjel arrangerer også en populær friluftsskole, ordfører turer og nissefest! De drifter også kajakkpakken som friluftsrådet har kjøpt inn sammen med laget!!

Da Storfjord kommune satte av et område til statlig sikret friluftsområde var det helt naturlig at det ble årets vinner som skulle bidra med tilrettelegging og opparbeiding av dette friluftsområdet.

Midt i dette viktige oppdraget for laget skjedde en svært trist, uventet og vanskelig hendelse- deres leder og ildsjel, Frank Dreyer gikk bort. Til tross for lagets vanskelige situasjon klarte de å gjennomføre sin femte friluftsskole på rad med stor suksess og bygde Sandørneset friluftsområde sitt andre toalett. Dette viser stort samhold i en vanskelig og sorgfull tid. Laget består av flere enn sine ildsjeler og dette er også lagets store styrke-sammen får man til mye med små midler. Frank- ville ifølge de som kjenner ham vært stolt av at laget fortsatte arbeidet som planlagt.

Vinneren er også stolt innehaver av Troms sin beste tursti- Elvevollløypene. Turstiene omfatter alle typer turer fra grønn til svart og er svært mye brukt.

Vi vil takke dere for innsatsen og gleder oss til å følge med videre på hvilke aktiviteter og ideer dere kommer med- til inspirasjon for hele Troms fylke-

Gratulerer til Vestre Storfjord Lysløypelag- vinner av Friluftslivets Ildsjelpris Troms 2019.

– Politikere og administrasjon må lære seg å samarbeide

Geir Varvik (H), ny ordfører i Storfjord.

Geir Varvik (H) har sittet i ordførerstolen i to måneder. Til tross for at skuterentusiaster har laga mye støy om den miljøpolitiske plattformen for de tre samarbeidende partiene, syns han det har vært interessante måneder.

Men det har også vært tøft å lese kommentarfeltene på sosiale medier, medgir han.

– Jeg tåler det nok. Det er verre for familien, sier han. Se og hør intervjuet vi har gjort med han her:

Liker engasjementet, men ikke språket

Inger Heiskel (A) er varaordfører i Storfjord.

Mens det har vært storm rundt samarbeidspartienes politiske plattform, har Arbeiderpartiet sittet stille i båten.

Det er skutermilljøet som har laga bølger om programmet, og det er punktet om å utrede nasjonalpark ved Treriksrøysa som har satt sinnene i kok. At det heller ikke skal etableres nye løyper, har også vekt vrede.

I dette intervjuet (11 min 44 sek) utdyper varaordfører Inger Heiskel Arbeiderpartiets syn.

Skuter-krangel

Ordfører Geir Varvik (t.h.) måtte tåle å høre at han både var uærlig og ikke til å tru på. Her får han så «hatten passer» av Jan Ivar Larsen og Guttorm Rognli i Storfjord scooterforening.

Det utvikla seg etter hvert til en skikkelig skuter-krangel da ordføreren møtte skuterfolket på morran i dag.

I skutermiljøet er det svært mye frustrasjon etter at det blei kjent at samarbeidsplattformen mellom Arbeiderpartiet, Høyre og Miljøpartiet innebærer at det blir stopp i etablering av nye skuterløyper i Storfjord. Dessuten vil samarbeidspartiene at nasjonalpark ved Treriksrøysa skal utredes.

Det betyr ifølge skuterforeninga at heller ikke eksisterende løyper vil bli godkjent før denne utredninga er ferdig.

Skuter-vrede

Guttorm Rognli er leder i Storfjord scooterforening.

Ordfører Geir Varvik (H) måtte nærmes gå spissrotgang da han skulle inn på rådhuset litt etter klokka åtte i dag morges.

Allerede i går kveld hadde medlemmer Storfjord scooterforening plassert sine skutere ved rådhuset, og i morges hadde 40-50 av medlemmene tatt oppstilling ved inngangspartiet.

Skuterfolkets vrede skyldes to punkter i den politiske plattformen de tre samarbeidende partiene, Høyre, Arbeiderpartiet og Miljøpartiet, er blitt enig om: punktet om utredning av nasjonalpark ved Treriksrøysa og punktet om at det ikke skal opprettes nye løyper i kommunen.

Spør om skuterløyper og nasjonalpark

Solveig Sommerseth (TPL) stiller spørsmål om skuterløyper og nasjonalpark.

Solveig Sommerseth stiller interpellasjonen nedenfor i morgendagens kommunstyremøte.

Bakgrunn: Samarbeidsavtale mellom det politiske flertallet i Storfjord (H/AP/MDG) sier at nasjonalpark ved Treriksrøysa skal utredes. Konsekvensen er at man da verken får godkjent eksisterende eller nye skuterløyper mens prosessen pågår. Det fremkommer videre av miljøplattformen at det ikke skal åpnes for nye løyper.

I formannskapsmøte 06.11.2019 ble det på forespørsel fra meg opplyst av ordfører at punktet i miljøplattformen deres om at nasjonalpark skal utredes, ikke skal tolkes bokstavelig – men at det betyr utredning dersom området blir valgt av Miljødirektoratet via sak om supplerende vern. Jeg forutsetter i interpellasjonen at så er tilfelle, og at sak om videreføring av eksisterende skuterløyper fortsetter. Det er satt av kun 200000 kroner til arbeidet med regodkjenning i budsjett for 2020. Beløpet synes lavt med tanke på den omfattende kommende prosess, hvor saken må utredes grundig før høring og erfaringsmessig kan det bety at både tid og ressursbruk medgår. Mener ordfører/rådmann at avsatt beløp er tilstrekkelig? Hvordan skal det jobbes videre med saken? Jeg mener at nå haster det med å få igangsatt jobben som må til, før forslag kan sendes på høring. Kan vi budsjettregulere i dagens møte, slik at vi starter opp umiddelbart? Inndekning kan gjøres via mindreforbruket for 2018. 

Er det korrekt at Høyre og AP vil stoppe eventuelle gode forslag til nye skuterløyper, slik som eksempelvis sammenbinding mot Målselv, sammenbinding Oteren-Hatteng mv.? 

Viser videre til brev av  22.09.2017 fra Miljødirektoratet, sendt alle kommuner i Nord-Troms og Finnmark.   Brevet omhandler videreføring av eksisterende snøskuterløyper – krav og veiledning til utredning og prosess. 

I brevet gis det praktiske råd og anbefalinger om hvordan kommunene kan gå frem for å videreføre eksisterende snøskuterløyper innen 2021 innenfor rammen av nytt regelverk.  I tillegg til å involvere Fylkesmannen når det gjelder utredningsbehov før saken sendes på høring, anbefales det at kommunene venter med prosessen til vi har kartlagt og verdsatt våre friluftslivsområder. Dette skal være gjort innen 2018.

Spørsmål:

1)     Har Storfjord kommune startet opp arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder, slik at dette er ferdig innen utgangen av 2018?

2)     Har Storfjord kommune vurdert å søke fylkeskommunen om tilskudd til gjennomføring av dette arbeidet?

3)     Regner Storfjord kommune med å komme i mål innen 2021 både når det gjelder videreføring av eksisterende skuterløype og planarbeid for evt. nye løyper?

Her er samarbeidsplattformen

Berre vaksi kara – og ei ung dame: Storfjord Høyres nye k-styregruppe er i lag med AP og MDG, klare til å styre Storfjord kommune de neste fire årene.
Gaute Østeggen, Nils-Petter Beck, Geir Varvik, Lars-Einar Garden, Øistein Nilsen og Tonje Nilsen.
Foto: Skjermdump fra Storfjord Høyres FB-side.

To måneder etter valget, og etter flere mislykte forsøk på å få innsyn i de tre samarbeidspartienes politiske plattform, fant vi den endelig – publisert på Storfjord Høyres Facebook-side i kveld.

Her er den (Beklager en noe kaotisk redigering. Det skyldes at teksten var lagt ut som bilder, og ikke i redigerbar form):

Samarbeidspartiene vil forplikte seg til en strategi for økonomisk balanse og enighet når budsjett behandles i kommunestyret. Målsettingen er balansert drift og at kommunens samlede lånegjeld reduseres på sikt. Vi vil etablere et langtidsbudsjett som fremskriver så vel driftsresultat som utvikling av gjeldssituasjonen/kommunens balansekonto. I forbindelse med investeringer må også fremtidige driftsøkonomiske konsekvenser skisseres. Ytre forhold påvirker økonomien; eksempelvis de statlige overføringene, skatteinntektene og rentenivået. Dersom de økonomiske forutsetningene endres til det verre, får det betydning for både investeringstempo og driftstiltak. Vi er enige om at vi ikke skal innføre eiendomsskatt i denne 4 årsperioden. 

Arbeidliv Samarbeidspartiene framhever at kommunens medarbeidere er en viktig ressurs for å skape en vel fungerende kommune for sine innbyggere. Hele og faste stillinger skal være hovedregelen i kommunen. For å få til et godt arbeidsliv, er trepartssamarbeid et viktig grep. Vi ønsker å ha en arbeidsgiverpolitikk der åpenhet, respekt og inkludering er stikkord. 

Bolig Storfjord kommune ligger litt over en time fra Tromsø, og er derfor en attraktiv kommune å bosette seg i. Samtidig er vi nabo til Finland og et naturlig knutepunkt både nord- og sørover. 

Det er en høy kostnad for mange å komme inn på boligmarkedet, og det er mange unge som sliter med å få bolig- og byggelån. Deet er derfor viktig å ha rimelige utleieboliger, spesielt for de som er i startfasen med å etablere seg, og de som har vanskelig med å kunne bygge egen bolig. 

Samarbeidspartiene vil: videreføring av ordningen med Startlån. Lage en tiltaksplan for å bygge nok kommunale boliger til å tilfredsstille kommunens eget behov. Se på ordningen leie til eie prinsippet for å skaffe seg egen bolig Ha klargjorte regulerte boligfelt 

Helse og omsorg Samarbeidspartiene er opptatt av gode velferdsordninger som sikrer innbyggerne likeverdige tjenester i kommunen uavhengig av etnisitet, tro, økonomi eller alder.

Samarbeidspartiene vil: 

• Videreføre helsestasjonsprogram som gir grunnlag for god helse, utvikling og omsorg for barn og unge. 

Aktivitetstilbud til grupper av hjemmeboende for å forebygge ensomhet og utrygghet. . 

Aktivt folkehelsearbeid som blant annet innebærer videreføring av fysak-ordningene for~ å redusere utfordringene særlig knyttet til overvekt, hjerte- og karsykdommer og diabetes 

• Aktivt bruke omsorgstrappen i politiske vedtak, og sikre at innbyggerne får hjelp på riktig nivå til riktig tid 

• Satse på rehabilitering hjemme og i institusjon for å sikre at folk klarer seg selv så lenge som mulig 

• Støtte opp under og videreutvikle helseteknologiløsninger for alle aldersgrupper 

Næring Samarbeidspartiene er enige om at vi skal jobbe for å utvikle kommunen til å være en attraktiv kommune å drifte og etablere virksomheter i. Storfjord kommune skal være en aktiv pådriver og tilrettelegger for næringsetablering og utvikling. Strategisk næringsplan sammen med kommuneplanenes samfunnsdel skal gi Storfjord kommune utvikling og vekst.

Samarbeidspartiene vil jobbe for: 

Videreføre utviklingsteam 

Være med på å tilrettelegge for bruk av innovativ teknologi 

Finne løsninger for parkering, sanitær og søppel langs vei 

Etablere næringsråd for å finne ut hvordan kommunen best kan bidra til etableringer av nye virksomheter og ekspansjon av eksisterende virksomheter 

• Få på plass en egen Storfjord-kalkulator som forteller om de positive tingene som er  i Nord-Troms og Finnmark 

Planlegge for næringsareal er i flere steder av kommunen 

Flere byggeklare boligtomter 

Jobbe for at vann, strøm og fiber er tilgjengelig i hele kommunen Opprustning av Skibotn kai Fullføre påbegynte byggeprosjekt 

Oppvekst, utdanning og kultur Samarbeidspartiene er enige om at en stabil struktur er viktig for at brukerne skal være trygg på at tilbudet står over år. Stabil skole- og barnehagestruktur er viktig for bolyst for barnefamilier. Samarbeidspartiene er enige om å styrke kulturtilbudet i kommunen. Kulturen er limet i samfunnet. Kultur fører til at folk møtes i bygdene og opplever samhold og fellesskap. 

Samarbeidspartiene vil jobbe for: 

Beholde dagens skolestruktur med to grunnskoler. 

Jobbe for å innføre et gratis måltid for elevene i skolene. 

IKT satsningen på skolene skal være tilpasset dagens bruk og behov, og være hensiktsmessig for læring og utvikling. 

Styrke barns mulighet til å få bruke sitt morsmål i barnehage og skole. 

Fullføre renovering av Skibotn samfunnshus. 

Full barnehagedekning og med godt kvalifisert personale. 

Storfjord skal være den beste kulturkommunen i landet. 

Beholde fritidsklubbene og jobbe for å styrke tilbudet. 

Ha attraktive nærmiljøområder 

Lytte til og involvere ungdommen og styrke ungdomsrådet. 

Arbeidsrom for lærere på Hatteng skole 

Samarbeidform og gjensidige forpliktelser

Samarbeidspartiene vil jobbe for et samlet, raust og inkluderende Storfjord hvor vi stiller opp for hverandre. Som en attraktiv kommune skal Storfjord ha gode tjenester med god tilgjengelighet og høyt servicenivå. Vi vil at Storfjord kommune skal ha en bevisst og aktiv rolle i å forebygge hat, hatprat og diskriminering. 

Samarbeidspartiene skal i de kommende årene ha et sterkt fokus på å stå samlet. Vi ønsker å ha dette som gjennomgående tema. Dette skal vises i alle planer, alle møter og alle tjenester som ytes av kommunen. Samarbeidspartiene vil ha møte i forkant av alle kommunestyremøter der ordfører, varaordfører, øvrige kommunestyremedlemmer og utvalgsledere møter. Vara har møterett og forslagsrett. Dette for å sikre god kommunikasjon og framdrift i de politiske sakene, samt avklare enighets og uenighetspunkter. I tillegg ønsker vi en samarbeidsform som gir rom for visjonær tenkning og de lange linjene. 

Partiene vil derfor møtes halvårlig for temabaserte møter hvor «Utvikling og bol yst» settes på agendaen. 

Samferdsel

Samarbeidspartiene vil jobbe for: 

• Å tilrettelegge møtepunkt er mellom bevilgende myndigheter. kommune og næringsliv for å diskutere felles utfordringer og jobbe for gode løsninger. 

At det etableres gang- og sykkelveier i kommunen 

Jobbe mot Troms og Finnmark fylkeskommune med sikte på opprustning av RV 868 

• Følge opp vei og asfaltplanen 

Miljøpolitisk plattform

Vi anerkjenner at verden står overfor en klima-, naturmangfolds- og en plastkrise. Vi vil følge opp med planer og tiltak på områder der Storfjord kommune kan bidra til en bærekraftig utvikling. Alle miljø- og klimatiltakene som ble vedtatt i juni 2019 skal videreføres, følges opp og implementeres i en lokal klima- og miljøplan for Storfjord kommune. Arbeidet med å utarbeide klima- og miljøplanen skal ha høy politisk prioritet og planen tas inn som en ny delplan i kommunal planstrategi for perioden 2019-2022. Vedtak om plastfri kommune, enøk-tiltak, tilrettelegging for el-biler, kloakkrenseanlegg, kildesortering og kompostering på kommunale arbeidsplasser, miljøfyrtårnsertifisering av skoler og rådhus og strategier for pollinerende insekter må også ivaretas i neste periodes planarbeid og i budsjettprosesser.

Samarbeidspartiene vil: 

At tidligere vedtatte klima- og miljøtiltak skal følges opp. 

Å skape engasjement for lokalt miljø- og klimaarbeid 

At Storfjord kommune skal innføre klimaregnskap og klimabudsjett 

Sikre og øke lokal matproduksjon og skal i større grad tilrettelegge for småskalabønder, reindrift og fiskere. 

• At innkjøpsordningene skal gjennomgås og brukes aktivt for å fremme klima- og miljøvennlige anskaffelser samt å støtte lokal innovasjon og lokalt næringsliv. 

• Vurdere oppdrett i fjorden kun dersom anleggene kan garantere for null lus, null rømninger og null ressurser på avveie. 

• At Nasjonalpark ved Treriksrøysa skal utredes. En vernestatus og en forvaltning som ikke er forenlig med reindrifta, vil være uaktuell. 

Bevare eksisterende scooterløypenettverk, men det skal ikke åpnes for nye løyper. 

I samarbeid med stisyklermiljøet finne gode løsninger for å forhindre terrengslitasje, finne finansiering til og gjennomføre sykkelstibygging 

• At miljøkrav, klimaavtrykk og strategier for pollinatorvennlige grøntområde r skal vektes i anbudsprosessen i byggeprosjekt. 

• Ha en god eiendoms- og anleggsforvaltning. Vedlikeholdsetterslepet på bygg, veier og VA-anlegg skal tas på alvor og dele skal settes av ressurser til gjennomføring av vedlikehold.


Tusen takk til alle som deltok på Halloweenfesten 2019

Marita Takvannsbukt (bildet) og Agnes Esekielsen takker alle som deltok på halloweenfesten 2019.(Foto: Privat)


Av Siv Agnes Esekielsen og Marita Takvannsbukt, klassekontakter

Fredag 25.oktober arrangerte 9.klasse ved Hatteng skole ”Halloweenfest”. 
Elevene fikk mulighet å overta arrangementet fra klassen over, og planla varierte aktiviteter som de i tillegg tilpasset til de ulike aldersgruppene. Til og med musikklista var tilpasset aldersspennet 6 – 17 år. Dette har de brukt ettermiddager, kvelder og helger på. 
Rett etter skoletid fredagen pyntet de lokalet og seg selv, før de var klare for å ta i mot første pulje klokka 17. Siste pulje gikk ut døra midnatt, og da fikk elevene rydda lokalet. 
FOR en arbeidsdag dere hadde fra skolestart til datobytte! FOR en arbeidsinnsats! FOR et humør! 
Kjære 9.klasse. Vi er kanskje ikke de aller mest objektive, men vi er virkelig stolte av dere!

Utenom fredagsheltene våre, er det flere andre som fortjener en stor takk: 
– Takk til alle foresatte som gjennomførte en fantastisk dugnad, både før, under og etter arrangementet. 
– Takk til ledelsen ved Hatteng skole, som ga oss lov til å bruke skolekjøkkenet slik at vi fikk laget mat til 9.klasse (som de spiste i hånden mens de jobba videre). 
– Takk til Joker Skibotn som hjalp oss med varer, hadde fiksa alt ferdig da vi kom for å hente, og som med et smil fikk alle varene i bilen. 
– Takk til Hatteng Grillbar, som hjalp oss med mer vekslepenger da vi hadde feilberegna.
– Takk til ansatte i Storfjord kommune, som i sin arbeidshverdag møter ungdommene våre. Vi rettet en forespørsel til sosiallærer Marit, til ungdomskontakt Karoline og til kommunepsykolog Håkon med invitasjon til å stikke innom i løpet av kvelden. Alle tre prioriterte dette på fredagskvelden. Takk! 
– Takk til politiet, som også ble forespurt og som hadde anledning å stikke innom. Det viser at politiet er positivt synlig, og i et forebyggende aspekt. Det setter vi stor pris på.

Tusen takk til alle som deltok på Halloweenfesten 2019. Både barn, ungdom  og foresatte. Det var fint å se så mange kreativt ”skumle” samlet, med brede smil og høy latter. 

t

Meld deg som bøssebærer!

Oppfordringa kommer fra ordfører Geir Varvik, som fremdeles mangler mange bøssebærere til årets TV-aksjon.

Pengene fra årets TV-aksjon førstkommende søndag går til hjelpeorganisasjonen CARE .

– Det er viktig at Storfjord-samfunnet også klarer å mobilisere til denne nasjonale dugnaden, mener han, og ber folk som har lyst til å bidra ta kontakt med ordføreren på sms til mobil 911 65 017 innen torsdag .

… bare pluss-saker

Facebook